Hvordan takle løyner fra barn?

[AnonymBruker]

Vi har en situasjon med stedatteren min, hun lyver så mye og dette går ut over de andre søsknene hennes. Det er både om helt uskyldige ting som «jeg gjorde lekser før jeg brukte ipad etter skolen» til å spise opp kjeks og skylde på søsknene sine som har sett at hun har gjort dette. Mor sier at hun har samme problem hjemme hos seg. 
Dette har pågått veldig lenge, og hun er nå 12 år. Ingen liker løynere, og jeg har snakket med foreldre av vennene hennes at vennene hennes ikke orker å være med henne mer fordi hun lyver så mye. Stedatteren min snakker med ei på skolen, gjort det en stund, men føler ikke at det hjelper noe. Vi aner ikke hvordan vi skal skal håndtere lyvingen lenger. Skal vi gi straff, belønning for å fortelle sannheten etter en lang avhandling med flere løyner om hvorfor hun snakker sant. Hun har også begynt med «jeg har lyvd før, så nå tror dere jeg lyver om alt». Og det er vondt, fordi jeg ønsker jo å tro på henne når hun snakker sant. Og ja problemet er at når 99% av ting som har skjedd har hun lyvet om, da er det vanskelig å tro på henne. 
 

Noen her som vet hvordan man skal håndtere dette? Vi føler oss helt rådville. 
Og det er ikke noe vits i å komme med at jeg mener hun lyver fordi hun er stedatteren min, jeg har 4 stebarn og problemer er bare med henne. Jeg begynner å bli beskymrett når hun nå mister venner, og søsknene hennes ikke vil være med henne i tilfelle hun gjør noe hun ikke skal og legger skylden på dem.

Anonymkode: 7a3a7...1dc

[AnonymBruker]

Er det gjennomgående at det lyves for situasjoner som kan vekke følelser av skyld eller skam når det fortelles en sannhet? Kan det være slik at hun opplever lite mestring og lite positiv oppmerksomhet? Høres ut som om hun er inne i en ond sirkel. Om hun begynner å bli ensom og å miste venner, så ville jeg vurdert bedt helsesøster sende en henvisning til barne-familietjensten eller andre lavterskeltilbud i kommunen, slik at noen kan hjelpe henne å bryte ut av dette mønsteret og gi henne noen redskap for å bygge bedre selvfølelse slik at hun slipper kjenne på trangen til å lyve, samt se konsekvensene av hva det å være uærlig kan gjøre sosialt. Ellers ville jeg rådet dere som foreldre til å ta tak i løgnene og fortelle at det ikke er greit ved hver anledning de oppstår.

Anonymkode: 2c4f8...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har en situasjon med stedatteren min, hun lyver så mye og dette går ut over de andre søsknene hennes. Det er både om helt uskyldige ting som «jeg gjorde lekser før jeg brukte ipad etter skolen» til å spise opp kjeks og skylde på søsknene sine som har sett at hun har gjort dette. Mor sier at hun har samme problem hjemme hos seg. 
Dette har pågått veldig lenge, og hun er nå 12 år. Ingen liker løynere, og jeg har snakket med foreldre av vennene hennes at vennene hennes ikke orker å være med henne mer fordi hun lyver så mye. Stedatteren min snakker med ei på skolen, gjort det en stund, men føler ikke at det hjelper noe. Vi aner ikke hvordan vi skal skal håndtere lyvingen lenger. Skal vi gi straff, belønning for å fortelle sannheten etter en lang avhandling med flere løyner om hvorfor hun snakker sant. Hun har også begynt med «jeg har lyvd før, så nå tror dere jeg lyver om alt». Og det er vondt, fordi jeg ønsker jo å tro på henne når hun snakker sant. Og ja problemet er at når 99% av ting som har skjedd har hun lyvet om, da er det vanskelig å tro på henne. 
 

Noen her som vet hvordan man skal håndtere dette? Vi føler oss helt rådville. 
Og det er ikke noe vits i å komme med at jeg mener hun lyver fordi hun er stedatteren min, jeg har 4 stebarn og problemer er bare med henne. Jeg begynner å bli beskymrett når hun nå mister venner, og søsknene hennes ikke vil være med henne i tilfelle hun gjør noe hun ikke skal og legger skylden på dem.

Anonymkode: 7a3a7...1dc

Jeg begynte å lære min 4 åring at løgner er ikke lov. Jeg håper det er noe som sitter innen han blir 12. 

Ellers kan du prøve å ta henne alle gangen det er en løgn. Ta henne også de gangene du bare tror det er en løgn. Når hun begynner å bli sur for dette så tar du en grundig prat om hva løgnene hennes fører til. 

Anonymkode: aa71e...fff

[AnonymBruker]

Her får det konskvenser. Min er bare 6 år og ikke taklet overgangen til skolen fordi han mener han får mindre oppmerksomhet. Så han søker negativ oppmerksomhet.

Han må beklage til alle han juger til. Han mister en leke for hver løgn, spilletid og hvis vi som familie skal gjøre noe blir han hjemme med en voksen for å kjede seg.

Løgnene hans blir mindre og mindre.

Han fikk også en solid dose med kjeft den dagen han kom hjem fra skolen og sa at læren hadde slått han foran rektor. Da hadde det gått for langt.

 

Anonymkode: 9603f...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er det gjennomgående at det lyves for situasjoner som kan vekke følelser av skyld eller skam når det fortelles en sannhet? Kan det være slik at hun opplever lite mestring og lite positiv oppmerksomhet? Høres ut som om hun er inne i en ond sirkel. Om hun begynner å bli ensom og å miste venner, så ville jeg vurdert bedt helsesøster sende en henvisning til barne-familietjensten eller andre lavterskeltilbud i kommunen, slik at noen kan hjelpe henne å bryte ut av dette mønsteret og gi henne noen redskap for å bygge bedre selvfølelse slik at hun slipper kjenne på trangen til å lyve, samt se konsekvensene av hva det å være uærlig kan gjøre sosialt. Ellers ville jeg rådet dere som foreldre til å ta tak i løgnene og fortelle at det ikke er greit ved hver anledning de oppstår.

Anonymkode: 2c4f8...533

Takk for svar!

Hun er allerede i prat med sosiallærer og helsesykepleier, men føler at det er lite som skjer. Og jeg føler også at der en ond sirkel hvor hun lyver, vi setter oss ned og prater med henne, det blir konsekvenser og noen ganger blir vi så frustrerte over at det er enda en løyn (som må dras ut av henne, selv om vi beviser for henne at hun lyver så fortsetter hun) det er akkurat som at hun tror på løynen sin, fordi historiene hun kommer med er så troverdige. Jeg får bare så vondt av henne, at hun føler at hun må lyve om alt. Skal be far gi beskjed til skolen nok en gang om dette, jeg skulle ønske at jeg hadde en god forklaring på hvorfor akkurat dette skjer. Det er godt samarbeid mellom mor og far, jeg samarbeider godt med moren hennes, vi feirer bursdager sammen og spiser middager sammen noen ganger. jeg har vært sammen med pappaen hennes fra hun var 4 år, så det er ikke noe nytt forholdet dette heller.. føler meg rådvill..

Anonymkode: 7a3a7...1dc

[AnonymBruker]

I stedet for å gi henne konsekvenser hjemme, så ville jeg stavet ut de sosiale konsekvensene hennes lyving har. "Når du lyver så mye Lise, så vil ikke Emma og Sara være sammen med deg." Og gi konkrete eksempler. 

Dette er brutalt å si, men hun må endre seg. Bedre å gjøre det nå, enn å falle helt ut. 

Og du, å lyve, en løgn - flere løgner. 

Anonymkode: 7bb9a...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har en situasjon med stedatteren min, hun lyver så mye og dette går ut over de andre søsknene hennes. Det er både om helt uskyldige ting som «jeg gjorde lekser før jeg brukte ipad etter skolen» til å spise opp kjeks og skylde på søsknene sine som har sett at hun har gjort dette. Mor sier at hun har samme problem hjemme hos seg. 
Dette har pågått veldig lenge, og hun er nå 12 år. Ingen liker løynere, og jeg har snakket med foreldre av vennene hennes at vennene hennes ikke orker å være med henne mer fordi hun lyver så mye. Stedatteren min snakker med ei på skolen, gjort det en stund, men føler ikke at det hjelper noe. Vi aner ikke hvordan vi skal skal håndtere lyvingen lenger. Skal vi gi straff, belønning for å fortelle sannheten etter en lang avhandling med flere løyner om hvorfor hun snakker sant. Hun har også begynt med «jeg har lyvd før, så nå tror dere jeg lyver om alt». Og det er vondt, fordi jeg ønsker jo å tro på henne når hun snakker sant. Og ja problemet er at når 99% av ting som har skjedd har hun lyvet om, da er det vanskelig å tro på henne. 
 

Noen her som vet hvordan man skal håndtere dette? Vi føler oss helt rådville. 
Og det er ikke noe vits i å komme med at jeg mener hun lyver fordi hun er stedatteren min, jeg har 4 stebarn og problemer er bare med henne. Jeg begynner å bli beskymrett når hun nå mister venner, og søsknene hennes ikke vil være med henne i tilfelle hun gjør noe hun ikke skal og legger skylden på dem.

Anonymkode: 7a3a7...1dc

Dette må taes hardt tak i. Det blir endel jobb nå fremover...dere må sette dere ned og prate med henne ofte og lenge om hvorfor hun ikke kan lyve! Ok? Dere må bruke flere timer i uka til hun SKJØNNER DET? OK? Det er viktig å gjøre dette. Det kan ta flere måneder å omvende ho. Du eller dere og mor må gjøre dette. Kom til en enighet. 

Anonymkode: 0fedf...4f3