Et vanvittig kaos

[AnonymBruker]

"Mannen" min og jeg har uoffisielt gått fra hverandre på den måten at vi er enige om at vi er slutt, men sønnen vår på 7 år (samt familie) vet ikke dette enda og pga økonomi så har vi valgt å fortsette å bo sammen en stund til. Dette har ikke vært en brå avgjørelse, ingen som har vært utro, men vi har levd som bare venner i flere år. Nå har jeg begynt å få følelser for en mann på jobb. Han er singel og har ingen barn, og han vet at jeg uoffisielt er singel. Det virker som han flørter ganske ofte mens vi er på jobb, men han tar aldri kontakt på fritiden. Kan det være fordi han blir skremt av at jeg har barn og fortsatt bor med barnefaren? Jeg forstår at alt bare blir synsing frem til jeg spør selv,men jeg blir helt tussete av å tenke på det. Hva er sjansen for at en person er villig eller ønsker å vente på en annen i en slik situasjon? Kan det hende at jeg bare innbiller meg flørting og at han bare prøver å være hyggelig?

Anonymkode: c0e0f...5a0

[AnonymBruker]

Du sier ingenting om hvordan han flørter så vi kan ikke svare på om det er flørt eller vennlighet. Men om han flørter på jobb og holder igjen på fritiden er det nesten 100% sikkert at det er fordi du fortsatt bor med eksen din. For andre virker det da som at dere ikke er helt ferdig eller i bestefall at dere er ferdig men situasjonen byr på drama. Det kan også være at han bare er en flørter av natur og egentlig ikke mener noe seriøst annet enn en uskyldig jobbflørt. 

Om dere hadde hatt en romantisk relasjon eller inngått en kan det godt hende at det ikke er noe problem for han å vente til du bor for deg selv. Jeg syns du bare skal tenke at "what will be will be". Selvom han ikke aktivt sjekker deg opp nå så kan det godt hende han tilfeldigvis fortsatt er singel på et senere tidspunkt du kan ta mer initiativ. Men generelt er det ikke en god idé å innlede noe til noen på arbeidsplassen sin. 

Anonymkode: 53600...251

[AnonymBruker]

Tusen takk for både ordentlig og jordnært svar. Det er vanskelig å forklare hvordan han flørter, det er vel det at vi prater mye sammen, han ser ofte på meg mens vi jobber. Det kan godt være han bare er sånn av natur eller at han ikke mener noe spesielt med det. 

Jeg er også enig i at det ikke er så smart å innlede noe med noen på jobb. Føles litt håpløst ut alt sammen så jeg tenker jeg bør gi slipp på tanken om mer. 

 

-TS

Anonymkode: c0e0f...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tusen takk for både ordentlig og jordnært svar. Det er vanskelig å forklare hvordan han flørter, det er vel det at vi prater mye sammen, han ser ofte på meg mens vi jobber. Det kan godt være han bare er sånn av natur eller at han ikke mener noe spesielt med det. 

Jeg er også enig i at det ikke er så smart å innlede noe med noen på jobb. Føles litt håpløst ut alt sammen så jeg tenker jeg bør gi slipp på tanken om mer. 

 

-TS

Anonymkode: c0e0f...5a0

Har dere jobbet sammen lenge og han er veldig mye mer på nå etter at han fikk vite at du er singel? Så kan det ligge noe i det.. 

Men husk at mange menn også bare er vennlige og joviale. Pratsomhet kan bety vennskap akuratt som hvis vi damer kommer bra overens med noen på vennskapelig plan, trenger ikke bety noe mer nødvendigvis. 

Ta tiden til hjelp og ikke tenk så mye på det når du uansett står "fanget" i situasjonen med å dele bolig med eksen. 

Anonymkode: 53600...251

[AnonymBruker]

Problemet er nok at ingenting ytre tilsier at du er singel. At du har fortalt det til denne mannen men ingen andre hører mer ut som et hemmelig elsker-opplegg enn noe seriøst. Du og eksen har heller ingen langsiktige planer for hvordan dere skal løse bosituasjonen eller noe annet. Jeg vet om en god del par med barn som tok tid før de flytta fra hverandre, men bruddet var likevel ikke hemmelig. 

Anonymkode: 799a4...a13

[lillevill]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

"Mannen" min og jeg har uoffisielt gått fra hverandre på den måten at vi er enige om at vi er slutt, men sønnen vår på 7 år (samt familie) vet ikke dette enda og pga økonomi så har vi valgt å fortsette å bo sammen en stund til. Dette har ikke vært en brå avgjørelse, ingen som har vært utro, men vi har levd som bare venner i flere år. Nå har jeg begynt å få følelser for en mann på jobb. Han er singel og har ingen barn, og han vet at jeg uoffisielt er singel. Det virker som han flørter ganske ofte mens vi er på jobb, men han tar aldri kontakt på fritiden. Kan det være fordi han blir skremt av at jeg har barn og fortsatt bor med barnefaren? Jeg forstår at alt bare blir synsing frem til jeg spør selv,men jeg blir helt tussete av å tenke på det. Hva er sjansen for at en person er villig eller ønsker å vente på en annen i en slik situasjon? Kan det hende at jeg bare innbiller meg flørting og at han bare prøver å være hyggelig?

Anonymkode: c0e0f...5a0

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg fått litt fortgang i flytting og brudd før jeg hadde innledet noe nytt ihvertfall.

Du kan jo snakke med han da, om du ønsker å bli kjent. Virker ikke som dere har noe kommunikasjon egentlig. Så hvordan vet du om dette er en snill og god familie type som vil være bra for deg, eller om han bare ser etter selskap?

[AnonymBruker]

MÅ man ha en mann for enhver pris?

Skjønner meg ikke på de som hopper fra forhold til forhold.

Anonymkode: a0e1a...1b4

[AnonymBruker]

Det første du bør gjøre er å ha en ordentlig samtale med mannen din om hvordan dere gjør ting videre. Når er det OK at dere begynner å date? Når er det OK at dere tar med en date/kjæreste hjem til felles bolig? Overnatting? Sosiale medier? Alle disse tingene må dere bli enige om. 

Anonymkode: 3ae38...310

[AnonymBruker]

Lur ide å starte et nytt forhold i den fasen dere er i nå. Da kan du flytte rett inn til den nye mannen. Barn tilpasser seg ny stefar ganske fort, og eksen din virker som en rolig fyr så dette går bare fint. 

Kanskje gjøre avtale med eksen om han kan ta seg en tur med barnet så du kan invitere den nye flammen med din mor og far hjemme? 

Anonymkode: 7c698...776

[AnonymBruker]

TS her.

 

Takk for de tilbakemeldinger og svar som var ordentlige. Jeg skjønner også at det kan komme noen sarkastiske innlegg som enten er skrevet fordi noen bare har behov for å velte ut av seg eller fordi det jo ikke var så masse informasjon å gå ut fra, som igjen kan gjøre at problemstillingen ikke kommer helt riktig frem. Jeg ønsker ikke å legge ut alle detaljer tilfelle noen jeg kjenner leser her inne, men da blir det så klart også vanskeligere å svare på det jeg lurer på. 

Nei man MÅ ikke ha mann til enhver pris. Følelsene mine for kollegaen kom ikke med vilje. Jeg vet også at jeg kan være sårbar i og med jeg ikke har vært i et forhold på mer enn vennenivå på flere år. Mannen og jeg har ikke vært intime på flere år med andre ord, ingen har vært utro og det har heller aldri slått meg. Jeg har heller ikke tenkt på å ville bli kjent med noen andre før han her. Jeg har ingen planer om å kaste ut én og flytte inn med en annen. Men jeg er enig med den som skrev at jeg bør snakke med eksen om det med å treffe andre. 

Anonymkode: c0e0f...5a0

[AnonymBruker]

Det å bo sammen, men ikke være sammen er ofte brukt av opptatte menn som søker elskerinne på si. Jeg hadde ikke trodd deg. Jeg hadde aldri innledet no til deg. Hvor lenge har dere tenkt å bo sammen? Økonomien blir bare verre i norge. 

Anonymkode: 032fa...1b1

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, ts. Uoffisielt slutt med mannen, men vi bor sammen inntil han har funnet seg et nytt sted. 
Jeg har også en på jobben jeg har fått følelser for. Og da mener jeg virkelige følelser. Jeg tror han har det likt som meg, men jeg tror han holder tilbake fram til jeg er helt og holdent singel.
Det er vanskelig. Jeg har lyst til å kaste meg i armene hans, men det går ikke. Tidvis er det så frustrerende at det sliter meg helt ut, jeg er så høyt oppe når jeg er oppe, og så langt nede når jeg er nede.

Det må snart komme en avklaring for min del, ellers blir jeg gal. Dette har pågått i et år. Har dessverre ingen råd, ville bare si at du er ikke alene i en slik situasjon. 

Anonymkode: aa9aa...135

[AnonymBruker]

Godt spørsmål. Det ser vel ikke lyst ut sånn som det er overalt nå nei.

Anonymkode: c0e0f...5a0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har det akkurat som deg, ts. Uoffisielt slutt med mannen, men vi bor sammen inntil han har funnet seg et nytt sted. 
Jeg har også en på jobben jeg har fått følelser for. Og da mener jeg virkelige følelser. Jeg tror han har det likt som meg, men jeg tror han holder tilbake fram til jeg er helt og holdent singel.
Det er vanskelig. Jeg har lyst til å kaste meg i armene hans, men det går ikke. Tidvis er det så frustrerende at det sliter meg helt ut, jeg er så høyt oppe når jeg er oppe, og så langt nede når jeg er nede.

Det må snart komme en avklaring for min del, ellers blir jeg gal. Dette har pågått i et år. Har dessverre ingen råd, ville bare si at du er ikke alene i en slik situasjon. 

Anonymkode: aa9aa...135

Tusen takk ❤️. Det virker som det er flere der ute i lik situasjon enn det man først tror. 

Anonymkode: c0e0f...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei man MÅ ikke ha mann til enhver pris. Følelsene mine for kollegaen kom ikke med vilje. Jeg vet også at jeg kan være sårbar i og med jeg ikke har vært i et forhold på mer enn vennenivå på flere år. Mannen og jeg har ikke vært intime på flere år med andre ord, ingen har vært utro og det har heller aldri slått meg. Jeg har heller ikke tenkt på å ville bli kjent med noen andre før han her. Jeg har ingen planer om å kaste ut én og flytte inn med en annen. Men jeg er enig med den som skrev at jeg bør snakke med eksen om det med å treffe andre. 

Du burde flytte fra mannen din. Så kan du tenke på å treffe andre.

Anonymkode: a0e1a...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk ❤️. Det virker som det er flere der ute i lik situasjon enn det man først tror. 

Anonymkode: c0e0f...5a0

Ja. Har det pågått lenge for deg? Hvordan har du merket at han på jobben liker deg? Har dere tilbrakt tid bare dere to?
 

For min del jobber vi på forskjellige lokasjoner, så det at vi er i samme bedrift vil ikke utgjøre noen ‘fare.’ Jeg har barn, han ikke, og i og med at han jobber langt unna, kan vi kun være avstandskjærester. Det er helt greit for meg, så slipper han å føle seg presset til å bli reservepappa. Uken jeg har barna, vil kun vies til de, uken jeg er uten, kan jeg være med han. Jeg har dette planlagt, nå gjenstår ‘bare’ bruddet med faren. Det kan i og for seg bli jævlig nok, det, for han vil ikke gi slipp. Men han og jeg går dessverre ikke lenger, jeg har null følelser igjen, og det har jeg ikke hatt på mange år. Jeg bare håper han nye vil ha meg når jeg endelig får rotet meg ut. ❤️

Anonymkode: aa9aa...135

[AnonymBruker]

Du er interessant nok til at du er et hyggelig avbrekk i arbeidet, men ikke interessant nok til at han vil bruke fritiden sin på deg. Rydd opp hjemme, vær singel en stund, så kan du tenke på nytt forhold.

Anonymkode: 95ce2...67d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du er interessant nok til at du er et hyggelig avbrekk i arbeidet, men ikke interessant nok til at han vil bruke fritiden sin på deg. Rydd opp hjemme, vær singel en stund, så kan du tenke på nytt forhold.

Anonymkode: 95ce2...67d

Det er muligens helt korrekt!

Anonymkode: c0e0f...5a0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja. Har det pågått lenge for deg? Hvordan har du merket at han på jobben liker deg? Har dere tilbrakt tid bare dere to?
 

For min del jobber vi på forskjellige lokasjoner, så det at vi er i samme bedrift vil ikke utgjøre noen ‘fare.’ Jeg har barn, han ikke, og i og med at han jobber langt unna, kan vi kun være avstandskjærester. Det er helt greit for meg, så slipper han å føle seg presset til å bli reservepappa. Uken jeg har barna, vil kun vies til de, uken jeg er uten, kan jeg være med han. Jeg har dette planlagt, nå gjenstår ‘bare’ bruddet med faren. Det kan i og for seg bli jævlig nok, det, for han vil ikke gi slipp. Men han og jeg går dessverre ikke lenger, jeg har null følelser igjen, og det har jeg ikke hatt på mange år. Jeg bare håper han nye vil ha meg når jeg endelig får rotet meg ut. ❤️

Anonymkode: aa9aa...135

'Lenge' blir det enkle svaret på hvor lenge det har pågått. Offisielt mellom oss har det vært slutt i 1.5 år.

Jeg liker å håpe at de som virkelig ser oss er villige til å vente. Men det er fordi jeg tror jeg selv hadde gjort det. Samtidig er det vanskelig å si, man vet jo at mange blir lurt av andre som ikke har så rent mel i posen, så har full forståelse for at man kan bli skeptisk også. Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor vanskelig det faktisk kan være å bare gå. Mellom mannen og meg er det gjensidig da, så det er mest andre faktorer det står på her. 

Angående han jeg jobber med så jobber vi nok kanskje litt for tett på hverandre, så det er nok ikke helt ideelt på det området heller.

Anonymkode: c0e0f...5a0

[Thessa97]

Hvis han virkelig liker deg, venter han. Spør han rett ut, så finner du det fort ut 😃