Synes det er vondt at vi ikke kan få flere enn ett barn

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på disse følelsene, men prøver likevel. Jeg kjenner på en «sorg» inni meg, synes det er vondt at vi ikke fikk flere enn ett barn. At det ene barnet vårt har en alvorlig sykdom, han er 2 år. Vi har valgt å ikke få flere barn fordi vi er redde for at vi ikke skal greie å ivareta vårt første hvis vi får flere. Vi er også redde for at barn nummer 2 også skal ha samme sykdom. Synes det er så vondt at vi ikke ble den store familien med 3 unger og en hund, som jeg alltid drømte om. Vi kjøpte også et stort hus, rett etter at vi fikk barn, nettopp fordi vi ønsket oss flere unger. Føler at alt er så bortkastet nå. Kjenner på en sorg, som jeg ikke tørr å snakke om. 
 

Flere som har det slik? Jeg er klar over at alle følelsene mine er egoistiske og at jeg kanskje fremstår som en privilegert voksen som surmuler over at livet ikke ble nøyaktig slik jeg ville. Det er en grunn til at jeg ikke tørr å være åpen.

Anonymkode: 66e59...884

[AnonymBruker]

Er du sikker på dere ikke klarer et barn til da, hvis ønsket er så stort?

Vi var veldig usikre selv da vi fikk et veldig krevende barn, som endte opp med autismediagnose. Vi var spesielt veldig redd for at nestemann skulle få det samme. Vi hoppet i det når største var 4 år og vi angrer virkelig ikke. Størstemann vokste veldig på å få et søsken og har fogudet søskenet siden det kom. Faktisk har det gått så bra at vi nå lurer på en tredjemann.

Så vi skjønner veldig godt hva dere tenker, for når første barnet vårt var 2 år så var søsken utenkelig. Men det kan hende livet enderer seg litt likevel. Er dere helt sikre på at dere ikke vil klare det noen år frem i tid? Trenger ikke ta avgjørelsen nå.

Anonymkode: e0902...b61

[AnonymBruker]

Det går bra. Best med en 👍🏻

Anonymkode: 02515...fc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på disse følelsene, men prøver likevel. Jeg kjenner på en «sorg» inni meg, synes det er vondt at vi ikke fikk flere enn ett barn. At det ene barnet vårt har en alvorlig sykdom, han er 2 år. Vi har valgt å ikke få flere barn fordi vi er redde for at vi ikke skal greie å ivareta vårt første hvis vi får flere. Vi er også redde for at barn nummer 2 også skal ha samme sykdom. Synes det er så vondt at vi ikke ble den store familien med 3 unger og en hund, som jeg alltid drømte om. Vi kjøpte også et stort hus, rett etter at vi fikk barn, nettopp fordi vi ønsket oss flere unger. Føler at alt er så bortkastet nå. Kjenner på en sorg, som jeg ikke tørr å snakke om. 
 

Flere som har det slik? Jeg er klar over at alle følelsene mine er egoistiske og at jeg kanskje fremstår som en privilegert voksen som surmuler over at livet ikke ble nøyaktig slik jeg ville. Det er en grunn til at jeg ikke tørr å være åpen.

Anonymkode: 66e59...884

Det er en uting å lage seg et glansbilde oppi hodet av hvordan livet skal se ut. For som du nå har erfart, slik blir det ikke alltid. Livet er uforutsigbart og alt kan skje. Jeg tenker ofte på det når jeg ser gravide som har babyshowere og handler inn alt før barnet engang er født. At de tør, mange opplever å miste barn som høygravide eller under fødsel. 
 

Synes det er helt lov at du sørger over det som ikke ble, men så vil jeg råde deg til å prøve å tenke på det du har. Tross alt en familie med mann og et barn. Hunder kan du alltids få, gjerne to siden dere ikke får flere barn. 
Hvis huset føles for stort, så er det helt lov til å selge det. 

Skal liste opp noe som er postitivt med ett barn, som jeg tenker er viktig å fokusere på:

får bedre tid til barnet og mer overskudd som foreldre

får mer tid til å pleie parforholdet

får bedre økonomi, noe som du IKKE skal kimse av i disse dager

Count your blessings, som de sier på engelsk.

Anonymkode: 15b30...457

[AnonymBruker]

Helt klart mange fordeler med ett barn dersom det barnet er alvorlig syk. Og at du har en sorg over det er veldig naturlig❤️

Jeg skjønner dem som velger ett barn og dem som velger flere. Vi vet aldri om det går bra. Vi valgte flere barn, men det tok lang tid før vi tok det valget. Det syke barnet er frisk i dag, men redselen for at historien skulle gjenta seg var der. Er barnet ditt kronisk syk, livstruende eller krever det mye i hverdagen? Er det ting i hverdagen deres rundt hverdagen med sykt barn som gjør at du vet at det ikke er rom for flere? Hvis svaret er ja, så er valget deres riktig. Men hvis du vet det er rom for søsken så er det bedre å få flere enn å angre over at man ikke fikk flere. Det vil klart kreve mere av dere foreldre i hverdagen, men hvis man til tross for det ønsker flere så er alt mulig. Vi er mange med syke barn som har valgt søsken. 

Fordelen med ett barn er at dere vil ha overskudd og etterhvert ha mer frihet enn med flere barn. Både tidsmessig og økonomisk. 

Anonymkode: d6a71...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Helt klart mange fordeler med ett barn dersom det barnet er alvorlig syk. Og at du har en sorg over det er veldig naturlig❤️

Jeg skjønner dem som velger ett barn og dem som velger flere. Vi vet aldri om det går bra. Vi valgte flere barn, men det tok lang tid før vi tok det valget. Det syke barnet er frisk i dag, men redselen for at historien skulle gjenta seg var der. Er barnet ditt kronisk syk, livstruende eller krever det mye i hverdagen? Er det ting i hverdagen deres rundt hverdagen med sykt barn som gjør at du vet at det ikke er rom for flere? Hvis svaret er ja, så er valget deres riktig. Men hvis du vet det er rom for søsken så er det bedre å få flere enn å angre over at man ikke fikk flere. Det vil klart kreve mere av dere foreldre i hverdagen, men hvis man til tross for det ønsker flere så er alt mulig. Vi er mange med syke barn som har valgt søsken. 

Fordelen med ett barn er at dere vil ha overskudd og etterhvert ha mer frihet enn med flere barn. Både tidsmessig og økonomisk. 

Anonymkode: d6a71...2dc

Barnet har en kronisk sykdom, men er ikke mer krevende enn vanlige barn når det gjelder adferd. Sykdommen gjør at barnet trenger en del ekstra tilsyn og oppfølging. Barnet vårt kan bli bedre enn det han er nå, men han kan også bli verre. Vi vet ikke hvilken vei det går, men håper på det beste. 

Anonymkode: 66e59...884

[AnonymBruker]

Det er akkurat grunnen jeg ville fått ihvertfall et barn til,om ikke to. Venninna mi er det andre barnet som kom etter broren som er utviklingshemmet. Hun var og spesielt nå er en stor støtte for foreldrene sine. 

Anonymkode: 1c4ce...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er en uting å lage seg et glansbilde oppi hodet av hvordan livet skal se ut. For som du nå har erfart, slik blir det ikke alltid. Livet er uforutsigbart og alt kan skje. Jeg tenker ofte på det når jeg ser gravide som har babyshowere og handler inn alt før barnet engang er født. At de tør, mange opplever å miste barn som høygravide eller under fødsel. 
 

Synes det er helt lov at du sørger over det som ikke ble, men så vil jeg råde deg til å prøve å tenke på det du har. Tross alt en familie med mann og et barn. Hunder kan du alltids få, gjerne to siden dere ikke får flere barn. 
Hvis huset føles for stort, så er det helt lov til å selge det. 

Skal liste opp noe som er postitivt med ett barn, som jeg tenker er viktig å fokusere på:

får bedre tid til barnet og mer overskudd som foreldre

får mer tid til å pleie parforholdet

får bedre økonomi, noe som du IKKE skal kimse av i disse dager

Count your blessings, som de sier på engelsk.

Anonymkode: 15b30...457

Du setter ord på mange av de tingene jeg kjenner på daglig. Huset som føles for stort, rommene som står tomme og vil alltid gjøre det. Vi kjøpte er stort (dyrt) hus fordi det var i et bra skolestrøk rett før boligprisene dalte.  Det er også vondt å kjenne på at vi aldri vil bli flere. 

Anonymkode: 66e59...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er du sikker på dere ikke klarer et barn til da, hvis ønsket er så stort?

Vi var veldig usikre selv da vi fikk et veldig krevende barn, som endte opp med autismediagnose. Vi var spesielt veldig redd for at nestemann skulle få det samme. Vi hoppet i det når største var 4 år og vi angrer virkelig ikke. Størstemann vokste veldig på å få et søsken og har fogudet søskenet siden det kom. Faktisk har det gått så bra at vi nå lurer på en tredjemann.

Så vi skjønner veldig godt hva dere tenker, for når første barnet vårt var 2 år så var søsken utenkelig. Men det kan hende livet enderer seg litt likevel. Er dere helt sikre på at dere ikke vil klare det noen år frem i tid? Trenger ikke ta avgjørelsen nå.

Anonymkode: e0902...b61

Jeg har veldig lyst på ett barn til og tror det vil gå greit, men mannen sier nei. Han sier at det blir feil ovenfor første. 

Anonymkode: 66e59...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har veldig lyst på ett barn til og tror det vil gå greit, men mannen sier nei. Han sier at det blir feil ovenfor første. 

Anonymkode: 66e59...884

Da er dere vel egentlig ikke blitt enige som du sier først. Han sier nei, etter at dere hadde planlagt flere barn.

Hvorfor sier han nei? Fordi dere har en syk unge? Det kan vel endre seg hvordan han ser på dette etter en stund. Hvorfor er det rett ovenfor ungen at den aldri får søsken? Han mener vel i så fall at det blir feil for han selv.. Og det er greit nok, men han trenger vel ikke skylde på ungen. 

Dessuten; snakk om det. Hvorfor skal du ikke snakke om det? Du har stiftet familie med en mannen og ville ha flere barn. Du har fått ett barn. Det er sykt, men det er kanskje ikke det for alltid. Javel. Livet skjer, og det kan ikke stoppe opp og alle skal låse seg inne fordi noen blir syke. Det får da være grenser. 

Bytt ut mannen. 

Anonymkode: f01b9...7ea

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Det går bra. Best med en 👍🏻

Anonymkode: 02515...fc9

Utrolig flåsete svar når ts skriver at det ene barnet de har har en alvorlig sykdom. 

Det er en annen måte å se dette på og det er at et barn nummer to, forutsatt at det er friskt, kan flytte fokus litt slik at garn nummer ens sykdom ikke blir altoverskyggende. 

Veldig mange forhold går i stykker når familielivet kun ender opp med å være turnusarbeid for et barn med spesielle behov. 

Anonymkode: 7763b...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da er dere vel egentlig ikke blitt enige som du sier først. Han sier nei, etter at dere hadde planlagt flere barn.

Hvorfor sier han nei? Fordi dere har en syk unge? Det kan vel endre seg hvordan han ser på dette etter en stund. Hvorfor er det rett ovenfor ungen at den aldri får søsken? Han mener vel i så fall at det blir feil for han selv.. Og det er greit nok, men han trenger vel ikke skylde på ungen. 

Dessuten; snakk om det. Hvorfor skal du ikke snakke om det? Du har stiftet familie med en mannen og ville ha flere barn. Du har fått ett barn. Det er sykt, men det er kanskje ikke det for alltid. Javel. Livet skjer, og det kan ikke stoppe opp og alle skal låse seg inne fordi noen blir syke. Det får da være grenser. 

Bytt ut mannen. 

Anonymkode: f01b9...7ea

Jeg har sagt at jeg er enig, men likevel sitter jeg og tenker på flere unger. Mannen vil ikke ha flere unger fordi han mener det vil bli for mye for oss. Han er ærlig og sier at han ikke orker ansvaret for flere barn. Jeg kan jo ikke trumfe igjennom flere barn alene. Prøver å snakke med mannen om dette, men han bare avfeier det. Og da lar jeg samtalen ligge for husfredens skyld. Har egentlig gitt opp håpet om flere barn, og etter å ha tenkt om litt om blir jeg ofte enig med mannen min om at vi bør konsentrere oss om det første barnet vært. Han trenger oss begge to. 

Anonymkode: 66e59...884

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at man venter med barn, om man har et sykt barn. Er det forespeilet alvorlig sykdom resten av livet, så må man kjenne på det selv. Det er hjelp å få i kommunen, selv om det nok sitter langt inne. Personlig tror jeg at jeg ville fått flere barn tiltross for sykt barn, fordi de gir mye glede ikke bare til foreldre men også det syke søsknet. Hvis det syke mot formodning skulle falle bort, hva sitter en igjen med da? Anger for at man fikk flere barn? Anger for at man ikke fikk flere barn?

 

Anonymkode: 1db89...653

[Hulderen]

Når barnet har blitt litt større og dere ser at dere har kapasitet til flere barn, så kan dere ta i mot et fosterbarn. Da slipper dere å frykte arvelig sykdom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2022 den 23.28):

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på disse følelsene, men prøver likevel. Jeg kjenner på en «sorg» inni meg, synes det er vondt at vi ikke fikk flere enn ett barn. At det ene barnet vårt har en alvorlig sykdom, han er 2 år. Vi har valgt å ikke få flere barn fordi vi er redde for at vi ikke skal greie å ivareta vårt første hvis vi får flere. Vi er også redde for at barn nummer 2 også skal ha samme sykdom. Synes det er så vondt at vi ikke ble den store familien med 3 unger og en hund, som jeg alltid drømte om. Vi kjøpte også et stort hus, rett etter at vi fikk barn, nettopp fordi vi ønsket oss flere unger. Føler at alt er så bortkastet nå. Kjenner på en sorg, som jeg ikke tørr å snakke om. 
 

Flere som har det slik? Jeg er klar over at alle følelsene mine er egoistiske og at jeg kanskje fremstår som en privilegert voksen som surmuler over at livet ikke ble nøyaktig slik jeg ville. Det er en grunn til at jeg ikke tørr å være åpen.

Anonymkode: 66e59...884

Jeg skjønner deg så godt. Jeg kan ikke bære frem flere, ble uplanlagt gravid på prevensjon og måtte ta abort. Da av tvillinger. 

Jeg ønsket meg 3 barn, jeg ønsket meg tvillinger, jeg kan ikke få det. Men! Jeg har fått et barn som er frisk og fantastisk og alt jeg har ønsket meg. Vi koser så masse og det gjør opp for alt det andre. 

Anonymkode: ba0f1...0f9

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 time siden):

Når barnet har blitt litt større og dere ser at dere har kapasitet til flere barn, så kan dere ta i mot et fosterbarn. Da slipper dere å frykte arvelig sykdom. 

Da får de bagasje, psykisk sykdom, kanskje andre typer fysisk sykdom, masse jobb og lite hjelp i stedet. 

Anonymkode: ba0f1...0f9