Revisor, siviløkonom eller samfunnsøkonom

[AnonymBruker]

Ser på en utdanning innen økonomi, og står litt fast mellom disse ulike utdanningene. Hvilke av disse er det best arbeidsmarked for? Jeg har greie ferdigheter innen matte (har R1 matte som jeg fikk 6 i) og gode karakterer ellers også. Så er godt over snittet for å komme inn, så det er ikke en faktor. Lurer mer på hva forskjellen i arbeidsoppgaver er, og relevans for arbeidslivet. 

Anonymkode: 4d6d9...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser på en utdanning innen økonomi, og står litt fast mellom disse ulike utdanningene. Hvilke av disse er det best arbeidsmarked for? Jeg har greie ferdigheter innen matte (har R1 matte som jeg fikk 6 i) og gode karakterer ellers også. Så er godt over snittet for å komme inn, så det er ikke en faktor. Lurer mer på hva forskjellen i arbeidsoppgaver er, og relevans for arbeidslivet. 

Anonymkode: 4d6d9...591

Du har veldig gode ferdigheter. En 6-er er ikke bare "grei", men jævla bra. Da er det bare å gratulere med at du er i den heldige posisjonen at du faktisk får 6-er i et slikt fag. Mange bruker flere år på å skrape sammen en 3-er eller 4-er i matte 1P + 2P.

I Norge er Siv-Øk typisk mest kjent, mens i andre land er Samfunnsøkonomi mye mer utbredt og er "gullstandarden" i henhold til hva som er "bra" å velge fra og med bachelor og oppover. 

Siv-Øk vil i hovedsak være rettet mot privat sektor, mens samfunnsøkonom har mye med det offentlige å gjøre.  Nå som alle snakker om renta, og alt det der, det er typisk samfunnsøkonomisk analyse. Og hun nye sentralbanksjefen har naturligvis Ph.D i samfunnsøkonomi fra UiO. 

Samfunnsøkonomer tar seg gjerne av de "store oppgavene" i samfunnet i henhold til omfattende rapporter, innsamling og beregning av statistikk, mens Siv-Øk er mer privat sektor og bare melke mest mulig profitt innenfor de bedriftene de jobber i.

Når man skal legge frem statsbudsjettet eller beregne noe statistikk i SSB, så er det ikke en Siv-Øk man spør, men samfunnsøkonomer med riktig nivå av utdanning. Du kan selvsagt jobbe i privat sektor som samfunnsøkonom også. Matematikken er gjerne tyngre innenfor samfunnsøkonomi, enn innenfor standard Siv-Øk.

Med andre ord, du utelukker ikke det private som samfunnsøkonom. Heller tvert imot, man holder alle veier åpne. 

Men som Siv-Øk, (om du velger det) da har du på en måte allerede bestemt at det er i "bedriften" du ønsker å jobbe i, et eller annet sted i privat sektor og alt dreier seg om profitt i hverdagen.

 

 

Anonymkode: d539c...fb3

[Gjest Albbas]

Godt svar over her. Samfunnsøkonomi er det man på engelsk kaller "economics" og er skikkelig analyse-økonomi. Mange spennende jobbmuligheter, men du binder deg i noe større grad til å jobbe i en større by. En siviløkonom kan jobbe i store og knøttsmå bedrifter og er mer allsidig sånn sett, mens en samfunnsøkonom er mer etterspurt i større bransjer som krever mer analyse. Drømmer du om å flytte til hjembygda med 3000 innbyggere ville jeg satset på siviløkonom eller revisor... 

Samfunnsøkonomi er mye mer matematikktungt. 

Revisjon vs siviløkonom ville jeg egentlig ikke tatt valget på før du har tatt bachelor i økonomi. 

Jeg er siviløkonom. Skulle gjerne vært samfunnsøkonom i stedet, men ønsket ikke å studere i byene der det var et tilbud. Angrer vel ikke direkte, men syns fortsatt samfunnsøkonomi er mest interessant... 😄

 

[AnonymBruker]

Jeg er siviløkonom, og har aldri angret.

Har alltid kunnet velge og vrake i jobber. Innenfor mange ulike retninger. Også geografisk og internasjonalt er det mange muligheter. 

Det er mye fleksibilitet og hjemmekontor, så lenge man leverer. Lønna er selvfølgelig en grei bonus, på toppen av at man jobber med noe man trives med. 

Og har alltid følt meg veldig godt ivaretatt av arbeidsgiver, da de har et langsiktig perspektiv. 

Anonymkode: 71700...06d

[AnonymBruker]

Jeg sitter også å ser på økonomiutdanning, men så har jeg alltid lurt på... hva gjør man egentlig som økonom? Må man elske Excel?

Anonymkode: 4f5ca...7d8

[AnonymBruker]

On 12/12/2022 at 11:52 AM, AnonymBruker said:

Du har veldig gode ferdigheter. En 6-er er ikke bare "grei", men jævla bra. Da er det bare å gratulere med at du er i den heldige posisjonen at du faktisk får 6-er i et slikt fag. Mange bruker flere år på å skrape sammen en 3-er eller 4-er i matte 1P + 2P.

I Norge er Siv-Øk typisk mest kjent, mens i andre land er Samfunnsøkonomi mye mer utbredt og er "gullstandarden" i henhold til hva som er "bra" å velge fra og med bachelor og oppover. 

Siv-Øk vil i hovedsak være rettet mot privat sektor, mens samfunnsøkonom har mye med det offentlige å gjøre.  Nå som alle snakker om renta, og alt det der, det er typisk samfunnsøkonomisk analyse. Og hun nye sentralbanksjefen har naturligvis Ph.D i samfunnsøkonomi fra UiO. 

Samfunnsøkonomer tar seg gjerne av de "store oppgavene" i samfunnet i henhold til omfattende rapporter, innsamling og beregning av statistikk, mens Siv-Øk er mer privat sektor og bare melke mest mulig profitt innenfor de bedriftene de jobber i.

Når man skal legge frem statsbudsjettet eller beregne noe statistikk i SSB, så er det ikke en Siv-Øk man spør, men samfunnsøkonomer med riktig nivå av utdanning. Du kan selvsagt jobbe i privat sektor som samfunnsøkonom også. Matematikken er gjerne tyngre innenfor samfunnsøkonomi, enn innenfor standard Siv-Øk.

Med andre ord, du utelukker ikke det private som samfunnsøkonom. Heller tvert imot, man holder alle veier åpne. 

Men som Siv-Øk, (om du velger det) da har du på en måte allerede bestemt at det er i "bedriften" du ønsker å jobbe i, et eller annet sted i privat sektor og alt dreier seg om profitt i hverdagen.

 

 

Anonymkode: d539c...fb3

Godt svar, men ikke helt presist ift. at man "utelukker" offentlig sektor som siv-øk. Jeg jobber i kommunen, og i min seksjon har vi 10 siv-øker, 2 samf.øker og 2 med humaniora-bakgrunn. Jeg tror man i større grad utelukker privat sektor ved å velge samfunnsøkonomi enn man utelukker offentlig sektor ved å velge siv-øk. "Alle" trenger en siv-øk, mens samfunnsøkonomi fremdeles i stor grad er forbeholdt departementene, SSB og Norges bank.

Anonymkode: e98f9...c5d

[Gjest Albbas]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Godt svar, men ikke helt presist ift. at man "utelukker" offentlig sektor som siv-øk. Jeg jobber i kommunen, og i min seksjon har vi 10 siv-øker, 2 samf.øker og 2 med humaniora-bakgrunn. Jeg tror man i større grad utelukker privat sektor ved å velge samfunnsøkonomi enn man utelukker offentlig sektor ved å velge siv-øk. "Alle" trenger en siv-øk, mens samfunnsøkonomi fremdeles i stor grad er forbeholdt departementene, SSB og Norges bank.

Anonymkode: e98f9...c5d

Enig i dette også. Mange siviløkonomer i det offentlige. 

[AnonymBruker]

 

Kan dele mine erfaringer, og nå generaliserer jeg veldig! (Ta det med en klype salt)

Jeg studerte samfunnsøkonomi. Problemet mitt med å ta den med inn i det private, i tillegg til å sikte litt for lavt/ litt feil, er at alle ( revisorer som siviløkonomer) tror jeg en idiot som ikke kan "business" fordi de ikke helt forstår hva en samfunnsøkom er og hva hen kan. Til og med min leder forstod ikke det, til tross for å ha ansatt meg som nyutdannet, og jeg forstod dessverre ikke at de fleste stillinger på finn.no som har " økonomisk utdannelse" som krav, som regel sikter til business and administration. En "economist" er jo en samfunnsøkonom mens i Norge vil nok de fleste tenke på siviløkonomer som nettopp økonomer,og direkte oversatt blir jo det" economists". Det har skapt litt forvirring.

Så resultatet mitt etter å havne på villspor i det private: 

-Lavere lønn enn alle fra NHH og noe utenforskap

-Blir undervurdert og misforstått 

-Det er ikke behov for en krevende master i tyngre kvantitative fag for å lage enkle prognoser og tabeller i Excel. 

-Nyttegjør ikke graden og har glemt det meste fra studiene.

Så sikt høyt og vær sikker på at du forstår innholdet i jobben du går til dersom du velger det private. Der er du fort på ukjent grunn, og det kan bli ensomt om det ikke er et miljø med flere likesinnede. Hadde jeg kunnet velge på nytt, hadde jeg enten studert sivøk eller tatt en jobb med krav om master i samfunnsøkonomi/ kvantitative fag etter studiene, så hadde jeg visst at jeg fikk brukt kompetansen på rett sted og i rett miljø. Jeg hadde nok sett litt på lønn også hvis jeg valgte samføk i det offentlige. 

Er du siviløkonom, har du hele det private næringsliv med deg, stillingstitler og hele gamet virker mer oversiktlig og likt for en siviløkonom, er mitt intrykk ( mulig jeg tar feil). Karrierveien i en bedrift vil ofte være å jobbe som business controller i noen år og bli CFO, men det er sikkert andre karriereveier. Flere jobber innen bemanning, noen innen forsikring og en god del innen finans mens andre har mye administrasjon.

Det er nok ikke like flust av a4- jobber for en samfunnsøkonom og inntrykket mitt er at karriereveien kan variere mer. CFO er neppe målet for mange samfunnslkonomer. Karriereveien kan vel så gjerne ligne på karriereveien til en mattematiker og være innen finans.  Liker du matte, abstragt tenkning og de store mer diffuse linjer, ta i alle fall  ikke revisorutdannelse! 

Mitt inntrykk er at revisorer liker lover, regler og tabeller som viser fortid. De vil ha system, orden og ryddige prosesser, mens økonomer liker komplekse analyser, helst over hva som kommer til å skje i fremtiden basert på ulike variable og historiske tall.  Siviløkonomer kan typisk være en business controller mens en samfunnsøkonom uteksamineres uten å ha hatt en eneste emne som handler om nøkkeltallene til en bedrift. De er gode på funksjoner, nyttemaksimering og synsing basert på ulike teorier og modeller. De vet ikke hva balanse og resultat er etter å ha studert samfunnsøkonomi. 

Konklusjon: Studiene du sammenligner er veldig forskjellige. Noen tenker noj heller at revisor og jus går mer hånd i hånd. Andre vil si samfunnsøkonomer og mattematikere går hånd i hånd.

 

 

Anonymkode: 22f3d...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Kan dele mine erfaringer, og nå generaliserer jeg veldig! (Ta det med en klype salt)

Jeg studerte samfunnsøkonomi. Problemet mitt med å ta den med inn i det private, i tillegg til å sikte litt for lavt/ litt feil, er at alle ( revisorer som siviløkonomer) tror jeg en idiot som ikke kan "business" fordi de ikke helt forstår hva en samfunnsøkom er og hva hen kan. Til og med min leder forstod ikke det, til tross for å ha ansatt meg som nyutdannet, og jeg forstod dessverre ikke at de fleste stillinger på finn.no som har " økonomisk utdannelse" som krav, som regel sikter til business and administration. En "economist" er jo en samfunnsøkonom mens i Norge vil nok de fleste tenke på siviløkonomer som nettopp økonomer,og direkte oversatt blir jo det" economists". Det har skapt litt forvirring.

Så resultatet mitt etter å havne på villspor i det private: 

-Lavere lønn enn alle fra NHH og noe utenforskap

-Blir undervurdert og misforstått 

-Det er ikke behov for en krevende master i tyngre kvantitative fag for å lage enkle prognoser og tabeller i Excel. 

-Nyttegjør ikke graden og har glemt det meste fra studiene.

Så sikt høyt og vær sikker på at du forstår innholdet i jobben du går til dersom du velger det private. Der er du fort på ukjent grunn, og det kan bli ensomt om det ikke er et miljø med flere likesinnede. Hadde jeg kunnet velge på nytt, hadde jeg enten studert sivøk eller tatt en jobb med krav om master i samfunnsøkonomi/ kvantitative fag etter studiene, så hadde jeg visst at jeg fikk brukt kompetansen på rett sted og i rett miljø. Jeg hadde nok sett litt på lønn også hvis jeg valgte samføk i det offentlige. 

Er du siviløkonom, har du hele det private næringsliv med deg, stillingstitler og hele gamet virker mer oversiktlig og likt for en siviløkonom, er mitt intrykk ( mulig jeg tar feil). Karrierveien i en bedrift vil ofte være å jobbe som business controller i noen år og bli CFO, men det er sikkert andre karriereveier. Flere jobber innen bemanning, noen innen forsikring og en god del innen finans mens andre har mye administrasjon.

Det er nok ikke like flust av a4- jobber for en samfunnsøkonom og inntrykket mitt er at karriereveien kan variere mer. CFO er neppe målet for mange samfunnslkonomer. Karriereveien kan vel så gjerne ligne på karriereveien til en mattematiker og være innen finans.  Liker du matte, abstragt tenkning og de store mer diffuse linjer, ta i alle fall  ikke revisorutdannelse! 

Mitt inntrykk er at revisorer liker lover, regler og tabeller som viser fortid. De vil ha system, orden og ryddige prosesser, mens økonomer liker komplekse analyser, helst over hva som kommer til å skje i fremtiden basert på ulike variable og historiske tall.  Siviløkonomer kan typisk være en business controller mens en samfunnsøkonom uteksamineres uten å ha hatt en eneste emne som handler om nøkkeltallene til en bedrift. De er gode på funksjoner, nyttemaksimering og synsing basert på ulike teorier og modeller. De vet ikke hva balanse og resultat er etter å ha studert samfunnsøkonomi. 

Konklusjon: Studiene du sammenligner er veldig forskjellige. Noen tenker noj heller at revisor og jus går mer hånd i hånd. Andre vil si samfunnsøkonomer og mattematikere går hånd i hånd.

 

 

Anonymkode: 22f3d...f43

Meg i et nøtteskall, jeg elsker å systematisere. Liker regler og at ting er litt konkret. Er for eksempel glad i algebra da det er klare og tydelige regler. 

Anonymkode: 4d6d9...591

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

-Det er ikke behov for en krevende master i tyngre kvantitative fag for å lage enkle prognoser og tabeller i Excel. 

Anonymkode: 22f3d...f43

Jeg er samfunnsøkonom som tok en del kvantitative fag.  Nei, man trenger ikke tyngre kvantiative fag for å lage enkle prognoser og tabeller. Men det er flere jobber hvor de etterspør i jobbannonsene etter økonomer med kvantiativ profil. Så vil si man får noe igjen av å velge tyngre kvantitative fag. Statistikkfagene er noe av det jeg har fått mye igjen for når jeg har søkt jobber. Det og programmeringsfag(python og r) er nok det jeg har fått mest igjen av når det kommer til å søke jobb og hva jeg bruker i jobbsammenheng. 

Men vil også si at man bruker veldig lite av det man lærte på universitetet så hvilke fag man tar i graden bør nok også handle om interesse. Noen liker kvantiative fag, andre ikke. Jeg likte kvantiative fag og det var derfor jeg valgte dem. 

Nå tror jeg ikke trådstarter kommer til å angre enten hun studerer siviløkonom eller samfunnsøkonom. Men om hun er usikker så kan det kanskje være greit å velge siviløkonom, siden det er en bredere utdannelse  hvor man lærer om samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi og ledelse. Også kan hun senere i graden velge spesialisering. 

Selv valgte jeg samfunnsøkonomi fordi jeg hadde mest interesse for det.

Anonymkode: 80b7f...437

[AnonymBruker]

Har hørt sivilidiot er ganske bra 

Anonymkode: 04f62...eed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er samfunnsøkonom som tok en del kvantitative fag.  Nei, man trenger ikke tyngre kvantiative fag for å lage enkle prognoser og tabeller. Men det er flere jobber hvor de etterspør i jobbannonsene etter økonomer med kvantiativ profil. Så vil si man får noe igjen av å velge tyngre kvantitative fag. Statistikkfagene er noe av det jeg har fått mye igjen for når jeg har søkt jobber. Det og programmeringsfag(python og r) er nok det jeg har fått mest igjen av når det kommer til å søke jobb og hva jeg bruker i jobbsammenheng. 

Men vil også si at man bruker veldig lite av det man lærte på universitetet så hvilke fag man tar i graden bør nok også handle om interesse. Noen liker kvantiative fag, andre ikke. Jeg likte kvantiative fag og det var derfor jeg valgte dem. 

Nå tror jeg ikke trådstarter kommer til å angre enten hun studerer siviløkonom eller samfunnsøkonom. Men om hun er usikker så kan det kanskje være greit å velge siviløkonom, siden det er en bredere utdannelse  hvor man lærer om samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi og ledelse. Også kan hun senere i graden velge spesialisering. 

Selv valgte jeg samfunnsøkonomi fordi jeg hadde mest interesse for det.

Anonymkode: 80b7f...437

Det er meg du siterte. Jeg formulerte meg litt dårlig. Det var lurt av deg å velge en stilling som etterspurte en kvantitativ grad. Gjør man dette, trenger det nødvendigvis ikke stå oppgitt at du må være samfunnsøkonom for å søke. Det er nettopp det  å forstå hvilke jobber en samfunnsøkonom kan søke på som jeg selv opplevde som litt vanskelig som nyutdannet, fordi en samfunnsøkonom kan søke mer mot kvantitative stillinger, og da trenger det ikke å stå  " behov for økonomisk grad" eller " samfunnsøkonom". For min del ( hadde ikke gjort grundig nok research på forhånd) slet jeg med å forstå hvilke stillinger jeg skulle søke på, og det var nærliggende å tro at de stillingene som søkte økonomisk høyere utdannelse passet for meg, for jeg var jo økonom. Det var veldig få stillinger som søkte spesifikt etter samfunnsøkonomer, husker jeg, og det var fortvilende. Jeg fikk enkelt jobb i en mer tilfeldig økonomistilling,  men analysene som inngikk i stillingen kan knapt kalles analyser. Jeg følte meg på totalt fremmed grunn fordi andre rundt meg hadde gått sivøk og snakket bedriftsøkonomispråket. Noen var også regnskapsførerer og revisorer, og vi hadde veldig lite til felles. Det var forventet at jeg forstod hva de snakket om, men vi snakket ikke samme språk. Jobben ble alt for enkel med enkel summering i excel, og de mer interessante jobbene var besatt av siviløkonomene. Det ble på en måte en omvei. Dette er kun eksempel på en fallgruve.

Med gode karakterer fra samfunnsøkonomi og bevissthet rundt hvilke muligheter som er der ute og hvordan man kan komme seg dit, hva stillingene heter på markedet og hva en skal unngå, tror jeg samfunnsøkonomi er et godt valg som kan by på veldig interessante jobber. Lurt å kunne programmering, helt klart. Samfunnsøkonomi er en mer forskningsbasert grad.

Og som du sier, siviløkonomi er nok en safer bet. Det er en mer anvennelig grad uten samme mulighet for å gå seg vill på veien. Veldig mange stillinger på finn.no er rettet mot siviløkonomene. Hun vil kvalifisere seg for alle stillingene som har " økonomisk høyere grad" og alle som spesifikt søker etter siviløkonomer uten å føle seg på fremmed grunn. Hun vil forstå business, som er fordel i hele det private næringsliv. Jeg tror også at utdannelsen er mer håndgripelig og rettet mot hverdagen for økononisk styring i det private. Men, velg ikke en tilfeldig høyskole og gjør grundig research før jobbsøkingsprosessen.

Med nettverk, interesse, karrierebevissthet og gode karakterer fra NHH, NTNU, UiO vil hun garantert stå foran i køen når hun søker jobber. Andre insititusjoner funker det også, men jeg merker selv at ledere favorisererer enkelte skoler. 

 

 

 

 

Anonymkode: 22f3d...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er samfunnsøkonom som tok en del kvantitative fag.  Nei, man trenger ikke tyngre kvantiative fag for å lage enkle prognoser og tabeller. Men det er flere jobber hvor de etterspør i jobbannonsene etter økonomer med kvantiativ profil. Så vil si man får noe igjen av å velge tyngre kvantitative fag. Statistikkfagene er noe av det jeg har fått mye igjen for når jeg har søkt jobber. Det og programmeringsfag(python og r) er nok det jeg har fått mest igjen av når det kommer til å søke jobb og hva jeg bruker i jobbsammenheng. 

Men vil også si at man bruker veldig lite av det man lærte på universitetet så hvilke fag man tar i graden bør nok også handle om interesse. Noen liker kvantiative fag, andre ikke. Jeg likte kvantiative fag og det var derfor jeg valgte dem. 

Nå tror jeg ikke trådstarter kommer til å angre enten hun studerer siviløkonom eller samfunnsøkonom. Men om hun er usikker så kan det kanskje være greit å velge siviløkonom, siden det er en bredere utdannelse  hvor man lærer om samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi og ledelse. Også kan hun senere i graden velge spesialisering. 

Selv valgte jeg samfunnsøkonomi fordi jeg hadde mest interesse for det.

Anonymkode: 80b7f...437

Litt derfor jeg vurderer samfunnsøkonomi og for å være ærlig. Selv om jeg tror kansje revisor passer meg aller best, men dette med å ha litt ekstra fag som er etterspurte. Samtidig vet jeg ikke om programmering er noe jeg mestrer, aldri holdt på med det.  Men tenker det er hakket mer fremtidsrettet. Men hører noen si at en dyktig revisor også kan ha nytte av Python.

Anonymkode: 4d6d9...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er meg du siterte. Jeg formulerte meg litt dårlig. Det var lurt av deg å velge en stilling som etterspurte en kvantitativ grad. Gjør man dette, trenger det nødvendigvis ikke stå oppgitt at du må være samfunnsøkonom for å søke. Det er nettopp det  å forstå hvilke jobber en samfunnsøkonom kan søke på som jeg selv opplevde som litt vanskelig som nyutdannet, fordi en samfunnsøkonom kan søke mer mot kvantitative stillinger, og da trenger det ikke å stå  " behov for økonomisk grad" eller " samfunnsøkonom". For min del ( hadde ikke gjort grundig nok research på forhånd) slet jeg med å forstå hvilke stillinger jeg skulle søke på, og det var nærliggende å tro at de stillingene som søkte økonomisk høyere utdannelse passet for meg, for jeg var jo økonom. Det var veldig få stillinger som søkte spesifikt etter samfunnsøkonomer, husker jeg, og det var fortvilende. Jeg fikk enkelt jobb i en mer tilfeldig økonomistilling,  men analysene som inngikk i stillingen kan knapt kalles analyser. Jeg følte meg på totalt fremmed grunn fordi andre rundt meg hadde gått sivøk og snakket bedriftsøkonomispråket. Noen var også regnskapsførerer og revisorer, og vi hadde veldig lite til felles. Det var forventet at jeg forstod hva de snakket om, men vi snakket ikke samme språk. Jobben ble alt for enkel med enkel summering i excel, og de mer interessante jobbene var besatt av siviløkonomene. Det ble på en måte en omvei. Dette er kun eksempel på en fallgruve.

Med gode karakterer fra samfunnsøkonomi og bevissthet rundt hvilke muligheter som er der ute og hvordan man kan komme seg dit, hva stillingene heter på markedet og hva en skal unngå, tror jeg samfunnsøkonomi er et godt valg som kan by på veldig interessante jobber. Lurt å kunne programmering, helt klart. Samfunnsøkonomi er en mer forskningsbasert grad.

Og som du sier, siviløkonomi er nok en safer bet. Det er en mer anvennelig grad uten samme mulighet for å gå seg vill på veien. Veldig mange stillinger på finn.no er rettet mot siviløkonomene. Hun vil kvalifisere seg for alle stillingene som har " økonomisk høyere grad" og alle som spesifikt søker etter siviløkonomer uten å føle seg på fremmed grunn. Hun vil forstå business, som er fordel i hele det private næringsliv. Jeg tror også at utdannelsen er mer håndgripelig og rettet mot hverdagen for økononisk styring i det private. Men, velg ikke en tilfeldig høyskole og gjør grundig research før jobbsøkingsprosessen.

Med nettverk, interesse, karrierebevissthet og gode karakterer fra NHH, NTNU, UiO vil hun garantert stå foran i køen når hun søker jobber. Andre insititusjoner funker det også, men jeg merker selv at ledere favorisererer enkelte skoler. 

 

 

 

 

Anonymkode: 22f3d...f43

Når det kommer til Regnskap har NMBU bedre omdømme har jeg hørt. Så spørs vel også litt på retningen man velger. UiO har vel ikke økonomi og administrasjon, men de har samfunnsøkonomi. 

Anonymkode: 4d6d9...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 UiO har vel ikke økonomi og administrasjon, men de har samfunnsøkonomi. 

Anonymkode: 4d6d9...591

BI Nydalen i Oslo har MSc in Applied Economics

https://www.bi.edu/programmes-and-individual-courses/master-programmes/applied-economics/

BI har blant annet "Econometrics with Programming" inne i programmet sitt.

Ved UiO (bachelor) er det visst også mulig å fordype seg inn i informatikk.

https://www.uio.no/studier/program/samfunnsokonomi/oppbygging/

Vil man studere i Oslo, så vil en kombinasjon UiO (bachelor) + BI sin MSc Applied Economics være interessant.

 

Anonymkode: d539c...fb3

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Litt derfor jeg vurderer samfunnsøkonomi og for å være ærlig. Selv om jeg tror kansje revisor passer meg aller best, men dette med å ha litt ekstra fag som er etterspurte. Samtidig vet jeg ikke om programmering er noe jeg mestrer, aldri holdt på med det.  Men tenker det er hakket mer fremtidsrettet. Men hører noen si at en dyktig revisor også kan ha nytte av Python.

Anonymkode: 4d6d9...591

Meg du siterer. Å ta fag i programmering i økonomigraden er absolutt en fordel uavhengig om du blir siviløkonom eller samfunnsøkonom. Stillinger hvor man skal analysere data krever veldig ofte at man kan programmere siden statistikk-programvarene krever at man kan programmere. Selv synes jeg analyse av data er svært spennende. 

Du kommer helt sikkert til å mestre programmering om du bare prøver. Spørsmålet er nok hva du har interesse for, men det vet du ikke før du har prøvd.  Det er vel kanskje noe av det som gjør valg av utdannelse vanskelig, ikke lett å vite hvilken utdannelse man trives med før man har prøvd og man vet ikke om man vil trives i yrket før man har prøvd. 

Jeg vet ikke noe om revisjon og aner ikke om en dyktig revisor vil ha nytte av programmering. For 15 år siden da jeg tok min utdannelse ville jeg sagt nei, men i dag ser man stadig flere jobber kreve programmering. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

BI Nydalen i Oslo har MSc in Applied Economics

https://www.bi.edu/programmes-and-individual-courses/master-programmes/applied-economics/

BI har blant annet "Econometrics with Programming" inne i programmet sitt.

Ved UiO (bachelor) er det visst også mulig å fordype seg inn i informatikk.

https://www.uio.no/studier/program/samfunnsokonomi/oppbygging/

Vil man studere i Oslo, så vil en kombinasjon UiO (bachelor) + BI sin MSc Applied Economics være interessant.

 

Anonymkode: d539c...fb3

Om trådstarter ønsker å studere samfunnsøkonomi i Oslo så er min anbefaling at hun gjør det ved UiO. Så slipper hun å betale skolepenger til BI. En toårig master i Applied Economics koster 250 000 kroner, på UiO får du den gratis. 

Har trådstarter lyst til å studere i Bergen så sparer hun pengene ved å studere på NHH. 

Jeg studerte på UiO og jeg har ingenting i mot BI. Men jeg kan ikke se noen grunn til å betale 250 000 for en master når man kan få den gratis på UiO. "Econometrics with Programming" har man på UiO også. 

Anonymkode: 80b7f...437

[AnonymBruker]

Skal du bli samfunnsøkonom er det UiO som er toppvalget i Norge. Helt klart. 

Anonymkode: 7fdd3...80b

[AnonymBruker]

For å framsnakke revisjon litt så er jeg veldig enig i at dette er et yrke for de som ligger systematisk arbeid og at det går hånd i hånd med jus. 
Jeg har dog inntrykk av at revisor er en jobb mange har i noen år før de går over i andre jobber og da med en enorm faglig tyngde og mulighet for å tjene gode penger. De får altså en status hos mange andre økonomer som kan være gull verdt.
Jeg har selv revisjonsutdanning, men har aldri jobbet med revisjon. Sett tilbake skulle jeg ønske at jeg tok med noen år hos en av «de store» før jeg vandret videre noe som hadde gitt meg utrolig mange muligheter. 

Anonymkode: 34003...ce9

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet siviløkonom hvor masteren min var spesialisert opp mot samfunnsøkonomi/economics, men jeg begynte å jobbe innen revisjon hos en av de fire store  

Jeg jobber fremdeles med revisjon, men kommer nok til å forsøke å bytte meg over til andre avdelinger eller rett og slett bytte selskap for å komme inn i noe annet. For å gjøre karriere innen revisjon så må man nesten bli statsautorisert revisor, noe jeg ikke har planer om (bygge på med en ettårig master og binde meg opp i selskapet i tre år, nei takk, jeg er ferdig med utdanning). 

Samfunnsøkonomi er for all del veldig spennende, men jeg synes det var få jobber for nyutdannede som var veldig heads on. Det er noen få stillinger i private banker som det er veldig stor konkurranse om (da konkurrerer du også spesielt med dem som spesialiserte seg i finans) og det er en del statlig og kommunalt

Anonymkode: e1ac6...a75

[AnonymBruker]

Angående lønn. Man kan tjene svært godt uavhengig av om man utdanner seg innen revisjon, siviløkonom eller samfunnsøkonom. Så tror ikke man bør velge en av utdanningene over den andre pga lønnen. Hvor mye man tjener vil avhenge av hvilke jobb man velger, hvor mye man er villig til å jobbe og hvor dyktig man blir. 

Anonymkode: 80b7f...437