Langt innlegg, dattera mi på fem lyver åpenbart.

[AnonymBruker]

Hei. Dattera mi på fem har begynt med en litt vanskelig greie som jeg ikke helt veit hvordan å takle, så trenger gjerne noen råd fra noen som har litt kjennskap til det. 

Kort fortalt overdriver hun/er dramatisk og lyver åpenbart. 

Første eksempel. Hun kan nekte å bli med inn på badet for å ta kveldstell og sier jeg må bære henne. Jeg orker ikke det, og sier hun kan gå selv. Hvis hun ikke kommer, må jeg leie henne. Da gjør hun motstand, og jeg må leie henne litt mer bestemt. Da kan hun påstå at hun ikke får puste og hoster veldig. (selvfølgelig kommuniserer jeg så godt og vennlig jeg kan, og aldri plutselig. Hun vet veldig godt hva som skal skje). 

Hun lyver åpenbart. Når jeg prøver å gi beskjeder eller kommunisere med henne om hva hun vil ha på brødskiven eller at vi skal dra, kan hun si at hun sovna og ikke hører. Jeg ser jo at ungen er våken fordi jeg står jo der. 

Hun kan også gi meg svar på ting (hvor jeg passer på at jeg har oppmerksomheten), feks om jeg spør om hun vil ha ost på skiva si, og hun kan si ja, og jeg svarer "ok, da får du med ost" og hun sier greit. Og etterpå påstår hun hardnakket at hun ikke hørte noe eller at hun sovna.

Vanligvis har det funket at jeg bare har tullet det bort og sagt at jeg så jo at du var våken din tullejente, og hun har smilt og vi har funnet en løsning, men nå er hun enda mer påståelig og forventer at jeg skal gi henne ny skive/bære henne inn på badet fordi hun sov/ altså at hun får viljen sin. Hun blir helt fra seg fordi jeg ikke tror henne. 

Jeg er ikke veldig god på skuespill, og særlig spille med og si "oj, du har visst sovna" og bære henne inn. 

Jeg er lei av å kaste mat jeg lager fordi hun påstår at dette er ikke hva hun bestilte. 

Jeg er lei av å bli "truet" til å gjøre som hun sier. 

Jeg har alltid prøvd så godt jeg kan å gi rom for kommunikasjon, at hun blir lyttet til og meningene respektert. Jeg har alltid prøvd å gjøre ting så greit som mulig for henne. 

Jeg føler at dette her er litt mer intenst, denne åpenbare løgnen, truingen og overdramatiseringen. Skjønner ikke helt hvor hun har det fra, da trusler og spille på andres følelser ikke er av min natur.. 

Jeg har foresten snakket med henne om viktigheten av det å snakke sant, spurt henne om det hun sier nå er heeelt sant, og vist at jeg aldri blir sint når hun forteller meg det som er sant. 

Hun har det kanskje ikke veldig lett, vi bor nå hos mine foreldre etter et samlivsbrudd, så livet hennes er jo snudd på hodet. Det er trygge rammer og veldig rolig og fint her, men det er jo ikke hjemme. Så jeg kan se for meg at hun tester ut grenser. 

Det jeg trenger er gode måter å takle dette på, for jeg blir utrolig provosert om jeg kan innrømme det. Det er lettere for meg å reagere riktig når jeg vet en god måte å gjøre det på. Skal også sies at jeg er veldig sliten med papirmøller, kjærlighetssorg og ny tilværelse, så lunta er en del kortere også..  

På forhånd takk ❤️

Anonymkode: 78484...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. Dattera mi på fem har begynt med en litt vanskelig greie som jeg ikke helt veit hvordan å takle, så trenger gjerne noen råd fra noen som har litt kjennskap til det. 

Kort fortalt overdriver hun/er dramatisk og lyver åpenbart. 

Første eksempel. Hun kan nekte å bli med inn på badet for å ta kveldstell og sier jeg må bære henne. Jeg orker ikke det, og sier hun kan gå selv. Hvis hun ikke kommer, må jeg leie henne. Da gjør hun motstand, og jeg må leie henne litt mer bestemt. Da kan hun påstå at hun ikke får puste og hoster veldig. (selvfølgelig kommuniserer jeg så godt og vennlig jeg kan, og aldri plutselig. Hun vet veldig godt hva som skal skje). 

Hun lyver åpenbart. Når jeg prøver å gi beskjeder eller kommunisere med henne om hva hun vil ha på brødskiven eller at vi skal dra, kan hun si at hun sovna og ikke hører. Jeg ser jo at ungen er våken fordi jeg står jo der. 

Hun kan også gi meg svar på ting (hvor jeg passer på at jeg har oppmerksomheten), feks om jeg spør om hun vil ha ost på skiva si, og hun kan si ja, og jeg svarer "ok, da får du med ost" og hun sier greit. Og etterpå påstår hun hardnakket at hun ikke hørte noe eller at hun sovna.

Vanligvis har det funket at jeg bare har tullet det bort og sagt at jeg så jo at du var våken din tullejente, og hun har smilt og vi har funnet en løsning, men nå er hun enda mer påståelig og forventer at jeg skal gi henne ny skive/bære henne inn på badet fordi hun sov/ altså at hun får viljen sin. Hun blir helt fra seg fordi jeg ikke tror henne. 

Jeg er ikke veldig god på skuespill, og særlig spille med og si "oj, du har visst sovna" og bære henne inn. 

Jeg er lei av å kaste mat jeg lager fordi hun påstår at dette er ikke hva hun bestilte. 

Jeg er lei av å bli "truet" til å gjøre som hun sier. 

Jeg har alltid prøvd så godt jeg kan å gi rom for kommunikasjon, at hun blir lyttet til og meningene respektert. Jeg har alltid prøvd å gjøre ting så greit som mulig for henne. 

Jeg føler at dette her er litt mer intenst, denne åpenbare løgnen, truingen og overdramatiseringen. Skjønner ikke helt hvor hun har det fra, da trusler og spille på andres følelser ikke er av min natur.. 

Jeg har foresten snakket med henne om viktigheten av det å snakke sant, spurt henne om det hun sier nå er heeelt sant, og vist at jeg aldri blir sint når hun forteller meg det som er sant. 

Hun har det kanskje ikke veldig lett, vi bor nå hos mine foreldre etter et samlivsbrudd, så livet hennes er jo snudd på hodet. Det er trygge rammer og veldig rolig og fint her, men det er jo ikke hjemme. Så jeg kan se for meg at hun tester ut grenser. 

Det jeg trenger er gode måter å takle dette på, for jeg blir utrolig provosert om jeg kan innrømme det. Det er lettere for meg å reagere riktig når jeg vet en god måte å gjøre det på. Skal også sies at jeg er veldig sliten med papirmøller, kjærlighetssorg og ny tilværelse, så lunta er en del kortere også..  

På forhånd takk ❤️

Anonymkode: 78484...7b9

Be henne komme å se i kjøleskapet og peke ut selv hva hun vil ha. Kanskje det hjelper? 

Hvis hun ikke vil på badet for å pusse tennene så skrur du av tv og venter til hun kommer inn. I blant har jeg tatt tannpuss og kveldsstell både på sofaen og på senga pga trass. 

Mine tester ut grenser mer når de ser at jeg er sliten. 

Anonymkode: 8c298...bb3

[Hactar]

Akkurat maten kan hun ordne selv. Sett frem pålegg, og om du ikke skal spise selv, så sitt likevel og prat med henne mens hun smører seg mat og spiser. Da får du fokuset bort fra hva hun skal bestemme seg for med maten og over på kontakt med deg.

Kanskje kan det hjelpe å ha noe fint på slutten av leggerutinen? Lesing eller noe annet hun er villig til å samarbeide for å rekke? 

Angående det at hun "sovnet", tror jeg bare jeg ville ignorert den uttalelsen og gjentatt at nå må du komme, eller nå ble det ost på denne, så kan du få noe annet på neste.

Ellers tror jeg i du er i en situasjon hvor det kan være lett å bli begravd i gjøremål, og det kan bli mye fokus på å gi beskjeder og få ting gjort, og mindre tid til å bare være sammen og lytte til henne. Dere står i en stor omveltning, og har kanskje mistet litt den gode kontakten i alt mylderet.

Kanskje hun rett og slett trenger litt mer dulling en periode. Ikke at du skal la deg "true" til å gi henne viljen sin, men komme henne i forkjøpet med å for eksempel bære henne inn på badet før hun rekker å "kreve" det. Det er stor forskjell på å dulle litt ekstra på eget initiativ, og å gi etter for mer eller mindre absurde pressmidler. 

Endret 17. desember 2022 av Hactar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Be henne komme å se i kjøleskapet og peke ut selv hva hun vil ha. Kanskje det hjelper? 

Hvis hun ikke vil på badet for å pusse tennene så skrur du av tv og venter til hun kommer inn. I blant har jeg tatt tannpuss og kveldsstell både på sofaen og på senga pga trass. 

Mine tester ut grenser mer når de ser at jeg er sliten. 

Anonymkode: 8c298...bb3

Seriøst? Skal ungen få holde mor som gissel i timesvis ved å bare nekte å gå? 

Jeg hadde gitt ungen beskjed om at hvis hun ikke går inn selv blir det ingen lesing eller hygge med leggingen i dag, og så kastet ungen over skulderen og slept henne inn på badet hvis hun nektet, og ikke lest eller kost eller noe ved leggingen. 

Anonymkode: be4c0...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Seriøst? Skal ungen få holde mor som gissel i timesvis ved å bare nekte å gå? 

Jeg hadde gitt ungen beskjed om at hvis hun ikke går inn selv blir det ingen lesing eller hygge med leggingen i dag, og så kastet ungen over skulderen og slept henne inn på badet hvis hun nektet, og ikke lest eller kost eller noe ved leggingen. 

Anonymkode: be4c0...2fc

Er egentlig litt enig der. Føler det blir veldig dumt om jeg skal sitte å vente til hun er klar. På kvelden er jeg ganske sliten gjerne, og tålmodighet er det siste jeg har. 

Etter uønsket oppførsel har jeg veldig lite lyst til å belønne med lesing og moro. Hun er fullt klar over at dersom det har vært drama, har ikke jeg mer å gi. Lesing, synging etc er nei. Men kos og en liten prat er alltid greit selvfølgelig. 

Hactar skrev (4 timer siden):

Akkurat maten kan hun ordne selv. Sett frem pålegg, og om du ikke skal spise selv, så sitt likevel og prat med henne mens hun smører seg mat og spiser. Da får du fokuset bort fra hva hun skal bestemme seg for med maten og over på kontakt med deg.

Kanskje kan det hjelpe å ha noe fint på slutten av leggerutinen? Lesing eller noe annet hun er villig til å samarbeide for å rekke? 

Angående det at hun "sovnet", tror jeg bare jeg ville ignorert den uttalelsen og gjentatt at nå må du komme, eller nå ble det ost på denne, så kan du få noe annet på neste.

Ellers tror jeg i du er i en situasjon hvor det kan være lett å bli begravd i gjøremål, og det kan bli mye fokus på å gi beskjeder og få ting gjort, og mindre tid til å bare være sammen og lytte til henne. Dere står i en stor omveltning, og har kanskje mistet litt den gode kontakten i alt mylderet.

Kanskje hun rett og slett trenger litt mer dulling en periode. Ikke at du skal la deg "true" til å gi henne viljen sin, men komme henne i forkjøpet med å for eksempel bære henne inn på badet før hun rekker å "kreve" det. Det er stor forskjell på å dulle litt ekstra på eget initiativ, og å gi etter for mer eller mindre absurde pressmidler. 

Tusen takk for fint svar ❤️ det kan nok hende at det bare trengs mer kvalitetstid, at hun trenger litt ekstra kos osv. Skal innrømme at det går litt fort i svingene om dagen, mye som må bli gjort osv. 

Når det kommer til lesing osv har vi noen ganger kost oss med det, men hun er ikke veldig interessert. Det er myyye tull. Så vi har gjort det enkelt. Vi prater litt og får litt tid slik istedet m. 

Det er nok mye i det du sier, fordi det er mye som skjer om dagen, og generelt er hun er person som man kan bruke litt tid å få oppmerksomheten til. Man må være litt på. Det er ikke veldig lett å holde på den oppmerksomheten heller. Skal innrømme at det ikke er veldig lett for meg heller når jeg har tusen ting å gjøre og beholde roen når hun faser ut midt i samtalen og begynner å snakke om noe helt annet 😅

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Be henne komme å se i kjøleskapet og peke ut selv hva hun vil ha. Kanskje det hjelper? 

Hvis hun ikke vil på badet for å pusse tennene så skrur du av tv og venter til hun kommer inn. I blant har jeg tatt tannpuss og kveldsstell både på sofaen og på senga pga trass. 

Mine tester ut grenser mer når de ser at jeg er sliten. 

Anonymkode: 8c298...bb3

Jeg kan ikke vente. Hun gir langt f i om jeg må sitte å vente. Hun er likegyldig og koser seg videre med tv. 

Men kan prøve å få henne til å engasjere seg litt i matlagingen slik at jeg lettere får oppmerksomheten hennes

Anonymkode: 78484...7b9

[AnonymBruker]

Må innrømme at min første tanke var dissosiasjon. Hvis hun har koblet ut og dermed  "forsvinner" mentalt så er det ikke sikkert hun husker hva som skjedde i tidsrommet, og følgende kan hun da bli lei seg fordi hun ikke blir trodd.

Anonymkode: b65ee...5c0

[AnonymBruker]

Gi henne bare 2 valg med alt. Mulig det hjelper henne for da har hun valgt selv

Anonymkode: 451d3...734

[AnonymBruker]

Høres ut som vanlig oppførsel fra 5 åring. Får håpe det er en fase. 

Anonymkode: d505c...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Må innrømme at min første tanke var dissosiasjon. Hvis hun har koblet ut og dermed  "forsvinner" mentalt så er det ikke sikkert hun husker hva som skjedde i tidsrommet, og følgende kan hun da bli lei seg fordi hun ikke blir trodd.

Anonymkode: b65ee...5c0

Det er det jeg har vært obs på. Noen er mer i egen verden enn andre. Og hun er ekstrem. Men samtidig, står hun og ser deg i øynene og praktisk talt gjentar "ja, jeg vil ha ost, men uten smør, og skjær den i to." så regner jeg med at hun er tilstede. Og etterpå påstår at alt er feil/sovna/jeg eller hun hørte ikke eller enhjørningen skreik i øret da blir jeg litt oppgitt.. Hun kan da umulig snakke sant da liksom.. Og når hun da står og er helt fra seg, da blir jeg så usikker. Jeg føler det er feil å være så bastant tilbake å si at hun lyver når hun er så følsom rundt det.. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gi henne bare 2 valg med alt. Mulig det hjelper henne for da har hun valgt selv

Anonymkode: 451d3...734

Når man er så stor så lager de et tredje alternativ som ikke funker 😂

Anonymkode: 78484...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som vanlig oppførsel fra 5 åring. Får håpe det er en fase. 

Anonymkode: d505c...89a

❤️❤️❤️ Håper jeg og. 

Anonymkode: 78484...7b9

[minister-mio]

Ikke fokuser så veldig på at det er lyving.

Hvis du kaster maten fordi hun sier hun sa noe annet er det du som lar deg true. Sier hun ost, blir det ost. 

[AnonymBruker]

Dette er virkelig ikke noe annet enn en temmelig standard 5 årings oppførsel. Hilsen en med en del års erfaring i arbeid med barn. 

Anonymkode: 74961...928

[AnonymBruker]

Høres ganske gjenkjennelig ut det der. 

Jeg pleier å si i fra veldig tidlig om at det er tannpuss-tid til 4åringen og slå av tv. Også vente på han i badet. Bruker tiden til å skrolle på mobil og ha litt alenetid 😄

Anonymkode: dc0e0...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Seriøst? Skal ungen få holde mor som gissel i timesvis ved å bare nekte å gå? 

Jeg hadde gitt ungen beskjed om at hvis hun ikke går inn selv blir det ingen lesing eller hygge med leggingen i dag, og så kastet ungen over skulderen og slept henne inn på badet hvis hun nektet, og ikke lest eller kost eller noe ved leggingen. 

Anonymkode: be4c0...2fc

Nå bruker jeg 30 min på legging av to stykker og er alenemor. Bruk tipset mitt om du vil.

Anonymkode: 8c298...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er egentlig litt enig der. Føler det blir veldig dumt om jeg skal sitte å vente til hun er klar. På kvelden er jeg ganske sliten gjerne, og tålmodighet er det siste jeg har. 

Etter uønsket oppførsel har jeg veldig lite lyst til å belønne med lesing og moro. Hun er fullt klar over at dersom det har vært drama, har ikke jeg mer å gi. Lesing, synging etc er nei. Men kos og en liten prat er alltid greit selvfølgelig. 

Tusen takk for fint svar ❤️ det kan nok hende at det bare trengs mer kvalitetstid, at hun trenger litt ekstra kos osv. Skal innrømme at det går litt fort i svingene om dagen, mye som må bli gjort osv. 

Når det kommer til lesing osv har vi noen ganger kost oss med det, men hun er ikke veldig interessert. Det er myyye tull. Så vi har gjort det enkelt. Vi prater litt og får litt tid slik istedet m. 

Det er nok mye i det du sier, fordi det er mye som skjer om dagen, og generelt er hun er person som man kan bruke litt tid å få oppmerksomheten til. Man må være litt på. Det er ikke veldig lett å holde på den oppmerksomheten heller. Skal innrømme at det ikke er veldig lett for meg heller når jeg har tusen ting å gjøre og beholde roen når hun faser ut midt i samtalen og begynner å snakke om noe helt annet 😅

Jeg kan ikke vente. Hun gir langt f i om jeg må sitte å vente. Hun er likegyldig og koser seg videre med tv. 

Men kan prøve å få henne til å engasjere seg litt i matlagingen slik at jeg lettere får oppmerksomheten hennes

Anonymkode: 78484...7b9

Skru av tv

Anonymkode: 8c298...bb3

[AnonymBruker]

"Nå ba du om å få ost, sant, slik at du kan ikke komme etterpå å si at du sov eller ikke hørte. Du er enig i det?" mens du ser henne i øynene, på hennes nivå og med kroppskontakt, og venter på respons. 

 

Anonymkode: 6239b...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hun gir langt f i om jeg må sitte å vente. Hun er likegyldig og koser seg videre med tv. 

Anonymkode: 78484...7b9

TV skal uansett ikke brukes siste time (helst siste to timer) før leggetid. Bruk heller tiden til å være sammen med barnet ditt, og ikke bare plassér henne foran en død og uengasjerende barnevakt. 

Anonymkode: 91f17...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TV skal uansett ikke brukes siste time (helst siste to timer) før leggetid. Bruk heller tiden til å være sammen med barnet ditt, og ikke bare plassér henne foran en død og uengasjerende barnevakt. 

Anonymkode: 91f17...703

Jeg vet dette, men det er da jeg legger yngste, og siden jeg er alene, er tv dessverre et trygt valg. 

Anonymkode: 78484...7b9

[AprilLudgate]

Men….det er ikke voldsomt høye forventninger til en 5åring da?

Dette høres helt normalt ut 🤷‍♀️

»Dattera LYVER» hørtes ekstremt dramatisk ut, jeg trodde dette skulle handle om barn som lyver om vold og overgrep eller noe. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Men….det er ikke voldsomt høye forventninger til en 5åring da?

Dette høres helt normalt ut 🤷‍♀️

»Dattera LYVER» hørtes ekstremt dramatisk ut, jeg trodde dette skulle handle om barn som lyver om vold og overgrep eller noe. 

Vet det høres dramatisk ut, og veit det er helt normalt at de ikke alltid forteller sant. Det er en del av utviklingen. Jeg vil bare takle det på riktig måte. Når man ikke helt vet hvordan å hanskes med det, kan man bli frustrert. 

Anonymkode: 78484...7b9