Ansvar som stemamma?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg synes det er krevende å være stemor. Jeg er gift med verdens beste mann. Han har ei datter på snart 6 år. 

Meg og stedatter har et greit forhold. Ho sier ofte ho er glad i meg og jeg får bekreftelse av ho. Jeg klarer bare ikke helt å ta initiativ tilbake først..jeg har opplevde omsorgssvikt selv. 

Føler ikke jeg fortjener at ho er glad i meg. Det at ho sier det ofte og klenger på meg, kan det være et rop om bekreftelse fra ho?

Jeg hjelper til med legging osv innimellom sammen med mannen min, og finner jo på ting altså.

Men uansett har jeg behov for å  trekker meg mye bort når ho er her. Er det innafor?? 

Jeg blir fortere sliten når ho er her og ho klenger mye på meg og mye lyd.. det er slitsomt med barn.. men tror det blir annerledes meg eget barn. Ho er lite selvstendig..hva er vanlig med en snart 6 åring?

Jeg klarer bare ikke sette grenser for ho eller irettesette ho. Selv om jeg vil så har jeg er sykt sperre der. Det er liksom ikke mitt barn og mitt ansvar..

Noen andre her som trekker seg bort når steunger er der og det er innafor?

Anonymkode: 0bb08...698

[AnonymBruker]

Fint du viderefører traumene da. At hun klenger på deg er garantert at hun ønsker bekreftelse. Du har ikke ansvar, men du er en voksen i livet hennes. Utviklingsmessig trenger barn bekreftelse fra voksne i livet sitt på at de er bra nok og at de er elsket. Uavhengig av relasjon. 
Fatter ikke at dere steforeldre ikke takler at ny kjæreste har barn? Kom barnet som en overraskelse? Ble det holdt skjult til du flytta inn? Stakkars barn som ikke forstår hva hun må gjøre for å please en egoistisk person som deg. Gi henne litt vennlighet for faen. 

Anonymkode: c0b41...f74

[AnonymBruker]

Er like mye mor for mine bonusbarn som jeg er for min egen. 

Du kan fint forklare barnet at nå trenger du å ha litt alene tid eller slappe av. Barn har godt av å lære seg sunne grenser hos andre også.

Mitt barn lærer dette. Er ikke alltid jeg er mottakelig for mye nærhet og da forklares det på en enkel måte. Samme med bonusbarna. De lærer seg selv i si nei hvis de ikke ønsker kos. 

Anonymkode: d8254...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei.

Jeg synes det er krevende å være stemor. Jeg er gift med verdens beste mann. Han har ei datter på snart 6 år. 

Meg og stedatter har et greit forhold. Ho sier ofte ho er glad i meg og jeg får bekreftelse av ho. Jeg klarer bare ikke helt å ta initiativ tilbake først..jeg har opplevde omsorgssvikt selv. 

Føler ikke jeg fortjener at ho er glad i meg. Det at ho sier det ofte og klenger på meg, kan det være et rop om bekreftelse fra ho?

Jeg hjelper til med legging osv innimellom sammen med mannen min, og finner jo på ting altså.

Men uansett har jeg behov for å  trekker meg mye bort når ho er her. Er det innafor?? 

Jeg blir fortere sliten når ho er her og ho klenger mye på meg og mye lyd.. det er slitsomt med barn.. men tror det blir annerledes meg eget barn. Ho er lite selvstendig..hva er vanlig med en snart 6 åring?

Jeg klarer bare ikke sette grenser for ho eller irettesette ho. Selv om jeg vil så har jeg er sykt sperre der. Det er liksom ikke mitt barn og mitt ansvar..

Noen andre her som trekker seg bort når steunger er der og det er innafor?

Anonymkode: 0bb08...698

Dårlig holdning. Det blir annerledes med eget barn😡 jobb med deg selv!! 

Anonymkode: f5f63...f30

[AnonymBruker]

Det at hun klenger mye på deg kan skyldes at hun ønsker oppmerksomhet å bekreftelse fra deg.

Anonymkode: 01f43...9e3

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å være steforelder, men det kan gi deg mye hvis du åpner hjertet ditt. Det viktigste du kan gjøre er å prate med mannen din om dette og reflektere sammen om hvordan dere skal fungere sammen som familie alle tre. 

Anonymkode: d0ddf...455

[AnonymBruker]

Det er nok ikke lett, når du har vært gjennom det du har. Samtidig virker du veldig bevisst og åpen, så jeg tror nok det er mange muligheter her.

en 6-åring forstår mye, hva med å fortelle «da jeg var liten var det ingen voksne som var glade i meg, så jeg synes det er veldig vanskelig å si glad i deg til andre mennesker. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i deg, for det er jeg! Selv om jeg synes det er litt vanskelig å si det». 
eller si at «vet du hva, jeg merker at du klenger veldig på meg nå, og jeg ser deg! Kanskje du kunne gjort noe annet akkurat nå mens jeg holder på her også kan vi finne på noe sammen etterpå?».

Barn vil «bare» bli sett og hørt, de trenger bekreftelser på dette x antall ganger om dagen. Selvsagt noen mer enn andre og det vil bli mindre jo eldre de blir, fordi de da forstår mer og får kjærlighet på en annen måte. Jeg regner med at 6 åringen kanskje kan bli litt usikker på deg, at hun ikke helt vet hvor hun har deg og hva du gjør for å vise kjærlighet. For det er jo mange ulike måter å vise dette på, og det blir enklere for andre å se om man er åpen om hvordan man uttrykker seg.

Jeg for eksempel uttrykker kjærlighet med å gjøre ting for andre. For min samboer så mener jeg da alt av husarbeid, matlaging og planlegging. Han vet nok ikke hvor mye jobb som står bak, men det gjør jeg og jeg vet jeg sparer han for enormt mye tid som vi heller kan bruke sammen på kveldene. Hannes måte er å fysisk vise det og si det, noe som ikke er meg i heletatt. Men jeg vet det er hans måte å si det på, og han vet at alt det andre er min måte å si det på. Så da gjelder det for oss å være obs på disse tingene fordi det gir oss bekreftelse fra hverandre.

jeg er ikke oppvokst i et hjem hvor vi sier «glad i deg» klemmer og styrer. Det gjør derimot min samboer, så føler vi står midt mellom to holdepunkter. Så vi prøver å tilpasse oss begge to, og oppdra barna til en mellomting. Jeg er hvertfall veldig bevisst mine barn og sier ofte at jeg er glad i deg, noen ganger kan jeg ta meg i at det føles rart? Noen ganger unaturlig, som når «alle» hører på ved levering i barnehagen, men jeg prøver å drite i det. For det betyr mye mer for barna å høre det, enn hva nå de andre måtte tenke som garantert ikke synes det er teit i heletatt.

Anonymkode: 42c88...fed

[AnonymBruker]

I mange tråder her inne, er folk veldig tydelig på at barnet er der for å ha samvær med far. Ikke med stemor. Så ja, du kan innimellom f eks ha andre planer på ettermiddagene. 

Jeg synes du skal drite i de kommentarene som kaller deg uansvarlig. Du prøver, du er bevisst problemer, og du ber om råd. Dette er langt mer reflektert enn mange besserwissere som vet alt om din situasjon. 

Min erfaring som stemor, og etter å ha lest her inne, er at det er helt NØDVENDIG å innimellom ta pause/trekke seg unna. Det er en ekstremt utakknemlig rolle, hvor du forventes å gi alt, uavhengig av hvor mye det koster deg. Du skal derimot ikke kreve noe, uavhengig av hvor lite det koster andre. For å fungere i dette over tid, må du også passe på deg selv. 

Men... Stebarnet ditt er et lite menneske som fortjener at du helt oppriktig gjør så godt du kan. Det er jo det samme som kreves av foreldre, uten at noen forventer kontinuerlig perfeksjon fra dem. 

Du bør være åpen med partneren din om dette. Så oppsøker du hjelp. Hva med å starte med noe så lavterskel som hjelpetelefonen/foreldresupport? 

Anonymkode: 50060...ad9

[AnonymBruker]

Har aldri forstått de som inngår forhold med noen som har barn hvis de tenker "ikke mitt barn, ikke mitt ansvar" Gifter man seg meg en mann som har barn fra før velger man de OG barna som følger med. 

Anonymkode: 2e14e...c7b

[fru Alving]

Det er ikke bare bare å være stemor, ikke lytt til de som kritiserer deg.

Det tar tid å finne sin rolle i en familie du kommer inn i. At barnet vil være sammen med deg er en kjempefin greie. Det er helt forståelig at du trenger å ha tid for deg selv, og fint å sette grenser. Samtidig synes jeg du skal åpne hjertet ditt for stebarnet og finne noe du og hun kan gjøre sammen. Viktig at det er noe dere begge trives med.

Høytlesning, tur, lekeplass, bibliokteksbesøk eller cafebesøk, det er ikke så vesentlig hva det er. Men finn noe dere kan dele som gir dere begge noe.

[snorfrøken1234]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Fint du viderefører traumene da. At hun klenger på deg er garantert at hun ønsker bekreftelse. Du har ikke ansvar, men du er en voksen i livet hennes. Utviklingsmessig trenger barn bekreftelse fra voksne i livet sitt på at de er bra nok og at de er elsket. Uavhengig av relasjon. 
Fatter ikke at dere steforeldre ikke takler at ny kjæreste har barn? Kom barnet som en overraskelse? Ble det holdt skjult til du flytta inn? Stakkars barn som ikke forstår hva hun må gjøre for å please en egoistisk person som deg. Gi henne litt vennlighet for faen. 

Anonymkode: c0b41...f74

Så stygge folk som deg kan være. Jeg sa ikke noe om at jeg ikke gir ho vennlighet. Jeg ser ho, jeg er med ho, tegner med ho, lakker neglene hennes og finner på ting en6 åring liker. 

Jeg er bevisst på at jeg har gått igjennom omsorgssvikt så jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med meg selv å ikke videreføre dette. Slike folk som deg kan ikke ha det mye godt som man har stygge ting å komme med når jeg prøver å ta tak i dette og spør om hjelp fra andre i samme situasjon.!

Endret 12. desember 2022 av snorfrøken1234

[snorfrøken1234]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dårlig holdning. Det blir annerledes med eget barn😡 jobb med deg selv!! 

Anonymkode: f5f63...f30

Folk som deg er stygge innvendig. Jeg har jobbet sykt mye med meg selv av å gå fra å ville ta livet mitt til å ha det bedre. Omsorgssvikt setter sine spor. Jeg har virkelig jobbet med meg selv. Har du stebarn eller barn selv kanskje??????

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Stakkars barn som ikke forstår hva hun må gjøre for å please en egoistisk person som deg. Gi henne litt vennlighet for faen. 

Sa hun vennlig........

Den minst empatiske her av dere to er jo deg!

Du sitter i glasshus og kaster stein.

 

Anonymkode: 4b206...75e

[snorfrøken1234]

fru Alving skrev (1 time siden):

Det er ikke bare bare å være stemor, ikke lytt til de som kritiserer deg.

Det tar tid å finne sin rolle i en familie du kommer inn i. At barnet vil være sammen med deg er en kjempefin greie. Det er helt forståelig at du trenger å ha tid for deg selv, og fint å sette grenser. Samtidig synes jeg du skal åpne hjertet ditt for stebarnet og finne noe du og hun kan gjøre sammen. Viktig at det er noe dere begge trives med.

Høytlesning, tur, lekeplass, bibliokteksbesøk eller cafebesøk, det er ikke så vesentlig hva det er. Men finn noe dere kan dele som gir dere begge noe.

Ja jeg blir helt kvalm av slike "voksne" mennesker som bare kritiserer og ikke vet noe om det bak. 

Vi finner på ting ja, jeg er med ho å tegner, ute å sykler, leser om kvelden, lakker negler osv.  Så er jo ikke det at jeg trekker meg bort hele tida. Men i perioder må jeg det pga psyken. Men får jo ofte dårlig samvittighet for det. Og vanskelig med å sette grenser da jeg ikke fikk noe grenser selv som barn. Mannen min sier det går helt bra slik det er nå. Han sier han er fornøyd med hvordan jeg behandler ho. Han krever lite av meg.

 

 

[snorfrøken1234]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sa hun vennlig........

Den minst empatiske her av dere to er jo deg!

Du sitter i glasshus og kaster stein.

 

Anonymkode: 4b206...75e

Ja enig... vis vennlighet og respekt til voksne folk og kanskje...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2022 den 21.51):

Meg og stedatter har et greit forhold. Ho sier ofte ho er glad i meg og jeg får bekreftelse av ho. Jeg klarer bare ikke helt å ta initiativ tilbake først..jeg har opplevde omsorgssvikt selv. 

Føler ikke jeg fortjener at ho er glad i meg. Det at ho sier det ofte og klenger på meg, kan det være et rop om bekreftelse fra ho?

Jeg hjelper til med legging osv innimellom sammen med mannen min, og finner jo på ting altså.

Men uansett har jeg behov for å  trekker meg mye bort når ho er her. Er det innafor?? 

Hun prøver å få en nærhet til deg. Hun trenger nok det, og føler kanskje at dere begge trenger det. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å takle. Men prøv.. Dette lille mennsket er innstilt på å elske deg, og det er en gave som du må ta til deg. Det er også en god ting å jobbe med. Det kom faktisk ikke automatisk til meg engang med egne barn. Denne avstanden som jeg er vant til. ....den sitter fast. 

Du er definitivt verd å elske. Du kan også få lov til å trekke deg tilbake av og til. Gi det du klarer, og så er du litt egoistisk og tar hensyn til deg selv resten. Du er en i heldig situasjon der du ikke har hovedansvar. Samtidig er det vanskelig når man vil si fra, og ikke tør sette grenser. Jeg har kjent det selv. Stemorsrollen er vanskelig sånn. 

Det jeg egentlig vil si til deg som stemor selv er ; Nyt denne tiden. Barn på den alderen gir av seg selv og har en uendelig kjærlighet og behov i seg. Det har eldre og, men der unge barn gir, så krever de eldre. Du har denne muligheten til å komme virkelig nær dette barnet. Om noen år er det gjerne for sent. Så ikke kast den bort. Samtidig har du lov til å være deg selv. Du må nesten være deg selv, en raus utgave- for å komme skikkelig nær noen. 

Denne lille jenta skal du investere i. Hun vil bli storesøster til ditt barn gjerne... og tenk så mye kjekt dere kan ha sammen. Tenk hvor mye hun vil komme til å bety. 

Anonymkode: 46988...1bf

[snorfrøken1234]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hun prøver å få en nærhet til deg. Hun trenger nok det, og føler kanskje at dere begge trenger det. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å takle. Men prøv.. Dette lille mennsket er innstilt på å elske deg, og det er en gave som du må ta til deg. Det er også en god ting å jobbe med. Det kom faktisk ikke automatisk til meg engang med egne barn. Denne avstanden som jeg er vant til. ....den sitter fast. 

Du er definitivt verd å elske. Du kan også få lov til å trekke deg tilbake av og til. Gi det du klarer, og så er du litt egoistisk og tar hensyn til deg selv resten. Du er en i heldig situasjon der du ikke har hovedansvar. Samtidig er det vanskelig når man vil si fra, og ikke tør sette grenser. Jeg har kjent det selv. Stemorsrollen er vanskelig sånn. 

Det jeg egentlig vil si til deg som stemor selv er ; Nyt denne tiden. Barn på den alderen gir av seg selv og har en uendelig kjærlighet og behov i seg. Det har eldre og, men der unge barn gir, så krever de eldre. Du har denne muligheten til å komme virkelig nær dette barnet. Om noen år er det gjerne for sent. Så ikke kast den bort. Samtidig har du lov til å være deg selv. Du må nesten være deg selv, en raus utgave- for å komme skikkelig nær noen. 

Denne lille jenta skal du investere i. Hun vil bli storesøster til ditt barn gjerne... og tenk så mye kjekt dere kan ha sammen. Tenk hvor mye hun vil komme til å bety. 

Anonymkode: 46988...1bf

Takk for gode oppmuntrende ord. Skal virkelig ta til meg det. For det stemmer jo. Jeg kom inn i en alder der det er lettere å komme innpå og hun har huska meg. Fra ho var litt under 3 år. Jeg gleder meg til ho blir storesøster ja. Må virkelig bare legge egoet litt til siden.. men jeg ser ho og finner på ting med ho som en 6 åring liker å gjøre.  Bare dette med grensesetting som er vanskelig som stemor synes jeg. Jeg er en person som trenger litt mer tid for meg selv for tiden pga psyken da jeg blir fortere sliten. Mannen min oppfordrer meg heller til å trekke meg unna istedenfor å være nede med de og være sur.

[AnonymBruker]

Du har selvfølgelig lov til å trekke deg litt unna. Men gå ikke i fella og tenk at det blir bedre med egne barn. Traumene dine går ikke over med egne barn.

 

Anonymkode: 62911...c2d

[snorfrøken1234]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2022 den 21.51):

 

Anonymkode: 0bb08...698

 

[snorfrøken1234]

snorfrøken1234 skrev (På 12.12.2022 den 22.27):