Finnes det perfekte forhold? Den ekte kjærligheten?

[AnonymBruker]

Leste på VG at Iselin Guttormsen har fått seg kjæreste. Veldig glad på hennes vegne, men en del av meg fikk litt angst av å lese om det. Hun beskriver:

Det kan ikke snakkes nok om, når man opplever det jeg per dags dato føler som ekte kjærlighet – og ikke bare den overfladiske kjærligheten, men kjærlighet for et annet menneske fra dypet, sånn langt inni hjerteroten, langt inni magen.

Og videre at hun aldri har hatt det så fint med et annet menneske før og hvor empatisk han er. I mine øyne virker jo dette perfekt. Jeg har alltid tvilt mye i livet mitt, både små og store valg. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg vet jeg elsker kjæresten min, og vi er nå forlovet. Men ting som dette gir meg kalde føtter. For vi har det ikke fantastisk hele tiden, vi er ulike på noen områder og deler ikke alle interesser. Selv om vi stort sett har det veldig fint sammen. Det får meg til å lure på hvordan kan man vite at det er den ekte kjærligheten. Føler jeg fokuserer for mye på det som er negativt kanskje, vet jo at det ikke betyr at vi ikke passer sammen fordi jeg for eksempel liker å sykle, og han ikke er så interessert i dette. Men noen ganger føles det sånn. Føles som et så stort valg, og Iselin Guttormsen har jo vært gift før, og sier nå at hun aldri har hatt det så fint med et annet menneske før. Det skremmer meg. Så finnes den ekte kjærligheten - der hvor alt er fint og harmonisk? Der det aldri er noe som helst tvil eller usikkerhet?

Anonymkode: 85cc4...db2

[Anim92]

Personlig tror jeg ikke at ekte kjærlighet er synonymt med at alt er fint og harmonisk. Det tror jeg er en myte, eller ønsketenkning om ikke annet. Det å ha det fint og harmonisk er mer basert på kjemi. Også kan man selvsagt ha ekte kjærlighet i det! Men jeg tror ikke at ekte kjærlighet er en betingelse for å ha det harmonisk, og tror ikke harmoni er en betingelse for ekte kjærlighet.
 

Ekte kjærlighet handler i mine øyne mye mer om en ubetinget kjærlighet, om å ønske å ofre og kjempe for den du elsker. Selv om det er vanskelig og uharmonisk til tider.
 

Jeg tror tilogmed ekte kjærlighet kan være usunt til tider - dersom personene som elsker hverandre ikke gjør hverandre godt egentlig, men man setter hverandre så høyt at man ofrer seg selv for den andre til et punkt hvor det er usunt eller ødeleggende for egen helse i ekstremtilfellene😅

Målet må jo være å finne en person man har den kjemien med og som har samme verdier som deg selv slik at grunnlaget for ekte kjærlighet er godt. Men at ekte kjærlighet gjør alt enkelt, det gjør det ikke. 

[AnonymBruker]

Ekte kjærlighet kommer fra dypet som hun beskriver. Jeg har opplevd det en gang men er forberedt på at jeg ikke vil oppleve det igjen.. Tar til takke med en mann jeg kommer overens med og trives med nå for det å være kompatible er minst like viktig som de sterke følelsene.

Anonymkode: b35af...20b

[AnonymBruker]

Jeg var i ett forhold i 25 år og vi hadde våre krangler som de fleste andre. Jeg kunne være skikkelig drittlei hele mannen til tider, men jeg elsket han inderlig i hver eneste celle i kroppen.

Forholdet vårt startet som venner, så ble vi forelsket og til slutt ett par. De følelsene jeg hadde til å begynne med var overfladiske. Etterhvert som vi ble bedre kjent og fikk vår egen familie så ble forholdet mye sterkere. Jeg elsket han på ett dypere plan. Vanskelig å forklare, men jeg ville ikke leve uten han.

Da han en dag sa han ville skilles raste hele verden for meg. Det er den verste tiden jeg har hatt i hele mitt liv. Å miste en jeg elsket så dypt og inderlig klarer jeg aldri å forklare, det må bare oppleves.

Anonymkode: 89105...a6c

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har det slik med min mann. Det er ikke ensbetydende med at alt er harmonisk hele tiden, men det er en trivsel, gjensidig tillit og kjærlighet der som gjør at livet føles litt som at det går på skinner uansett hva som skjer. 

Anonymkode: 03d8f...e31

[AnonymBruker]

Anim92 skrev (1 time siden):

Personlig tror jeg ikke at ekte kjærlighet er synonymt med at alt er fint og harmonisk. Det tror jeg er en myte, eller ønsketenkning om ikke annet. Det å ha det fint og harmonisk er mer basert på kjemi. Også kan man selvsagt ha ekte kjærlighet i det! Men jeg tror ikke at ekte kjærlighet er en betingelse for å ha det harmonisk, og tror ikke harmoni er en betingelse for ekte kjærlighet.
 

Ekte kjærlighet handler i mine øyne mye mer om en ubetinget kjærlighet, om å ønske å ofre og kjempe for den du elsker. Selv om det er vanskelig og uharmonisk til tider.
 

Jeg tror tilogmed ekte kjærlighet kan være usunt til tider - dersom personene som elsker hverandre ikke gjør hverandre godt egentlig, men man setter hverandre så høyt at man ofrer seg selv for den andre til et punkt hvor det er usunt eller ødeleggende for egen helse i ekstremtilfellene😅

Målet må jo være å finne en person man har den kjemien med og som har samme verdier som deg selv slik at grunnlaget for ekte kjærlighet er godt. Men at ekte kjærlighet gjør alt enkelt, det gjør det ikke. 

Helt enig!

Folk har en så urealistisk forventning til at kjærlighet er ensbetydende med rosa skyer og sus og dus i all evighet. Ubetinget kjærlighet, en dypere kontakt og sterk tilhørlighet. Men også med litt motstand, som gir vekst og balanse. 

Jeg hadde ikke orket et samliv med en som aldri sa meg i mot, alltid er enig, ikke utfordret meg, osv. 

Anonymkode: 375af...bd6

[AnonymBruker]

Husk at hun sannsynligvis også er midt i forelskelsen. Da er alt stort og fantastisk. 

Jeg elsker mannen min, på en slik måte hun beskriver, og han meg. Likevel blir det skilsmisse på oss. Livet består av mye mer enn kjærlighet, og man må fortsatt passe sammen i en hverdag som krever sitt.

Anonymkode: 9418a...7fc

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Husk at hun sannsynligvis også er midt i forelskelsen. Da er alt stort og fantastisk. 

Jeg tenkte det samme. I den første fasen fiser partner roseduft og du flyter på denne skyen.

Vi snakkes om noen år Iselin G, når du har landet.

Endret 14. desember 2022 av Paramount

[AnonymBruker]

Det perfekte forholdet og ekte kjærlighet er ikke det samme for meg. Ekte kjærlighet tror jeg absolutt på. Det perfekte forholdet tror jeg ikke på.

Anonymkode: 7cead...7b6

[AnonymBruker]

Nei. Det finnes ikke. 
 

I Guttormsen sitt tilfelle har hun jo sittet i et par år å klaget på og hengt ut eksmannen sin offentlig, og når hun endelig ble kjent nok og kunne leve et annet liv. Da så hun sitt snitt i å faktisk gå fra han. Hun har jo ikke funnet kjærligheten hun har bare oppgradert livet sitt og hvem hun ligger med.

Anonymkode: b206c...0f0

[AnonymBruker]

Hun er bare pr-kåt. Vi husker jo alle traumen som var SE og Isak som skulle liksom være Norges "Hollywood-par" og de skulle liksom være så eventyrlig forelsket osv 🤢🤮

Vi så jo hvordan det endte 😂

Anonymkode: 0a078...50e

[Alltidpå]

Et perfekt forhold kan vel defineres og tolkes i det uendelige. Samme med ekte kjærlighet. Jeg har vært i ett langvarig forhold tidligere, som jeg i starten (var da veldig ung) trodde var min store kjærlighet. Skjønner nå, mange år etter, at det var en altoppslukende forelskelse. Det var også kjærlighet, men det var ikke han jeg ønsket å dele livet med, kom jeg frem til etter mange år. Jeg traff min nåværende mann som voksen, og hadde da et helt annet syn på både forelskelse og kjærlighet. Var tryggere på meg selv, visste hva jeg ville hva og ikke minst hva jeg ikke ville ha. Det samme med han. Hadde aldri trodd at jeg kunne oppleve en så ekstrem nærhet til et annet menneske som jeg gjør med han, og en sånn trygghet og voldsom kjærlighet. Vanskelig å forklare det på noen annen måte enn det. Dette ble nok veldig rotete, men poenget mitt er at jeg tror ikke man skal tenke så mye på hvordan andre opplever sin kjærlighet eller sitt forhold. Det eneste som betyr noe er hvordan du opplever det, om du er fornøyd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leste på VG at Iselin Guttormsen har fått seg kjæreste. Veldig glad på hennes vegne, men en del av meg fikk litt angst av å lese om det. Hun beskriver:

Det kan ikke snakkes nok om, når man opplever det jeg per dags dato føler som ekte kjærlighet – og ikke bare den overfladiske kjærligheten, men kjærlighet for et annet menneske fra dypet, sånn langt inni hjerteroten, langt inni magen.

Og videre at hun aldri har hatt det så fint med et annet menneske før og hvor empatisk han er. I mine øyne virker jo dette perfekt. Jeg har alltid tvilt mye i livet mitt, både små og store valg. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg vet jeg elsker kjæresten min, og vi er nå forlovet. Men ting som dette gir meg kalde føtter. For vi har det ikke fantastisk hele tiden, vi er ulike på noen områder og deler ikke alle interesser. Selv om vi stort sett har det veldig fint sammen. Det får meg til å lure på hvordan kan man vite at det er den ekte kjærligheten. Føler jeg fokuserer for mye på det som er negativt kanskje, vet jo at det ikke betyr at vi ikke passer sammen fordi jeg for eksempel liker å sykle, og han ikke er så interessert i dette. Men noen ganger føles det sånn. Føles som et så stort valg, og Iselin Guttormsen har jo vært gift før, og sier nå at hun aldri har hatt det så fint med et annet menneske før. Det skremmer meg. Så finnes den ekte kjærligheten - der hvor alt er fint og harmonisk? Der det aldri er noe som helst tvil eller usikkerhet?

Anonymkode: 85cc4...db2

Vi har ekte kjærlighet som har vart i over 20år. Vi er sammen for vi velger hverandre. Om vi har gode eller vonde dager. Så er vi alltid ett team. Vi støtter hverandre, har god sex, forståelse for dårlige dager, kan snakke om alt. Respekterer hverandre. Elsker hverandre så dypt. Første gang vi så hverandre falt vi begge like dypt. Vi har samme humor, liker de samme filmene, og trives veldig godt i lag. 

Vi har våre krangler vi og(men sjeldent). Men vi ordner alltid opp.  Og har det bedre. Ingen av oss kan fordra utroskap.  Vi lengter etter hverandre og skriver/ringer hverandre om vi er litt vekke fra hverandre. Vi har en trygghet som er så deilig. Kunne skrevet veldig mye. Men poenget er at ekte kjærlighet fins. Ja vi kan se feil hos hverandre, men hvorfor ikke fokusere på det gode? Kompromiss! 

 

Anonymkode: ced18...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leste på VG at Iselin Guttormsen har fått seg kjæreste. Veldig glad på hennes vegne, men en del av meg fikk litt angst av å lese om det. Hun beskriver:

Det kan ikke snakkes nok om, når man opplever det jeg per dags dato føler som ekte kjærlighet – og ikke bare den overfladiske kjærligheten, men kjærlighet for et annet menneske fra dypet, sånn langt inni hjerteroten, langt inni magen.

Og videre at hun aldri har hatt det så fint med et annet menneske før og hvor empatisk han er. I mine øyne virker jo dette perfekt. Jeg har alltid tvilt mye i livet mitt, både små og store valg. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg vet jeg elsker kjæresten min, og vi er nå forlovet. Men ting som dette gir meg kalde føtter. For vi har det ikke fantastisk hele tiden, vi er ulike på noen områder og deler ikke alle interesser. Selv om vi stort sett har det veldig fint sammen. Det får meg til å lure på hvordan kan man vite at det er den ekte kjærligheten. Føler jeg fokuserer for mye på det som er negativt kanskje, vet jo at det ikke betyr at vi ikke passer sammen fordi jeg for eksempel liker å sykle, og han ikke er så interessert i dette. Men noen ganger føles det sånn. Føles som et så stort valg, og Iselin Guttormsen har jo vært gift før, og sier nå at hun aldri har hatt det så fint med et annet menneske før. Det skremmer meg. Så finnes den ekte kjærligheten - der hvor alt er fint og harmonisk? Der det aldri er noe som helst tvil eller usikkerhet?

Anonymkode: 85cc4...db2

De har nettopp blitt sammen og ser sikkert rosenrødt på livet.

Ser man negative på livet med eksen og ikke husker starten av det forholdet, er det nok lett å tenke at det man føler av kjærlighet er helt unikt. På en måte er det fint å tenke sånn, da er man ihvertfall ikke opphengt i livet med eksen, men lever i nuet. 

De færreste lever et helt liv med kun harmoni. Det spørs jo også hva man ser etter, hvor mye man trenger lidenskap eller spenning, hvor like man er og hvem som får vilja si. 

Anonymkode: 171e6...93c

[Trolltunge]

Ekte kjærlighet finnes, og jeg er en av de heldige som opplever den,men perfekte forhold tror jeg ikke finnes. Da måtte det finnes perfekte mennesker også, og siden det ikke finnes blir heller ingen forhold absolutt perfekte. Vårt forhold har iallefall ikke vært mer perfekt enn det vi to er, og vi to er langt fra perfekte, så vi har til og med klart å rote forholdet forferdelig til flere ganger. At vi har klart oss gjennom slikt kommer imidlertid av at det er ekte kjærlighet. Verdt å kjempe hardt for. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (13 minutter siden):

Ekte kjærlighet finnes, og jeg er en av de heldige som opplever den,men perfekte forhold tror jeg ikke finnes. Da måtte det finnes perfekte mennesker også, og siden det ikke finnes blir heller ingen forhold absolutt perfekte. Vårt forhold har iallefall ikke vært mer perfekt enn det vi to er, og vi to er langt fra perfekte, så vi har til og med klart å rote forholdet forferdelig til flere ganger. At vi har klart oss gjennom slikt kommer imidlertid av at det er ekte kjærlighet. Verdt å kjempe hardt for. 

Enig! 

 

Anonymkode: ced18...a0b

[AnonymBruker]

Ja, men det er i hodet. Er man villig til å elske en person over alt i hele verden. Ubetinget kan man ha en "perfekt kjærlighet". Slik ubetinget kjærlighet kan dog være skadelig for en selv og andre. Ingen mennesker er perfekte, elsker man en luguber fyr  ubetinget og han elsker deg ubetinget tilbake. Perfekt kjærlighet. Men skadelig! Jeg vet om noen som ofret alt for sin mann, de har vært lykkelig gift i 35 år og elsker hverandre dypt, men i den kjærligheten tråkket de på alle rundt seg til og med egne barn, fordi ingenting annet betød noe i livet enn deres kjærlighet til hverandre. Overbeviser man seg tilstrekkelig om at man er ment for hverandre og at kjærlighet som par er viktigere enn noe annet, at man erhverandres skjebne, så har du det der.

Anonymkode: 2007b...ec3