Hvordan er det å bo langt unna barnefar?

[AnonymBruker]

Jeg fantaserer om å gå fra mannen min og flytte på andre siden av landet for å studere. Vi har to små barn sammen. Mannen min er periodevis voldelig og generelt veldig sint, og det er grunnen til at jeg ikke greier å gå fra han enda. Jeg tør ikke sende barna mine på pappahelg, hvertfall ikke før de er så store at de kan prate og fortelle hva som skjer der. Det er mye til historien, men dette innlegget blir for langt om jeg utbroderer for mye. 
 

Jeg jobber i helse og har et turnusyrke. Jeg er avhengig av at mine foreldre passer barna mens jeg jobber. Min mann er arbeidsnarkoman, vi ser han bare i helgene omtrent. Han tjener godt og mener egentlig at jeg ikke behøver å jobbe, jeg skal bare gå hjemme og passe hus og barn. Jeg har lyst til å begynne på høyere utdanning, jeg har bare fagbrev fra før. Så jeg kan få en dagjobb der jeg tjener greit. Jeg tenker at barna helt sikkert kunne hatt det like fint med å reise på ferie til faren et par ganger i året istede for annenhver helg. Jeg vil da flytte langt, på andre siden av landet. Jeg har bodd der før, men uten barn. 
 

Jeg vil derfor høre hvordan dere synes det er å bo langt unna barnefar? Hvordan går det med «feriebarna»? Er det helt umulig å få til å studere mens man har små barn? Er det helt idiotisk å flytte langt unna hjemplassen sin? 

Anonymkode: cb5ab...214