Ønske om barn i ung alder - tips, råd eller erfaring?

[AnonymousBruker]

Føler meg veldig fersk på området, men samtidig voksen nok. Jeg er ferdig på vgs til sommeren, og har en kjæreste jeg forhåpentligvis vil bli samboer med. Jeg har tenkt mye på det her med å stifte familie der jeg føler meg klar mentalt, men enkelte ting bekymrer meg. For eksempel bosted og studier jeg ønsker å fullføre. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler på et hast, men jeg har en veldig liten familie der spesielt en person (onkel) har såret meg veldig. Det førte til at jeg mistet all kontakt med alle på farsiden, og jeg føler at jeg "må" eller trenger en egen familie for å fylle et veldig stort tomrom. Økonomien føler jeg at jeg skal håndtere fordi jeg har hatt de siste fire årene stabil lønn ved siden av skolen, og jeg sparer mye. Det er heller studier jeg lurer litt på om jeg vil få plass til, eller om det blir for mange ting på en gang. Det er garantert mange som har fått det til, men kjenner ikke til noen historier eller erfaringer. Har du/dere noen? Tips og råd?

Kjæresten ønsker også barn i fremtiden, men jeg har ikke "turt" å spørre når enda, fordi jeg vil ikke virke forhastende eller masende. En annen årsak til at jeg ønsker barn så tidlig er at kvinnekroppen tåler graviditet og fødsel bedre i ung alder enn eldre. Takk på forhånd!

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 20 år, og anbefaler ikke mine barn å få barn så tidlig. Det er tøft å studere mens man har barn, og tøft å få barn mens de fleste venner ikke er i samme situasjon. Det blir ofte ganske ensomt. 

Ta utdanning og få barn når kretsen din også får, det er mitt råd. 

Anonymkode: 5d3eb...661

[AnonymBruker]

Det stemmer at kvinnekroppen tåler graviditet best i ung alder. Men det betyr ikke at 19 er bedre en 25! Det betyr bare at tjueårene er bedre enn førtiårene. 

 

Var jeg deg så ville jeg vært ung, forelska og fri så lenge som mulig. Flytt til en by og studer, vær på utveksling, vær spontan og fri. 

Man må tidsnok bli låst og voksen! Det haster ikke. 😊

 

Jeg fikk barn som student.  Det gikk strålende. Men jeg er veldig glad for at jeg var 24 og ikke 19! 

Anonymkode: 48a19...ca1

[AnonymBruker]

Studentiden er en magisk tid der man får utvikle seg som menneske, oppleve og lære noe nytt. Du får ikke fullt utbytte om du har barn! Det er veldig tungt å studere med barn. Feks så mister man masse lesetid på dagen og kvelden. Det er ikke lett å konsentrere seg om studier når man har familie ved siden av. 

 

Anonymkode: 32a72...f5d

[AnonymousBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fikk barn da jeg var 20 år, og anbefaler ikke mine barn å få barn så tidlig. Det er tøft å studere mens man har barn, og tøft å få barn mens de fleste venner ikke er i samme situasjon. Det blir ofte ganske ensomt. 

Ta utdanning og få barn når kretsen din også får, det er mitt råd. 

Takk for svar, men jeg har og er ganske ensom av meg. Jeg finner med det ro i eget selskap, og har så og si ingen andre som "venner". Skriver det i anførseltegn, fordi jeg tror jeg aldri har følt på å ha en ekte venn noen gang. Det er ikke før jeg ble sammen med en person, at jeg innså hva en ordentlig venn kan være.

Men takk for at du deler, har selvfølgelig tenkt på det.😊

[AnonymBruker]

Jeg var 19 da jeg blei gravid med nr 1. Før jeg var 24, var jeg 3-barnsmamma. Jeg ville gjort det igjen! Følte meg udødelig, full av energi og sov nesten aldri. 

Anonymkode: 7a9de...d77

[Crazydoglady]

Skulle ønske jeg hadde fått barn tidligere. Har vell følt meg klar siden jeg var rundt 18, men det ble uansett ikke barn før ett lite tiår senere. Tror jeg hadde vært en mye bedre forelder tidligere rett og slett. Har flere venner som fikk barn mellom 17 og 20 års alder. De har nå klart deg veldig fint og fikk flere barn etter første så åpenbart ikke blitt helt skremt. Noen av de gikk skole etter å ha blitt foreldre, noen hadde allerede jobb. Ting lar seg som regel løse om man vil og går inn for det. Og i den alderen har man jo som regel masse energi og pågangsmot, og kroppen kommer seg ofte raskt igjen etter svangerskap og fødsel. 

 

Men, alle er forskjellige, både mentalt, fysisk og livssituasjon/fremtidsplaner. Så ingen kan si om du er klar for det eller hvordan du kommer til å håndtere det. Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å forhaste ting ifht å føle at du må starte din egen familie for å fylle ett tom rom, det kan jo muligens bli litt problematisk. 

[tyren56]

Jeg fikk min første i år, er 21. Det er jo både det skumleste, rareste og fineste som har skjedd. Anbefaler å gjøre skikkelig research på alt svangerskap følger, fysisk og psykisk. Forberede deg på at ting aldri blir som før, mange tårer, diskusjoner, for et barn betyr en helt ny livsituasjon. 
Jeg skal være ærlig å si at jeg noen dager savner mitt gamle meg. Jeg hadde et helt fint svangerskap, aldri problem med amming, men jeg fikk sjokk over at jeg plutselig var en helt annen. Barselomsorgen er heller ikke på topp i Norge, og fødselsdepresjon er vanlig. Sannsynligvis mange mørketall på det.. 

Det er viktig at sånne ting blir fortalt om, fordi mange beskriver både svangerskap, fødsler og barselperioden som rosenrødt, noe det vanligvis ikke er.

Det jeg vil råde om er å vente til han selv vil ha. Jeg og kjæresten har vært sammen siden vi var 16, og han var den som prata om barn. Om han ikke hadde hatt så god økonomi som han har, og ikke hatt et hus. Så hadde jeg aldri vurdert barn før jeg selv kunne klare meg. 

[AnonymBruker]

Som datter av en ung mor: vær så snill å vente til du er ferdigstudert og har trygg, stabil jobb/økonomi, et hjem og en partner som er på samme spor som deg, og ikke minst vent til du er moden og trygg i deg selv og det mennesket du skal være. Du er så ung og har mye du bør oppleve før du får barn. I tillegg bør du ikke få barn for å "fylle et tomrom" i deg selv, det er ikke en jobb et menneske bør få, og i hvert fall ikke et uskyldig barn. 

Anonymkode: eff14...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg fikk barn da jeg var 20 år, og anbefaler ikke mine barn å få barn så tidlig. Det er tøft å studere mens man har barn, og tøft å få barn mens de fleste venner ikke er i samme situasjon. Det blir ofte ganske ensomt. 

Ta utdanning og få barn når kretsen din også får, det er mitt råd. 

Anonymkode: 5d3eb...661

Jeg fikk første barn i alder av 23, under studietiden, og fullførte studiet i normert tid. Angrer ikke et sekund. 
poenget er at alle er forskjellig. Dersom hun har et sterkt ønske så har hun det og det kan gå veldig fint.

Anonymkode: 96e42...a96

[RockyRose]

Mange spm. du burde tenkje over før i alle fall. Kor lenge har du vore ilag med kjæresten? Kor gamal er han? Om det skulle bli slutt med kjæresten, vil det likevel vere like enkelt for deg med små born så ung/utan utdanning og bustad? Lurt å prøve å bu ilag først om det er planen. Har han jobb/fast inntekt? Kva studie vurdera du? Ikkje alle studier er like enkle å samkøyre med små born. Du er fremdeles ung om 3 år, og ting vil bli såå mykje lettare når fleire ting enn "ferdig på vgs og mentalt klar" er unnagjort og klart

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 21, da hadde jeg fagbrev, fast jobb og vi eide leilighet og bil. Følte selvsagt at vi hadde alt på stell men ser nå 15 år etter at vi hadde jo ikke det 😅 Jeg har tatt videreutdanning med små barn og skulle jeg valgt om igjen så hadde jeg ventet til etter studier med å få barn.
 

Det å få barn for å fylle et tomrom i livet eller familien er en dårlig ide. Barn er ikke alltid rosenrødt, det er altoppslukende og krever at man tåler nattevåk og følelsen av maktesløshet de dagene alt er galt. Mitt beste tips er å bli ferdig med utdannelse og ha et stabilt og godt forhold først ☺️

Anonymkode: 1b298...890

[AnonymBruker]

Skaff deg en utdanning og stabil inntekt før du får barn. Den personen du er nå er ikke den samme som du blir om noen år, og de fleste vgs kjærester holder heller ikke sammen hele livet. Da sitter du plutselig der som alenemor uten utdanning og klager over dårlig råd. Hvis du lurer på hvordan økonomien i en sånn situasjon kan være kan du sjekke fb-gruppen "redd jula for vanlige folk" som er full av tåredryppende historier om aleneforeldre med laber økonomi som ikke har råd til noe som helst, og det er selvforskyldt. Du tåler fint å vente 3-4 år med å få barn, du bør også ha bodd sammen med denne kjæresten en stund først, det er ikke det samme å være kjærester og bo hver for seg, og å bo sammen og kjenne på hvordan forholdet da blir. 

Jeg har venner som har fått barn i ulke alderssegment, fra 22-41, og det er fordeler og ulemper med begge deler. Som ung har man mye energi som en annen påpeker, når man er eldre har man betydelig bedre økonomi, har landet mer i voksenrollen og håndterer bedre utfordringer som måtte oppstå. Hjernen vår er heller ikke ferdig utviklet før midten av tyveåreme, det er også en grunn til å vente litt med barn.

Venninnen min på 22 som fikk barn i studietiden syns det gikk greit nok da, men har fortalt etterpå hvor slitsom det egentlig var. De hadde ikke penger til nok mat, ikke til det de trengte av klær og sko, og endte med å flytte fra der de bodde til et varmere sted i landet fordi strøm og vedregnigen var så himla høy (og dette er 20 år siden). De fikk kjøpe et hus ganske billig noen år senere, men bodde der i nesten 15 år før de hadde råd til å rehabilitere et svært utslitt kjøkken og bad. Det gikk jo, men det var tøft og det er ikke å anbefale. Jeg kjenner flere par som har fått syke barn, ett av barna er så sykt at mor er hjemme på pleiepenger. Forholdet overlevde ikke, så hun hadde heldigvis bygget seg opp en del kapital og god økonomi FØR dette skjedde, eller hadde det vært smalhans for all fremtid. De siste venneparene mine som har fått barn er rundt 40. De er selvfølgelig ikke så unge og spreke, blir gjerne mer trøtt og får selvfølgelig ikke like mange år med barna totalt. Men de har god økonomi, det er null problem å måtte ta ulønnet perm et halvår eller mer, de har råd til alt barnet trenger av materielle ting, fritidsaktiviteter, bursdager ect. De har gode, stabile nettverk rund seg (selv om du tror vgs vennene er forever så kan jeg fortelle deg at det ikke alltid stemmer).Og  de sitter så godt i det at dersom en i paret faller fra så er økonomisk ikke katastrofe, og blir ikke grineinnlegg på tiggesider på FB av det. 

Dette virker sikkert tåpelig for deg, for du er ung og skal vinne verden, men du bør virkelig  verdsette tryggheten av utdanning og stabil inntekt FØR barn. Å få barn uten skikkelig inntekt eller studieplass gir deg også svært lite å leve for når barnet kommer. Når du aldri har bodd for deg selv og styrt økonomien så er det sikkert lett å tenke at det fikser du, men du bør bo for deg selv en stund og kjenne på hvordan det er å stå ansvarlig for ting. 

Anonymkode: ce283...e64

[AnonymBruker]

Som et minimum bør du fullføre en bachelorutdanning før du begynner å tenke på barn. I dag er der svært vanskelig å få en jobb som ikke innebærer enormt fysisk og psykisk stress uten utdannelse. Selve studietiden er også en veldig viktig dannelsesreise som vil gi deg viktige verktøy for resten av livet, ikke bare jobbmessig. Jeg hadde ingen venner før studier, men møtte flere fantastiske mennesker under studietiden som jeg fortsatt er nær med i dag, ti år etter. Du og kjæresten burde også bo sammen minimum noen år før dere vurderer dette. Ta deg en tur inn på Finn.no eller grupper på Facebook hvor aleneforeldre og andre med lav inntekt nå er nødt til å tigge penger for å få kjøpt enkel julemat. Sørg for å gjøre ditt ytterste for å ikke havne der. Prioriter skole, jobb, kjøpe bolig og SÅ barn. 

Anonymkode: 0dc06...b85

[AprilLudgate]

Jeg har søstre og venninner som fikk barn i den alderen.

Og det er grunnen til at jeg ville vente selv om jeg hadde stabilt forhold.

At du trenger fylle et tomrom er HELT feil motivasjon og en veldig ting oppgave for et barn å bli født med. 
Det å få barn er ikke kos og masse input og at man får noe.

Det er å gi alt man har, hele tiden - UTEN å få noe tilbake.

Du kan få alvorlig sykt barn, og sjansen for at forholdet ikke varer er veldig høy. 
 

Grunnen til at jeg ventet av å se alle rundt meg var at:

- de var konstant nedstemte, mye bekymringer og ensomhet

- veldig dårlig økonomi

- noen måtte slutte på studier fordi det ikke ble tilrettelagt, og siste forsøk på å gjennomføre studiene gikk KUN fordi jeg stod opp kl 05 som barnefri student for å levere ungen i barnehage (sykehuset hun var utplassert på nektet tilpasse tidspunkter til barnehagens åpningstid). 
 

Du trenger ikke vente til du er 30, men vent i minst 5-6 år om du ønsker barnet det beste. 

[AnonymBruker]

Nei nei nei....stopp.. nei! 
 

 

Anonymkode: 04acd...d80

[Frøken fjong]

Tror du får en bedre opplevelse som mor ved å vente noen år. Det er tøft med barn, og det kreves mer enn man tror. Her hadde vi alt på stell: høyere utdannelse, jobb, hus, bil, penger. Likevel er livet med barn tidvis ufattelig slitsomt, dyrt og frihetsberøvende. Nyt tiden du er ung, og få barn når du har litt bedre forutsetninger til å stå i utfordringene det medfører

[Okidokisjokioki]

Jeg fikk barn som 22åring. Da hadde jeg allerede bodd i utlandet, reist og opplevd mye. Det tror jeg var betydd mye for at jeg er fornøyd med å endelig lande og få den roen som kreves når man er mamma. Da er det tidlig opp og tidlig i seng. Man henter i barnehagen så tidlig som mulig, middag, litt lek og så skal barnet sove, men du må likevel være hjemme og helst trives med det selv om venninnene dine reiser på venninneturer, utveksling, dagsfylla på 17. mai, fester hver eneste helg osv. 

Sier det ikke for å svartmale det å være mamma, for det er det fineste på jord, men når du får det barnet så kommer det til å eksistere resten av ditt liv. Du blir aldri bare deg igjen. Derfor tenker jeg det er litt viktig å få leve og oppleve før den tiden kommer. 

Skal nevnes at jeg var samboer med en i 100% jobb, bolig og bil på stell, men likevel sliter jeg nå med å fullføre studiene. Det er krevende å ha barn, det er mye sykdom i hus med barn i barnehage, vi har ikke noe nettverk til å avlaste oss og det er ikke nok å leve på studielån. Jobber derfor 50% ved siden av studiene. 

Vi kommer ikke til å få flere barn før jeg er i fult arbeid ("kun" 100%). Det har vi ikke kapasitet til.

Så velg deg en utdanning, gjerne 3årig med yrkestittel så du kommer deg raskt inn i arbeidslivet. Ta et semester i utlandet om du ønsker det og lev livet til du er ferdig med skole. Det er i hvertfall mitt råd. 😊

[AnonymBruker]

AnonymousBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar, men jeg har og er ganske ensom av meg. Jeg finner med det ro i eget selskap, og har så og si ingen andre som "venner". Skriver det i anførseltegn, fordi jeg tror jeg aldri har følt på å ha en ekte venn noen gang. Det er ikke før jeg ble sammen med en person, at jeg innså hva en ordentlig venn kan være.

Men takk for at du deler, har selvfølgelig tenkt på det.😊

Du kan også få venner og bekjentskap gjennom det å få barn, men mindre av det dersom du er betydelig yngre enn de fleste mødre. Jeg fikk ingen vennskap gjennom å bli mor, fordi jeg hadde lite/ingenting felles med andre eldre mødre, mens mine venninner som fikk barn på mer vanlig alder fikk flere venner gjennom å bli mor. Så også om du trenger venner er det lurt å vente til du er i en alder der mange får barn. Jeg følte meg bare utenfor i svangerskapsgrupper og andre arenaer der mødre finner hverandre. Jeg var betydelig yngre enn de andre. Det var veldig annerledes da jeg fikk siste da jeg 30 år. Da ble jeg kjent med mange. 

Anonymkode: 5d3eb...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du kan også få venner og bekjentskap gjennom det å få barn, men mindre av det dersom du er betydelig yngre enn de fleste mødre. Jeg fikk ingen vennskap gjennom å bli mor, fordi jeg hadde lite/ingenting felles med andre eldre mødre, mens mine venninner som fikk barn på mer vanlig alder fikk flere venner gjennom å bli mor. Så også om du trenger venner er det lurt å vente til du er i en alder der mange får barn. Jeg følte meg bare utenfor i svangerskapsgrupper og andre arenaer der mødre finner hverandre. Jeg var betydelig yngre enn de andre. Det var veldig annerledes da jeg fikk siste da jeg 30 år. Da ble jeg kjent med mange. 

Anonymkode: 5d3eb...661

Jeg har fått flere venner etter barn. Fleste er ikke like unge, men man kan godt bli venner med damer som er 30+. 

Anonymkode: 037ea...aae