Hvordan forsones med datter? Desperat

[AnonymBruker]

Hei. 
Fortvilet, desperat mor her som ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. 
For 2 år siden tok jeg det vanskelige valget å bryte opp familien og skille meg fra mannne min. Forholdet hadde vært dårlig lenge og til tross parterapi, kjæresteferier og alt var det helt dødt. Sannheten er nok at hadde jeg ikke blitt gravid alt for fort (og for ung) så hadde vi neppe blitt gift eller etablert… de siste årene var jeg bare tom og deprimert og mannen hadde det vel litt på samme måte. Desverre ble det at jeg møtte en annen mann den utløsende årsaken, men det gjorde nok bare at jeg klarte å ta steget ut.
 

Skilsmissen ble ganske stygg. Dvs, vi begynte på en fredelig måte, men når ex skjønte det var en ny i bildet ble det krig. Jeg tror nok ex har sagt ting til barna han ikke burde, selv om han nekter for det. Vi skulle egentlig ha 50/50, har to tenåringsbarn. Men eldste har nekter å ha noe med meg og min familie siden og det holder på å ødelegge meg. Jeg er blokkert i forhold til all digital kontakt, hun svarer ikke på telefon, meldinger, returnerer gaver osv. i desperate øyeblikk har jeg oppsøkt henne enten hos far eller der jeg vet hun er. Og hun er iskald og overser meg fullstendig. 
 

Jeg har tryglet, bedt, sagt unnskyld og vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Far sier han har forsøkt å prate med henne, men at hun er urokkelig. Vi har nylig hatt noen runder på fvk uten resultat. Det skal sies at hun har noen diagnoser, bla ADHD og på spekteret. Så verden hennes er så sort hvitt. Enten må det være min skyld eller så er det faren sin. Hun klarer ikke å se at det er litt mer komplekst enn dette. 
 

Hva skal jeg gjøre? Holder på å bli desperat. Orker ikke enda en jul uten en klem fra jenta mi. 

Anonymkode: 4757d...c6a

[AnonymBruker]

La henne være i fred.

Du tok et valg som du visste kom til å gå utover hele familien. Et valg som du kunne ha tenkt og reflektert over, før du som voksen og ansvarsfull tok beslutningen. Og nå må du ta konsekvensene av valget. Kanskje endrer hun mening om noen år, men da er det hun som skal komme til deg. Hun trenger tid til å bearbeide det du har gjort mot hele familien. Det er hun som trenger tid. Og siden hun har diagnoser vil hun også være mer sårbar. Kanskje er mor-datter forholdet ødelagt for alltid. Først er det sårt for et barn at mor og far skilte seg. Mange barn bruker flere år på å bearbeide en skillsmisse. Også treffer du en ny mann før du og din eks har gått ifra hverandre. Forstår du ikke hennes side av saken i det hele tatt?! 

Her er det ikke deg og dine følelser det handler om. Du kan være så desperat og fortvilet som du vil. Men det er henne og hennes følelser som står i fokus. Å tro at du kan be om tilgivelse etter bare TO ÅR, sier jo ganske mye. Jenta er ikke klar, for å ta deg inn i varmen. Og det må du akseptere. Du gjør det bare verre ved å presse på. 

Anonymkode: c88f3...18f

[AnonymBruker]

Jeg har vært i hennes sted. Jeg stengte min mor ute i 3 år. Det var ikke bare hennes feil, men jeg måtte velge en for å "redde" meg selv. Gi henne tid. Vis at du er der, men ikke mas. Fortsett med å send bursdagsgaver/julegave og ta et steg til siden. Hun må komme når hun er klar. 

Anonymkode: 8ce40...0fe

[AnonymBruker]

Ikke enig, her bør far bidra til å megle mer imellom. Det er ikke sunt i lengden å kutte av mor og hele mors siden av familien.

Så jente er sur, er det rett at hun lærer at beste problem løsningen er å ikke snakke ut om ting ?

Anonymkode: 9b7a2...6d1

[AnonymBruker]

Du brøt opp familien, du gjorde slik at hun ble skilsmissebarn, du er den utløsende årsak til at hun fikk et mer komplisert liv. Hvorfor i himmelens navn og rike du måtte introdusere en ny partner oppi alt dett må man jo bare lure på, du burde holdt helt kjeft om at du hadde møtt en annen til ting var opp og avgjort, og bearbeidet av de involverte. Du må nok respektere at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre, du får bare fortsette å sende gaver og meldinger, så svarer hun når/hvis hun er interessert. Far kan ikke tvinge frem noe her.

Anonymkode: d179a...603

[Gjest takinova]

Ikke så mye å gjøre, annet enn å prøve å ha et godt forhold til far og den andre jenta. Så går det seg nok til etterhvert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hei. 
Fortvilet, desperat mor her som ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. 
For 2 år siden tok jeg det vanskelige valget å bryte opp familien og skille meg fra mannne min. Forholdet hadde vært dårlig lenge og til tross parterapi, kjæresteferier og alt var det helt dødt. Sannheten er nok at hadde jeg ikke blitt gravid alt for fort (og for ung) så hadde vi neppe blitt gift eller etablert… de siste årene var jeg bare tom og deprimert og mannen hadde det vel litt på samme måte. Desverre ble det at jeg møtte en annen mann den utløsende årsaken, men det gjorde nok bare at jeg klarte å ta steget ut.
 

Skilsmissen ble ganske stygg. Dvs, vi begynte på en fredelig måte, men når ex skjønte det var en ny i bildet ble det krig. Jeg tror nok ex har sagt ting til barna han ikke burde, selv om han nekter for det. Vi skulle egentlig ha 50/50, har to tenåringsbarn. Men eldste har nekter å ha noe med meg og min familie siden og det holder på å ødelegge meg. Jeg er blokkert i forhold til all digital kontakt, hun svarer ikke på telefon, meldinger, returnerer gaver osv. i desperate øyeblikk har jeg oppsøkt henne enten hos far eller der jeg vet hun er. Og hun er iskald og overser meg fullstendig. 
 

Jeg har tryglet, bedt, sagt unnskyld og vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Far sier han har forsøkt å prate med henne, men at hun er urokkelig. Vi har nylig hatt noen runder på fvk uten resultat. Det skal sies at hun har noen diagnoser, bla ADHD og på spekteret. Så verden hennes er så sort hvitt. Enten må det være min skyld eller så er det faren sin. Hun klarer ikke å se at det er litt mer komplekst enn dette. 
 

Hva skal jeg gjøre? Holder på å bli desperat. Orker ikke enda en jul uten en klem fra jenta mi. 

Anonymkode: 4757d...c6a

Ikke nok med at du brøt opp familien, men du fant deg tydeligvis en ny før du var ferdig med xn, ikke ok verken for barnefar eller barn. Du har seilt din egen sjø og får ta konsekvensene av det. Datteren din har all rett til å reagere, og du bør bare trekke deg unna å gi henne den tiden hun behøver. Kanskje løser det seg om 1 eller 2 år, kanskje aldri… 

Anonymkode: e042b...8af

[AnonymBruker]

TS her..

Til mitt «forsvar» så hadde jeg ingen plan om å introdusere han nye. For selv om han var den årsaken som gjorde at jeg tok steget ut av forholdet så hadde det vært dårlig mellom oss i årevis, og vi hadde begge snakket om brudd. Mange ganger. Og vi prøvde å fikse det lenge. Skal man holde sammen uansett hvor ulykkelig og deprimert man er, bare for barnas skyld??

Men exen fikk nyss om han nye og fortalte det til «alle», som om det var den eneste årsaken til bruddet og at det kom som lyn fra klar himmel. (Selv er jeg 99% sikker på at exen hadde vært utro på div gutteturer selv..) og det er sånn barna fikk det presentert og. Sønnen min møtte han nye etter ca 9 mnd og det var på eget initiativ. Jeg bor heller ikke sammen med kjæresten min, og vi har tenkt å være særboere til alle barna er store. 

Anonymkode: 4757d...c6a

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem. 

Men tror dessverre ikke du får gjort noe akkurat nå. Du må nok bare respektere hennes avgjørelse om at ting er som de er akkurat nå. Tvinger du deg på blir nok ting mye mye verre. 

 

Anonymkode: 2bba6...7a6

[AnonymBruker]

Unge mennesker er kompromissløse. Du var utro, dere ble skilt. Bjella er hengt på katten. Punktum.

Samtidig var du kanskje ei en hun så veldig opp til. Den hun kunne stole på, den som alltid var der og dermed blir sviket og fallet større. 

Hvis eks. Mannen din ble ødelagt av din handlinger vil det å ha normal kontakt med deg, i hennes verden, bli et svik far som allerede sliter. Hun er lojal mot den som ikke sviktet, og kontakt med deg kan oppfattes som en godkjenning av dine handlinger??

Når du sviktet familien, hvem kan hun ha tillit til. 

Anonymkode: 66999...423

[Lorieen]

Du må bare respektere hennes avgjørelse og håpe at hun kommer på bedre tanker. 

[drue]

Jesus, folk er harde mot TS her. Skulle hun liksom blitt i et forhold som ikke var bra lenger? 

Sender deg også en stor klem, TS. Jeg tror det er lurt å bare fortsette å vise at du er der uten å være for pågående. Du klarer nok ikke å tvinge frem noe. Gi det tid, så kan det hende hun kommer av seg selv. Ønsker deg lykke til! 

[AnonymBruker]

drue skrev (1 minutt siden):

Jesus, folk er harde mot TS her. Skulle hun liksom blitt i et forhold som ikke var bra lenger? 

Sender deg også en stor klem, TS. Jeg tror det er lurt å bare fortsette å vise at du er der uten å være for pågående. Du klarer nok ikke å tvinge frem noe. Gi det tid, så kan det hende hun kommer av seg selv. Ønsker deg lykke til! 

Enig. I svært mange tråder blir folk oppfordret til å gå. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn, så derfor bør man ikke bli i et ulykkelig og dårlig forhold. 

Så hva er forskjellen her?

At eksen i dette tilfellet har lagt all skyld for bruddet på ts, selv om han også syntes forholdet var dårlig. Veldig dårlig gjort av eksen, men det var vel behovet for hevn som trumfet behovet for at barna skulle ha et godt forhold til begge sine foreldre. 

Anonymkode: 33775...12d

[AnonymBruker]

Send melding nå og da, uten å mase, å skriv: «Har en konvolutt med xxxx kroner til deg, kan vi møtes for lunsj/middag på xxxxx da og da»

Ingen tenåringer klarer å si nei til å møte foreldren sin, eller andre familiemedlemmer for den sakens skyld, når det er snakk om penger og da spesielt cash. Om det bare er en gave, om det er jul/bursdagsgave, så biter hun til slutt på. Samle sammen konvoluttene med pengene frem til hun møter deg å tilbringer tid med deg

Anonymkode: 3d73f...546

[AnonymBruker]

Enig i det siste her. TS er i en vanskelig situasjon og mange er er steinharde. Tror noen nyter å tråkke noen som allerede ligge nede... Særlig om de har gjort noe galt.

Til TS. Usikker på råd her, men forstår godt dette er vanskelig. Jeg ville kanskje kontaktet noen proffe for å sjekke litt. Feks familievernkontoret. Problemet ditt dreier seg jo om familien så det kan godt være de har noen gode råd som kan føre til gjenforening.

Anonymkode: cd732...712

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS her..

Til mitt «forsvar» så hadde jeg ingen plan om å introdusere han nye. For selv om han var den årsaken som gjorde at jeg tok steget ut av forholdet så hadde det vært dårlig mellom oss i årevis, og vi hadde begge snakket om brudd. Mange ganger. Og vi prøvde å fikse det lenge. Skal man holde sammen uansett hvor ulykkelig og deprimert man er, bare for barnas skyld??

Men exen fikk nyss om han nye og fortalte det til «alle», som om det var den eneste årsaken til bruddet og at det kom som lyn fra klar himmel. (Selv er jeg 99% sikker på at exen hadde vært utro på div gutteturer selv..) og det er sånn barna fikk det presentert og. Sønnen min møtte han nye etter ca 9 mnd og det var på eget initiativ. Jeg bor heller ikke sammen med kjæresten min, og vi har tenkt å være særboere til alle barna er store. 

Anonymkode: 4757d...c6a

Du burde sagt til din ny flamme at du gjerne ville gå videre med han, men først må du gjøre deg ferdig med det forholdet du er i. Så skille seg, ordne opp med eks og barna, finne ny rytme med ungene, og så når ting har roet seg ta opp et nytt forhold. Selv om du insisterer på at det var slutt før du møtte ny mann ser neppe datteren din det slik. Og når du vet hun har en svart/hvitt tankegang burde du tatt hensyn til dette. 

drue skrev (9 minutter siden):

Jesus, folk er harde mot TS her. Skulle hun liksom blitt i et forhold som ikke var bra lenger? 

Sender deg også en stor klem, TS. Jeg tror det er lurt å bare fortsette å vise at du er der uten å være for pågående. Du klarer nok ikke å tvinge frem noe. Gi det tid, så kan det hende hun kommer av seg selv. Ønsker deg lykke til! 

Nei hun skal ikke bli i et forhold som ikke er bra. Men hun burde ventet med å introdusere ny mann til alt var over med eksen. 

Anonymkode: d179a...603

[AnonymBruker]

drue skrev (12 minutter siden):

Jesus, folk er harde mot TS her. Skulle hun liksom blitt i et forhold som ikke var bra lenger? 

Sender deg også en stor klem, TS. Jeg tror det er lurt å bare fortsette å vise at du er der uten å være for pågående. Du klarer nok ikke å tvinge frem noe. Gi det tid, så kan det hende hun kommer av seg selv. Ønsker deg lykke til! 

Nei, absolutt ikke. Jeg gjorde selv akkurat det samme, men var tydeligvis heldig da siden mitt barn ikke valgte meg bort. Tenårene er en vanskelig alder. TS fortjener å ha det godt❤️

Anonymkode: 2bba6...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Enig. I svært mange tråder blir folk oppfordret til å gå. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn, så derfor bør man ikke bli i et ulykkelig og dårlig forhold. 

Så hva er forskjellen her?

At eksen i dette tilfellet har lagt all skyld for bruddet på ts, selv om han også syntes forholdet var dårlig. Veldig dårlig gjort av eksen, men det var vel behovet for hevn som trumfet behovet for at barna skulle ha et godt forhold til begge sine foreldre. 

Anonymkode: 33775...12d

Hun burde separert seg og deretter innledet et nytt forhold. Snu på faktorene og vi har definisjonen på utro.

Jeg har sympati med hennes situasjon, før og etter.

Siden de fleste utro klarer finne en på unnskyldning. Så det hjelper TS veldig lite, selv om hun mener at de var ferdige, forholdet var dårlig  osv. Det er narrativet de aller utro fleste spinner for å minimere sitt eget svik. Det er forventet at hun har en unnskyldning.

Hun var utro og rasjonaliserte i ettertid. Det er det utro folk gjør.

Hun har med andre ord oppført seg som alle andre utro.

Og det er pinlig og flaut for barna og tipper de skammer seg. Ikke kult med en utro mamma når man er i tenårene og hormonene går amok. 

 

Anonymkode: 66999...423

[AnonymBruker]

Bare en ting å si om dette. Du har ene og alene skylden for dette.

Jeg er også ett skilsmissebarn. Min far introduserte meg og mine søsken for nye kjæresten en uke etter han flyttet fra oss. Vi søsken tok helt avstand fra han i flere år. Det å se sin egen mor så sønderknust var helt forferdelig. Vil aldri oppleve det igjen.

Vi fikk kontakt med far etter noen år, men jeg klarte ikke å forholde meg til han lenger. For meg er han ingenting. Jeg bryr meg ikke om han på noen som helst måte.

Han vet jeg har fått 2 barn, men han har ennå ikke møtt de. Han har ødelagt for seg selv og fått forbud om å kontakte meg på noen som helst måte.

Jeg skjønner så godt datteren din. For henne er du nok ikke verdt en dritt og det må du bare akseptere først som sist.

Jeg er i begynnelsen av 30 årene nå og skal aldri mer ha noe med min far å gjøre pga hvordan han behandlet min mor under og etter skilsmissen.

Anonymkode: 755f4...76f

[AnonymBruker]

TS har ikke "sviktet familien" ved å skille seg fra et elendig forhold, ærlig talt. At det var en overlapp med en ny mann er jo ikke ideelt – men har far åpenbart egne svin på skogen og har i tillegg valgt å spre informasjonen om mor til barna når han egentlig burde ha skånt dem. Fokuset burde ha vært at barna skal ha et godt forhold til begge foreldre, ikke egen hevnlyst.

Å kutte ut en kjærlig mamma i årevis fordi hun tråkket feil, er verken en sunn eller riktig reaksjon. Datteren taper på dette selv, hun mister jo relasjonen til mammaen sin. Her burde også far vært ytterst bekymret og gjøre alt i sin makt for å hjelpe på situasjonen. Dette er faktisk ikke normalt. Jeg har selv opplevd å bli utsatt for utroskap og samlivsbrudd, og vet hvor vondt det er - men aldri om jeg ønsket at våre barn skulle kutte ut pappaen sin. Det hadde bare vært tragisk for alle parter. 

Vet ikke hva TS kan gjøre, bortsett fra å prøve å leve et greit liv så godt det går - og så får ballen heller være hos datteren. Ikke sikkert det hjelper å være helt desperat og overøse datter med oppmerksomhet. Heller la saken ligge litt. Kanskje jenta rett og slett må merke fraværet av mor på kroppen, og gjøre seg noen tanker om dette er det hun virkelig ønsker.

Anonymkode: c9e68...6c7