Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Lite visste jeg hvor ensom jeg kom til å bli i mammapemisjon. Foreldrene mine kan ikke støtte meg og hjelpe til av div. Grunner. Pga sykdom og bor langt borte. I tillegg er jeg enebarn og har få venner som er opptatt med sitt. Jeg har samboer, men jeg føler meg egentlig ensom i det forholdet også. Fikk barselgruppe men ingen av oss klikka sammen. Gleder meg bare til å begynne på jobb, så jeg føler meg normal igjen. Tror jeg aldri har følt meg så alene som jeg gjør nå i denne tiden og det gjør forferdelig vondt å kjenne på hvor ene og alene jeg er. Synes de som har søsken, en mor og en far som psykisk støtte er utrolig heldige, lei av å føle meg så alene i verden. Livet er urettferdig.!

Anonymkode: 5b1bc...65e

  • Liker 1
  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sjekk om DNT har noen trillegrupper der du bor eller om det er noen åpne barnehager du og baby kan besøke. Eventuelt så er det jo babysang i kirken de fleste steder? Babysvømming? 

Anonymkode: c0b19...ed4

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Sånn følte jeg det i permisjonen i 2020 også. Vi fikk ikke barselsgruppe. 

Men så startet babysang opp, ble kjent med flere der, samt jeg tok initiativet til gruppe på f.b der jeg skrev foreldre i 2020 i (stedsnavn) Var over 20 foreldre som meldte seg inn, så da startet vi opp med litt treff og trillegrupper. Var med i termingruppe her på kg og forumet "barn i magen", samt nasjonal f.b gruppe. Der er det ofte veldig mange så "garantert" noen i nærområdet. 

Var også med på babysvømming.  

Håper du likevel klarer nyte dagene, finn gode rutiner, bare det å komme seg ut, gå en tur på storsentret, se etter litt julegaver hjelper for psyken. Da ser man andre mennesker i det minste. 

Og PS, det er LOV å savne jobben uten at noen skal tenke ille om deg. Kanskje du kunne stukket innom jobben en formiddag med baby og hilst på? 

God klem. 

Anonymkode: 9101d...65b

  • Liker 1
Skrevet

Hva gjør du for å oppsøke andre? 
Forslag: babysang, babysvømming, babykino, legg ut «mammaannonse» i div facebookgrupper for ditt boligområde/foreldre/venneside/termingrupper. 

Du må være frempå selv å ta initiativ. Be andre med på trilletur, inviter hjem på kaffe eller dra på kafé. 

Anonymkode: 3d966...84d

Skrevet

Skjønner deg veldig godt. Det er ganske ensomt å ikke snakke med andre voksne enn samboeren sin dag etter dag. Kan du ha videosamtaler med foreldrene dine? Har du en kollega som også er i permisjon, som du kan ta kontakt med og gå en tur med? Da kan dere jo til og med snakke om jobben - fag, prosjekter dere holder på med, hva du kan tenke deg å jobbe mer med når du er tilbake fra permisjon osv.

Hvor lenge skal du være hjemme i permisjon? Er det en mulighet å endre permisjonen så barnets far tar over litt tidligere, og at du evt tar litt mer senere igjen?

Anonymkode: ca310...5b8

  • Liker 1
Skrevet

Da jeg gikk i permisjon så kjente jeg ingen som var hjemme på dagtid. De jeg var med var folk jeg hadde møtt via åpen barnehage, babysang og via termingrupper på Internett. Ingen via barselgruppe. Du må gjøre litt for å få et aktivt nettverk i babytiden, de færreste har automatisk mennesker å være med som også er hjemme om dagene 😊

 

Håper det bedrer seg for deg raskt, lykke til 😊

Anonymkode: 28c76...34d

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har vært åpen for å utvide bekjentskaper fra nettet. Har møtt to flotte damer som også er i permisjon på denne måten, de er så gode å ha og den beste medisinen mot ensomheten ❤️ 

Anonymkode: 8db6c...a3e

Skrevet

Nå hadde jeg støttende foreldre og venner, men jeg så aldri noe til mine søsken. Da min søster fikk barn bodde jeg nesten hjemme hos dem, tok kolikkbarna og ordnet mye. Når JEG virkelig trengte hjelp, så jeg ikke så mye som ei melding fra henne.

Men skjønner hva du mener.. det er ensomt om man ikke har venner med barn. Jeg hadde venner med barn, men vi alle slet med vårt så det å komme oss ut døra var ikke alltid så lett. Så en hadde nok ikke automatisk vært mindre ensom om man hadde hatt venner heller.

Du får fokusere på litt alenetid kanskje? Det betydde mye for meg. La samboer være hjemme alene med baby en kveld, så kan du trene eller shoppe, eller bare det å handle og sitte litt ekstra lenge i bilen.

Anonymkode: 8f987...f18

  • Liker 1
Skrevet

Et annet tips er å spise lunsj med venner og kolleger som er på jobb. Altså at du møter dem på deres arbeidsplass eller en kafé i nærheten og spiser lunsj sammen med dem. Da kan du få catchet opp litt med folk uten at de trenger å ta fri for å møte deg. 

Anonymkode: ca310...5b8

Skrevet

Sjekk ut menigheten(e) der du bor, mange har tilbud til småbarnsforeldre i permisjon uten at man trenger å være hverken superkristen eller kirkegjenger. Har en venninne som  vel bare har vært i kirken når hun giftet seg, men det viste seg at nærmeste menighet har babysang med lunsj en dag i uka, det er lunsjtreff en annen dag i uka (av og til med musikalsk innslag), og så er det en del arrangementer som er familierettet på ettermiddagene. På den måten er hun og mannen blitt kjent med flere i nabolaget. Du kan også sjekke om det er åpen barnehage i nærheten av deg, babysvømming, eller trillegruppe med DNT. Hvis du tør kan jo du legge ut en sånne "vi som bor i..." eller "hjelp til alt mulig" grupper og høre om noen vil være med å starte en trillegruppe i nærheten av der du bor.

Anonymkode: 327c9...0e8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...