Føler meg som verdens verste mor... tanker?

[AnonymBruker]

Jeg og baby (10 uker) skulle etter planen besøke mine besteforeldre i dag. De bot ca. 1 time unna med bil. Like etter jeg begynte å kjøre begynte baby å gråte. Da hun ikke hadde gitt seg etter 5 minutter valgte jeg å stoppe ettersom baby egentlig liker å kjøre bil og sovner gjerne med en gang. Fant ingen umiddelbare feil, men basert på gråten tenkte jeg kanskje hun fremdeles var sulten selv om hun spiste litt like før vi dro. Satte meg til "rette" i baksetet, fikk henne ut av bilstolen og fikk ammet litt, men det var tydeligvis ikke hovedproblemet... Jeg valgte derfor å sette henne tilbake i bilstolen og kjøre hjem for å fortsette "feilsøkingen". Det virket som hun rett og slett var kjempetrøtt, men klarte ikke finne søvnen i bilstolen av en eller annen grunn... Jeg bysset henne i søvn og lt henne få sove bittelitt før jeg kledde på henne på nytt, satte henne i bilstolen og tok henne med inn igjen. Nå hadde bilstolbasen gått i vranglås, så jeg fikk ikke festet stolen i bilen. Dermed bar det inn igjen. Nå var jeg skikkelig frustrert og irritert over den jæskla bilstolbasen, og da jeg snakket med mannen min i telefonen (med baby på skuldra) brukte jeg sint/irritert stemme (Jeg ropte/skrek ikke). Baby så ikke ut til å bry seg, men i retrospekt er jeg redd hun kan ha trodd jeg brukte irritert/sint stemme til henne, og at det kan ha gjort noe skade som vil manifestere seg senere i livet... alt i alt føler jeg at jeg har vært en skikkelig dårlig mor, og jeg er så fortvilet. Etter at jeg avlyste turen har jeg bare koset på henne, og hun ligger også nå på brystet mitt og koser seg, tilsynelatende uberørt. Det som bekymrer meg er om hun kan ha "lagret" noe og at skaden fra den håndteringen hun har blitt utsatt for i dag først viser seg senere..  

Anonymkode: 533b9...c61

[AnonymBruker]

haha...nei, nå må du slutte! Du var irritert rundt baby og tror den tar varig skade?

Nei. Den gjør ikke det. 

 

Anonymkode: d324c...8c5

[Eleusinskemysteri]

Kjære deg! Du kommer til å ha mange opplevelser i fremtiden med barnet hvor du er trøtt, sliten og stressa og hvor lunta tar slutt, og du sier noe med høyere eller strengere stemme enn du hadde tenkt! Og vet du hva? Det går helt fint, for det viktigste er hva du gjør etterpå: reparasjonen! En trekker pusten dypt og setter seg ned og sier "oj det ble litt dumt i stad da jeg ropte og kjeftet så høyt, skjønner at du ble lei deg da. Beklager." Det er ofte alt som skal til for at barnet blir fornøyd igjen og dagen går videre. Da modellerer man også for barnet at man må ordne opp eller si unnskyld etter at man har gjort noe dumt eller blitt uvenner, som de igjen kan ta med seg å bruke i sine sosiale relasjoner!  For babyen er nok kos og rolig stund sammen en fin reprasjon. Ingen skade skjedd!
 

 

[Gjest Automagisk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg og baby (10 uker) skulle etter planen besøke mine besteforeldre i dag. De bot ca. 1 time unna med bil. Like etter jeg begynte å kjøre begynte baby å gråte. Da hun ikke hadde gitt seg etter 5 minutter valgte jeg å stoppe ettersom baby egentlig liker å kjøre bil og sovner gjerne med en gang. Fant ingen umiddelbare feil, men basert på gråten tenkte jeg kanskje hun fremdeles var sulten selv om hun spiste litt like før vi dro. Satte meg til "rette" i baksetet, fikk henne ut av bilstolen og fikk ammet litt, men det var tydeligvis ikke hovedproblemet... Jeg valgte derfor å sette henne tilbake i bilstolen og kjøre hjem for å fortsette "feilsøkingen". Det virket som hun rett og slett var kjempetrøtt, men klarte ikke finne søvnen i bilstolen av en eller annen grunn... Jeg bysset henne i søvn og lt henne få sove bittelitt før jeg kledde på henne på nytt, satte henne i bilstolen og tok henne med inn igjen. Nå hadde bilstolbasen gått i vranglås, så jeg fikk ikke festet stolen i bilen. Dermed bar det inn igjen. Nå var jeg skikkelig frustrert og irritert over den jæskla bilstolbasen, og da jeg snakket med mannen min i telefonen (med baby på skuldra) brukte jeg sint/irritert stemme (Jeg ropte/skrek ikke). Baby så ikke ut til å bry seg, men i retrospekt er jeg redd hun kan ha trodd jeg brukte irritert/sint stemme til henne, og at det kan ha gjort noe skade som vil manifestere seg senere i livet... alt i alt føler jeg at jeg har vært en skikkelig dårlig mor, og jeg er så fortvilet. Etter at jeg avlyste turen har jeg bare koset på henne, og hun ligger også nå på brystet mitt og koser seg, tilsynelatende uberørt. Det som bekymrer meg er om hun kan ha "lagret" noe og at skaden fra den håndteringen hun har blitt utsatt for i dag først viser seg senere..  

Anonymkode: 533b9...c61

😂🙈❤️..Hvis babyer var så skjøre hadde menneskeheten vært utryddet forlengst.!..Hvis den hendelsen blir den verste du utsetter henne for i oppveksten vil jeg rate deg til topp 1% av alle mødre!!..🙈😂

 

[PM75]

Du er en god mor! ❤️ Ikke bekymre deg over dette. 

[AnonymBruker]

Har du et generelt problem med at du aktivt leter etter ting som kan gi deg en vanskeligere hverdag..?

Anonymkode: 094dd...1c6

[AnonymBruker]

Jeg lo av et meme her om dagen som omhandlet hvor tåpelig lite hensiktsmessig det er når foreldre står og sier til et urolig barn «nå må du sove!» med streng/sint/frustrert/høy stemme. Det er jo ingen som får sove av å få streng beskjed på en sint måte om å sove.

Her en natt var mini helt umulig. Til slutt kokte det over og jeg gjør akkurat det jeg lo av et par dager tidligere. «NÅ måååå du sove!!»

Var ikke mitt stolteste øyeblikk som mor. Men tror det er sånt som dessverre er litt uunngåelig selv om man er aldri så bevisst på det.

Sa unnskyld og koset lillegutt i søvn like etter.

Anonymkode: 6252c...def

[AnonymBruker]

Hun lærer seg før eller siden at du kan bli irritert. Og du gjør så godt du kan. Jeg sier alltid unnskyld til min om jeg har vært irritert, klagete, stressa. Synes det er fint. 

Anonymkode: 565be...9bf