Har utviklet fødselsdepresjon pga inngripen fra barnevernet

[AnonymBruker]

Legen har sykemeldt meg i permisjonen da jeg opplever det som utrolig belastende. Føles ut som vi er kriminelle... føles ut som jeg blir utsatt for overgrep gang på gang de kommer hit.

JM meldte oss inn pga jeg fortalte om krangling i hjemmet mellom meg og partner og at jeg hadde blitt så sint at jeg kastet en pute i veggen. 

Det sprakk virkelig hull på barselbobla og jeg kjenner at jeg får det bare verre og verre jo lengre bv er inne. Lovpålagt, sier de. Til barnets beste. Men hvordan er det til barnets beste når jeg opplever det så traumatiserende at jeg ikke fungerer som mamma? Vi er fantastiske foreldre på alle mulige måter ellers, og jeg har virkelig tatt meg sammen når jeg kjenner det koker over. De vil likevel ikke gi slipp.

Jeg vet ikke hvor mye jeg klarer dette lengre....

Anonymkode: 0ac1a...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Legen har sykemeldt meg i permisjonen da jeg opplever det som utrolig belastende. Føles ut som vi er kriminelle... føles ut som jeg blir utsatt for overgrep gang på gang de kommer hit.

JM meldte oss inn pga jeg fortalte om krangling i hjemmet mellom meg og partner og at jeg hadde blitt så sint at jeg kastet en pute i veggen. 

Det sprakk virkelig hull på barselbobla og jeg kjenner at jeg får det bare verre og verre jo lengre bv er inne. Lovpålagt, sier de. Til barnets beste. Men hvordan er det til barnets beste når jeg opplever det så traumatiserende at jeg ikke fungerer som mamma? Vi er fantastiske foreldre på alle mulige måter ellers, og jeg har virkelig tatt meg sammen når jeg kjenner det koker over. De vil likevel ikke gi slipp.

Jeg vet ikke hvor mye jeg klarer dette lengre....

Anonymkode: 0ac1a...48e

Ellers skriver du. Med unntak av sinne du ikke klarer å regulere? Skjønner at bv er involvert for å si det sånn. 

Anonymkode: 4c1d3...530

[AnonymBruker]

Barnevernet er der for å verne om barna. Det sier seg selv egentlig. De må jo gjøre sine undersøkelser når noen er bekymret for om barnet har det bra, og jeg tenker at hvis man reagerer så sterkt på det at man mener man ikke fungerer som mamma og blir psykisk syk så har man det ikke så bra fra før og det kan godt være du trenger all veiledning og hjelp du kan få av barnevernet. Og så bør du jo få hjelp for psyken! 

Anonymkode: 4edd2...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Legen har sykemeldt meg i permisjonen da jeg opplever det som utrolig belastende. Føles ut som vi er kriminelle... føles ut som jeg blir utsatt for overgrep gang på gang de kommer hit.

JM meldte oss inn pga jeg fortalte om krangling i hjemmet mellom meg og partner og at jeg hadde blitt så sint at jeg kastet en pute i veggen. 

Det sprakk virkelig hull på barselbobla og jeg kjenner at jeg får det bare verre og verre jo lengre bv er inne. Lovpålagt, sier de. Til barnets beste. Men hvordan er det til barnets beste når jeg opplever det så traumatiserende at jeg ikke fungerer som mamma? Vi er fantastiske foreldre på alle mulige måter ellers, og jeg har virkelig tatt meg sammen når jeg kjenner det koker over. De vil likevel ikke gi slipp.

Jeg vet ikke hvor mye jeg klarer dette lengre....

Anonymkode: 0ac1a...48e

Hæ? JM? Fantastiske foreldre? Ikke gi slipp? 

Anonymkode: 8f1c9...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnevernet er der for å verne om barna. Det sier seg selv egentlig. De må jo gjøre sine undersøkelser når noen er bekymret for om barnet har det bra, og jeg tenker at hvis man reagerer så sterkt på det at man mener man ikke fungerer som mamma og blir psykisk syk så har man det ikke så bra fra før og det kan godt være du trenger all veiledning og hjelp du kan få av barnevernet. Og så bør du jo få hjelp for psyken! 

Anonymkode: 4edd2...c8c

Føler at jeg blir sykeliggjort ja. Hadde det bra før dette. Dessuten sier de at min reaksjon er helt vanlig for foreldre som opplever dette. 

Ts

Anonymkode: 0ac1a...48e

[AnonymBruker]

Vi er ikke dumme foreldre og jeg har virkelig, virkelig kjent straffen for min handling på kroppen. Det holder nå. Det holder virkelig nå, vær så snill og stopp.

Jeg har virkelig tatt meg sammen de siste månedene. Men de er ikke ferdige med oss. "Alle kan si at de har tatt seg sammen", føler jeg blir umyndiggjort og behandlet som søppel. Føler meg fanget og mistrodd, og kjenner selvtilliten og selvbildet daler. 

Ts

Anonymkode: 0ac1a...48e

Endret 17. desember 2022 av Christina82
Endret moderert innlegg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er ikke dumme foreldre og jeg har virkelig, virkelig kjent straffen for min handling på kroppen. Det holder nå. Det holder virkelig nå, vær så snill og stopp.

Jeg har virkelig tatt meg sammen de siste månedene. Men de er ikke ferdige med oss. "Alle kan si at de har tatt seg sammen", føler jeg blir umyndiggjort og behandlet som søppel. Føler meg fanget og mistrodd, og kjenner selvtilliten og selvbildet daler. 

Ts

Anonymkode: 0ac1a...48e

Det er desverre ingenting annet å gjøre enn å beholde roen og forsøke å stå i det. Hoppe når de sier hopp, så lenge de ønsker. Så kanskje de etterhvert slutter å forfølge deg, og familien får fred. Håper dere kommer dere igjennom dette ❤️

Anonymkode: 21d52...82f

[Sessan_]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er ikke dumme foreldre og jeg har virkelig, virkelig kjent straffen for min handling på kroppen. Det holder nå. Det holder virkelig nå, vær så snill og stopp.

Jeg har virkelig tatt meg sammen de siste månedene. Men de er ikke ferdige med oss. "Alle kan si at de har tatt seg sammen", føler jeg blir umyndiggjort og behandlet som søppel. Føler meg fanget og mistrodd, og kjenner selvtilliten og selvbildet daler. 

Ts

Anonymkode: 0ac1a...48e

Hvis du «virkelig har tatt deg sammen» mens barnevernet har vært involvert, hvordan var du da før de kom inn i bildet? Og hvis du mener alt er bra, hvorfor føler du behov for å «ta deg sammen» og hva legger du i det? Hvilke konkrete ting har du endret på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er desverre ingenting annet å gjøre enn å beholde roen og forsøke å stå i det. Hoppe når de sier hopp, så lenge de ønsker. Så kanskje de etterhvert slutter å forfølge deg, og familien får fred. Håper dere kommer dere igjennom dette ❤️

Anonymkode: 21d52...82f

Takk. Jeg gjør mitt beste. Det verste er at jeg er så redd for at når jeg viser at jeg er lei meg, at de tar det som at jeg er svak og ustabil, og forlenger undersøkelsen pga det. Gjør de det? Må jeg vise at jeg er rolig og behersket hver gang de er her? 

TS

Anonymkode: 0ac1a...48e

[AnonymBruker]

Sessan_ skrev (1 minutt siden):

Hvis du «virkelig har tatt deg sammen» mens barnevernet har vært involvert, hvordan var du da før de kom inn i bildet? Og hvis du mener alt er bra, hvorfor føler du behov for å «ta deg sammen» og hva legger du i det? Hvilke konkrete ting har du endret på?

Tatt meg sammen i den forstand at hvis jeg blir sint, så tar jeg meg time-out istedenfor å bli med på en krangel med partner. Jeg forstår at å kaste ting i veggen var langt over streken. Jeg har selvinnsikt. Men føler jo mer jeg sier sånt som det, jo mer blir jeg mistrodd. Hvilken oppførsel er forventet? Jeg synes det er ubehagelig når de er her, og blir nervøs og  klumsete. Er så redd det gjør at de tror jeg har dårlig omsorgsevne. 

Ts

Anonymkode: 0ac1a...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk. Jeg gjør mitt beste. Det verste er at jeg er så redd for at når jeg viser at jeg er lei meg, at de tar det som at jeg er svak og ustabil, og forlenger undersøkelsen pga det. Gjør de det? Må jeg vise at jeg er rolig og behersket hver gang de er her? 

TS

Anonymkode: 0ac1a...48e

For å være helt ærlig, så er faktisk det beste du kan gjøre for å bli kvitt dem, å bedre økonomien din betraktelig. Hvis du ikke jobber nå, så få deg en fulltidsjobb. Og hvis du allerede jobber, se om du kan ta noe etterutdanning for å få en bedre stilling. Meld deg inn i frivillige verv, enten veldedighet eller politikk. Det er desverre sånn det fungerer, høyere status og fetere lommebok gir fred fra disse. 

Anonymkode: 21d52...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er desverre ingenting annet å gjøre enn å beholde roen og forsøke å stå i det. Hoppe når de sier hopp, så lenge de ønsker. Så kanskje de etterhvert slutter å forfølge deg, og familien får fred. Håper dere kommer dere igjennom dette ❤️

Anonymkode: 21d52...82f

Enig. Hopp når de sier hopp, og tenk at dette er en av situasjonene der en dum overmakt har for mye makt til at det nytter å kjempe mot. Dill med dem, og så kan du storglede deg til de henlegger saken og du igjen er fri til å si akkurat det du vil. Trekk pusten og ta godt vare på barnet ditt, og prøv å unngå å bli sint selv om de sier eller gjør de tåpeligste ting. Og finn deg en alliert du kan dele med, en som støtter deg. Styr unna ekstreme grupper på nettet da, velg heller en god venn.

Anonymkode: 58dbe...1d7

[AnonymBruker]

Du opplever mamma permisjonen som belastende? Klart det er grunn til bekymring da. Og det å utvikle en fødselsdepresjon er ikke noe man kødder med, så for din del håper jeg du har blitt diagnostiser og ikke driver med selvdiagnostisering. 

Anonymkode: 8f1c9...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig. Hopp når de sier hopp, og tenk at dette er en av situasjonene der en dum overmakt har for mye makt til at det nytter å kjempe mot. Dill med dem, og så kan du storglede deg til de henlegger saken og du igjen er fri til å si akkurat det du vil. Trekk pusten og ta godt vare på barnet ditt, og prøv å unngå å bli sint selv om de sier eller gjør de tåpeligste ting. Og finn deg en alliert du kan dele med, en som støtter deg. Styr unna ekstreme grupper på nettet da, velg heller en god venn.

Anonymkode: 58dbe...1d7

Men dette er for skamfullt til at jeg kan finne en alliert. Sist de var her så var jeg så lei meg da de ikke holdt løftet sitt om å forkorte undersøkelsen. De skulle være to i hele prosessen, men hun andre har vært syk de første ukene og vi hadde å gjøre med en ung og snill dame. Hun sa at hun ikke så noen fare og ville gi det kun en mnd. Denne gangen var ho snille syk,  og ho andre frisk igjen og dermed møtte vi henne for første gang. Da sa hun at vi må gjennomføre alle de 3 månedene. 

Jeg ble så skuffet, og jeg klarte ikke å skjule det. Hun snakket til meg som om jeg var et inkompetent barn. Men det var jo første gang hun traff oss og tviler hun gadd å sette seg inn i tidligere rapporter utifra hvordan hun snakket til meg. Er så redd hun ser på meg som svak nå siden jeg ble så skuffet og mistenkeliggjør oss enda mer. Jeg føler meg så mye som en kriminell, det er helt forferdelig...

TS

Anonymkode: 0ac1a...48e

[AnonymBruker]

Bv merker om du bare tar deg sammen, og ikke er deg selv. De har lang erfaring med dette så de blir jo bare mer bekymra hvis du spiller et skuespill ovenfor dem. Du kan ikke lure bv. Du må faktisk gjøre noe aktivt for å få hjelp til å kommunisere med partneren din uten at det blir krangel, og til sinnemestring/ følelsesregulering. Vise dem at du tar på alvor og forstår hvorfor JM sendte bekymringsmelding, og vis at du ønsker å endre deg.

Anonymkode: 7f6ca...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For å være helt ærlig, så er faktisk det beste du kan gjøre for å bli kvitt dem, å bedre økonomien din betraktelig. Hvis du ikke jobber nå, så få deg en fulltidsjobb. Og hvis du allerede jobber, se om du kan ta noe etterutdanning for å få en bedre stilling. Meld deg inn i frivillige verv, enten veldedighet eller politikk. Det er desverre sånn det fungerer, høyere status og fetere lommebok gir fred fra disse. 

Anonymkode: 21d52...82f

Sånn er det ikke, nei. De familiene med dårlig økonomi som av en eller annen grunn er inne i barneverntjenesten, får gjerne derimot økonomisk hjelp til feks barnehage, SFO, fritidsaktiviteter m.m. Slutt å drive med skremselspropaganda.

Ts: hva er du egentlig bekymret over? Det er jo ikke slik at barnet ditt blir flyttet ut av hjemmet basert på det du forteller her. Om det er mye krangling mellom deg og samboeren din, ville jeg tatt kontakt med familievernkontoret for veiledning. Også kan du fortelle bv at dere har satt i gang hjelp selv, og dermed ikke trenger hjelpetiltak fra bv. For det høres jo ut som at hverdagen deres er preget av mye krangling (du nevner jo at du må ta deg time out i krangler nå), og det er så absolutt ikke et godt oppvekstmiljø for barn. 

Anonymkode: 21bb4...372

[AnonymBruker]

Du legger mye ansvar på andre mennesker her.

"Jeg  hadde hatt det bra hvis de ikke hadde bla bla"

Nei, friske oppegående folk tåler besøk fra barnevern

Det at du må "ta deg sammen", er veldig spseielt. De færreste må nemlig det. 

 

Anonymkode: b18f0...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sånn er det ikke, nei. De familiene med dårlig økonomi som av en eller annen grunn er inne i barneverntjenesten, får gjerne derimot økonomisk hjelp til feks barnehage, SFO, fritidsaktiviteter m.m. Slutt å drive med skremselspropaganda.

Ts: hva er du egentlig bekymret over? Det er jo ikke slik at barnet ditt blir flyttet ut av hjemmet basert på det du forteller her. Om det er mye krangling mellom deg og samboeren din, ville jeg tatt kontakt med familievernkontoret for veiledning. Også kan du fortelle bv at dere har satt i gang hjelp selv, og dermed ikke trenger hjelpetiltak fra bv. For det høres jo ut som at hverdagen deres er preget av mye krangling (du nevner jo at du må ta deg time out i krangler nå), og det er så absolutt ikke et godt oppvekstmiljø for barn. 

Anonymkode: 21bb4...372

Nei, det er ikke mye krangling i hjemmet. Men jeg tror jeg har en tendens til  å være oversensitiv for egne "gale handlinger" fordi jeg selv ble utsatt for vold som barn og ønsker ikke dette for mitt eget barn. Så jeg var åpen med JM den ene gangen jeg mistet hodet. Og hun valgte å melde.  Det jeg trenger nå, og kunne sagt ja til, er å gå i terapi. Helt greit. Men den jævla undersøkelsen som varer 3 mnd er bare seigpining i mine øyne. Kan de ikke bare komme til poenget og tilby meg terapi som de sikkert vil? De får ingenting ut av å kaste bort tid på å undersøke noe som ikke er mer.

TS

Anonymkode: 0ac1a...48e

[AnonymBruker]

Gjett om jeg har fått en lærepenge! Føles ut som jeg blir straffet to ganger; en gang som barn (hvor søren var barnevernet da når faren min banket oss opp hver dag?!) og en gang som voksen. Ber til Gud om at vi kommer oss helskinnet igjennom det her.

TS

Anonymkode: 0ac1a...48e

Endret 17. desember 2022 av Christina82
Endret moderert innlegg.

[AnonymBruker]

Skulle sagt så mye, men jeg kjenner igjen frustrasjonen du etterhvert viser i løpet av tråden. En god klem til deg ❤️

Anonymkode: ac68a...82e