Jeg føler jeg blir kastet ut av venninnegjengen

[AnonymBruker]

Jeg har en større venninnegjeng, og siden vi ble voksne har vi flyttet oss til litt forskjellige deler av landet, men de aller fleste bor fortsatt i hjembyen. Vi sees normalt sett et par ganger i året, spesielt rundt høytider og ferier, men også langhelger ect.

Jeg fikk barn for litt over et år siden. I venninnegjengen var jeg den andre til å få barn og de var veldig glade på mine vegne. I starten var det mye snakk om at «åh, vi må ha babyshower!» som jeg ble veldig positivt overrasket over, og at de gledet seg til å møte den lille. Men terminen kom og gikk, og ingen har dukket opp for å møte datteren min. Det ble heller ingen babyshower. Nå er hun 1,5 år og de har fortsatt ikke ønsket eller gjort noe for å treffe henne. Jeg ønsker ikke holde dem ansvarlig for dette, for jeg har selv ikke hatt så mange anledninger til å invitere dem hjem til meg. De gangene jeg har gjort det har de avlyst.

Men, det er egentlig ikke kjernen til problemet, for jeg vet at ikke alle er like interessert i barn. Jeg ønsker i stor grad å være med venninnene mine for å kunne ha en pause fra den travle hverdagen. Ikke enda en arena for å snakke om barn! Men jeg ser at de trekker seg unna meg. Først via mer subtile metoder som å glemme å invitere, takke ja til invitasjoner og avlyse i siste liten ect.

Men det ble veldig tydelig for meg i sommer da hun ene holdt utdrikningslag med hele vennegjengen, utenom meg. Det lærte jeg gjennom Snapchat, hvor samtlige delte hyppig. Jeg visste hun var forlovet, men jeg ante virkelig ikke at hun skulle gifte seg i sommer. Heller ikke at jeg var den eneste som ikke var invitert. Bryllupet kom og gikk, jeg sendte gratulasjoner (men ingen gave), men hørte svært lite fra bruden. Jeg forsøkte litt senere å invitere meg på besøk i det nye huset deres (litt åpen invitasjon), men det virket ikke som hun var interessert så jeg droppet det. Det var skikkelig sårt og jeg var lei meg for det lenge. 

Nå er det blitt mer tydelig for meg at jeg for lengst er ute av denne venninnegjengen. Ikke bare blir jeg ikke lengre invitert med på noe som skjer, men de har helt sluttet å svare meg. Vi har en felles chat hvor vi deler ting som skjer i livene våre. Vanligvis går skravla der, men når jeg deler noe blir det helt stille. Vi er damer på over 30 år og jeg syns det er helt utrolig at jeg i en slik alder skal oppleve å bli så synlig utestengt. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg har gjort feil heller, bortsatt fra å få et barn? 

Hva kan jeg ha gjort feil? Noen som har vært i denne situasjonen før? Føler det er skikkelig flaut at jeg prøver så hardt. Bør jeg kutte kontakt?

Jeg må nevne at jeg ikke har så mange venner. Å få barn har gjort meg veldig isolert, spesielt siden de venninne jeg har nå unngår meg. Å få helt nye venner i voksen alder er vanskelig 🥺 Derfor har det sittet langt inne å gi faen og gå videre. Vi har vært venner siden barneskolen. 

Anonymkode: 0f41e...44e

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt direkte. Enten tatt kontakt med den av disse du har best kontakt med, eller spørre i denne gruppechatten. Som i at "Jeg har i det siste følt at jeg ikke lenger blir inkludert i vennegjengen. Er det en grunn til dette? " e.l. 

Jeg har opplevd noe lignende. I mitt tilfelle var det litt sånn "alle andre har kjæreste, du er jo ikke det, så det er kjipt for deg å bli inviert når du er den eneste single":.. eeeeh... ok.. og så likte ikke kjæresten til hun ene meg, og ville ikke være med om jeg skulle være med, og hun ville ikke gjøre noe hvis ikke kjæresten var med, og da ville ikke bestevenninnen hennes være med hvis ikke HUN var med, og da var det best om bare JEG ikke var med... 

Utrolig sårt, spesielt siden det ikke var jeg som hadde gjort noe galt. 

Anonymkode: 56fd3...d17

[AnonymBruker]

Herregud, driver du enda og grubler på dette?! Hvor mange tråder har du laget nå om akkurat det samme? Det er skremmende at du er på nøyaktig samme sted etter så lang tid og så mange tråder. Har du ikke fulgt opp noe av alle svarene du har fått?

Anonymkode: ff9e4...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud, driver du enda og grubler på dette?! Hvor mange tråder har du laget nå om akkurat det samme? Det er skremmende at du er på nøyaktig samme sted etter så lang tid og så mange tråder. Har du ikke fulgt opp noe av alle svarene du har fått?

Anonymkode: ff9e4...dcb

Nå vet jeg ikke hva du mener. Jeg har ikke laget noen andre tråder om dette?

Finnes det noen lignende tråd så link gjerne, for jeg vil gjerne lese hva slags råd som ble gitt der.

Anonymkode: 0f41e...44e

[AnonymBruker]

Du, det er kjipt når man ikke opplever at mennesker viser samme entusiasme ovenfor deg som du gjør for de. 

Men hva er vitsen med å ta det opp? Ønsker du at de skal være venn med deg basert på pliktfølelse? Noen ganger stemmer ikke kjemien, eller man vokser fra hverandre. 

Beveg deg videre, og finn deg nye venner. Jeg har møtt flere av mine nærmeste venner etter at jeg fylte 30 år, det er vanskelig ja, men ikke så vanskelig at det gir grunnlag for å la være å prøve, eller skal tvinge andre voksne mennesker til å henge med deg. 

Anonymkode: d7088...48d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå vet jeg ikke hva du mener. Jeg har ikke laget noen andre tråder om dette?

Finnes det noen lignende tråd så link gjerne, for jeg vil gjerne lese hva slags råd som ble gitt der.

Anonymkode: 0f41e...44e

Beklager, da blander jeg deg med ei annen som skrev en ganske lik tråd flere ganger. Hun fikk råd om å akseptere at vennskapet ikke var lenger og bare slette dem fra SoMe for å unngå plage seg selv med at de laget planer uten at hun fikk være med.

Anonymkode: ff9e4...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du, det er kjipt når man ikke opplever at mennesker viser samme entusiasme ovenfor deg som du gjør for de. 

Men hva er vitsen med å ta det opp? Ønsker du at de skal være venn med deg basert på pliktfølelse? Noen ganger stemmer ikke kjemien, eller man vokser fra hverandre. 

Beveg deg videre, og finn deg nye venner. Jeg har møtt flere av mine nærmeste venner etter at jeg fylte 30 år, det er vanskelig ja, men ikke så vanskelig at det gir grunnlag for å la være å prøve, eller skal tvinge andre voksne mennesker til å henge med deg. 

Anonymkode: d7088...48d

Vitsen med å ta det opp, er at man slipper gå og lure på om man har gjort noe galt. 

Man kan også få ordnet opp i eventuelle misforståelser - som at de ikke har tatt kontakt fordi de tror hun er for opptatt med barn og familie, og at hun ikke ønsker å være med på alt mulig. 

Anonymkode: 56fd3...d17

[AnonymBruker]

Det der er så sårt og kjipt❤️ Går barnet ditt i barnehage? Det er gjerne en fin arena til å treffe andre, når barnet blir litt eldre, inviter vennene dets og foreldre/mødre hjem! Eller nå, om du/barnet har ok kontalt med noen der.

Anonymkode: 81ed4...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Herregud, driver du enda og grubler på dette?! Hvor mange tråder har du laget nå om akkurat det samme? Det er skremmende at du er på nøyaktig samme sted etter så lang tid og så mange tråder. Har du ikke fulgt opp noe av alle svarene du har fått?

Anonymkode: ff9e4...dcb

Du vet at dette er et av Norges største nettforum eller? Er ofte mange her med lik problemstilling. 

Og hva med deg? Er du ikke voksen nok til å oppføre seg respektfullt mot andre? Du kommer ikke langt her i livet med å være så innmari kjip som du opptrer nå. 

Anonymkode: 56248...263

[AnonymBruker]

Du skriver at du var andremann i gjengen til å få barn og spekulerer på om det har noe med saken å gjøre. Men hvordan har de da forholdt seg til hun første som fikk barn? Er hun også skviset ut av gjengen?

Anonymkode: aad66...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Beklager, da blander jeg deg med ei annen som skrev en ganske lik tråd flere ganger. Hun fikk råd om å akseptere at vennskapet ikke var lenger og bare slette dem fra SoMe for å unngå plage seg selv med at de laget planer uten at hun fikk være med.

Anonymkode: ff9e4...dcb

Jeg tenkte akkurat det samme som deg. Veldig gjenkjennelig.

Anonymkode: af1ef...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du skriver at du var andremann i gjengen til å få barn og spekulerer på om det har noe med saken å gjøre. Men hvordan har de da forholdt seg til hun første som fikk barn? Er hun også skviset ut av gjengen?

Anonymkode: aad66...215

Ja, dessverre. Men hun har funnet seg andre venner og bor et annet sted i landet nå.

Anonymkode: 0f41e...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenkte akkurat det samme som deg. Veldig gjenkjennelig.

Anonymkode: af1ef...070

Jeg leser dere skriver dette, men jeg har ikke skrevet om dette før. Kan noen linke meg? Hvis det er så likt har sikkert vedkomne fått råd jeg kan lese.

Anonymkode: 0f41e...44e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg leser dere skriver dette, men jeg har ikke skrevet om dette før. Kan noen linke meg? Hvis det er så likt har sikkert vedkomne fått råd jeg kan lese.

Anonymkode: 0f41e...44e

Her er en av de trådene:

 

Anonymkode: ff9e4...dcb

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta det opp, enten med hele gjengen via chat, eller med den du har best kontakt med i gjengen. Kanskje de er 'redd' for at du kommer til å 'ødelegge' stemninga med bleiesnakk og baby, baby, baby-prat? I så fall så syns jeg ikke du har noe å tape på å si at du ikke hadde planlagt å holde på sånn, og at du syns det er synd å bli holdt utenfor, da du godt kunne tenke deg en arena som handlet om noe annet enn bleier og gulping. 

Når det er sagt, så syns jeg det er ordentlig dårlig gjort av de.. 

Anonymkode: f6d48...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her er en av de trådene:

 

Anonymkode: ff9e4...dcb

Wow, takk! Dette var jo veldig likt på en måte. Men jeg ønsker jo ikke fjerne dem fra sosiale medier eller noe som kan lage dårlig stemning. Vi er da voksne mennesker. Trist å se det er så vanlig å oppleve, men en mager trøst at man ikke er alene..

Anonymkode: 0f41e...44e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du nok må belage deg på å finne nye venner, men jeg ville ikke gått helt stille i dørene her. Om de ikke liker å være sammen med deg, greit, men de må i hvert fall ha baller til å være ærlig om det. 

Ville skrevet en melding i chatgruppa og bedt om svar. "Jeg opplever at jeg blir ekskludert, og at dere ikke lenger vil ha kontakt med meg. Det gjør veldig vondt, og jeg forstår ikke hva som ligger til grunn. Jeg er åpen for at det er noe jeg har gjort galt, men da hjelper det veldig å vite om det. Kan dere gi meg en forklaring?"

Om de ikke svarer, så får du legge dem bak deg - du har gitt dem sjansen til å si sitt, og de har ikke tatt den. 

Anonymkode: 38ba7...160

[AnonymBruker]

Du skriver de har kuttet ut hun første som fikk barn også.

Dere er nok ikke like spennende lenger.

Behold de på SoMe, men forlat felleschatten. (De har sikkert en uten deg uansett...)

Nå er de bekjente/tidligere venner, og du må bare finne nye.

Det kan du få gjennom barnet ditt. Vennskap som voksen er ofte litt annerledes, man har mindre tid og ork, og følger gjerne felles interesser og ikke antall år som venner.

Anonymkode: d373d...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, dessverre. Men hun har funnet seg andre venner og bor et annet sted i landet nå.

Anonymkode: 0f41e...44e

Men da er det jo veldig tydelig at de bare ikke orker å ha nære venner med barn da. Du har ikke gjort noe galt, men du må finne deg nye venner.

Anonymkode: e0154...4e6

[AnonymBruker]

Det er vel som regel sånn det går i livet: 

Man  kommer seg  videre i livet, og da er det ikke alle man kjenner som faktisk klarer å "henge med" i svingene. 

Anonymkode: b5ca4...bd4