Hvordan kan man være jomfru i en alder av 45?

[Frankers]

Jeg er en mann på 45 som aldri har hatt en intim relasjon med et annet menneske. Jeg har alltid ønsket en partner i livet, men innser at det snart er for sent for et hus med stor hage, volvo i garasjen (eller kanskje Tesla ), barn og en labradour. Selv synes jeg at utseende er i orden, trener en del og spiser sunt. Har fornuftige fritidssysler som turer i skog og mark og et rikt sosilat liv med "gutta". Men straks det kommer en kvinne i rommet endres min personlighet, jeg aner ikke hvorfor, det bare skjer. Jeg blir stille og tørr ikke åpne munnen. Det har egentlig alltid vært sånn også. Det er enormt frustrerende og ikke kunne kommunisere med det motsatte kjønn, eller man kan jo det med familie. Det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor det er så vanskelig når jeg fritt kan prate med dem og tulle og tøyse helt fritt uten å tenke engang. Hvorfor er kvinner litt "skummle" å prate med??? Som dere sikkert skjønner så har jeg ikke hatt sex og er 45 år, herregud! Jeg har mange perioder i livet ikke tenkt så masse over at det er sånn, kanskje mest for å skåne eget selvbilde mens andre ganger så er det det eneste jeg tenker på. Jeg har ofte lurt på hva som skiller meg fra andre menn som bare kan si hei til en jente og havne på soverommet samme dag. Egentlig så ser jeg bedre ut en denne mannen og har også en veldig mye bedre jobb og livet på stell. Dette er for meg en gåte??? Som dere skjønner så er jeg inne i en periode der jeg tenker mye på temaet, kvinner og samliv. Så derfor jeg tar steget ut i sosiale midier og skriver om det. Kanksje det er noen som har et tips til en noe fristrert mann, holdt på å si i sin beste alder men den tiden har vel kanskje allerede vært..

[svartkatt]

Hvordan er det å skrive eller chatte med damer? 

Eller damer du ikke er interessert i som mer enn venner der ute? Fikk lyst å foreslå strikkekafe eller noe. Et dypdykk så du fort blir vant med å snakke med damer. 

Før nettet hadde jeg ikke peiling på gutter.. vennskap og slekt var ikke så farlig, men noe mer enn det... Nei.. det ble det ikke noe av før jeg hadde chatta og skrevet med gutter. 

[AnonymBruker]

Sånn ut ifra den lille teksten du skriver, så oppfatter jeg ikke at det å ha en dame kanskje ikke har vært så viktig for deg?

Og det er jo en klar forskjell mellom folk om det er viktig med partner eller ikke. Ofte starter jo dette i barndommen, interessen for hva man vil ha når man blir "stor". Så kommer tenårene, der noen er opptatt av å finne seg kjæreste, andre er fortsatt opptatt med sport/hobbyer eller andre interesser. Så kommer voksenlivet, og noen av oss går rett i jobb, andre studerer i mange år. Alle disse forskjellige stadiene i livet, og dine valg, er jo med på å forme om man plutselig har partner eller ikke. Om du har unngått alle sosiale settinger der du potensielt kan møte en partner, så er det selvforklarende. 

Hva er det du har gjort TS? 
Hvordan har du blir oppdratt, hvordan var barndommen din, er det noe du tenker "er forklaringen" på hvorfor du aldri har hatt en intim relasjon til ett annet menneske? 
Om du oppriktig sliter med å snakke med en kvinne, har du tatt steget å pratet med en psykolog om det? Det kan være en god forklaring, eller kanskje det bare er så enkelt at "det har ikke vært så viktig sånn egentlig". 

 

Jeg tror det aldri er forseint å finne seg en partner, men selvfølgelig vil mange som har vært "evig single" slite med å tilpasse seg en partners behov og interesser. Man må trossalt gi og ta i relasjoner, og spesielt når man skal ha partner. Man må tilpasse seg og kanskje gjøre mye man "egentlig ikke" har lyst til, eller gjøre ting man ikke ser noen grunn til å "kaste bort" tiden på. 

Anonymkode: a2467...6d6

[AnonymBruker]

Du må få pult snarest mulig. Dette går ikke..

Anonymkode: 85f66...496

[AnonymBruker]

jeg ville i alle fall ikke sett på det som et minus at du er jomfru.
jeg ville sett på det som et veldig stort pluss.


leit at du kjenner det slik, men vi kvinner er jo like forskjellige som menn- noen er laidback og lette å være rundt, andre er sånn at man får lyst til å rømme.

 

Anonymkode: d9789...d8b

[AnonymBruker]

Jeg syntes selv jeg var ganske seint ute, som ble nesten 28, men jeg har tenkt at det var mye tilfeldigheter inne i bildet, og at jeg fort kunne ha blitt like gammel som ts. 

For min del tror jeg det var en kombinasjon av personligheten, og manglende sosialisering i oppveksten. Jeg var alltid betrakteren, i utkanten av mengden, og hadde et rikt fantasiliv, som jeg holdt meg i ånde, uten at jeg måtte leve det ut. Kåtskap og lyst på kjæreste, var der helt fra seksårsalderen, men jeg manglet helt verktøyet for å komme dit, og årene går veldig fort. 

Ts; Hvis du er god på skriftlig kommunikasjon, så er jo nettdating som skapt for slike som oss. Det seksuelle er en kneik, og for meg hadde det trolig vært verd det, å gå til en profesjonell hjelper, men jeg turte jo ikke det heller. Ta i såfall med deg slike ting i graven.  

Anonymkode: 0e1e4...12a

[AnonymBruker]

En mann som kaller seg «jomfru» er neppe den med størst appell hos damene. Høres ut som minst ett x-kromosom for mye.

Anonymkode: ffc3b...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

En mann som kaller seg «jomfru» er neppe den med størst appell hos damene. Høres ut som minst ett x-kromosom for mye.

Anonymkode: ffc3b...a27

Han bruker bare et begrep, som er allmengjort av film og populærkultur. At noe er jomfruelig, er ganske kjønnsnøytralt i dag. 

Anonymkode: 0e1e4...12a

[AnonymBruker]

Jeg er i en svært lik situasjon som deg, TS. Og spørsmålene er og har vært de samme. Andre har lurt, jeg selv har stilt meg de samme spørsmålene på nytt og på nytt. Hva er det jeg har gjort feil og hvorfor? Hva kom det av at det naturlige som andre gutter oppsøkte og opplevde i tenårene, ikke virket like naturlig for meg?

Jeg har tenkt litt på dyrene i naturen som sammenligning. Det faller seg bare så naturlig at de finner hverandre i kjønnsmoden alder og fører arten videre. Det er rett og slett bare ikke komplisert, og ikke verre enn det. Så hvorfor skulle et normalt intellektuelt menneske ikke klare det samme som en ung spurv eller rev???

Etter passerte 40 begynte jeg å skjønne noe. Sannsynligvis ikke alt, men noe. Det kommer noe fra oppveksten, arven og miljøet, som må ha satt sine spor og påvirket meg veldig negativt. Jeg ble fotfulgt av foreldrene, særlig min far. Det var ingen av mine tanker, ønsker, følelser eller planer som ble godkjent eller akseptert. Generell støtte var fraværende. Det som gikk bra på skolen var ikke verdsatt, det mindre bra fikk jeg høre. Generelt svært mye negativt, som gjorde mye med selvtilliten. Og folk kunne vi ikke godta som de var. Ikke stole på noen, eller akseptere noen. Hadde jeg deltatt i noe sammen med kompiser eller naboer, haglet det med nedsettende kommentarer om disse. De var ofte bare idioter. Interesser for filmer og serier på TV var det bare tullinger som så på, det var ikke noe jeg skulle kaste bort tid på. Hadde jeg respekt for andre mennesker, kjente eller ukjente, ble det ikke godtatt. Vi skulle ikke stole på dem, de var ikke rett skrudd sammen, ofte bare idioter. Negativiteten, i særdelsehet overfor andre mennesker, var som hel ved å regne.

Så ble jeg innesluttet og sky. Oppsøkte ikke folk, hadde vel et snev eller så av sosial angst. Merket at fremmede var skummelt. Valgte videregående og etter hver læretid (ikke godkjent hjemme), der jeg møtte nye mennesker. Jeg oppdaget at det kom inn mye nye impulser, mye positivt, men det tok ikke lang tid før også disse måtte nedsnakkes hjemmefra.

Konklusjonen er enkel: Tanken på å innlede en relasjon, uansett hvilken og hvor kort- eller langvarig, ble en absurd tanke. Hva om jeg fortalte hjemme at jeg hadde vært på damebesøk? Hun eller de eller deres familier ville jo blitt evaluert og diagnostisert som søppelfolk. Skulle jeg ta med ei jente eller dame hjem, ville jeg løpe en høy risiko for at jeg ble bedt om å ikke inngå et forhold til henne, siden vi ikke kunne stole på den familien. Og skulle noe ende med et seriøst forhold, ville det bli nedverdigende å måtte tåle at hun eller hennes familie ikke kunne godkjennes.

Det er dette jeg tror har ødelagt for meg. For det har vært helt uaktuelt å nærme meg andre mennesker, begge kjønn forsåvidt, og tanken på å måtte stole på damer som om jeg hadde normal respekt og aksept for dem, er en både fremmed og absurd tanke.

Anonymkode: ad2b3...5b8

[AnonymBruker]

Frankers skrev (3 timer siden):

Jeg er en mann på 45 som aldri har hatt en intim relasjon med et annet menneske. Jeg har alltid ønsket en partner i livet, men innser at det snart er for sent for et hus med stor hage, volvo i garasjen (eller kanskje Tesla ), barn og en labradour. Selv synes jeg at utseende er i orden, trener en del og spiser sunt. Har fornuftige fritidssysler som turer i skog og mark og et rikt sosilat liv med "gutta". Men straks det kommer en kvinne i rommet endres min personlighet, jeg aner ikke hvorfor, det bare skjer. Jeg blir stille og tørr ikke åpne munnen. Det har egentlig alltid vært sånn også. Det er enormt frustrerende og ikke kunne kommunisere med det motsatte kjønn, eller man kan jo det med familie. Det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor det er så vanskelig når jeg fritt kan prate med dem og tulle og tøyse helt fritt uten å tenke engang. Hvorfor er kvinner litt "skummle" å prate med??? Som dere sikkert skjønner så har jeg ikke hatt sex og er 45 år, herregud! Jeg har mange perioder i livet ikke tenkt så masse over at det er sånn, kanskje mest for å skåne eget selvbilde mens andre ganger så er det det eneste jeg tenker på. Jeg har ofte lurt på hva som skiller meg fra andre menn som bare kan si hei til en jente og havne på soverommet samme dag. Egentlig så ser jeg bedre ut en denne mannen og har også en veldig mye bedre jobb og livet på stell. Dette er for meg en gåte??? Som dere skjønner så er jeg inne i en periode der jeg tenker mye på temaet, kvinner og samliv. Så derfor jeg tar steget ut i sosiale midier og skriver om det. Kanksje det er noen som har et tips til en noe fristrert mann, holdt på å si i sin beste alder men den tiden har vel kanskje allerede vært..

Det ordner seg. En dag møter du noen det flyter naturlig med. Og flere er jomfru. Det er bare et pluss.

Anonymkode: 555a0...8eb

[AnonymBruker]

Ikke forvent at du får gode råd på KG.

Anonymkode: 555a0...8eb

[Eryn]

Har du kysset noen? 😊

Holdt ei jente i hånden? 

[AnonymBruker]

Kan kanskje være sunt å parkere den hus, biler, barn og labrador greien når man er 45 for det begynner å bli veldig sent å starte den karusellen. Det fordrer og en vesentlig yngre kvinne og selv de har gjerne unger i bagasjen fra før. Men det at du er jomfru, er ikke noe stort problem. Hvorfor dater du ikke bare noen kvinner på din egen alder med et åpent sinn? Kvinner på din alder har livserfaring og kommer ikke til å dømme deg for skit som at du er jomfru. 

Anonymkode: 99d70...b97

[norw]

Det ville vært forståelig om du var usikker og klønete i 20-årene, det var jeg da jeg var singel, men når du har passert 40 skulle man tro at du har blitt mer avslappet og trygg på deg selv, vet sånn ca hvordan man snakker med damer utover det vennskapelige osv. Ikke at jeg er noen mester på det, men bedre enn jeg var for ti år siden.

Du trenger nok mengdetrening, først på et vennskapelig nivå for å bli vant til å snakke med damer generelt. Turer, arrangementer, kanskje ut på byen og at et par enheter får deg til å slappe av mer.

[norw]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan kanskje være sunt å parkere den hus, biler, barn og labrador greien når man er 45 for det begynner å bli veldig sent å starte den karusellen. Det fordrer og en vesentlig yngre kvinne og selv de har gjerne unger i bagasjen fra før. Men det at du er jomfru, er ikke noe stort problem. Hvorfor dater du ikke bare noen kvinner på din egen alder med et åpent sinn? Kvinner på din alder har livserfaring og kommer ikke til å dømme deg for skit som at du er jomfru. 

Anonymkode: 99d70...b97

Finnes damer under 35 som liker menn på 50+, men blir jo vanskeligere og vanskeligere for hvert år etter at man har passert 40.

[feliek54]

Frankers skrev (4 timer siden):

Jeg er en mann på 45 som aldri har hatt en intim relasjon med et annet menneske. Jeg har alltid ønsket en partner i livet, men innser at det snart er for sent for et hus med stor hage, volvo i garasjen (eller kanskje Tesla ), barn og en labradour. Selv synes jeg at utseende er i orden, trener en del og spiser sunt. Har fornuftige fritidssysler som turer i skog og mark og et rikt sosilat liv med "gutta". Men straks det kommer en kvinne i rommet endres min personlighet, jeg aner ikke hvorfor, det bare skjer. Jeg blir stille og tørr ikke åpne munnen. Det har egentlig alltid vært sånn også. Det er enormt frustrerende og ikke kunne kommunisere med det motsatte kjønn, eller man kan jo det med familie. Det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor det er så vanskelig når jeg fritt kan prate med dem og tulle og tøyse helt fritt uten å tenke engang. Hvorfor er kvinner litt "skummle" å prate med??? Som dere sikkert skjønner så har jeg ikke hatt sex og er 45 år, herregud! Jeg har mange perioder i livet ikke tenkt så masse over at det er sånn, kanskje mest for å skåne eget selvbilde mens andre ganger så er det det eneste jeg tenker på. Jeg har ofte lurt på hva som skiller meg fra andre menn som bare kan si hei til en jente og havne på soverommet samme dag. Egentlig så ser jeg bedre ut en denne mannen og har også en veldig mye bedre jobb og livet på stell. Dette er for meg en gåte??? Som dere skjønner så er jeg inne i en periode der jeg tenker mye på temaet, kvinner og samliv. Så derfor jeg tar steget ut i sosiale midier og skriver om det. Kanksje det er noen som har et tips til en noe fristrert mann, holdt på å si i sin beste alder men den tiden har vel kanskje allerede vært..

Det tok lang tid for meg å før jeg møtte ei som det ble et forhold med. Men jeg hadde en del sex føre men syns det var vanskelig å få kontakt på annen måte en sex. Jeg å syns det ikke var lett å få kontakt med jenter.

Endret 16. desember 2022 av feliek54

[AnonymBruker]

Man er enten aseksuell eller sykt stygg. 
 

Når det er sagt kan jo selv ekstremt uattraktive damer få sex relativt enkelt så det er nok noe mentalt involvert også. 

Anonymkode: dcf3a...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor dater du ikke bare noen kvinner på din egen alder med et åpent sinn?

😂 ja, hvorfor gjør han ikke bare det, og hvorfor har han ikke gjort det de foregående 30år?  

Jeg tror ts har sett problemet før, og heller ikke da klart å gjøre noe med det. Han trenger en coach, eller annen tilstedeværende person, som leder ham inn i skumle situasjoner, og passer på at han ikke trekker seg, ved første ubehagelige øyeblikk. 

Anonymkode: 0e1e4...12a

[mannemannen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor dater du ikke bare noen kvinner på din egen alder med et åpent sinn? Kvinner på din alder har livserfaring og kommer ikke til å dømme deg for skit som at du er jomfru. 

Anonymkode: 99d70...b97

Og dette er hvorfor kvinner ikke burde gi tips til menn. Det er ikke bare for en sjenert (og uattraktiv regner jeg med, de er stort sett det) å skaffe seg date. Det er noe kvinner kan, ikke menn.

[Frankers]

svartkatt skrev (10 timer siden):

Hvordan er det å skrive eller chatte med damer? 

Eller damer du ikke er interessert i som mer enn venner der ute? Fikk lyst å foreslå strikkekafe eller noe. Et dypdykk så du fort blir vant med å snakke med damer. 

Før nettet hadde jeg ikke peiling på gutter.. vennskap og slekt var ikke så farlig, men noe mer enn det... Nei.. det ble det ikke noe av før jeg hadde chatta og skrevet med gutter. 

Takk for svar. Jeg har forsøkt å komme i kontakt med kvinner på nettet, men synes det er vanskelig å få til en god kommunikasjon der. Virker som de fleste har veldig mange "beilere" å snakke med og med liten erfaring så føler jeg at man kommer for ofte til kort. Det finnes ingen jentevenner for min del, men kan snakke litt med damene til kompiser av og til og det går fint. Så fint at du har hatt en god erfaring med nettet og at det har åpnet nye dører for deg