Syk far + IVF + økonomi

[AnonymBruker]

Lurer på om noen har noen råd 😔 Jeg og mannen min må ha IVF og jeg er allerede 31 år. Planen var å vente til «alt» var på stell, mtp at jeg begynte på bachelor i høst og at vi leier bolig nå med bare to soverom (han har et barn fra før). Men så har faren min blitt alvorlig syk med kreft og jeg vil så gjerne at han skal få oppleve å bli bestefar. Vi lurer derfor på å begynne allerede nå fordi IVF kan jo ta veldig lang tid, men samtidig føler jeg at det er så uansvarlig fordi jeg er student, vi leier bolig og vi får ikke kjøpt noe før jeg er ferdig utdannet + jobbet et år. Hva hadde dere gjort? ❤️

Anonymkode: ada90...394

[Sofakona]

Jeg ville ventet...å være gravid mens du er student kan være hardt. Og kjedelig å ikke ta eksamen..og eventuelt gå skole om igjen mens du har baby..som også lever mye, mye våkne netter etc.

Skjønner at din far vil gjerne se et barnebarn, men føler at dette blir litt feil...vet du hvor lenge din far har igjen?

 

At du leier har ikke noe å si og ivf et dyrt..har dere prøvd iui? Det er mye billigere 

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet. Du kan jo høre om hvordan prognosen er for din far. Kanskje det er en kreft med høy overlevelsesrate? 
Uansett må du tenke på økonomien deres i dette. Har dere plass og økonomi til ett barn som etterhvert skal i bhg? Bhg er dyrt, bare barnet i seg selv er dyrt også.

Anonymkode: 3415d...a05

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 minutter siden):

Jeg ville ventet...å være gravid mens du er student kan være hardt. Og kjedelig å ikke ta eksamen..og eventuelt gå skole om igjen mens du har baby..som også lever mye, mye våkne netter etc.

Skjønner at din far vil gjerne se et barnebarn, men føler at dette blir litt feil...vet du hvor lenge din far har igjen?

 

At du leier har ikke noe å si og ivf et dyrt..har dere prøvd iui? Det er mye billigere 

Vi får det dekket offentlig så vi betaler egenandel pr forsøk + medisiner på ca 15 000  

Anonymkode: ada90...394

[AprilLudgate]

Jeg hadde ikke ventet.

Livet skjer, og din fertile helse venter ikke på at alt er på plass.Og når alt er på plass kan alt gå i dass 🤷‍♀️

Barn under studier er mye lettere enn i ny jobb tenker nå jeg. Undersøkelser viser at studenter med barn får bedre karakterer enn snittet, de må være mer strukturerte i hverdagen  

Endret 16. desember 2022 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

At din far skal oppleve å bli bestefar er ikke et argument. 
Jeg ser argumentene for å vente. Men du snakker om å vente i fire år til, i praksis… tre år med studier og så jobbe i et år. Det er risikabelt når du allerede er 31 år. Selv om du vet at du må ha IVF, så legger du dårligere eggkvalitet på toppen av problemet/problemene dere har fra før. Jeg ville ikke ventet, med mindre det var slik at dere faktisk ikke har råd - som i at det er vanskelig/umulig å betale for mat, strøm og slike ting. Barn MÅ ikke ha eget soverom fra dag 1 og at foreldrene eier leiligheten de bor i. 

Anonymkode: f683f...dce

[AnonymBruker]

Du må leve ditt liv. Plutselig skjer ting, og folk faller fra. Kan ikke planlegge rundt det.

Anonymkode: f19e6...de1

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi får det dekket offentlig så vi betaler egenandel pr forsøk + medisiner på ca 15 000  

Anonymkode: ada90...394

Iui koster rundt 4000 og det er mye mindre medesin og vente tid

[AnonymBruker]

Hadde ikke ventet

Anonymkode: dda96...c75

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (8 minutter siden):

Iui koster rundt 4000 og det er mye mindre medesin og vente tid

Men nå har vi vært på utredning og fått beskjed om at det er IVF vi trenger  

Takk for svar alle. Vi har en stor buffer tilfelle, men denne er hovedsakelig tiltenkt boligkjøp.

Anonymkode: ada90...394

[Sofakona]

Litt tanke gang...la oss si du prøver nå og blir gravid... du kanskje utsetter skolen.

Hva om din far dør nå eller når babyen er født..vil du da klare å takle skolen,baby og sørge?

Jeg spør da jeg fikk vite at min far hadde kreft akkurat når jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma for første gang...han døde 1 mnd etter min sønn ble født.

Jeg hadde aldri klart skole da, men baby, søvnløshet, og sorgen etter mistet pappa. 

Har dere fått noe estimat hvor lenge din far har igjen? Tenker om dette tar 9 mnd eller lenger?

 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (20 minutter siden):

Litt tanke gang...la oss si du prøver nå og blir gravid... du kanskje utsetter skolen.

Hva om din far dør nå eller når babyen er født..vil du da klare å takle skolen,baby og sørge?

Jeg spør da jeg fikk vite at min far hadde kreft akkurat når jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma for første gang...han døde 1 mnd etter min sønn ble født.

Jeg hadde aldri klart skole da, men baby, søvnløshet, og sorgen etter mistet pappa. 

Har dere fått noe estimat hvor lenge din far har igjen? Tenker om dette tar 9 mnd eller lenger?

 

Han får kun immunterapi så de har forespeilet oss ca 1-2 år 

Anonymkode: ada90...394

[AprilLudgate]

Sofakona skrev (14 minutter siden):

Litt tanke gang...la oss si du prøver nå og blir gravid... du kanskje utsetter skolen.

Hva om din far dør nå eller når babyen er født..vil du da klare å takle skolen,baby og sørge?

Jeg spør da jeg fikk vite at min far hadde kreft akkurat når jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma for første gang...han døde 1 mnd etter min sønn ble født.

Jeg hadde aldri klart skole da, men baby, søvnløshet, og sorgen etter mistet pappa. 

Har dere fått noe estimat hvor lenge din far har igjen? Tenker om dette tar 9 mnd eller lenger?

 

Det spiller jo ikke så mye rolle, man får jo ikke valget ved å planlegge med hverken å skape liv eller oppleve død.

TS har fått beskjed om at de må ha IVF, og må uansett vente mye særlig i det offentlige. 
 

Så om hun søker nå, så er hun kanskje igang med første forsøk om alt fra 6-12 mnd altettersom.

Så venter man jo på altmulig. 
 

Sjansen for at pappaen opplever å bli bestefar om kreften er aggressiv er jo liten, men det kan likevel være veldig stas for ham å få delta litt i prosessen om de er nære. 
 

Sorg er ikke bedre i jobbsammenheng, ting skal leveres og møtes opp til. No mercy der dessverre. Og eksamener kan tas igjen. 
 

Som 31årkng hvor beskjeden er «du trenger IVF» er det lite klokt å utsette tenker jeg. Rett og slett fordi mye kø og venting.

Har TS eksempelvis endometriose som må opereres er ventetiden mer enn 1 år bare der (det fant jeg ut av selv rett før første forsøk). 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Det spiller jo ikke så mye rolle, man får jo ikke valget ved å planlegge med hverken å skape liv eller oppleve død.

TS har fått beskjed om at de må ha IVF, og må uansett vente mye særlig i det offentlige. 
 

Så om hun søker nå, så er hun kanskje igang med første forsøk om alt fra 6-12 mnd altettersom.

Så venter man jo på altmulig. 
 

Sjansen for at pappaen opplever å bli bestefar om kreften er aggressiv er jo liten, men det kan likevel være veldig stas for ham å få delta litt i prosessen om de er nære. 
 

Sorg er ikke bedre i jobbsammenheng, ting skal leveres og møtes opp til. No mercy der dessverre. Og eksamener kan tas igjen. 
 

Som 31årkng hvor beskjeden er «du trenger IVF» er det lite klokt å utsette tenker jeg. Rett og slett fordi mye kø og venting.

Har TS eksempelvis endometriose som må opereres er ventetiden mer enn 1 år bare der (det fant jeg ut av selv rett før første forsøk). 

Ts her. Tenker mye på nettopp dette, er medlem i en gruppe på Facebook hvor flere har ventet for lenge og nå sliter med å bli gravide, og da kan man jo angre resten av livet på at man «bare måtte bli ferdig med studie» eller «bare måtte vente til man hadde enebolig» 

Anonymkode: ada90...394

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her. Tenker mye på nettopp dette, er medlem i en gruppe på Facebook hvor flere har ventet for lenge og nå sliter med å bli gravide, og da kan man jo angre resten av livet på at man «bare måtte bli ferdig med studie» eller «bare måtte vente til man hadde enebolig» 

Anonymkode: ada90...394

Det blir livets største sorg for deg tror jeg å vite at du ventet fordi X og Y (og det store: din forelders dødelige sykdom) og så ender opp uten barn.

Begynner du prosessen nå er prognosene fortsatt bedre i din individuelle situasjon pga alder. Det er NÅ du er på rett side.

Vi prøvde samtidig som dere, fikk til på egenhånd ila 9 pp.

Så prøvde vi ved mine fylte 35 med IVF og alt, men det endte ikke med barn. Jeg oppdaget først da endometriose, og tydeligvis kunne jeg få barn selv i tidlig 30 år men ikke med hverken Letrozol eller IVF  ved fylte 35. Har fortsatt som 42åring eggposer gynekologene sier er «veldig bra», men tilstanden innvendig er jo rævva - og det synes ikke på UL 🤷‍♀️

Hadde vi ventet mer hadde det jo ikke blitt barn i det hele tatt. Så kjør på sier jeg, og du vet jo tiden fremover blir tøff uansett.