Barna vil være mer hos far!

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg. Ble skilt i fjor, jentene er mellom 5 og 10 år og eldste har nå sagt hun vil bo mer hos far. Har 50/50. Sist lot jeg de være 3 dager lenger, altså jeg hentet den onsdag i stedet for søndag. Skal jeg bare la det bli fast ordning fra nå av, eller «kjempe» for min tid, mot hennes vilje? Er så sårt.

Anonymkode: 4c378...140

[AnonymBruker]

Du lar selvsagt barnet velge selv, er det noe å lure på engang.

Anonymkode: 70062...b1f

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig tøft men ikke ta det personlig. Jeg vokste opp med kronisk dårlig samvittighet for både min mor og far pga. de tok det personlig hvor jeg ville være. Sliter med det den dag idag som voksen. 
Det er slik i perioder men så plutselig kommer det en dag de vil være mer hos deg. Jeg anbefaler å gi de litt frie tøyler og aldri vis ovenfor de værtfall at du blir såret fordi de vil være litt ekstra hos faren. Det er mitt råd 🙂

Anonymkode: 36102...b24

[Mamajune11]

La barnet styre dette selv så lenge far en kompentent omsogsperson. 

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre, er å la barnet styre dette selv. Noe annet vil skade deres relasjon. En 12 åring setter seg selv i sentrum og ser kun sine behov her og nå. Det kan jo hende det endrer seg på sikt. 

Anonymkode: 459cc...38f

[AnonymBruker]

Ja det er veldig sårt, og vanskelig å deale med. Men det er noe kun du må håndtere og holde fraskilt fra barna og samværet.

Barna må få lov å prøve seg fram selv, det er relativt nytt for dem òg når dere ble skilt i fjor. Fra da fikk de plutselig en helt ny tilværelse i fanget, og de kan ikke velge det bort. De blir både praktisk og emosjonelt berørt, så de bør få så mye armslag som de trenger.

Jeg har vært der, og det var tungt. Hun ville bo fast hos faren, og jeg så henne svært sjelden. Det handlet både om sinne overfor meg fordi det var jeg som flyttet, og at faren ble boende ved siden av skolen og blant venner.

Men hun kom tilbake, selvom det tok et par år. Og nå etter å ha landet og fått sortert seg selv, har vi det veldig bra. Hun har uttrykt stor takknemlighet over at jeg ikke blandet meg og mine egne følelser i hennes avgjørelse. 

Det hjalp meg å snakke, gråte og være sint hos psykolog jeg allerede gikk til.

Stor klem!

Anonymkode: 380ef...792

[AnonymBruker]

Jeg syns kanskje at 5 og 10 år er litt ungt til å bestemme selv. Har eldste sagt noe om hvorfor hun vil bo mer hos far? 

Anonymkode: ef91a...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er så lei meg. Ble skilt i fjor, jentene er mellom 5 og 10 år og eldste har nå sagt hun vil bo mer hos far. Har 50/50. Sist lot jeg de være 3 dager lenger, altså jeg hentet den onsdag i stedet for søndag. Skal jeg bare la det bli fast ordning fra nå av, eller «kjempe» for min tid, mot hennes vilje? Er så sårt.

Anonymkode: 4c378...140

det beste du gjør er og høre på barnet ditt, skjedde det samme med mine 2 på 7 og 10 år, de bodde en periode på 5 år hos far, så ville de bo hos meg igjen, tror det er best barna får velge dette selv

Anonymkode: b448c...ab0

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at hun kan få lov til det når hun blir 12 år.

Anonymkode: e5441...189

[Rotemor]

Dette handler ikke om hva du har lyst til.  Gi barna medbestemmelsesrett.

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville sagt at hun kan få lov til det når hun blir 12 år.

Anonymkode: e5441...189

Hvorfor det?

Er det prinsipielle årsaker til at hun  bør savne faren sin i to år til?

Endret 17. desember 2022 av Rotemor
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Har hun begrunnet hvorfor? Er far mer avslappet i fht innetid, skjermtid og lekser f eks, slik at hun kan gjøre mer som hun vil der? Eller er du mye sint og sliten, slik at hun føler at hun må gå på nåler hos deg? Jeg aner ikke jeg altså, men du må jo spørre henne (På en aksepterende og ikke-bebreidende måte), og håpe at hun vil være ærlig med deg. 

Anonymkode: 4b471...dc7

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hvorfor... Er det mer frihet, manglende grenser og mer "attraktivt" på den måten, eller har han beholdt huset og bor nærmere skole, venner osv?

Anonymkode: cc241...630

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Rotemor said:

Hvorfor det?

Er det prinsipielle årsaker til at hun  bør savne faren sin i to år til?

De har jo 50/50? Hun skal da virkelig ikke være uten faren i 2 år.

Skrev 12 år fordi det da skal legges stor vekt på barnets egne ønsker og synes 10 år et litt ungt for å ta slike avgjørelser.

Anonymkode: e5441...189

[AnonymBruker]

Jeg lot 3 åringen min være med å velge. Det var mas etter pappa hele tiden. Samtidig ble det for mye for den lille med 50/50. Så jeg har 30 og far har 70. 

Anonymkode: 6e519...fe1

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

De har jo 50/50? Hun skal da virkelig ikke være uten faren i 2 år.

Skrev 12 år fordi det da skal legges stor vekt på barnets egne ønsker og synes 10 år et litt ungt for å ta slike avgjørelser.

Anonymkode: e5441...189

Men når det er dette hun  selv vil?  Retningslinjer for samvær er ikke satt for  at man skal begrense barns behov. Hvis pappa er den hun trenger nå så er det helt absurd at barnet lovmessige rettigheter skal være et argument MOT barnet…

[AnonymBruker]

1 hour ago, Rotemor said:

Men når det er dette hun  selv vil?  Retningslinjer for samvær er ikke satt for  at man skal begrense barns behov. Hvis pappa er den hun trenger nå så er det helt absurd at barnet lovmessige rettigheter skal være et argument MOT barnet…

Barn kan jo ville så mangt og en 10 åring vet vet ikke nødvendigvis hva de selv behøver eller er bra for dem. Trygge rammer er vel noe av det viktigste. Barn føler seg vel ikke så veldig trygge av å selv bestemme hvor de skal bo.

Jeg synes ikke at mammas sårede følelser bør være det som avgjør heller, for å ha det sagt.

Anonymkode: e5441...189

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Barn kan jo ville så mangt og en 10 åring vet vet ikke nødvendigvis hva de selv behøver eller er bra for dem. Trygge rammer er vel noe av det viktigste. Barn føler seg vel ikke så veldig trygge av å selv bestemme hvor de skal bo.

Jeg synes ikke at mammas sårede følelser bør være det som avgjør heller, for å ha det sagt.

Anonymkode: e5441...189

Men hvis barnet selv føler det er rett, så la henne prøve. Det er umulig for andre å vite hvordan hun føler å dele seg i to. Det passer ikke for alle barn.

[AnonymBruker]

Vårt barn var 4 år da mor og jeg gikk fra hverandre.  Vi hadde 50/50.  Èn uke hos hver, annen hver jul, annenhver nyttår osv.  Sånn var det, og datteren vår visste det. Det skulle noe veldig ekstraordinært til før rutinen ble endret.  
Det var et bevisst valg å gjøre det sånn.  Vi ville ikke at datteren vår skulle føle dårlig samvittighet ved å måtte ta valg selv.  
Nå er hun 20 år.  Kommende jul kommer hun til meg og min familie.  Nyttårshelgen blir hun hos moren og hennes familie.  Annen hver, akkurat som det har vært siden hun var 4 år.  

Anonymkode: acd1c...afa