Mine foreldre er kalde personer

[AnonymBruker]

Jeg er 16 og fikk masse kjeft fra foreldre. Har i etterkant følt kvalm og dårlig. Føler jeg ikke har energi til å si noe mer i mitt forsvar.

De kjeftet på meg i noe jeg ikke har skyld i. Jeg har i det siste begynt å gjøre det dårlig på skolen. De selv var veldig flinke og har topp direktør jobber, og de bare forventer samme av meg uten å gi støtte.

Jeg føler de er kalde personer. De sier at de har gitt meg alt, men de er ikke gode omsorgspersoner. Ei veninne av meg døde nylig og de vet ikke, fordi de ikke har gitt meg sjanse til å dele. Dette fører til at jeg får ikke lyst til å gjøre det bra på skolen.

 

 

Anonymkode: 4ea63...2e8

[AnonymBruker]

Huffda.

Anonymkode: 04923...168

[AnonymBruker]

Kondolerer❤ det er trist å miste noen.

Håper du kan skrive en post-it til foreldrene dine å si at du sørger. Det er ikke lett som forelder når man ikke får vite hva som skjer i barnas liv, kanskje du kan prøve å gi de en sjanse å slippe de inn. Det kan være at du blir overrasket over dem.

Det er helt vanlig at barn og unge sliter på skolen når de f.eks sørger og sånn. Det kan godt være at foreldrene dine forstår deg bedre når de vet hva du går igjennom.

Lykke til❤

Anonymkode: b40fa...192

[AnonymBruker]

Det er ikke for dine foreldres skyld du bør gjøre det godt på skolen. Det er jo fordi det er DITT LIV og DIN fremtid det gjelder. Jo bedre utdanning du får deg, jo bedre jobb og inntekt får du, og jo større sjanse for at du blir helt uavhengig av foreldrene dine i fremtiden. 

Ikke gjør det dårlig på skolen. Ikke gjør deg økonomisk avhengig av hjelp fra foreldrene dine i fremtiden, fordi du bare får deg dårlig betalte jobber pga manglende utdannelse.

Du gjør deg selv en tjeneste ved å fokusere på skolen og velge en god utdanning etter videregående. DITT LIV.

Etter hvert blir du mindre avhengig av foreldrene dine, du flytter hjemmefra, får deg kanskje en kjæreste og samboer, og et eget liv med egen familie. Ting vil bli bedre! Hold ut litt til med foreldrene dine.

 

Anonymkode: 07139...760

[Mt3]

Det er desverre ikke uvanlig at foreldre og barn ikke er flinke til å kommunisere sammen, og at enkelte foreldre glemmer at psykisk støtte til barna faktisk er viktigere enn all verdens materielle goder en kan gi dem.

Har du ingen besteforeldre/tante/onkel/lærer/rådgiver/mor eller far til en venn eller venninne som du kan snakke med og få støtte av? Når du er 16år og ståa hjemme er at du får kjeft for alt og ingenting så må det andre til for å hjelpe/veilede dine foreldre om de skal kunne se hva de gjør galt. Du kan også snakke med helsesøster på skolen og høre hvor du kan få hjelp til å endre familiedynamikken.

Veldig trist at du har mistet en nær person og ikke får muligheten til å dele dette med dine foreldre, håper du har venner å dele sorgen med ❤

[Olaug Olsen]

Jeg vil foreslå at du setter av litt tid hver uke til å stelle graven til din avdøde venninne. Det er kanskje nyttig for deg å ha et slikt rom der du kan lage plass til sorgen? Det er helt greit å ta med lommetørkle og gråte noen tårer på gravplassen. Kanhende det vil gjøre deg godt. Dessuten bør du ellers fokusere på karakterer og skolearbeid, mest av hensyn til din egen framtid. Lykke til med dette!

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta en prat med helsesykepleier. 

Anonymkode: 2a4cf...a3f

[AnonymBruker]

Sett deg ned og prat med dine foreldre!! Hvordan du føler deg!! Om det var slik de ville oppføre seg mår de tenkte på å få barn! Hadde hudflettet dem!

Anonymkode: d0101...72b

[AnonymBruker]

Forstår at du ikke liker å få kjeft av foreldrene dine TS, hvem liker nå det. Nå sier jeg ikke at dette var rette måten å ta opp problemene deres på, men prøv å tenke på innholdet. Foreldrene dine ønsker det beste for deg, at du gjør det bra på skolen (og ettersom du sier du velger å gjøre det litt dårlig nå, så høres du ut som en som har god kapasitet til å gjøre det bra!). Når de ikke vet at du sørger, er det ikke lett for de å hjelde deg.

Kan det at du bevisst vil gjøre det litt dårligere på skolen nå være et utrykk for at du vil ha noe i livet du kan kontrollere, og samtidig irritere foreldrene dine fordi de ikke støtter deg? 

Det lureste du gjør er å invitere de inn til deg. La de vite at du sørger, og la de gi deg en klem. Prat med de. Og gjør det bra på skolen, du har det i deg ❤️

Og ingen skal oppleve å miste en venn, spesielt så tidlig i livet. Du har lov å sørge ❤️

Anonymkode: b41e5...118

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også sånn. 

Hvis jeg for eksempel hadde gjennomført en matte-prøve eller noe, og fikk tilbake fra læreren ett par dager senere (med kommentarer på hva som var riktig eller feil) så hoppet foreldrene mine glatt over samtlige oppgaver som var korrekt utført. 

I stedet gnålte de over hver eneste oppgave jeg hadde gjort feil. Hadde jeg gjort ett par sider helt riktig, så kunne de  selvfølgelig kommet med en "godt jobbet!" eller lignende  positive kommentarer. Men de bare hoppet over alle sammen, for å heller finne ett eller annet som de kunne klage over. Etter hvert blir det veldig enkelt å begynne å tenke at hvorfor i all verden skal jeg egentlig gjøre så godt jeg kan? Dette kommer aldri i verden til å være "godt nok" uansett hva jeg gjør. 

Anonymkode: 047b4...7fb