jeg er alenebarn uten foreldre ( de døde for 10 og 12 år siden ), er skilt med 2 barn, svigerfamilien har avvist oss helt etter skilmisse

[AnonymBruker]

Nå er det snart jul og jeg gruer meg litt, er alene med 2 nydelige barn på 8 og 10 år , jeg ble skilt for snart 4 år siden med barnefaren som traff en annen og flyttet nesten rett inn til henne med engang, de giftet seg i sommer og venter første barnet sammen i Januar.

Foreldrene og søskene hans vil ikke ha noe kontakt med barna våre mer og han selv må jeg nesten tvinge og se barna sine, gir snart bare opp,men barna er veldig glad i pappan, de var såpass store når det ble slutt, så tenker for dem er det bra og se han et par ganger i måned.

Mine foreldre døde dessverre for 10 og 12 år siden og jeg er alenebarn og samme var mine foreldre, savner veldig noen og være med i jula, pappan ønsker ikke ha ungene i ferier og høytider, men tror det har en del og si pga foreldrene hans, de er veldig glad i den nye kona hans, og jeg er ikke bitter eller sint han har gått videre, jeg er lykkelig med kjæresten min som jeg har vert sammens med i snart 1 år, vi skal treffe hverandres barn i januar og tenkte hvis ting går bra flytter vi sammen etterhvert ,men det haster ikke, han selv er alenefar til en gutt på snart 3 år,men der er foreldrene til moren i bilde og har han en del, moren er helt ute av bilde.

Hva hadde dere gjort her? bare gitt opp faren eller kjempet videre pga barna?

Anonymkode: 99e96...d0f

[AnonymBruker]

Kjempe for barna.  Men hvis dere har vært sammen,  kanskje dere kunne ha feiret jul sammen,  eller du og dine bli invitert hvis han feirer med familien,  bare for at dere slipper å være dere tre. Du kan jo ta med deg en rett eller noe slik at det blir lettere. Trenger ikke leke lykkelig familie,  men kan jo feire likevel sammen 

Anonymkode: 73591...c0d

[AnonymBruker]

Ikke tving far og familien til å være far og familie, det blir bare mer sorg og nederlag for barna å bli avvist og satt til side gjennom hele oppveksten av de.

Kunne ikke du og kjæresten latt barna møtes nå? Ingen forskjell på januar og desember, dere kan gjøre noe super hyggelig ut av det nå i desember - masse julekos sammen. Det blir spennende for alle tre barna og det åpner for at dere kan lage mange gode stunder og tradisjoner sammen allerede fra i år

Anonymkode: 84e49...d4c

[Carrot]

Jeg er så delt her, barna skal ikke "tviges" på far fordi denne formen for samvær ikke nødvendigvis er bra for barna det heller.. Det jeg derimot ville gjort siden barna er så store er å vurdere alternatvi julefeiring med positivt fortegn, som arrangemang lokalt der man steller i stand jul for de som ikke har noen osv? Da kan dere både få noen å dele julen med og du lærer barna dine at de ikke er alene om å ha kompliserte familieforhold på en fin måte.. 

[Druid]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva hadde dere gjort her? bare gitt opp faren eller kjempet videre pga barna?

Det er ikke å gi opp; det er ikke din jobb å kjempe for at faren skal knytte kontakt med sine barn. Det hjelper ikke en gang barna.

Konsentrer deg om å skape en fin jul for dere tre. Neste år er dere kansje 5, nyt denne for hva den er.

(litt lett for meg å si som ikke har problemer med å nyte jul for 1 , og som har godt minne fra en julehelg det bare var meg og barna. Det er SÅ deilig når du ikke må stresse med andre voksnes forventninger…)

Endret 13. desember 2022 av Druid

[Uglems]

Hadde det vært meg hadde ikke jeg satt barna i en situasjon hvor de ikke er ønsket. For en drittfamilie som avviser barn på den måten, for en drittfar som behandler egne barn slik. Nei, skjerm ungene og skap en fin jul dere tre 💕 

[AnonymBruker]

Har ikke noen råd til deg, vil bare si at det er veldig sterkt og respektfullt av deg å skrive et helt innlegg så saklig som dette uten å beskrive det som det er, så tenkte jeg skulle gjøre det for det. 

For en satans feig pikkballe, som ikke ønsker sine egne barn i ferier og høytider? Og ikke bare han, men faktisk hele hans familie som er tanter og onkler, besteforeldre til de barna? Hva feiler det de drittfolka om jeg tørr å spørre?! Er de alle sjuke i huet,? Og nå har han altså giftet seg med ei som mener det samme, jaja får håpe at han ikke får barn med henne, hun ser jo nå hvordan det kommer tll å gå. Og ikke bare han, men absolutt hele slekta hans og . Rasshøl.

Anonymkode: d9883...205

[AnonymBruker]

Bli tilgjengelig for avtale med faren. Men ikke tving barna på ham. 

Anonymkode: a6ba4...56f

[Vera]

Du skal ikke kjempe for far..du skal kjempe for at barna dine ikke savner denne sørgelige skuen av en far. 
Jeg tenker at å påtvinge samvær vil gjøre vondt verre for barna dine..noen ganger gjør det mindre vondt med sannheten - for da slipper man i hvert fall håpet som knuses hver eneste gang deres far ikke gidder å ha samvær. 
 

Bygg dere opp - dere 3 som familie. Dere er sterke sammen. 
Jeg for min del ser ikke problemet med å feire jul alene dere 3..derimot ville jeg sett på det som en mulighet til å få en jul med mening i - dine to aller nærmeste helt for deg selv, uten kaos og stress. Nyt dem Ts! 
 

 

[Enmanelskeråhate]

Høres jo ikke vel bevarte ut disse besteforeldrene som ikke vil være med barnebarna. Eksen er jo en jævla slask, sørg for at han har barna i sin del av ferier og resten av samværet

[lillevill]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nå er det snart jul og jeg gruer meg litt, er alene med 2 nydelige barn på 8 og 10 år , jeg ble skilt for snart 4 år siden med barnefaren som traff en annen og flyttet nesten rett inn til henne med engang, de giftet seg i sommer og venter første barnet sammen i Januar.

Foreldrene og søskene hans vil ikke ha noe kontakt med barna våre mer og han selv må jeg nesten tvinge og se barna sine, gir snart bare opp,men barna er veldig glad i pappan, de var såpass store når det ble slutt, så tenker for dem er det bra og se han et par ganger i måned.

Mine foreldre døde dessverre for 10 og 12 år siden og jeg er alenebarn og samme var mine foreldre, savner veldig noen og være med i jula, pappan ønsker ikke ha ungene i ferier og høytider, men tror det har en del og si pga foreldrene hans, de er veldig glad i den nye kona hans, og jeg er ikke bitter eller sint han har gått videre, jeg er lykkelig med kjæresten min som jeg har vert sammens med i snart 1 år, vi skal treffe hverandres barn i januar og tenkte hvis ting går bra flytter vi sammen etterhvert ,men det haster ikke, han selv er alenefar til en gutt på snart 3 år,men der er foreldrene til moren i bilde og har han en del, moren er helt ute av bilde.

Hva hadde dere gjort her? bare gitt opp faren eller kjempet videre pga barna?

Anonymkode: 99e96...d0f

Hva med å feire sammen med kjæresten din da?

Synes det er leit du skal være alene sånn og ikke ha noen. Dere kan jo være sammen på julaften og så blir koselig for ungene også. Bare si dere er venner ovenfor ungene, og bare vær "venner" sammen. Sats litt du også. Slutt å være snill pike. Din eks satset og stupte hodeførst inn i noe nytt, dere har vært sammen i et år, og det er på tide.  

Håper du får en herlig jul.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt opp faren, siden dette gir bare negativ energi. Hadde gitt barna alt jeg har av kjærlighet, og tenkt at det er bedre enn denne minus energien fra far.

Anonymkode: bbdc1...ece

[AnonymBruker]

Det beste for barna er dessverre å la far og hele hans omgangskrets holde seg unna, om det er det de ønsker. Ungene ville merket at de er uønsket uansett.

Anonymkode: 3cd53...894

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

bare gitt opp faren eller kjempet videre pga barna?

Min måte å kjempe for barna på hadde vært å gi opp faren. Jeg kan ikke tenke meg noe verre for et barn enn å ha samvær med en forelder som egentlig ikke har lyst til å ha barnet der. For det tror jeg barnet merker.

Jeg hadde laget en helt knall julaften for oss tre, av alle mennesker i hele verden så er barna mine de jeg har mest lyst til å feire julaften med, så jeg hadde ansett meg som dritheldig som slapp å krangle meg til å ha dem på julaften.

[AnonymBruker]

"Gi opp" i den forstand at du slutter å kontakte ham - ja.

Når barna når en viss alder, kan de ha kontakt med foreldre på egenhånd. Barna har kanskje egne telefoner nå, og far kan nå dem der om han ønsker. 

Jeg er gift med en mann med to særkullsbarn på dine barns alder, og han ringer dem når de er hos mor, og avtaler med dem direkte. Det er veldig mye lettere ettersom relasjonen til hans ekskone har vært så betent. Det hender fortsatt at hun river telefonen ut av hendene deres eller skrur den av, men mesteparten av tiden får han tak i dem. Skal sies at her vil han jo snakke med barna sine, så det er jo en annen situasjon. Men dersom det er DU som tar kontakt hadde jeg sluttet med det.

Anonymkode: 96b8f...78b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er en gylden mulighet til å feire jul bare dere. Neste jul er dere kanskje fem.

Jeg har hatt mange fine juler bare meg og barna. Null ansvar, null plikt og null stress. Juleaften i pysj, gaveåpning på morgenen, julefilmer i massevis, julegodis til frokost, taco til julemiddag. Dere kan rett og slett gjøre akkurat det som passer dere.

Ja, klart det er stusselig å være alene voksenperson. Men det kan bli riktig fint å lage alternativ jul helt på barnas premisser også 

Anonymkode: fd104...b83

[Nassenøff]

Ei jeg kjenner skrev en annonse på Facebook, tror det var på en " du vet du er fra Trondheim" side.

 

Alenemor med to barn på x og x år søker besteforeldre, ser etter noen å spille spill, spise middag, gå tur, feire større dager med etc. Hun fikk noen meldinger og silte etterhvert ut til et par som ikke bodde alt for langt unna.  De har nå fått verdens beste " besteforeldre" dette paret hadde barnebarn fra før men hadde plass til flere♥️

[AnonymBruker]

Ikke tving far, men ta jevnlige samtaler om hvorfor det er viktig å ha kontakt.

Lag det koselig for dere  

Anonymkode: ccb6f...c98

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lettere å sørge over at faren har valgt dem bort nå, enn å dra ut sorgprosessen over år (for alltid?). 

Far og hans familie er ikke interessert i kontakt. Det er jævlig brutalt, men sånn er det. Du og barna må satse på hverandre. 

Når faren får en ny baby blir det vel bare enda verre. Uten at det faktisk er verken nykjærestens eller babyens feil. Det er faren som svikter dem. 

Anonymkode: e3dd5...0c9