Gruer meg til jul

[AnonymBruker]

Dette er tredje julen vi går inni som ufrivillig barnløse. Det som er ekstra vanskelig i år er at svigerinnen og svogeren min nå har fått baby, og vi skal i MYE selskaper med dem i jula. Alt fokus er på baby og babyprat, og nære og fjerne spør meg og min samboer om ikke vi snart skal få. Det er så utrolig vondt og for første gang gruer jeg meg veldig til jul. Har akkurat gått gjennom en spontanabort også, så det er ekstra sårt akkurat nå. Noen som har noen gode råd/tips, eller som kjenner på det samme? ❤️

Anonymkode: 1ce4a...999

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er tredje julen vi går inni som ufrivillig barnløse. Det som er ekstra vanskelig i år er at svigerinnen og svogeren min nå har fått baby, og vi skal i MYE selskaper med dem i jula. Alt fokus er på baby og babyprat, og nære og fjerne spør meg og min samboer om ikke vi snart skal få. Det er så utrolig vondt og for første gang gruer jeg meg veldig til jul. Har akkurat gått gjennom en spontanabort også, så det er ekstra sårt akkurat nå. Noen som har noen gode råd/tips, eller som kjenner på det samme? ❤️

Anonymkode: 1ce4a...999

Hei du ❤️ kjenner meg så igjen ❤️ jeg hadde mitt siste innsett i går, egentlig testdag 27 desember men pga jula venter jeg til 3 januar. Prøvd 2 år selv, 2 år ned prøverør, mistet selv i januar ❤️ sender en varm klem ❤️

Anonymkode: b36a7...50e

[AnonymBruker]

Andre jul som prøver her. Mitt tips er å være åpen med venner og familie om at dere prøver. Da vil dere unngå vanskelige spørsmål, og kanskje de skjønner at de må snakke om andre ting enn bare baby hele tiden. Vi har vært åpne om prøvingen hele veien, og det er veldig godt å ha støtte fra familie og venner. 

Anonymkode: 73b48...d3f

[BobbySocks]

«Jo, vi prøver, men får ikke til. Vi har akkurat mistet et barn,  skjønner du, så fint du spør!»

[Møysa]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2022 den 16.05):

Andre jul som prøver her. Mitt tips er å være åpen med venner og familie om at dere prøver. Da vil dere unngå vanskelige spørsmål, og kanskje de skjønner at de må snakke om andre ting enn bare baby hele tiden. Vi har vært åpne om prøvingen hele veien, og det er veldig godt å ha støtte fra familie og venner. 

Anonymkode: 73b48...d3f

Dette kan jeg skrive under på som «pårørende». Da tenker jeg hvertfall to ganger før jeg sier noe om babyting. 
 

men jeg har dessverre ikke noe erfaring som ufrivillig barneløs, så jeg aner ikke hvordan du har det. 
Men jeg skjønner godt at du kan grue deg til julen og spesielt å måtte forholde deg til noe som vekker så mange ulike følelser❤️
Kanskje du bare kan ta babyen? Sånn som barn gjør når de vil ha samme leke(mitt forsøk på humor😅🙈)

[AnonymBruker]

On 12/15/2022 at 5:07 PM, BobbySocks said:

«Jo, vi prøver, men får ikke til. Vi har akkurat mistet et barn,  skjønner du, så fint du spør!»

Vi endte med å gjøre det. Som i en ekte hollywoodfilm, så sprakk jeg ved middagsbordet fordi jeg fikk nok. Aller helst skulle jeg ønske at folk passet sine egne saker, men jeg skulle også ønske at vi hadde vært åpne tidligere og på en hakket mer sofistikert måte enn at jeg fortalte hele middagsbordet at jeg satt der og var på tredje uken med blødninger etter en SA 🙄

Anonymkode: 906fd...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2022 den 15.49):

Dette er tredje julen vi går inni som ufrivillig barnløse. Det som er ekstra vanskelig i år er at svigerinnen og svogeren min nå har fått baby, og vi skal i MYE selskaper med dem i jula. Alt fokus er på baby og babyprat, og nære og fjerne spør meg og min samboer om ikke vi snart skal få. Det er så utrolig vondt og for første gang gruer jeg meg veldig til jul. Har akkurat gått gjennom en spontanabort også, så det er ekstra sårt akkurat nå. Noen som har noen gode råd/tips, eller som kjenner på det samme? ❤️

Anonymkode: 1ce4a...999

Jeg forstår at det er sårt å ikke få barn selv, men jeg forstår ikke fraværende glede over å bli tante. Stakkars baby, som må lide pga andres problemer, før ungen engang kan snakke. Utrolig trist. 

Jeg klarer bare aldri å se noe annet enn best for barna,  uansett hva jeg selv står i. Og klarer veldig godt å glede meg på andres vegne. Klarer man ikke det, er det ikke sikkert de deler deres glede heller, den dagen dere lykkes. Hvis dere ikke er rause her. 

Har selv mistet baby, og fortsatt trist 27 år etter. Og tenker på det stadig vekk,  mens søskene vokser opp. Men eg var da sykt stolt tante, like etterpå. Og fikk overført litt av omsorg behovet på tantebarn. Og fant en god trøst i det. Selv om man elsker et barn man ikke fikk, så har man jo plass til mange barn i hjertet sitt. 

Har også ex stebarn jeg elsker og savner mye. Og har fortsatt 30år etter kontakt.  Barnet mitt skulle vært søsken til ex stebarnet. 

Anonymkode: 92570...8d7

[c_buk]

Det er en sånn jævla uting at familie på død og liv skal grave i det med barn. Det angår jo kun 2 personer, og det er de to som vurderer å få barn. Man vet jo aldri om de man plager med egen nysgjerrighet faktisk prøver å få barn, har hatt vonde opplevelser i forbindelse med å prøve å få barn eller om man faktisk ikke ønsker barn.

Vet ikke om det er en generasjonsgreie eller om noen faktisk ikke har nok sosiale antenner til å bare holde munn, menpå dette området må folk bare skjerpe seg. Skjønner godt at du gruer deg til jul ts. 

Det min samboer gjorde når hun ble lei av maset til sine foreldre var bare å si at hun synes det var irriterende og upassende at de skulle grave i det. Og at hun skulle si ifra om og når hun eventuelt skulle få barn. Men at deres mas på ingen måte fremskyndte den prosessen. De har holdt kjeft om det siden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg forstår at det er sårt å ikke få barn selv, men jeg forstår ikke fraværende glede over å bli tante. Stakkars baby, som må lide pga andres problemer, før ungen engang kan snakke. Utrolig trist. 

Jeg klarer bare aldri å se noe annet enn best for barna,  uansett hva jeg selv står i. Og klarer veldig godt å glede meg på andres vegne. Klarer man ikke det, er det ikke sikkert de deler deres glede heller, den dagen dere lykkes. Hvis dere ikke er rause her. 

Har selv mistet baby, og fortsatt trist 27 år etter. Og tenker på det stadig vekk,  mens søskene vokser opp. Men eg var da sykt stolt tante, like etterpå. Og fikk overført litt av omsorg behovet på tantebarn. Og fant en god trøst i det. Selv om man elsker et barn man ikke fikk, så har man jo plass til mange barn i hjertet sitt. 

Har også ex stebarn jeg elsker og savner mye. Og har fortsatt 30år etter kontakt.  Barnet mitt skulle vært søsken til ex stebarnet. 

Anonymkode: 92570...8d7

Det er absolutt ingen fraværende glede av å bli tante. Jeg er kjempeglad i han og elsker å være tante. Overhodet ikke det jeg mente. Du misforsto virkelig det jeg skrev og valgte å tolke det på din egen måte. 

Anonymkode: 1ce4a...999

[AnonymBruker]

Er selv ufrivillig barnløs men tenker ikke over andre sine graviditeter eller babyprat. Det eneste som sårer litt er at alle venner og familie med graviditet og barn søker likesinnede, sånn at jeg blir utenfor. Kan godt leke med barna og være barnevakt, men merker at de søker mot andre med barn og får mange nye venner gjennom barselgrupper, barnehage og skole, mens jeg blir «glemt».

En av mine beste venninner lot være å si fra om sin graviditet (hun hadde prøvd lenge) i redsel for at jeg skulle bli lei meg. Skjønner at det var i beste mening, men hadde mye heller likt å kunne være der fra dag 1 (evt uke 12) enn at hun brukte krefter på å ha så dårlig samvittighet for egen graviditet at hun ikke sa noe før det ble synlig. Veldig omtenksomt gjort, da, men akkurat for meg så er det mer at jeg kjenner på et utenforskap. 

De andre hadde jo blitt like mye eller lite gravide selv om jeg ikke var ufrivillig barnløs - evt frivillig. 

Anonymkode: a070f...f3a

[AnonymBruker]

Vil presisere at jeg er glad i tanteungen og det går på ingen måte utover noen andre enn meg selv at jeg er ufrivillig barnløs. Jeg er ikke bitter eller lite raus mot noen andre enn meg selv. Det jeg synes er vanskelig er alt press i fra familie om at vi snart skal få og at jeg føler meg utenfor siden jeg ikke har noe å snakke om/relatere til med babyer.

Anonymkode: 1ce4a...999

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare være ærlig?

"Vi har prøvd en god stund uten å lykkes, og jeg aborterte nylig. Dette er vondt for oss!"

Folk kan ikke vise omtanke uten å vite. Jeg hadde syns det var trist at noen av mine nærmeste strevde med dette uten at jeg visste og kunne ta hensyn.

Anonymkode: 7151b...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2022 den 17.39):

Jeg forstår at det er sårt å ikke få barn selv, men jeg forstår ikke fraværende glede over å bli tante. Stakkars baby, som må lide pga andres problemer, før ungen engang kan snakke. Utrolig trist. 

Jeg klarer bare aldri å se noe annet enn best for barna,  uansett hva jeg selv står i. Og klarer veldig godt å glede meg på andres vegne. Klarer man ikke det, er det ikke sikkert de deler deres glede heller, den dagen dere lykkes. Hvis dere ikke er rause her. 

Har selv mistet baby, og fortsatt trist 27 år etter. Og tenker på det stadig vekk,  mens søskene vokser opp. Men eg var da sykt stolt tante, like etterpå. Og fikk overført litt av omsorg behovet på tantebarn. Og fant en god trøst i det. Selv om man elsker et barn man ikke fikk, så har man jo plass til mange barn i hjertet sitt. 

Har også ex stebarn jeg elsker og savner mye. Og har fortsatt 30år etter kontakt.  Barnet mitt skulle vært søsken til ex stebarnet. 

Anonymkode: 92570...8d7

Ohh herre min hatt så vidunderlig du er. Har ts sagt  noe om fraværende glede over tantebarnet.

Anonymkode: 73f77...a9f

[AnonymBruker]

Ts. Hvis de spør så svarer du bare det skjer når det er ment å skje. Jeg hadde ikke vært så åpen med de selvom de er familie. Det er sårt å vondt å snakke om og folk skjønner ikke det.

Anonymkode: 73f77...a9f

[c_buk]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2022 den 20.58):

Kan du ikke bare være ærlig?

"Vi har prøvd en god stund uten å lykkes, og jeg aborterte nylig. Dette er vondt for oss!"

Folk kan ikke vise omtanke uten å vite. Jeg hadde syns det var trist at noen av mine nærmeste strevde med dette uten at jeg visste og kunne ta hensyn.

Anonymkode: 7151b...a96

Så man skal måtte utlevere sine dypeste følelser og traumer for at folk skal slutte å stikke nesa si i saker de ikke har noe med å gjøre?

Vil man dele, så er det fint. Men det bør være frivillig.

[Huldra85]

Vært gjennom det samme. Var til utredning for habituell abort, og flere i slekta var gravide eller hadde baby. Var ærlig om det, og det hjalp veldig🥰

[AnonymBruker]

Vi har hatt flere juler som ufrivillig barnløse, og jeg har gruet meg jeg også. Her er man jo forskjellig, men jeg syntes det ble ble enklere da vi var åpne om utfordringene. Innen det var det så mange spørsmål, forsøk på å overtale oss til å få barn, påminnelser om at den biologiske klokken tikket osv. Jeg opplevde familien som støttende når de visste hva vi stod i. 

Ellers så syns jeg personlig akkurat dette med ny baby i familien ble lettere da vi stod oppi det enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Jeg strevde med sjalusi da svigerinnen min var gravid. Og skam, over sjalusien og over at vi ikke klarte å få barn. Men da den lille gutten var født, og vi møttes i sammenkomster i julen, var han en liten person og ikke bare en graviditet. Fokus på at han var han, en søt liten fyr og min nevø, og ikke det barnet vi så sårt ønsket oss, tok brodden av de vonde følelsene og tilførte gode følelser. 

Anonymkode: bce14...4a0

[Dotrollet]

Sitter å kjenner på det samme i juletider og sammenkomster med svigerfamilien. To av mine svigerinner fikk barn med en måneds mellomrom. Og alt handler om barn og babyer, og kjenner at dei snur ryggen til meg fordi at eg ikkje har barn. Men samtidig så er det deilig å kjenne på at eg har fantastiske tantebarn som betyr alt for meg men ser dei alt for liten 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2022 den 13.04):

Vi endte med å gjøre det. Som i en ekte hollywoodfilm, så sprakk jeg ved middagsbordet fordi jeg fikk nok. Aller helst skulle jeg ønske at folk passet sine egne saker, men jeg skulle også ønske at vi hadde vært åpne tidligere og på en hakket mer sofistikert måte enn at jeg fortalte hele middagsbordet at jeg satt der og var på tredje uken med blødninger etter en SA 🙄

Anonymkode: 906fd...edc

Men herregud, de kunne da ikke vite det! Så jævlig flaut gjort av deg.

Anonymkode: 6aadb...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men herregud, de kunne da ikke vite det! Så jævlig flaut gjort av deg.

Anonymkode: 6aadb...156

Okei og hvordan gikk dette utover deg? Er mer jævlig flaut å alltid spørre folk om private ting og ikke skjønne begrensninger 

Anonymkode: 1ce4a...999