Mannen sa han savnet litt alenetid...

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har hatt litt problemer de to siste årene. Pga han har hatt skjult kontakt i over 1 år med en kvinnelig kollega.  Vært til parterapi bl.a.

Jeg har følt i det siste at han holder meg litt på avstand. Er ikke så mye nær meg. Ikke så mye kyss, klemmer eller sex.

Prøvde å prate med han i kveld. Han bare drar på skuldrene og sier vet ikke når jeg spør. Savner ikke intimitet så mye heller. Så sier han at han savner litt alenetid. Han er aldri alene. Kunne få koble av. Altså... Jeg ble fornærmet og lei meg. Hva hadde dere tenkt om deres partner sa noe slikt? 

Vi er gift og har to barn på 12 og 14. 

Anonymkode: 5b0dc...c1c

[AnonymBruker]

Da hadde jeg oppfordret ham til å ta seg litt alenetid. Spurt om han ville dra bort, eller om jeg skulle dra bort litt. 

Alenetid er nødvendig innimellom for mange. 

Anonymkode: 45ad5...3ff

[AnonymBruker]

Huff. Så vanskelig. For meg høres det ut som at han er på vei utav forholdet dessverre..

Anonymkode: 010d9...6cf

[AnonymBruker]

Alenetid er gull. Både mannen og jeg sørger for at vi begge får alenetid. Enten at en av oss drar alene på hytta eller at den ene tar med alle ungene på hytta eller noe slikt. 

Anonymkode: 53978...9d8

[AnonymBruker]

Alenetid er viktig, mer viktig for noen enn andre. Mannen min og jeg har et veldig bra og stabilt forhold, men vi setter begge to veldig pris på alenetid.

Anonymkode: 24a1d...12e

[AnonymBruker]

Behov for alenetid er normalt, men forstår godt at du blir usikker mtp. historikken dere har. Utroskap er vanskelig å komme over.

Anonymkode: 2f410...f53

[AnonymBruker]

Om han ikke har hatt alenetid på over 14 år, så skjønner jeg at han savner det. Å alltid være rundt folk er slitsomt. 

Anonymkode: 7057e...43e

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde tatt ham på ordet, tatt med meg ungene og dratt, så kan han sitte der alene i jula. Blir sikkert så kos atte..

Anonymkode: aaae0...816

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror jeg hadde tatt ham på ordet, tatt med meg ungene og dratt, så kan han sitte der alene i jula. Blir sikkert så kos atte..

Anonymkode: aaae0...816

Glad jeg ikke er sammen med den som viser så lite forståelse for alenetid.

Anonymkode: 24a1d...12e

[Virrevirrevapp]

Da sier du ok, han skal få mer aleinetid framover og du også. 

[AnonymBruker]

Min eks ville helt ut av det blå reise bort en helg helt alene. Jeg stusset på det, men lot han reise. Fant ut i ettertid at han hadde vært utro den helgen. Elskerinne var med.

Anonymkode: 52689...cd5

[AnonymBruker]

Ta det på alvor og prat om det. 

Jeg trenger mye alenetid, men sa aldri noe til mannen om det fordi jeg ikke turte. Det ble til at det gikk for langt for min del, han var på hele tiden følte jeg. Og jeg fikk ikke sagt at jeg trengte litt tid alene.

Så jeg valgte å gå fra han framfor å prate om det. (Eller... jeg prøvde å prate om andre ting, men han var ikke interessert, så da holdt jeg kjeft om alenetid også)

Og da jeg sa at jeg ville skilles så var det ironisk nok det med alenetid han spurte om, men han spurte omvendt - han trodde han hadde vært for mye borte med jobb og sånn. 

Så. Mitt råd er å ta det på alvor og få det inn i familielivet deres før han evt. går. 

Anonymkode: 66d61...96d

[BobbySocks]

En fyr som har vært involvert med ei annen dame i ett år trenger alenetid? Det hadde jeg gitt ham…

[AnonymBruker]

Vi prøvde å prate litt  nå. Men blir bare dårlig stemning. Jeg skjønner ikke hvorfor han kan være kjærlig mot meg selv om han trenger alenetid. Altså han er snill mot meg. Men jeg savner ikke alenetid, kanskje derfor jeg ikke klarer å forstå. Hvis jeg elsker noen, vil jeg jo kysse og klemme den personen, selv om jeg hadde følt jeg aldri var alene. Men det er jo mine tanker, og det er mulig det er der jeg tar feil. 

Ikke så lett å gi han alenetid heller, hvor skal jeg dra... Å nå har han vært på to hotellturer de to siste ukene i forbindelse med jobb, så jeg tenker han har fått litt timeout der men... Det blei ikke alenetid sier han, for det var jo møter og felles middag på begge hotellturene. Så eneste han var alene var på natta og da sov han jo...

ts

Anonymkode: 5b0dc...c1c

[MacadamiaNut]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi prøvde å prate litt  nå. Men blir bare dårlig stemning. Jeg skjønner ikke hvorfor han kan være kjærlig mot meg selv om han trenger alenetid. Altså han er snill mot meg. Men jeg savner ikke alenetid, kanskje derfor jeg ikke klarer å forstå. Hvis jeg elsker noen, vil jeg jo kysse og klemme den personen, selv om jeg hadde følt jeg aldri var alene. Men det er jo mine tanker, og det er mulig det er der jeg tar feil. 

Ikke så lett å gi han alenetid heller, hvor skal jeg dra... Å nå har han vært på to hotellturer de to siste ukene i forbindelse med jobb, så jeg tenker han har fått litt timeout der men... Det blei ikke alenetid sier han, for det var jo møter og felles middag på begge hotellturene. Så eneste han var alene var på natta og da sov han jo...

ts

Anonymkode: 5b0dc...c1c

Du kan jo spørre han om han er klar for å bli singel?

En mann som bare sutrer etter alenetid og ikke engang vil snakke og finne løsninger… som i TILLEGG har hemmelig kontakt med en dame over en lengre periode…

beklager å si det.. men hun er nok en viktig grunn til at han vil ha alenetid. Kanskje han trenger å finne ut om det kan bli noe mer med henne feks.

Du trenger ikke å finne deg i noe av dette selvfølgelig.. du må selv sette dine grenser. Å leve i et kjærlighetsløst forhold er helt grusomt, men enda verre når det kanskje er noen andre involvert.

Men prøv å få han til å forstå alvoret, at du ikke leker forhold liksom. Enten så er det, eller så er det ikke. Kanskje du bare må gi han litt tid på å finne ut hva han vil..

Har han ingen interesser eller hobbyer å bedrive tiden med, sånn at alenetid faller seg naturlig? Han kan ikke kreve at du skal tilrettelegge alenetiden hans, han er en voksen mann. Go tell him!

 

 

[AnonymBruker]

Det blir jo ikke bedre av at du ikke gir han alenetid. Han er nok på vei vekk fra deg, men du bremser ikke det ved å sette sperrer for hans behov.

Anonymkode: 740df...938

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ikke så lett å gi han alenetid heller, hvor skal jeg dra... 

Anonymkode: 5b0dc...c1c

Han kan dra. Hvor og hva får han finne ut av selv. 

[AnonymBruker]

Vi har pratet litt om dette med "alenetid" her hjemme, og jeg har spurt mannen min om har har behov for det. Men da svarer han bare at "vi har alenetid sammen." Og han er jo i utgangspunktet en mann av få ord, så jeg er igrunn helt enig med ham når han sier at vi har alenetid sammen. For han kommer som regel sliten hjem fra jobb, snakker litt med meg når han spiser maten jeg har laget, men ikke alltid. Det kommer an på hvor sliten han er. Hvis vi ikke skal noe spesielt, så sitter vi i hver vår stressless og kikker på hvert vårt nettbrett, og han liker å ha noen serier på tv'n i bakgrunn i tillegg. Jeg bryr meg ikke så fælt om tv. 

Det kan gå timesvis uten at vi sier noe til hverandre når vi sitter sånn om kvelden. Innimellom nevner jeg for eksempel en nyhetssak som engasjerer meg, og da hender det at vi snakker litt om det. Men det hender også at han ikke svarer, og når jeg kikker bort på ham så har han sovnet. Det gjør han ofte om kveldene, dupper av rett som det er. Jeg merker ikke store forskjellen. 

Det høres kanskje stusselig ut for mange, men for oss som jobber ganske fysisk hardt om dagen, og i tillegg er sånn laget at vi trenger mye "alenetid sammen", så fungerer det helt utmerket. Jeg har aldri noe behov for alenetid uten mannen. Hva skal jeg med det? Drar jo på noen hytteturer med venninner iblant, og mye turer i skogen med telt. Men han kunne gjerne vært med for min del. Venninneturene klarer han seg fint uten, sier han, og teltturene forstår han ikke helt hvorfor jeg liker å drive med. Han skjønner ikke at noen frivillig utsetter seg for å ligge ute og fryse, men han støtter selvfølgelig at jeg syns det er artig, da.

Vi trives best med å være sammen, begge to. Jeg har hatt noen ordentlig kjipe forhold før jeg møtte ham, hvor tidligere samboere var utro mot meg, gikk bak ryggen min, manipulerte folk rundt meg, og en av dem slo også. Så jeg setter utrolig stor pris på fred og ro, og et harmonisk hjemmeliv. Hvis det hadde vært det minste antydning til å ikke kunne stole på mannen min, så hadde jeg kuttet ham ut tvert. Det blir aldri bra med slike snikete folk. 

Du må finne en som sier til deg; "vi har alenetid sammen." Det fortjener du. En som syns han slapper like godt av sammen med deg som alene, og som ikke har noe behov for å jakte nytt terreng eller grønnere enger. En som er fornøyd med å bare være i samme rom med deg, som kan småprate litt når det passer dere, og som liksågodt kan duppe av uten at du merker det. En som du går så godt sammen med, at han føles som en del av deg. En sjelevenn, som du kan stole på. Det høres ikke ut som du er med ham akkurat nå. 

Anonymkode: 6041a...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har pratet litt om dette med "alenetid" her hjemme, og jeg har spurt mannen min om har har behov for det. Men da svarer han bare at "vi har alenetid sammen." Og han er jo i utgangspunktet en mann av få ord, så jeg er igrunn helt enig med ham når han sier at vi har alenetid sammen. For han kommer som regel sliten hjem fra jobb, snakker litt med meg når han spiser maten jeg har laget, men ikke alltid. Det kommer an på hvor sliten han er. Hvis vi ikke skal noe spesielt, så sitter vi i hver vår stressless og kikker på hvert vårt nettbrett, og han liker å ha noen serier på tv'n i bakgrunn i tillegg. Jeg bryr meg ikke så fælt om tv. 

Det kan gå timesvis uten at vi sier noe til hverandre når vi sitter sånn om kvelden. Innimellom nevner jeg for eksempel en nyhetssak som engasjerer meg, og da hender det at vi snakker litt om det. Men det hender også at han ikke svarer, og når jeg kikker bort på ham så har han sovnet. Det gjør han ofte om kveldene, dupper av rett som det er. Jeg merker ikke store forskjellen. 

Det høres kanskje stusselig ut for mange, men for oss som jobber ganske fysisk hardt om dagen, og i tillegg er sånn laget at vi trenger mye "alenetid sammen", så fungerer det helt utmerket. Jeg har aldri noe behov for alenetid uten mannen. Hva skal jeg med det? Drar jo på noen hytteturer med venninner iblant, og mye turer i skogen med telt. Men han kunne gjerne vært med for min del. Venninneturene klarer han seg fint uten, sier han, og teltturene forstår han ikke helt hvorfor jeg liker å drive med. Han skjønner ikke at noen frivillig utsetter seg for å ligge ute og fryse, men han støtter selvfølgelig at jeg syns det er artig, da.

Vi trives best med å være sammen, begge to. Jeg har hatt noen ordentlig kjipe forhold før jeg møtte ham, hvor tidligere samboere var utro mot meg, gikk bak ryggen min, manipulerte folk rundt meg, og en av dem slo også. Så jeg setter utrolig stor pris på fred og ro, og et harmonisk hjemmeliv. Hvis det hadde vært det minste antydning til å ikke kunne stole på mannen min, så hadde jeg kuttet ham ut tvert. Det blir aldri bra med slike snikete folk. 

Du må finne en som sier til deg; "vi har alenetid sammen." Det fortjener du. En som syns han slapper like godt av sammen med deg som alene, og som ikke har noe behov for å jakte nytt terreng eller grønnere enger. En som er fornøyd med å bare være i samme rom med deg, som kan småprate litt når det passer dere, og som liksågodt kan duppe av uten at du merker det. En som du går så godt sammen med, at han føles som en del av deg. En sjelevenn, som du kan stole på. Det høres ikke ut som du er med ham akkurat nå. 

Anonymkode: 6041a...1f9

Er det hva du tenker vi som trenger alenetid er ute etter? 

Jeg jakter så absolutt ikke nytt terreng eller grønnere enger når jeg trenger alenetid. Da drar jeg stort sett på hytta, og ordner noe, rydder litt eller pusser litt opp. Alene! Jeg trenger bare å få være alene, ikke bli mast på og finne helt roen i meg selv. Det er mer som å lade indre batterier enn å søke mot nytt og annet. 

Jeg har heldigvis en partner som forstår dette behovet. Livet mitt gikk i hundre i mange år, og nå når barna begynner å bli store kan jeg unne meg litt tid alene. Noe som var et stort savn lenge. Bare å se en serie mannen ikke ønsker å se, lese en bok uten å bli forstyrret eller å rydde en bod uten å bli avbrutt, det trenger jeg innimellom, selv om jeg elsker min mann, og mine barn, og på ingen måte søker noe annet. 

Anonymkode: 45ad5...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er det hva du tenker vi som trenger alenetid er ute etter? 

Jeg jakter så absolutt ikke nytt terreng eller grønnere enger når jeg trenger alenetid. Da drar jeg stort sett på hytta, og ordner noe, rydder litt eller pusser litt opp. Alene! Jeg trenger bare å få være alene, ikke bli mast på og finne helt roen i meg selv. Det er mer som å lade indre batterier enn å søke mot nytt og annet. 

Jeg har heldigvis en partner som forstår dette behovet. Livet mitt gikk i hundre i mange år, og nå når barna begynner å bli store kan jeg unne meg litt tid alene. Noe som var et stort savn lenge. Bare å se en serie mannen ikke ønsker å se, lese en bok uten å bli forstyrret eller å rydde en bod uten å bli avbrutt, det trenger jeg innimellom, selv om jeg elsker min mann, og mine barn, og på ingen måte søker noe annet. 

Anonymkode: 45ad5...3ff

Nei, jeg tenkte på dette som TS skriver om at han har vært utro med ei på jobben i et år. Eller "hatt kontakt med" eller hvordan det nå var formulert. Det er det jeg mener med å jakte grønnere enger. Alenetid er opp til hver og en, og poenget jeg illustrerer er at man kan finne rom for alenetid også sammen.

Anonymkode: 6041a...1f9