Gå til innhold

Jeg elsker barna mine like mye, men kommer ikke like godt overens med alle…


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mellomste barnet mitt er 16 år og har en personlighet som er veldig ulik meg. Hun har en litt kvass, negativ og egoistisk personlighet. Jeg er like glad i henne som de to andre, men jeg kan ikke si at jeg elsker personligheten hennes. Jeg håper hun modnes litt i årene framover slik at hun blir lettere å være sammen med. 
 

Flere som har det slik med barna sine?

Anonymkode: b1035...911

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vil tro det er vanlig?

 

Anonymkode: 6b50b...4e2

  • Nyttig 1
Skrevet

Det er ganske vanlig. Det er greit å elske noen men ikke like personlighet dems. 

Anonymkode: d11f5...49b

  • Nyttig 1
Skrevet

Enda en grunn til at jeg er glad jeg bare har ett barn...

Anonymkode: 07d68...cf1

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mellomste barnet mitt er 16 år og har en personlighet som er veldig ulik meg. Hun har en litt kvass, negativ og egoistisk personlighet. Jeg er like glad i henne som de to andre, men jeg kan ikke si at jeg elsker personligheten hennes. Jeg håper hun modnes litt i årene framover slik at hun blir lettere å være sammen med. 
 

Flere som har det slik med barna sine?

Anonymkode: b1035...911

De modnes!

Vi har hatt et uvær av en tenåring, og som barn hadde hun veldig sterk personlighet. Jeg kunne riste på hodet av uro over hvordan det skulle bli med henne. Per definisjon er de jo ganske egoistiske i tenårene, selv de med en personlighet som er veldig "mild og vennlig" som barn. 

Nå er hun snart 24 år. Hun er snart ferdig med masteren sin og kommer hjem til jul på mandag. Hun ringte meg og sa at hun gledet seg til å komme hjem. Hun lurte på om vi kunne bake sammen da, og sa at hun kunne hjelpe til med å få alt ferdig til jul da jeg sa at vi hang litt bak. Hun roste meg fordi jeg alltid hadde stilt opp for alle osv.. 

ikke gi opp på ungdommen din. Det er mye godt derinne som må modnes. I mellomtiden må du gi alt det du mener hun bør lære seg å gi, slik at du er et godt forbilde og viser vei. Du setter en standard for henne med å vise omtenksomhet, lytte og gi varme. 

Alt dette får du tilbake. Men de tenårene og spesielt for noen som kanskje har en personlighet som forsterkes i den alderen, ....de er ikke helt greie. 

Anonymkode: 091e9...70d

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg fikk vite av min mor at hun må si at hun elsker meg, for sånn er det å være mor. Hun fortsatte med at hun ikke forsto seg på meg og ikke hadde noe respekt for meg. 

Jeg kan ennå ikke forstå hva jeg gjorde galt. Jeg var en stille og rolig person som likte å ha endel alenetid. Ellers hadde jeg flere gode venner og drev aktivt med idrett. Jeg hadde ikke kjæreste før jeg var 17, drakk ikke før jeg var 18. Så jeg forstår ikke hva som får en mamma til å si sånt. 

Ser du ingenting fint med personligheten hennes?

Anonymkode: 2d8a2...3f1

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg fikk vite av min mor at hun må si at hun elsker meg, for sånn er det å være mor. Hun fortsatte med at hun ikke forsto seg på meg og ikke hadde noe respekt for meg. 

Jeg kan ennå ikke forstå hva jeg gjorde galt. Jeg var en stille og rolig person som likte å ha endel alenetid. Ellers hadde jeg flere gode venner og drev aktivt med idrett. Jeg hadde ikke kjæreste før jeg var 17, drakk ikke før jeg var 18. Så jeg forstår ikke hva som får en mamma til å si sånt. 

Ser du ingenting fint med personligheten hennes?

Anonymkode: 2d8a2...3f1

En mamma som sier sånt, er ikke frisk. Det dreier seg ikke om deg! ♥️

Anonymkode: c37cf...ee0

  • Liker 6
Skrevet

Jeg har det sånn med 1 av mine 3. Veldig vanskelig egentlig for elsker henne så inderlig høyt! Men håper mye går seg til når hun blir voksen.

Anonymkode: c2677...d82

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg fikk vite av min mor at hun må si at hun elsker meg, for sånn er det å være mor. Hun fortsatte med at hun ikke forsto seg på meg og ikke hadde noe respekt for meg. 

Jeg kan ennå ikke forstå hva jeg gjorde galt. Jeg var en stille og rolig person som likte å ha endel alenetid. Ellers hadde jeg flere gode venner og drev aktivt med idrett. Jeg hadde ikke kjæreste før jeg var 17, drakk ikke før jeg var 18. Så jeg forstår ikke hva som får en mamma til å si sånt. 

Ser du ingenting fint med personligheten hennes?

Anonymkode: 2d8a2...3f1

Selvfølgelig ser jeg fine ting med personligheten hennes. Jeg har aldri sagt at jeg ikke ser noe fint i henne. Men, hun har en personlighet som det kan være vanskelig å like. Ditt tilfelle kan ikke sammenlignes da jeg aldri har sagt noe lignende til min egen datter. 
 

ts

Anonymkode: b1035...911

  • Liker 1
Skrevet

Ja, har en med uspiselig personlighet ca 80-90% av tiden og slik har det vært i ca 6 år nå… Har ingen utsikter om forbedring og gleder meg til tiden er moden for flytting…

Anonymkode: eadd9...f3b

Skrevet

Tenårene er tøffe. Noen personligheter kler ikke å være tenåring. Det går over. Man kan elske barna sine uten å elske tenåringsperioden. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...