Kreftbeskjed. Hadde du ventet til over nyttår med å fortelle familien?

[AnonymBruker]

Hvis behandling kan vente til  januar og sjansen for at man blir dårligere på den tiden er veldig liten?

Anonymkode: d238d...845

[AnonymBruker]

Jeg syns at man skal dele sånne ting. Er ikke det best for deg? Hadde alvorlig kreftsyk mann forrige jul, og det var godt for ham og meg å få roligere romjul enn ellers. Og vi fikk mye omtanke som varmet. I år er han kreftfri ❤️. Lykke til!

Anonymkode: 0fbdf...9ea

[Baktusen]

Jeg hadde nok ikke det nei.

Og det handler både for min egen del og andres del.

Ville ha ønsket ha noen å dele dette med. Føle at jeg sto sammen med noen og ikke alene i det. Det ville vært fryktelig ensomt. Noen å delt tenker og bekymringer med.

Samtidig ville jeg også som pårørende ønske å vite det. Å ikke føle meg ekskludert og at noen nære gikk med dette. 

Når det er sagt, så er det også begrenset hva man tenker på som familie. Jeg ville ikke ha fortalt det til andre enn de nærmeste.. 

Jeg ser ikke helt skille mellom å vente til over jul. Altså hvilken hensikt jula spiller inn her. Ser ingen god grunn til å vente til over jul.

Uansett årstid så ville jeg, i en slik situasjon fortalt de aller nærmeste ganske umiddelbart. Også når ting er mer landet, roet osv. Så ville jeg kanskje ha etterhvert fortalt andre mennesker nær meg, nær familie som ikke er den nærmeste osv.

 

Masse masse lykke til 💜

Endret 15. desember 2022 av Baktusen

[AnonymBruker]

Ja jeg hadde ventet, men det for å ta hensyn til barnet mitt. 

Anonymkode: 00e2a...dac

[AnonymBruker]

Hadde ikke ventet nei.

Anonymkode: 01997...3de

[Gjest Anonymus Notarius]

Det kommer litt an på - har du små barn, er det kanskje lurt å vente med å fortelle dem det til etter jul. Voksne mennesker bør derimot tåle det. Synes ikke du skal gå alene med dette i flere uker! Fortell det til dine nærmeste voksne.

[svartkatt]

Hva føler du selv? Hvis du har det vanskelig, sliter med diagnosen, er bekymret, bør du dele.

[AnonymBruker]

Jeg ville visst det. Pappa ventet alt for lenge med å fortelle oss. Endte med å høre det fra noen andre. Jeg ville visst det fra dag 1 hvis jeg kunne! Ville også følt meg veldig trist av tanken på at mitt familiemedlem skulle bære noe sånt alene i jula.

Anonymkode: 58395...6ef

[AnonymBruker]

Kommer an på situasjonen.

jeg hadde små barn (mellomskolen), men store nok til at de forstod alvorligheten altfor godt. Derfor ventet jeg . Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt øvrig familie det med en gang, men da ville barna forstått. 
 

for barna sin skyld, ventet jeg altså, og hadde det ikke vært for de, så hadde jeg fortalt. Mannen min visste selvfølgelig. Han taklet det dessverre ikke godt, og jeg skulle ønske jeg ventet.

Anonymkode: f50ea...18b

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok fortalt det til samboer og datter, men ingen utover de. Jeg hadde ikke orket at "alle" skulle ha noe å si om min helsetilstand og hele tiden bli spurt om hvordan det går. 

Har lagt merke til at når noen f.eks får kreft, så forventer "alle" løpende informasjon om den sykes tilstand, og jeg er der at min helse ikke er en offentlig greie, så jeg ville sagt det til færrest mulig. 

Anonymkode: 0315b...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis behandling kan vente til  januar og sjansen for at man blir dårligere på den tiden er veldig liten?

Anonymkode: d238d...845

Så trist å høre. Personlig ville jeg delt det med familiemedlemmer (kommer såklart litt an på alder) slik at de kunne forberede seg på behandlingen som kommer, prognose osv  

Derimot om du har fått en god prognose, så kan det jo forøvrig vente til over julen dersom du kanskje ønsker en vanlig julefeiring sammen med familien

Anonymkode: 02636...672

[AnonymBruker]

Til ungene ville jeg nok utsatt det så lenge som mulig. Etter jul ville jeg fortalt det, men latt som om jeg nettopp hadde fått beskjeden selv. 

Anonymkode: 487d3...3ba

[AnonymBruker 42]

Som en annen AB sa ; det kommer an på...  Og om jeg kan legg til noe selv...  Kommer an på tØsenvis av faktorer. 

"Hva hadde du ønsket selv" om du var i skoene til de du vurdere å fortelle til - er egentlig den beste (veldig  forenklede)  svaret,  sånn uten å vite mer. Iaf. sånn jeg ser det...   

Endret 16. desember 2022 av AnonymBruker 42

[Purple_Pixiedust]

Jeg hadde ønsket å vite med en gang hvis noen i min nære familie fikk kreft. Derfor hadde jeg også sagt det med en gang til dem. Hadde ventet til januar med å fortelle mine barn på 7 og 11. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt det med en gang. 

Jeg hadde nok ikke klart å oppføre meg helt normalt om jeg visste jeg hadde kreft. Unger spesielt er ekstremt vare på sånt, så de hadde nok merket at det var noe. Det er bedre å si noe, enn at alle vet at noe er galt, men går og bekymrer seg over hva. 

Jeg hadde også blitt temmelig såret om mannen min hadde latt være å fortelle meg noe sånt med en gang. 

Anonymkode: 22500...21b

[AnonymBruker]

Så fælt ❤️ Jeg hadde fortalt det til min mor og far, min mann og søsken med en gang. Barna hadde jeg ventet med å fortelle noe til over jul. 
 

Anonymkode: d6bce...d21

[Blåjojo]

Jeg fortalte det til nærmeste familie med en gang. 
Valgte ellers ut hvem jeg sa det til, så kun mine nærmeste venner/venninner fikk vite det. 
Så gikk praten og ryktene litt av seg selv, og da jeg mistet håret var det umulig å skjule det lengre. 
 

Ville gjort akkurat det samme selv om det var like før jul.

[anon01]

Jeg hadde fortalt det til mine nærmeste, for det er noe med å ha støtte rundt seg i tiden nå, og fremover.

Min far var slik at han ikke "ville plage noen" med sine ting.. Jeg som hans eneste datter, fikk vite det altfor seint, og på tross at jeg forstår hans valg, er det vondt å tenke på at han satt med mange tanker om kreften alene. Jeg hadde vært der for han, om han hadde vært åpen fra tidlig av.