Hvordan forsones med datter? Desperat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Du er virkelig bitter. Det må jo spise deg opp innvendig . 

De fleste klarer å komme videre, og leve et godt liv med familien rundt seg. Du, derimot har satt deg fast i sorg og sinne. Du dyrker din mors sorg. 

Jeg vokste opp med en far som slo min mor. Jeg så han påføre mamma fysisk og psykisk smerte flere ganger.  Da han flyttet var jeg lettet. Men jeg vet også at han dessverre er et produkt av sin barndom, og har et godt forhold til han. Han var en god pappa for meg. Det hadde jo bare gått utover meg selv om jeg skulle dyrke min mors smerte. Hun har forøvrig tilgitt han, og har en godt forhold til han i dag. 

Anonymkode: a4631...1cc

Jeg lever ett svært godt liv med min familie og andre slektninger. Har også god kontakt med slektninger på far siden også.

Min mor har det fint idag og har funnet en mann som gjør både henne og alle rundt seg bare godt.

Så min varige avstand til min far koster meg ikke en kalori.

Anonymkode: 755f4...76f

[AnonymBruker]

Vært datter i lik situasjon.

ingenting du kan gjøre annet enn å håpe at tiden hjelper. You did this.

Anonymkode: 93996...d69

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (21 minutter siden):

Uten at jeg kjenner din far, så er man ikke automatisk en drittsekk selv om man er utro. Det kan like gjerne være at man lever i et kjærlighetsløst forhold for barna sin del, og prøver å holde ut. At han hadde ei han traff utenom, kan være det eneste som holdt han oppe gjennom årene. 

Jeg sier ikke at det er sånn, men det er en mulig forklaring. Slik du beskriver han, høres han ikke ut som en drittsekk. Bare som en veldig, veldig ulykkelig mann.

Og for å poengtere- utroskap vil aldri bli sosialt akseptert, med god grunn. Det er både moralsk og etisk forkastelig. Det betyr likevel ikke at partnerne til de som er utro, er uten skyld. Man kan være en ganske dårlig partner uten at man drar inn andre i forholdet. Igjen, uten at jeg kjenner dine foreldre. Dette er i grunn bare et forsøk på å få deg til å se situasjonen fra flere perspektiver.

Det går også an å tilgi. Hadde du ikke egne barn? Kunne det ikke vært fint for dem med en bestefar..?

Mine barn har flotte besteforeldre i min mor og min manns foreldre. De lider ingen nød uten kontakt med min far.

Jeg kunne skrevet en god del, men vil ikke evt bli gjenkjent. Kan iallefall si såpass at min far var øm og kjærlig med min mor helt til den dagen han plutselig ville flytte. De var på tur alene helgen før og begge sa de hadde kos seg veldig på turen. Hvis han hadde det så fælt så kunne han latt være å bruke tusenvis av kroner på en dyr tur. Så 3 dager etter dro han. Mildt sagt en lyn fra klar himmel for mor og oss barna. Dermed endret han seg totalt og var en real drittsekk mot mor i vårt påsyn. Så, nei jeg kommer aldri til å ha kontakt med han igjen. 

Anonymkode: 755f4...76f

[AnonymBruker]

Det kan være tøft å innse at en forelder som du har sett opp til, også er et menneske som gjør (grove) bommerter. Det må de fleste barn lære, din datter fikk det bare litt brutalt servert.

Anonymkode: 9ea37...a51

[AnonymBruker]

Sorry med datteren din er fullstendig ubrukelig i hodet. Barn som tror de kan diktere sine foreldres liv og trivsel fortjener selv å bli avvist. 

Anonymkode: 7ca31...f10

[AnonymBruker]

Mange på KG er helt sort hvitt på dette temaet. Å ha vært utro er i deres øyne det samme som å tilbe djevelen, og heksejakten er i gang. Veldig middelaldersk. 
 

Da min ex-mann var både utro og økonomisk utro valgte jeg å holde barna utenfor alle sånne temaer som kunne bryte ned forholdet til deres far. Jeg kunne fortalt enormt mye dritt om han til dem. De er best tjent med å ha et godt forhold til sin far sålenge han er en god nok far.
 Og jeg har svelget mange store kameler for å opprettholde et godt samarbeid med min ex. Det er uansett det voksne å gjøre; egen sinne og smerte og voksenproblemer er ingenting man deler med barna slik. Alt mine barn vet om bruddet er at vi forklarte at vi var for ulike til at det fungerte og at det ble dårlig stemning av det.

Anonymkode: a2851...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lever ett svært godt liv med min familie og andre slektninger. Har også god kontakt med slektninger på far siden også.

Min mor har det fint idag og har funnet en mann som gjør både henne og alle rundt seg bare godt.

Så min varige avstand til min far koster meg ikke en kalori.

Anonymkode: 755f4...76f

At det ikke koster deg en kalori å avvise din egen far, tror jeg ikke noe på. Selv folk som har vært utsatt for virkelig grove ting som omsorgssvikt og vold sliter med å kutte ut sine foreldre.

Du har nok snarere malt deg opp i et hjørne, hvor din bitterhet og beinharde front mot din far har vart såpass lenge at det nå er for seint å snu. Så da må du fortelle deg selv at det var helt fortjent, og at du hadde rett. 

Anonymkode: c9e68...6c7

[AnonymBruker]

TS denne situasjonen har du skapt selv. Hadde mine foreldre gått fra hverandre da jeg var tenåring, hadde jeg følt meg grovt sviktet av begge, med mindre det var vold eller lignende inne i bildet. Og jeg ville garantert tatt side med den som ble forlatt. Hvis en av de hadde hatt overlap eller hoppet direkte til en ny kan jeg garantere at mitt forhold til den personen aldri hadde blitt det samme igjen. Jeg hadde rett og slett følt at den forelderen hadde sviktet så grovt moralsk i sin foreldrerolle, at jeg hadde mistet respekten for den som forelder. Det har ikke gått så lang tid. Du kan bare håpe tid leger noen av sårene, men ikke forvent at ting blir de samme igjen. 

Anonymkode: 7eacf...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS denne situasjonen har du skapt selv. Hadde mine foreldre gått fra hverandre da jeg var tenåring, hadde jeg følt meg grovt sviktet av begge, med mindre det var vold eller lignende inne i bildet. Og jeg ville garantert tatt side med den som ble forlatt. Hvis en av de hadde hatt overlap eller hoppet direkte til en ny kan jeg garantere at mitt forhold til den personen aldri hadde blitt det samme igjen. Jeg hadde rett og slett følt at den forelderen hadde sviktet så grovt moralsk i sin foreldrerolle, at jeg hadde mistet respekten for den som forelder. Det har ikke gått så lang tid. Du kan bare håpe tid leger noen av sårene, men ikke forvent at ting blir de samme igjen. 

Anonymkode: 7eacf...b79

Så det å skaffe ny partner for tidlig, uten at denne er introdusert for barna, er å svikte grovt i sin foreldrerolle? 
Foreldre er bare mennesker. Det å være skyld i omsorgssvikt er å svikte grovt i sin foreldrerollle. Å forelske seg i en annen enn barnas far er ikke å svikte foreldrerollen. 
 

Utifra det mange sier her burde jeg isåfall bare skaffet 100% foreldrerett over mine barn og presset ut far fullstendig på bakgrunn av å ha forlatt meg for en annen kvinne? 
Heldigvis valgte jeg å skjerme barna.

Anonymkode: a2851...726

[sulitjelma]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS denne situasjonen har du skapt selv. Hadde mine foreldre gått fra hverandre da jeg var tenåring, hadde jeg følt meg grovt sviktet av begge, med mindre det var vold eller lignende inne i bildet. Og jeg ville garantert tatt side med den som ble forlatt. Hvis en av de hadde hatt overlap eller hoppet direkte til en ny kan jeg garantere at mitt forhold til den personen aldri hadde blitt det samme igjen. Jeg hadde rett og slett følt at den forelderen hadde sviktet så grovt moralsk i sin foreldrerolle, at jeg hadde mistet respekten for den som forelder. Det har ikke gått så lang tid. Du kan bare håpe tid leger noen av sårene, men ikke forvent at ting blir de samme igjen. 

Anonymkode: 7eacf...b79

Og jeg gikk rundt og drømte om at mine foreldre skulle skille seg da jeg var i samme alder. De passet overhodet ikke sammen, likte ikke samme tingene, irriterte seg over hverandre. Det hang en tung sky over familielivet, og mange minner preges av dårlig stemning.

Etter at min mor ble enke i 60-årene har vi fått et helt annet bånd, hun har gradvis blitt gladere med apetitt på livet. Det gjør vondt å tenke på alle årene hun og faren min mistrivdes sammen, og det ga meg en ekstra stor sorg da han døde. De burde jo satt hverandre fri og levd bedre liv. 

Så hva som egentlig er å svikte barna, er faktisk ikke så enkelt som du skal ha det til. 

[AnonymBruker]

Fy søren så kjipt. Et godt eksempel på hva som skjer med barn når den ene forelderen er full av hevn over sterkt ønske om å ødelegge mest mulig.  De glemmer den uskyldige part her.

 

Ser ikke så mye andre løsninger enn å ta tiden til hjelp, evnt snakke ned far om at han har en jobb her iht å rette opp noen feil. Og her bør gan virkelig gå i seg selv og spise et stort surt eple 

Anonymkode: 47d57...d93

[AnonymBruker]

En ting er at ny flamme var utløsende årsak! En annen ting er at du fortsatte med denne personen i prosessen med å splitte opp familien! Her burde du vært fornuftig og lagt forhold med ny person på is, til du hadde hatt et etablert skilsmisseforhold og hvor alle hadde fått landet; deg selv, eksmann og ikke minst barna! Som barn selv, hadde jeg følt det som et svik at mor splittet hele familien fordi hun hadde mer lyst å pule en annen! Akkurat slik føles det for barna! Ikke forvent noe, men la det gå i din datters tempo - noe annet er helt urimelig!

Anonymkode: fe733...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Så det å skaffe ny partner for tidlig, uten at denne er introdusert for barna, er å svikte grovt i sin foreldrerolle? 
Foreldre er bare mennesker. Det å være skyld i omsorgssvikt er å svikte grovt i sin foreldrerollle. Å forelske seg i en annen enn barnas far er ikke å svikte foreldrerollen. 
 

Utifra det mange sier her burde jeg isåfall bare skaffet 100% foreldrerett over mine barn og presset ut far fullstendig på bakgrunn av å ha forlatt meg for en annen kvinne? 
Heldigvis valgte jeg å skjerme barna.

Anonymkode: a2851...726

For barna føles det som et svik! De føler at mor går fordi hun har funnet noe hu ønsker mer enn å være mamma! 

Anonymkode: fe733...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For barna føles det som et svik! De føler at mor går fordi hun har funnet noe hu ønsker mer enn å være mamma! 

Anonymkode: fe733...2cc

Hun har funnet noe annet hun ønsker enn far. Hun valgte ikke bort barna. 
Som sagt; Jeg ble grovt bedratt og forlatt for en annen. Mine unger vet ikke det, og har et godt forhold til sin far. Tygg på den. 

Anonymkode: a2851...726

[AnonymBruker]

Dette er første gang jeg oppriktig er sjokkert over hva folk får seg til å skrive til TS. Helt sjokkert.... for en verden vi lever i.

TS: vet ikke hva jeg skal si. Skjønner dette er fryktelig vondt for deg. Håper du får tilbake datteren din snart. Får helt vondt i mammahjertet💔 «Hjelper» kanskje litt at hun har noen diagnoser som kan forklare at hun reagerer som hun gjør?
 

Vi er bare mennesker Ts, ikke vær for hard mot deg selv og ikke ta til deg det ondskapsfulle som blir skrevet her inne. 

Anonymkode: 080e9...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så det å skaffe ny partner for tidlig, uten at denne er introdusert for barna, er å svikte grovt i sin foreldrerolle? 
Foreldre er bare mennesker. Det å være skyld i omsorgssvikt er å svikte grovt i sin foreldrerollle. Å forelske seg i en annen enn barnas far er ikke å svikte foreldrerollen. 
 

Utifra det mange sier her burde jeg isåfall bare skaffet 100% foreldrerett over mine barn og presset ut far fullstendig på bakgrunn av å ha forlatt meg for en annen kvinne? 
Heldigvis valgte jeg å skjerme barna.

Anonymkode: a2851...726

Du tillegger folk en del meninger dem aldri har uttalt her. Det er dårlig debattskikk å holde på sånn, hold deg heller til hva konkrete brukere sier - og ikke tilegn "oss" meninger. Da får du heller sitere brukerene du mener. 

Anonymkode: 469c4...2e1

[AnonymBruker]

sulitjelma skrev (11 minutter siden):

Og jeg gikk rundt og drømte om at mine foreldre skulle skille seg da jeg var i samme alder. De passet overhodet ikke sammen, likte ikke samme tingene, irriterte seg over hverandre. Det hang en tung sky over familielivet, og mange minner preges av dårlig stemning.

Etter at min mor ble enke i 60-årene har vi fått et helt annet bånd, hun har gradvis blitt gladere med apetitt på livet. Det gjør vondt å tenke på alle årene hun og faren min mistrivdes sammen, og det ga meg en ekstra stor sorg da han døde. De burde jo satt hverandre fri og levd bedre liv. 

Så hva som egentlig er å svikte barna, er faktisk ikke så enkelt som du skal ha det til. 

Det er forskjell på å se at foreldre sliter (trist at du har opplevd det), og det at mor røsker opp en familie fordi NÅ fant hun en mann som «bare fikk henne til å innse hvor «fælt» hun har hatt det i mange år, og som hun nå bare ikke kunne gi slipp på?!? Barn som ikke har sett mor eller far slite (og det er mange voksne som fint klarer å skjule at de er ulykkelige… Og mange vet ikke at de er ulykkelige før de blir kåte på andre…). For et barn virker dette fort som at mor ikke ønsker å være med dem lenger! 

Anonymkode: fe733...2cc

[AnonymBruker]

Hva du skal gjøre? Du skal sette henne før deg. Dette kan ødelegge din jul. Og det går helt greit - hvilken forelder vil ikke tåle 20 ødelagte ÅR for  sine barn? Da er en jul eller sju knapt et offer.

Eller så kan ditt behov for å få dine behov dekket legge en demper på eller ødelegge hennes jul. Og det beviser kun en ting - at hun har rett. En mor som plager sin datter for egne behov er ikke mye verdt.

Anonymkode: 3f77d...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har funnet noe annet hun ønsker enn far. Hun valgte ikke bort barna. 
Som sagt; Jeg ble grovt bedratt og forlatt for en annen. Mine unger vet ikke det, og har et godt forhold til sin far. Tygg på den. 

Anonymkode: a2851...726

For barna føles det som om mor har valgt dem bort når familien splittes fordi mor har fått pulevenn!!! At du selv ble grovt bedratt og dine barn ikke vet noe og derfor har et godt forhold til far, er jo nettopp fordi de ikke vet noe….. I TS tilfelle vet jo barna dette og derfor reaksjonen… 

Anonymkode: fe733...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun har funnet noe annet hun ønsker enn far. Hun valgte ikke bort barna. 
Som sagt; Jeg ble grovt bedratt og forlatt for en annen. Mine unger vet ikke det, og har et godt forhold til sin far. Tygg på den. 

Anonymkode: a2851...726

Og hva tror du hadde skjedd hvis barna visste dette? Hvordan tror du de hadde reagert på far? Tror du de hadde hatt kontakt med han i dag? 

Du ser tydelig ikke ting ut fra barnas øyne, brukeren har absolutt ingenting hen skal «tygge på» - for det er helt tydelig at du ikke forsto hva hen skrev. Den aktuelle tenåringen føler og opplever at mor har valgt en annen familie, og ødelagt familien hennes. Jeg forstår tenåringen godt, og at mor faktisk fortsatte med den nye mannen - og ikke la det på is imens skilsmissen pågikk er jo helt utrolig. Men gjort er gjort, og nå står TS i konsekvensen av det. 

Anonymkode: 469c4...2e1