Føler meg fanget etter at jeg fikk barn - noen som har opplevd det?

[AnonymBruker]

Har hatt en tøff start med kolikk som endte i at jeg ble sykemeldt og far tok over permen en periode da det ble for lite søvn og for mye gråt. Jeg vet at det kommer til å gå over så akkurat der klarer jeg å holde motet oppe, jeg var forberedt på at det kom til å bli tøft å ikke sove noe særlig, men det jeg ikke klarte å se for meg var hvor fanget jeg skulle føle meg.

En ting er at kroppen min til envher tid er en restuarant for en nå 5 måneder gammel baby, men det jeg har mest problemer med er følelsen av å ha mistet alt av frihet og mulighet til å gjøre hva jeg vil. Og da snakker jeg ikke om å gå ut på byen eller kafe, men ting som å ta seg en kaffe, sette på en vaskemaskin, pusse tennene, spise en brødskive. Blir gal av at alt skjer på babyens premisser og at jeg ikke kan gjøre små ting i hverdagen når jeg selv har lyst. Mulig jeg har vært naiv, men jeg tror ikke man kan forestille seg hvor lite man kan bestemme over egen tid før man sitter i det, i hvert fall har ikke jeg klart det. Har ikke hatt en rolig sovebaby så det er ikke bare å legge ham fra meg når han sover eller legge ham i babygym på dagtid. Føler innimellom at jeg ikke får puste.

Noen som har hatt samme opplevelse som kan fortelle når det ble bedre? Eller som har noen råd til hvordan jeg kan komme meg litt ut av den mørke tankegangen jeg har nå?

Anonymkode: e9528...911

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er nok en veldig vanlig følelse. Husk at selv om det føles vanskelig nå, som er dette bare en periode som vil gå over. Babytida er faktisk veldig kort. Det blir bedre når barnet blir litt større.

[Bruspulver]

Sitter med akkurat samme følelsen her, har baby på 5mnd jeg også. Utrolig tøft, og han sover omtrent ikke på dagtid, så får aldri fred/alenetid. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Hadde det slik i første permisjon, på samme tid der du er nå. Sjalu på mannen som kunne gjlre mye av det han kunne før, mens mitt liv var snudd på hodet. Det blir bedre når du kommer ut i jobb igjen. Er nå i slutten av andre permisjon og denne gangen går det mye bedre for jeg forstår mer hvor midlertidig alle utfordringene er.

Anonymkode: cb765...d0b

[AnonymBruker]

Har du prøvd å bære barnet i sjal eller lignende når du gjør ting? I u-land osv er det jo vanlig å legge ungen i sjal med en gang og deretter fortsette å jobbe. Da kan man bevege seg fritt rundt og barnet får nærhet. Barn som ligger mye i bæresjal lærer ofte raskere å gå også. 

Anonymkode: 4042c...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har hatt en tøff start med kolikk som endte i at jeg ble sykemeldt og far tok over permen en periode da det ble for lite søvn og for mye gråt. Jeg vet at det kommer til å gå over så akkurat der klarer jeg å holde motet oppe, jeg var forberedt på at det kom til å bli tøft å ikke sove noe særlig, men det jeg ikke klarte å se for meg var hvor fanget jeg skulle føle meg.

En ting er at kroppen min til envher tid er en restuarant for en nå 5 måneder gammel baby, men det jeg har mest problemer med er følelsen av å ha mistet alt av frihet og mulighet til å gjøre hva jeg vil. Og da snakker jeg ikke om å gå ut på byen eller kafe, men ting som å ta seg en kaffe, sette på en vaskemaskin, pusse tennene, spise en brødskive. Blir gal av at alt skjer på babyens premisser og at jeg ikke kan gjøre små ting i hverdagen når jeg selv har lyst. Mulig jeg har vært naiv, men jeg tror ikke man kan forestille seg hvor lite man kan bestemme over egen tid før man sitter i det, i hvert fall har ikke jeg klart det. Har ikke hatt en rolig sovebaby så det er ikke bare å legge ham fra meg når han sover eller legge ham i babygym på dagtid. Føler innimellom at jeg ikke får puste.

Noen som har hatt samme opplevelse som kan fortelle når det ble bedre? Eller som har noen råd til hvordan jeg kan komme meg litt ut av den mørke tankegangen jeg har nå?

Anonymkode: e9528...911

Legg han på en pledd p gulvet- la han leke der.... eller putt han i bæresele...

Anonymkode: 28e8b...687

[AnonymBruker]

Bruspulver skrev (2 minutter siden):

Sitter med akkurat samme følelsen her, har baby på 5mnd jeg også. Utrolig tøft, og han sover omtrent ikke på dagtid, så får aldri fred/alenetid. 

Alenetid? Jeg elsker å ha babyen ved meg hele tiden- blir ikke noe alenetid før han er bhg. barn du

Anonymkode: 28e8b...687

[Bruspulver]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alenetid? Jeg elsker å ha babyen ved meg hele tiden- blir ikke noe alenetid før han er bhg. barn du

Anonymkode: 28e8b...687

Tenker da på alenetid som tid mens baby f.eks sover på dagen. Men iom han kun sover i bæresele eller i vogn på tur (og våkner så snart vognen stopper), blir de aldri noen pusterom å få ila dagen. 
Fint for deg at du elsker det, men jeg har litt andre behov. 

Endret 15. desember 2022 av Bruspulver

[AnonymBruker]

Føler skikkelig med deg 🤗 Min datter hadde også kolikk og selv da det gikk over, så ville hun kun bæres. Det ble bittelitt bedre da hun ble ca 6 måneder og begynte å krype. Ellers så gikk det seg liksom til, og jeg klarte etterhvert å snu tankegangen fra å fokusere veldig på at jeg ville ha alenetid, til at jeg måtte gjøre alt med henne, og at vi fikk gjøre det beste ut av det. Nå som hun er større og jeg tenker tilbake på den tiden, så var det egentlig ganske fint, selv om det føltes klaustrofobisk også. Tilknytningen ble sterk og jeg føler vi har et veldig nært bånd. 

Anonymkode: 744f6...706

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig. Følte det slik selv. Det var jo en enorm overgang fra og kun ha meg selv å tenke på til at jeg ikke fikk gå på do engang! Hvem kan skjønne hvordan det er, før man står i det selv? 

Men det går over! Så må du passe på å komme deg litt ut, og ta litt fri fra babyen. Nå er den snart så stor at du kan gå vekk noen timer, la far ta baby og gjøre dine ting. Du har faktisk lov til å ta en pause og være veldig egoistisk. Låse deg inn på badet, lag deg litt velvære. La far ta skrikeungen.  

Anonymkode: 941c2...641

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (14 minutter siden):

Det er nok en veldig vanlig følelse. Husk at selv om det føles vanskelig nå, som er dette bare en periode som vil gå over. Babytida er faktisk veldig kort. Det blir bedre når barnet blir litt større.

Takk for svar ❤️

Bruspulver skrev (12 minutter siden):

Sitter med akkurat samme følelsen her, har baby på 5mnd jeg også. Utrolig tøft, og han sover omtrent ikke på dagtid, så får aldri fred/alenetid. 

Kanskje feil å si det, men det er "godt" å høre at andre også kjenner på det. Ikke fordi jeg unner andre å ha det sånn, men fordi det viser at sånn vi har det ikke er unormalt. Håper virkelig det bedrer seg for oss begge snart ❤️

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen! Hadde det slik i første permisjon, på samme tid der du er nå. Sjalu på mannen som kunne gjlre mye av det han kunne før, mens mitt liv var snudd på hodet. Det blir bedre når du kommer ut i jobb igjen. Er nå i slutten av andre permisjon og denne gangen går det mye bedre for jeg forstår mer hvor midlertidig alle utfordringene er.

Anonymkode: cb765...d0b

Takk for svar. Ja, du har nok rett, blir bra å komme tilbake til jobben. Selv om jeg vet at det er midlertidig er det vanskelig å tro på i blant 😅

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du prøvd å bære barnet i sjal eller lignende når du gjør ting? I u-land osv er det jo vanlig å legge ungen i sjal med en gang og deretter fortsette å jobbe. Da kan man bevege seg fritt rundt og barnet får nærhet. Barn som ligger mye i bæresjal lærer ofte raskere å gå også. 

Anonymkode: 4042c...131

Bæresjal har babyen hatet hele veien, bæresele fungerer når han skal sove, men da må jeg være ute og gå og babyen hyler frem til han sovner. Har prøvd å bruke det inne mens jeg gjør ting, men det fungerer ikke. Har prøvd å snu ham utover i det siste og det godtar han i 10-15 minutter så har begynt å gjøre det for å få unna noe husarbeid.

Anonymkode: e9528...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Legg han på en pledd p gulvet- la han leke der.... eller putt han i bæresele...

Anonymkode: 28e8b...687

Tror du pledd funker når ikke babygym funker? Han hyler hvis jeg legger ham fra meg, innimellom må jeg selvsagt gjøre det, men føler meg ikke mindre fanget av å ha en illsint baby som hyler mens jeg går på do..

Bæresele fungerer ikke noe særlig for oss innendørs.

Anonymkode: e9528...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Alenetid? Jeg elsker å ha babyen ved meg hele tiden- blir ikke noe alenetid før han er bhg. barn du

Anonymkode: 28e8b...687

Hvorfor svarer du på en tråd som åpenbart ikke er for deg? Ikke alle er perfekte altoppofrende foreldre som vil være meg ungen sin 24/7, de fleste har faktisk behov for pusterom innimellom. Og noen av oss har babyer som ikke sover for seg selv eller kan ligge noe særlig for seg selv så da får man ikke 15 min for å ta en kaffe i løpet av dagen heller.

Anonymkode: e9528...911

[AnonymBruker]

Her måtte far avlaste, rett og slett. Og jeg måtte komme meg ut. Dra for å traske på kjøpesenteret og bare være en i mengden. Følte meg kvalt, så måtte bare ut litt.

Anonymkode: 7e3a3...70a

[AnonymBruker]

Har du sjekket for refluks?

Anonymkode: cd840...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Takk for svar ❤️

Kanskje feil å si det, men det er "godt" å høre at andre også kjenner på det. Ikke fordi jeg unner andre å ha det sånn, men fordi det viser at sånn vi har det ikke er unormalt. Håper virkelig det bedrer seg for oss begge snart ❤️

Takk for svar. Ja, du har nok rett, blir bra å komme tilbake til jobben. Selv om jeg vet at det er midlertidig er det vanskelig å tro på i blant 😅

Bæresjal har babyen hatet hele veien, bæresele fungerer når han skal sove, men da må jeg være ute og gå og babyen hyler frem til han sovner. Har prøvd å bruke det inne mens jeg gjør ting, men det fungerer ikke. Har prøvd å snu ham utover i det siste og det godtar han i 10-15 minutter så har begynt å gjøre det for å få unna noe husarbeid.

Anonymkode: e9528...911

Det siste det du skriver med «nekter sove inne eller i stille vogn», og «hater bæresele» var tilstanden her og.

Men nå er ungen 8 år, og det går absolutt over

Men jeg må si jeg følte meg slave av alt og alle første året i jobb.

Mye sykdom, og fortsatt ekstrem søvnmangel. Så det var litt sånn «vaske spysengetøy på natt og opp på jobb, lage middag og KAN DEN UNGEN SOVE». 😅

Men så sov ungen littegranne bedre, og da ble det meste bedre. 

Anonymkode: 9474d...ec7

[AnonymBruker]

Gråter baby unormalt mye? Særlig når den ska sove ? Har du vært på fem måneders kontroll? Sto alt bra til da med baby?

Anonymkode: d1744...5fd

[AnonymBruker]

Kjenner til denne følelsen! Det kommer seg veldig når barnet er 18 mnd og fremover, og spesielt etter fylt 2 år. Det som hjelper er å bare minne seg selv og partner på at det er unntakstilstand disse første årene for det går over og plutselig er det mulig å sitte med kaffekoppen og la tankene flyte igjen. 

Anonymkode: ad44d...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har hatt en tøff start med kolikk som endte i at jeg ble sykemeldt og far tok over permen en periode da det ble for lite søvn og for mye gråt. Jeg vet at det kommer til å gå over så akkurat der klarer jeg å holde motet oppe, jeg var forberedt på at det kom til å bli tøft å ikke sove noe særlig, men det jeg ikke klarte å se for meg var hvor fanget jeg skulle føle meg.

En ting er at kroppen min til envher tid er en restuarant for en nå 5 måneder gammel baby, men det jeg har mest problemer med er følelsen av å ha mistet alt av frihet og mulighet til å gjøre hva jeg vil. Og da snakker jeg ikke om å gå ut på byen eller kafe, men ting som å ta seg en kaffe, sette på en vaskemaskin, pusse tennene, spise en brødskive. Blir gal av at alt skjer på babyens premisser og at jeg ikke kan gjøre små ting i hverdagen når jeg selv har lyst. Mulig jeg har vært naiv, men jeg tror ikke man kan forestille seg hvor lite man kan bestemme over egen tid før man sitter i det, i hvert fall har ikke jeg klart det. Har ikke hatt en rolig sovebaby så det er ikke bare å legge ham fra meg når han sover eller legge ham i babygym på dagtid. Føler innimellom at jeg ikke får puste.

Noen som har hatt samme opplevelse som kan fortelle når det ble bedre? Eller som har noen råd til hvordan jeg kan komme meg litt ut av den mørke tankegangen jeg har nå?

Anonymkode: e9528...911

Jeg hadde baby som sov og var fornøyd. Jeg følte meg likevel fanget. Så tror følelsen er veldig normal uansett. Dyp medfølelse det må være ekstremt tøft med kolikkbaby. 

Anonymkode: 2edd3...594

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg hadde baby som sov og var fornøyd. Jeg følte meg likevel fanget. Så tror følelsen er veldig normal uansett. Dyp medfølelse det må være ekstremt tøft med kolikkbaby. 

Anonymkode: 2edd3...594

Samme her. Det er en omveltning i livet å få barn. Ens egne behov kommer i siste rekke. Min er 5 mnd nå og kjenner fortsatt på følelsen

Anonymkode: 36dd3...318