Hvordan klarer dere å være utro over lengre tid?

[AnonymBruker]

Selv er jeg foreløpig «bare» emosjonelt utro, men jeg sliter bigtime med samvittigheten. Ikke nødvendigvis overfor mannen, men overfor barna og familien jeg setter på spill. Det gnager så mye nå at jeg er nødt til å ta et valg snart, eller bli gal i hodet.

Jeg trives helt ok minus i livet mitt med mannen, men mest fordi fasaden er så bra. Det vi har bygget sammen er helt nydelig, barn, enebolig, båt, biler, hytte. Selve samlivet med han er verken eller. Denne nye mannen har vekket følelser i meg jeg hadde glemt jeg kunne få, og det er FANTASTISK! 

Dette har nå pågått i mer enn ett år, og jeg sliter. Hvordan klarer folk å leve slik? 
Jeg står overfor et valg: fasaden eller kjærligheten. Noen med erfaring, tips og råd?

Anonymkode: 583e8...f11

[GrønnNellik68]

Hadde valgt kjærligheten fasaden får du ikke med deg i grava uansett. Kjærligheten er større en materalistiske goder i mitt hode. Lever bare 1 gang. 
kvinne

[Gjest takinova]

GrønnNellik68 skrev (2 minutter siden):

Hadde valgt kjærligheten fasaden får du ikke med deg i grava uansett. Kjærligheten er større en materalistiske goder i mitt hode. Lever bare 1 gang. 
kvinne

Hva med barna da?

[AnonymBruker]

Følg hjertet. Ellers kommer du til og angre. 

Anonymkode: 51fbd...740

[MissKatt]

Du virker som en god person ts. Det er helt normalt å bli forelsket i andre selv om man er i forhold. Og når man er forelsket, kan det virke som at forholdet til mannen man har er "middels minus".

Siden du tross alt oppretter et eget innlegg på kvinneguiden, fordi du har dårlig samvittighet, virker det ikke som om utroskap et det riktige for deg. Etter en stund vil forelskelsen gå over. Jeg foreslår at du og mannen gjør noe sammen for å finne tilbake til gnisten igjen. Det er normalt at den er litt av og på etter så mange år. Men det betyr ikke nødvendigvis at å bytte ut mannen er det beste. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Med hus, biler, barn og hytte. Men han jeg elsker kan ikke bli min mann. Vi er for ulike. Det hadde blitt slutt etter hvert. Så jeg bare fortsetter med min mann, og er emosjonelt utro med han den andre… tenker min mann har seg selv å takke og skal være glad jeg ikke forlater han.
 

MEN hvis han hadde funnet ut av det, så hadde jeg kunnet stå innafor hva jeg gjort. Det hjelper på min samvittighet. Din mann fyller ikke dine behov, du har sikkert kommunisert men han har ikke hørt etter.

Anonymkode: 01692...54e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon. Med hus, biler, barn og hytte. Men han jeg elsker kan ikke bli min mann. Vi er for ulike. Det hadde blitt slutt etter hvert. Så jeg bare fortsetter med min mann, og er emosjonelt utro med han den andre… tenker min mann har seg selv å takke og skal være glad jeg ikke forlater han.
 

MEN hvis han hadde funnet ut av det, så hadde jeg kunnet stå innafor hva jeg gjort. Det hjelper på min samvittighet. Din mann fyller ikke dine behov, du har sikkert kommunisert men han har ikke hørt etter.

Anonymkode: 01692...54e

JA, akkurat dette! Bortsett fra at jeg tror han andre kunne blitt min. Det er så intenst, det er så deilig. Vi har en connection jeg aldri har opplevd med noen andre i hele mitt 40 årige liv. Jeg tør faktisk påstå at jeg elsker han, og det har jeg gjort i mer enn ett år. Dette tar all min hjerneaktivitet, og jeg er utslitt.

Hvorfor går ikke du hvis du ikke trives med mannen din? Du kan ikke ha det sånn. 
 

TS

Anonymkode: 583e8...f11

[GrønnNellik68]

takinova skrev (26 minutter siden):

Hva med barna da?

Hvor mange barn ser jeg ikke som bor 50/50 hver dag det er da ikke noe problem. Andre fikser det nå. Viktigste er at det foregår på barnas premisser når en bryter opp. Er ikke gjort på en to tre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

JA, akkurat dette! Bortsett fra at jeg tror han andre kunne blitt min. Det er så intenst, det er så deilig. Vi har en connection jeg aldri har opplevd med noen andre i hele mitt 40 årige liv. Jeg tør faktisk påstå at jeg elsker han, og det har jeg gjort i mer enn ett år. Dette tar all min hjerneaktivitet, og jeg er utslitt.

Hvorfor går ikke du hvis du ikke trives med mannen din? Du kan ikke ha det sånn. 
 

TS

Anonymkode: 583e8...f11

Fordi han er en god far og snill mann. Jeg vet at forelskelse blir borte etterhvert, og alle menn er ego. Hadde blitt det samme med han den nye etterhvert. Men han hadde ikke vært faren til mine barn, det vil min mann alltid være. Da er det bedre å ta pose og sekk så lenge jeg kan. Så spennende med litt følelser i livet igjen (jeg er også 40) bare nyt fargene det gir, men husk at sort også er en farge

Anonymkode: 01692...54e

[AnonymBruker]

MissKatt skrev (11 minutter siden):

Du virker som en god person ts. Det er helt normalt å bli forelsket i andre selv om man er i forhold. Og når man er forelsket, kan det virke som at forholdet til mannen man har er "middels minus".

Siden du tross alt oppretter et eget innlegg på kvinneguiden, fordi du har dårlig samvittighet, virker det ikke som om utroskap et det riktige for deg. Etter en stund vil forelskelsen gå over. Jeg foreslår at du og mannen gjør noe sammen for å finne tilbake til gnisten igjen. Det er normalt at den er litt av og på etter så mange år. Men det betyr ikke nødvendigvis at å bytte ut mannen er det beste. 

Takk ❤️

Jeg har forsøkt å finne følelsene mine for mannen igjen, men de er ikke der lenger.

Det er bare det at dette nå har vart så lenge og er så intenst, at jeg ikke kan forstå at det ikke skal være et signal om at jeg bør forlate mannen min. Åpenbart kan jeg umulig elske han mer, når mine følelser er så sterke for en annen mann over så lang tid.

TS

Anonymkode: 583e8...f11

[IANIAN]

Hei. Jeg kan ikke svare at jeg vet hvordan det er å være utro overlegger tid. Men jeg kan si at jeg ikke har noe supert forhold med mannen. Jeg synes fra tid til annen andre menn eneveldig attraktive, men har nok aldri falt for noen i over så lang tid. For meg blir det uansett for trist  å ikke skulle være med barna hele tiden. 

[IANIAN]

IANIAN skrev (Akkurat nå):

Hei. Jeg kan ikke svare at jeg vet hvordan det er å være utro overlegger tid. Men jeg kan si at jeg ikke har noe supert forhold med mannen. Jeg synes fra tid til annen andre menn eneveldig attraktive, men har nok aldri falt for noen i over så lang tid. For meg blir det uansett for trist  å ikke skulle være med barna hele tiden. 

Hvis man er utro og blir oppdaget/ikke klarer å holde hemmelig pga endret oppførsel og dårlig samvittighet som gjør ar det blir skilsmisse

[AnonymBruker]

takinova skrev (2 timer siden):

Hva med barna da?

Barna har det bedre med foreldre som er lykkelige de også.

Anonymkode: 102d4...77d

[AnonymBruker]

Jeg tror at de som holder på med dette over tid enten ikke har noe særlig med samvittighetssans i utgangspunktet eller så er de gode på å kompartmentalisere. Bare legger lokk på det, skiller det i hodet som om den utro personen er en annen utgave av dem selv eller noe. 

Anonymkode: c10c3...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk ❤️

Jeg har forsøkt å finne følelsene mine for mannen igjen, men de er ikke der lenger.

Det er bare det at dette nå har vart så lenge og er så intenst, at jeg ikke kan forstå at det ikke skal være et signal om at jeg bør forlate mannen min. Åpenbart kan jeg umulig elske han mer, når mine følelser er så sterke for en annen mann over så lang tid.

TS

Anonymkode: 583e8...f11

Vet det kan være vanskelig, men her må du ta et valg og stå i det. 
Så lenge du fortsatt dyrker følelsene for den andre mannen så er det helt naturlig at du ikke finner igjen følelsene for mannen din. Enten må du bryte helt med den andre og jobbe for det du har, eller så syns jeg du skylder mannen din at du går. 

Jeg har også vært der at jeg trodde jeg hadde mistet alle følelser for mannen min, da jeg falt for en annen. Jeg valgte etter hvert å kutte kontakten med den nye flammen og satse på familien. Nå, noen år senere, har vi det bedre enn noen gang og jeg skjønner ikke at jeg i det hele tatt vurderte å bytte ut klippen i mitt liv. 

Anonymkode: b738d...47a

[AnonymBruker]

Utrolig forskjell på hvor akseptert utroskap hos menn og kvinner er her inne.

Hvis menn er utro er det selvsagt mannens skyld. Hvis kvinner utro, ja da er det mannens skyld da også.

Anonymkode: 996f1...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Utrolig forskjell på hvor akseptert utroskap hos menn og kvinner er her inne.

Hvis menn er utro er det selvsagt mannens skyld. Hvis kvinner utro, ja da er det mannens skyld da også.

Anonymkode: 996f1...a81

Nei, utroskap er noe dritt uansett hvem som gjør det.

Anonymkode: c10c3...7fc

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk ❤️

Jeg har forsøkt å finne følelsene mine for mannen igjen, men de er ikke der lenger.

Det er bare det at dette nå har vart så lenge og er så intenst, at jeg ikke kan forstå at det ikke skal være et signal om at jeg bør forlate mannen min. Åpenbart kan jeg umulig elske han mer, når mine følelser er så sterke for en annen mann over så lang tid.

TS

Anonymkode: 583e8...f11

Som en annen skriver er det helt naturlig at du ikke klarer å gjenopplive følelsene for din mann når du dyrker et forhold med en annen, om det så kun er emosjonelt.

Men jeg tenker også at det å alene skulle finne frem til de romantiske følelsene heller ikke er enkelt. Her må det en felles innsats til, og muligens også litt hjelp av en parterapeut eller sexolog. Steg en er tydelig kommunikasjon om at du trenger mer fra og sammen med din mann. 

Og så klarer jeg ikke la være å si i fra om at jeg synes du oppfører deg helt forferdelig ovenfor din mann. Det spiller ingen rolle om følelsene er borte eller på vei bort. Man avslutter et forhold før man innleder et nytt, og å drive med dette bedraget bak din manns rygg er faktisk helt forkastelig. Du skylder han å enten gå så han kan komme seg videre i livet, eller avslutte all kontakt med den nye flammen for å gå helhjertet inn i å reparere deg forholdet du har. 
Men alt dette vet du jo egentlig, jeg skrev det bare til ære for denne ene i kommentarfeltet som tror at utroskap blant kvinner er mer greit enn utroskap blant menn. For det er det nemlig ikke. 

[AnonymBruker]

EmKay skrev (10 minutter siden):

Som en annen skriver er det helt naturlig at du ikke klarer å gjenopplive følelsene for din mann når du dyrker et forhold med en annen, om det så kun er emosjonelt.

Men jeg tenker også at det å alene skulle finne frem til de romantiske følelsene heller ikke er enkelt. Her må det en felles innsats til, og muligens også litt hjelp av en parterapeut eller sexolog. Steg en er tydelig kommunikasjon om at du trenger mer fra og sammen med din mann. 

Og så klarer jeg ikke la være å si i fra om at jeg synes du oppfører deg helt forferdelig ovenfor din mann. Det spiller ingen rolle om følelsene er borte eller på vei bort. Man avslutter et forhold før man innleder et nytt, og å drive med dette bedraget bak din manns rygg er faktisk helt forkastelig. Du skylder han å enten gå så han kan komme seg videre i livet, eller avslutte all kontakt med den nye flammen for å gå helhjertet inn i å reparere deg forholdet du har. 
Men alt dette vet du jo egentlig, jeg skrev det bare til ære for denne ene i kommentarfeltet som tror at utroskap blant kvinner er mer greit enn utroskap blant menn. For det er det nemlig ikke. 

Jeg vet jo det, derav den dårlige samvittigheten. Men så har jeg hele veien håpet på at det skulle gi seg og at livet med mannen og barna skulle gjenopptas, men så gjør det ikke det. Det bare fortsetter.
Sexolog og parterapi er forsøkt, uten hell.

TS

Anonymkode: 583e8...f11

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet jo det, derav den dårlige samvittigheten. Men så har jeg hele veien håpet på at det skulle gi seg og at livet med mannen og barna skulle gjenopptas, men så gjør det ikke det. Det bare fortsetter.
Sexolog og parterapi er forsøkt, uten hell.

TS

Anonymkode: 583e8...f11

Om alt er forsøkt er det beste å avslutte det forholdet du har. Greit nok at Familien AS funker godt for deg, men din mann fortjener også å være lykkelig, sammen med en som ikke har sine følelser investert i en annen.