Barnet mitt snakker om tidligere liv. Hvor går jeg med sånt?

[AnonymBruker]

Hei. Litt komplisert problemstilling for de aller fleste, vil jeg tro, men den er altså høyst reell for oss.

Hvis du er av en sånn type som jeg alltid har vært; fremmed for den alternative «verden», vær snill å prøv å forestille deg at dette hadde skjedd i din familie.

Barnet er i barnehagealder, og startet tidlig med å referere til ting som skjedde da hn var voksen. Vi merket også tidlig at barnet var forvirret ift hvordan livets gang går for seg, hn har hele tiden sagt at «først er man voksen, så blir man barn». 
 

De siste par årene har det imidlertid blitt vanskeligere å forholde seg til dette, da barnet har begynt å gå mer i detalj på, for å si det som det er, grusomme skildringer av opplevelser fra da hn «var voksen». Vi merket også en del angst knyttet til disse temaene, som påvirket livet til barnet her og nå. Jeg har hele tiden forsøkt å få dette på avstand, og snakket så lite som mulig når dette kommer opp, men det kommer liksom av seg selv, når du minst venter det.

Dette er en hodepine for meg, fordi det åpenbart sitter langt inne å ta opp med fastlege eller helsestasjon. Jeg klarer heller ikke å se helt hva godt det skulle gjøre å oppsøke en eventuell uavhengig, uautorisert person.

Spørsmålet et derfor; hva gjør vi med dette? 

Anonymkode: 0c1c0...60d

[Silva Pluvialis]

Kan barnet ha sett noe på tv eller hørt noe om et lignende tema og begynt å dikte? Har barnet ellers god fantasi? Har barnet hallusinasjoner eller hører stemmer? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er en hodepine for meg, fordi det åpenbart sitter langt inne å ta opp med fastlege eller helsestasjon. Jeg klarer heller ikke å se helt hva godt det skulle gjøre å oppsøke en eventuell uavhengig, uautorisert person.

Spørsmålet et derfor; hva gjør vi med dette? 

Anonymkode: 0c1c0...60d

Tror absolutt du burde ta med sønnen til fastlege og få skaffet time hos psykolog eller lignende. Jeg tenker det en riktig psykolog kan hjelpe med er erfaring fra lignende problemstillinger. Som du skriver i åpningsinnlegget så er dette en uvanlig problemstilling og i min erfaring er at det er lett å trå feil når man er i en situasjon man ikke har erfaring med. 

Anonymkode: cc13f...662

[AnonymBruker]

https://www.bokkilden.no/sinn-kropp-sjel/gamle-sjeler-tom-shroder/produkt.do?produktId=137020

Barn som husker tidligere liv.

Over hele verden snakker barn spontant om tidligere liv. De ber om å bli tatt med hjem, de lengter etter mødre, ektemenn og elskerinner fra et annet liv, og de vet ting som de normalt ikke burde kunne vite.

Anonymkode: bbec4...71d

[AnonymBruker]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Shanti_Devi

Det er skrevet en nydelig bok om Shanti Devi. 

Det er mulig at hun er nevnt i boken "Gamle sjeler", det husker jeg ikke. Men det er en egen bok om bare henne. 

Anbefaler deg å lese litt om det, og ta barnet ditt på alvor.

Anonymkode: bbec4...71d

[AnonymBruker]

Har du sett Netflix-serien om dette TS?

Du burde kontakte dette universitetet: https://med.virginia.edu/perceptual-studies/our-research/children-who-report-memories-of-previous-lives/

Anonymkode: 30e96...76e

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Kan barnet ha sett noe på tv eller hørt noe om et lignende tema og begynt å dikte? Har barnet ellers god fantasi? Har barnet hallusinasjoner eller hører stemmer? 

Nei, jeg skulle ønske det kunne være en så enkel forklaring. Men dette startet hn med allerede fra hn først lærte å snakke. Og jeg har vanskelig for å forestille meg hva det er hn kunne ha sett, for å komme med disse brutale skildringene. 

Anonymkode: 0c1c0...60d

[AnonymBruker]

Skriv ned hva barnet forteller. Goole det (uten å fortelle barnet) for å se om du kan finne noen sannhet i det. Stemmer personene, hendelsene, stedene med hva barnet forteller? Om det gjør det, er det på tide å kontakte medium. Om ikke, bør du kontakte psykolog. 

Anonymkode: f1550...d91

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, jeg skulle ønske det kunne være en så enkel forklaring. Men dette startet hn med allerede fra hn først lærte å snakke. Og jeg har vanskelig for å forestille meg hva det er hn kunne ha sett, for å komme med disse brutale skildringene. 

Anonymkode: 0c1c0...60d

Ville oppsøkt lege snarest. Min bekymring hadde vært begynnende psykose. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke egentlig en veldig alternativ person som tror på alt mulig rart og i voksen alder har jeg derfor forsøkt å rasjonalisere lignende opplevelser som ditt barn. Men jeg hadde levende og sterke minner om steder og hendelser (fra 3 års alder) som jeg aldri hadde opplevd. Jeg vurderte om «minnene» kunne ha blitt blandet sammen med drømmer og ting jeg eventuelt så i bøker/tv o.l. Senere i livet snublet jeg over disse stedene på ferie, og husket f.eks interiør av offisielle bygg i detalj før jeg gikk inn i bygningen. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor. Mine minner var overhodet ikke dramatiske da, og mer hverdagslige.  
 

Uansett ville jeg nok gjort som andre råder til og tatt barnet med til fastlege. Det kan være psykoser

Anonymkode: cb989...0f3

[AnonymBruker]

Virker som du har ett Indigo barn❤️

Ville vært undrende! Uansett grunn, så er dette tanker barnet har, og vil du at barnet skal bære dette alene? ❤️ 

Lytt til barnet, la det snakke, og si til barnet etterpå; Takk, for at du deler dette med meg, det kan ikke ha vært godt for deg å ha disse tankene alene❤️

Sønnen min var også sånn i mange år… Jeg bare lyttet, og takket.. 
 

Anonymkode: 7370d...e8f

[AnonymBruker]

Jeg vet jo ikke akkurat hva i detalj det er sønnen din forteller, men det at barn snakker om at de har vært voksne er helt vanlig. Ikke noe åndelig eller mystisk over det, de bare fantaserer og blir selvstendige og liker å utforske sannheter og forme verden i sitt eget bilde, i stedet for å godta alt voksne forteller dem. 

Anonymkode: 775ad...dab

[AnonymBruker]

Ta det på alvor og lytt til barnet. 

Anonymkode: c9cfd...b01

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Skriv ned hva barnet forteller. Goole det (uten å fortelle barnet) for å se om du kan finne noen sannhet i det. Stemmer personene, hendelsene, stedene med hva barnet forteller? Om det gjør det, er det på tide å kontakte medium. Om ikke, bør du kontakte psykolog. 

Anonymkode: f1550...d91

Hva skal et medium gjøre for barnet tenker du? Uansett om dette er reelle minner eller ikke så trenger barnet profesjonell hjelp. Ikke et tilfeldig menneske uten utdanning som skal synse og føle om hva som er best for et ungt menneske.

Anonymkode: 29ac4...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet jo ikke akkurat hva i detalj det er sønnen din forteller, men det at barn snakker om at de har vært voksne er helt vanlig. Ikke noe åndelig eller mystisk over det, de bare fantaserer og blir selvstendige og liker å utforske sannheter og forme verden i sitt eget bilde, i stedet for å godta alt voksne forteller dem. 

Anonymkode: 775ad...dab

Enig i dette. 
 

Det er jo tydelig ut fra trådstart at dette er en mor som er opptatt av overtro og overnaturlige ting, åndelighet eller hva man nå vil kalle det. Derfor tror hun barnets fortellinger og fantasier kan være virkelighet, og det gjør noe med hennes måte å lytte og møte det på.

Jeg møtte jo utsagn som «da jeg var voksen» med et smil, fordi det speilet mine uttalelser om «da jeg var barn». 

Klart at hvis man blir overbevist om at barnet forteller fra et tidligere liv, begynner man å se «tegnene» og den interessen vil også stimulere barnets videre fantasifortellinger.

Anonymkode: 87d96...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ta det på alvor og lytt til barnet. 

Anonymkode: c9cfd...b01

Lytt til barnet, men å tolke det dithen at det er reinkarnasjon…

Altså, morsom tanke for all del, og veldig miljøvennlig å gjenbruke sjeler på samme måte som man gjenbruker kropper. Men det må jo være stadig nye sjeler, siden verdens befolkning vokser….

Anonymkode: 87d96...731

[AnonymBruker]

Jeg tenker: gi trygghet og empati, og bare lytt uten å være kritisk eller vise redsel. 💫

Anonymkode: 7d32f...58d

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde lyttet til barnet og vist interesse og nysgjerrighet på hva som ble fortalt. 

Om dette er noe "barne greie" så vil dette sakte men sikkert gå over. Om det ikke er, så tror jeg det uansett alltid vil oppleves bedre å bli sett og lyttet til.

Kan absolutt være barnet trenger hjelp av psykolog. Men sånn generelt så tenker jeg også en trenger ikke sykligjøre alt, sier ikke at du gjør det altså. Men hadde gjerne snakket litt barnehagen om det.

 

Anonymkode: 2ca06...586

[AnonymBruker]

Lytt til barnet og trygg barnet.

Vil anbefale deg Alternativ Portalen på facebook, der er det mange veldig dyktige mennesker, og hun som driver siden er veldig dyktig og hjelpsom. Du kan nok få litt bedre svar, av å stille spørsmålet der.

Anonymkode: e939e...09c

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (5 timer siden):

Ville oppsøkt lege snarest. Min bekymring hadde vært begynnende psykose. 

Trenger ikke være psykose. Jeg er veldig intuitiv og kunne som barn forutse døsdfall før det skjedde. Blant annet min søsters barn og tantes ene sønn som døde av hjernehinne betennelse. Jeg bare visste at de kom til å gå bort. At det var siste gang vi møttes en sommer. Og fikk veldig sorg på forhånd siden jeg bare visste. Da var jeg bare 4 år.

Anonymkode: 29020...f89