Sårt å ha en rusavhengig/psykisk syk far.

[AnonymBruker]

Han ønsker tidvis kontakt og har egentlig ikke vært direkte slem mot meg før. Men jeg er veldig ukomfortabel rundt ham, og min mann ønsker ikke at vi skal ha han i livet vårt. (Med gode grunner. Han har prøvd å hjelpe mange ganger tidligere, men nå har han fått nok)

Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha kontakt med ham. Han drikker og bruker narkotika. Og jeg er redd han kan få narkotikagjeld som kan bli farlig for oss. Han havner stadig på sykehuset etter fall og lignende og da ber de oss om alt mulig fra nye klær og sko levert dit og det har vi ikke hatt penger til. Jeg måtte melde meg av som pårørende.

Han har totalskadet de fleste boligene han har bodd i, og da ber de oss om å rydde opp. Det ligger avføring på gulvet etc.

Men så ringer han da, og er så søt på telefonen og er så glad i meg.. Og han vet ikke forskjellen på barna mine engang. Vet ikke hva de heter. Aner ikke når de har bursdag.

Og jeg føler meg så slem som vil holde ham på avstand. Men alle rundt meg sier jeg burde kutte kontakten.

Jeg husker svært lite fra barndommen. Men jeg tror aldri han gjorde noe slemt. Jeg fikk opp ett minne engang under terapi. Da var det masse høylytt krangling. Og det var flaut å vokse opp med ham. (Noe som er overfladisk å tenke, men..) Det har gått bra med meg i livet på tross av ham. Men nå føles det så vanskelig å balansere mitt gode, normale liv med at han stadig ringer og vil ha kontakt igjen. Mannen min har fått nok, og jeg har null lyst på kontakt selv. Det blir kun ubehagelig.

Men jeg føler meg så slem 😔

Ønsket om kontakt sammenfaller alltid med at han har ny kjæreste. Kan det hende han kun ønsker å fremstå normal? At det er unormalt å ikke ha kontakt med barn og barnebarn.

Det føles som en gåte som jeg prøver å løse. Har jeg god nok grunn til å kutte kontakten. Jeg vet hva jeg ønsker, men det er også viktig for meg å gjøre det som er riktig.

Anonymkode: fb4da...3f1

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han ønsker tidvis kontakt og har egentlig ikke vært direkte slem mot meg før. Men jeg er veldig ukomfortabel rundt ham, og min mann ønsker ikke at vi skal ha han i livet vårt. (Med gode grunner. Han har prøvd å hjelpe mange ganger tidligere, men nå har han fått nok)

Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha kontakt med ham. Han drikker og bruker narkotika. Og jeg er redd han kan få narkotikagjeld som kan bli farlig for oss. Han havner stadig på sykehuset etter fall og lignende og da ber de oss om alt mulig fra nye klær og sko levert dit og det har vi ikke hatt penger til. Jeg måtte melde meg av som pårørende.

Han har totalskadet de fleste boligene han har bodd i, og da ber de oss om å rydde opp. Det ligger avføring på gulvet etc.

Men så ringer han da, og er så søt på telefonen og er så glad i meg.. Og han vet ikke forskjellen på barna mine engang. Vet ikke hva de heter. Aner ikke når de har bursdag.

Og jeg føler meg så slem som vil holde ham på avstand. Men alle rundt meg sier jeg burde kutte kontakten.

Jeg husker svært lite fra barndommen. Men jeg tror aldri han gjorde noe slemt. Jeg fikk opp ett minne engang under terapi. Da var det masse høylytt krangling. Og det var flaut å vokse opp med ham. (Noe som er overfladisk å tenke, men..) Det har gått bra med meg i livet på tross av ham. Men nå føles det så vanskelig å balansere mitt gode, normale liv med at han stadig ringer og vil ha kontakt igjen. Mannen min har fått nok, og jeg har null lyst på kontakt selv. Det blir kun ubehagelig.

Men jeg føler meg så slem 😔

Ønsket om kontakt sammenfaller alltid med at han har ny kjæreste. Kan det hende han kun ønsker å fremstå normal? At det er unormalt å ikke ha kontakt med barn og barnebarn.

Det føles som en gåte som jeg prøver å løse. Har jeg god nok grunn til å kutte kontakten. Jeg vet hva jeg ønsker, men det er også viktig for meg å gjøre det som er riktig.

Anonymkode: fb4da...3f1

Kjære deg. Du er ikke slem! Du må ta vare på deg selv og din familie nå. Din far er ikke lenger ditt ansvar💜

Han har utsatt deg for massiv utrygghet i barndommen og det skaper traumeereaksjoner hos deg. 

Ta vare på barna dine og ikke utsett de for han.

[Tomas77]

Har han en kontakt i rustjenesten dere eventuelt kan ha kontakt igjennom?

Har selv vært den kontakten i en del tilfeller. Da slipper du å oppsøke hospits/ rusboliger som du jo vet hvordan er og hvis han kun er ute etter penger blir det ganske åpenbart. 

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 time siden):

Kjære deg. Du er ikke slem! Du må ta vare på deg selv og din familie nå. Din far er ikke lenger ditt ansvar💜

Han har utsatt deg for massiv utrygghet i barndommen og det skaper traumeereaksjoner hos deg. 

Ta vare på barna dine og ikke utsett de for han.

Tusen takk 💜

Ja, jeg har lurt på om det er traumer som gjør at jeg ikke har flere minner enn jeg kan telle på en hånd.

Det er noe av det som gjør det så vanskelig. Jeg prøver og prøver å huske, men det er helt blankt.

Jeg har noen fotoalbum hvor alt ser bra ut da.. Så jeg vet ikke..

Jeg tenker at når jeg virkelig ikke liker å være i nærheten av ham, så burde jeg kanskje lytte til kroppen.

Men det er vanskelig når han ringer og vil på besøk og vil gi penger i julegaver til oss. 😔

Anonymkode: fb4da...3f1

[AnonymBruker]

Tomas77 skrev (46 minutter siden):

Har han en kontakt i rustjenesten dere eventuelt kan ha kontakt igjennom?

Har selv vært den kontakten i en del tilfeller. Da slipper du å oppsøke hospits/ rusboliger som du jo vet hvordan er og hvis han kun er ute etter penger blir det ganske åpenbart. 

Han bruker nok mest alkohol og hasj nå om dagen. Det var verre før. Han har sluttet å be om penger. 

Og han har blitt sammen med en gammel dame som passer på ham.

Anonymkode: fb4da...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han ønsker tidvis kontakt og har egentlig ikke vært direkte slem mot meg før. Men jeg er veldig ukomfortabel rundt ham, og min mann ønsker ikke at vi skal ha han i livet vårt. (Med gode grunner. Han har prøvd å hjelpe mange ganger tidligere, men nå har han fått nok)

Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha kontakt med ham. Han drikker og bruker narkotika. Og jeg er redd han kan få narkotikagjeld som kan bli farlig for oss. Han havner stadig på sykehuset etter fall og lignende og da ber de oss om alt mulig fra nye klær og sko levert dit og det har vi ikke hatt penger til. Jeg måtte melde meg av som pårørende.

Han har totalskadet de fleste boligene han har bodd i, og da ber de oss om å rydde opp. Det ligger avføring på gulvet etc.

Men så ringer han da, og er så søt på telefonen og er så glad i meg.. Og han vet ikke forskjellen på barna mine engang. Vet ikke hva de heter. Aner ikke når de har bursdag.

Og jeg føler meg så slem som vil holde ham på avstand. Men alle rundt meg sier jeg burde kutte kontakten.

Jeg husker svært lite fra barndommen. Men jeg tror aldri han gjorde noe slemt. Jeg fikk opp ett minne engang under terapi. Da var det masse høylytt krangling. Og det var flaut å vokse opp med ham. (Noe som er overfladisk å tenke, men..) Det har gått bra med meg i livet på tross av ham. Men nå føles det så vanskelig å balansere mitt gode, normale liv med at han stadig ringer og vil ha kontakt igjen. Mannen min har fått nok, og jeg har null lyst på kontakt selv. Det blir kun ubehagelig.

Men jeg føler meg så slem 😔

Ønsket om kontakt sammenfaller alltid med at han har ny kjæreste. Kan det hende han kun ønsker å fremstå normal? At det er unormalt å ikke ha kontakt med barn og barnebarn.

Det føles som en gåte som jeg prøver å løse. Har jeg god nok grunn til å kutte kontakten. Jeg vet hva jeg ønsker, men det er også viktig for meg å gjøre det som er riktig.

Anonymkode: fb4da...3f1

Jeg måtte kutte kontakten. Det ble for mye. Men da vsr det og mye psykisk og fysisk stygghet og. Det var ett vanskelig valg, det er jo familien din. Men jeg så fort at det var det riktige og gjøre. Jeg hadde barn og måtte beskytte de. Samme hva det koster!

Om han ikke vil ha hjelp og bli nøktern så må du sliple han kan du si?

 

Anonymkode: a1a53...be2

[AnonymBruker]

Jeg ville kuttet ut faren min om jeg var deg.

Men gi han beskjeden om hvorfor: Du velger rusen istedenfor familien din, og dine barnebarn skal ikke trenge å vokse opp å se sin morfar ruse seg fra sans og samling slik jeg måtte.

...

Faren din trenger hjelp om det er ille. Alkohol er farlig for dem som ikke klarer å håndtere dette.
Ofte så rømmer jo rusmisbrukeren fra noe selv - uten at vi trenger å analysere dette her. 

Anonymkode: da800...a59

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2022 den 11.55):

Tusen takk 💜

Ja, jeg har lurt på om det er traumer som gjør at jeg ikke har flere minner enn jeg kan telle på en hånd.

Det er noe av det som gjør det så vanskelig. Jeg prøver og prøver å huske, men det er helt blankt.

Jeg har noen fotoalbum hvor alt ser bra ut da.. Så jeg vet ikke..

Jeg tenker at når jeg virkelig ikke liker å være i nærheten av ham, så burde jeg kanskje lytte til kroppen.

Men det er vanskelig når han ringer og vil på besøk og vil gi penger i julegaver til oss. 😔

Anonymkode: fb4da...3f1

Kjære deg.💜 Skjønner at dette er fryktelig vanskelig og mye ambivalente følelser, og om du skal opprettholde kontakten er det nok viktig at du setter noen grenser og premisser (om bare for deg selv) så du vet når du må trekke deg tilbake til det som er din base nå. 

Det at du kjenner på at det ikke er godt for deg å være sammen med han forteller deg at det ikke er noe du skal gjøre for ofte. Ikke gi han mer enn du orker å miste. 💜💜