Inspirert av en annen tråd, julegaver til noen som ikke skal gi tilbake

[AnonymBruker]

Nå ser jeg fleste som gir gaver og ikke får tilbake jeg må jammen meg si disse som ikke gir er døds heldige og får alikevel! 
 

Nå vet jeg det er tanken som teller  men man har jo lovt å bli litt skuffa? Om man gir og ikke får tilbake? Tenker på disse som har lagt sin tid og tenkt på mottaker og ikke blir tenkt på tilbake.. koster jo ikke en ting nesten å kjøpe noe.. trenger ikke å være dyrt en gang.. men at man føler man blir tenkt på.. er en god følelse også..

nå er jo det noe annet for de som har avtalt at de ikke skal gi til hverandre gaver  eller bare barna. Trang økonomi kommer veldig ann på, Men synes fleste er kjipe, hvis de ikke har avtalt på forhånd. Dette er min meining da.

Anonymkode: 028cc...0f3

[AnonymBruker]

Jeg er av de som ikke blir skuffet, jeg liker å gi gaver uten at jeg trenger å få noe tilbake. 

Anonymkode: 6f739...271

[AnonymBruker]

Tro meg, de med dårlig økonomi som får gaver til seg selv eller barna tenker på det hver dag. De aller fleste lurer på hvordan de skal få råd til å gi barna en god jul slik at de kan komme på skolen uten å være lei seg for at alle andre har hatt det fint i julen og fått masse gaver de viser frem men egne barn kan ikke vise frem  noe. 
De tenker også på hva de kan gi til alle andre som ikke koster mye slik at å gi gaver til andre også er en mulighet. Det er utrolig vondt å sitte i familieselskap og motta gaver når man vet man ikke har noe å gi tilbake. Og ja man kan jo alltid bake noe eller gi noe brukt, men det er ikke alle som setter pris på dette. Og det koster også å bake og man må pakke gaven inn. De som har så lite at de ikke kan kjøpe klær til barna sine en gang, har heller ikke penger til å kaste bort på å bake noe for å gi bort som mest sannsynlig aldri blir spist.

 

Anonymkode: f973e...21f

[MyCupOfTea]

Jeg må ikke få gaver for å føle at noen tenker på meg. Det holder at de ringer eller kommer innom en tur uten en spesiell grunn, at de tar seg tid til meg. 

[AnonymBruker]

Forventning om å få tilbake, har jeg oppriktig aldri forstått helt. Jeg vet jo at folk har ulik økonomi. Og jeg syns det er veldig koselig å sende en liten gave i posten til venner som bor langt unna. Andre kan godt tenke at det er sløseri og lite miljøvennlig, og det finnes andre måter å vise omtanke og holde kontakten på. Det ligger liksom i meg å gjøre det på den måten. Jeg gir også en julegave til broren min, som jeg ikke tror jeg har fått gave fra noen gang. Han pleier å gi bursdagsgaver til barna mine, men har ikke barn selv.

Om jeg ikke hadde fått noe som helst livstegn fra noen av disse, eller visst at de brydde seg om meg, hadde nok jeg opplevd det sårt. Men noen av vennene mine er f.eks. mye bedre enn meg på å ringe, eller sende en melding og spørre hvordan jeg har det. 

Å gi julegaver som innebærer at man setter mottakeren i en slags takknemlighetsgjeld, syns jeg bare er dårlig gjort. 

Anonymkode: 2edeb...a61

[AnonymBruker]

Blir på ingen måte skuffet. I lys av denne tråden kom jeg faktisk på at jeg har gitt en liten oppmerksomhet til en venninne men har ikke engang tenkt over at jeg har ikke har fått noe tilbake. Kan godt hende at det kommer, men tanken om at noe manglet har ikke engang slått meg før jeg skulle svare her.

 

Når jeg kjøper gaver så kjøper jeg fordi jeg bryr meg og er oppmerksomme på de rundt. Hva de liker, bryr seg om og hva som passer til dem. Motivasjonen min er ene og alene "oi denne tror jeg xxx ville likt!" og aldri "denne kjøper jeg for å få en gave tilbake".

 

Virkelig. 

Anonymkode: c7215...3ba