Hva savner du med tiden før du ble gravid/fikk barn?

[AnonymBruker]

Å få barn var mye tøffere enn jeg hadde sett for meg selv om barnet var alt jeg ønsket meg❤️

Anonymkode: 47a86...6d1

[AnonymBruker]

Mye😅 nå er jenta bare 1,5 år og våkner fortsatt mange ganger om natten, så først og fremst savner jeg søvn 😜 men de gangene hun har sovet hos besteforeldrene tenker jeg over hvor mye lettere livet som barnløs er, slippe å stå opp tidlig for å smøre matpakker og kle på og stelle en skrikende baby, slippe å levere og hente i barnehagen for så å høre på den samme sutringa mens du lager middag som uansett havner i gulvet og krever rundvask, bleier som lekker bæsj ig ende dagen med en 1-2 timers lang kamp for å få henne til å sove før en helvettesnatt med oppvåkning hver andre til tredje time🙃 så repeat, helt til de er hva da, 10 år???? 😬 men den kjærligheten man har til barna sine kan ikke sammenlignes med noe❤️

Anonymkode: cfce7...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ingen som vil hjelpe, dessverre. 

Anonymkode: 228ab...d25

Ganske sikker på at hvis du sier på for eksempel helsestasjonen at du hater barnet ditt og angrer hver dag på at du fikk hen, så vil noen reagere på det jo. 

Anonymkode: 6ed50...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ganske sikker på at hvis du sier på for eksempel helsestasjonen at du hater barnet ditt og angrer hver dag på at du fikk hen, så vil noen reagere på det jo. 

Anonymkode: 6ed50...375

Nei, har prøvd.

Anonymkode: 228ab...d25

[Turtellure12]

Å bare ta en spontan reise, enten til storby eller syden. Vi kan fortsatt dra til slike lokasjoner men det kreves nøye planlegging, gjerne 8-9 mnd i forveien, også blir ferien en helt annen opplevelse selvfølgelig... Du kan ikke bare slække på solsenga eller dra på bar kl 10 på kvelden.

[AnonymBruker]

Sove! Og savner veldig å gå fjelltur hver gang det er fint vær. Selv om jeg kan gå trilleturer med baby er det IKKE det samme. Og spontane glass på bar etter jobb eller bare når som helst. 

Ikke minst: reising! Det å reise med barn er VELDIG annerledes. Alt må tilpasses rundt når baby sover og måltider. Restaurantbesøk er også mye mer krevende 

Anonymkode: c7d57...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, har prøvd.

Anonymkode: 228ab...d25

Det virker som om du har en depresjon eller noe som påvirker det emosjonelle. Det er unormalt å HATE barnet sitt i 4 år. Hate er et virkelig sterkt ord. Du bør oppsøke hjelp. Mest for barnet ditt sin skyld. Hen er uskyldig, og kan ikke noe for at du er på dette stadiet.

Anonymkode: b4bad...9ac

[AnonymBruker]

Frihet til å gjøre hva jeg vil, slippe ansvar og bekymringer for et annet menneske, feste og ha det gøy, være med venner når jeg vil osv.

Jeg følte vel egentlig at jeg mistet nesten hele mitt liv da jeg fikk barn. Det tok nesten 15 år før jeg begynte å få livet mitt tilbake igjen. Det har vært vanvittig slitsomt å være mor.

Anonymkode: 022b0...c63

[AnonymBruker]

Savner veldig å kunne være spontan! For eksempel det å kunne ta en spontan kveld med ost, vin og drinker med samboeren min. 

Anonymkode: e1125...dcd

[AnonymBruker]

Savner å kunne dra hjem fra jobb uten å ha noen planer. Det å ha hele dagen til å gjøre akkurat det man selv ønsker der og da. Har merket det veldig godt i videreutdanningen, når jeg har måtte avsluttet dagen til henting i barnehage, mens «alle andre» kunne fortsatt arbeidet og tatt hele kvelden fri. Jeg derimot måtte jobbet med skole, hatt fult ettermiddags- og kveldsrush hjemme før resten av kvelden gikk med på skole for å holde tritt med de andre.

Savner å ikke ha dårlig samvittighet når jeg for eksempel jobber to aftenvakter på rad. Da ser jeg kun ungen på morgenen før levering i barnehagen, dvs vi har ingen ordentlig tid sammen på 3 døgn. Å nei det er ikke bare å holde ungen hjemme, for det er 3 timer med overlapping fra jeg drar til far er hjemme. 

 

Anonymkode: d0fe5...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det virker som om du har en depresjon eller noe som påvirker det emosjonelle. Det er unormalt å HATE barnet sitt i 4 år. Hate er et virkelig sterkt ord. Du bør oppsøke hjelp. Mest for barnet ditt sin skyld. Hen er uskyldig, og kan ikke noe for at du er på dette stadiet.

Anonymkode: b4bad...9ac

Har bedt om hjelp i fire år jeg. 

Anonymkode: 228ab...d25

[AnonymBruker]

Savner å ikke bekymre meg så mye. Savner å ikke ha dårlig samvittighet mye. Savner når barnehage ikke var en del av livet mitt (barna stortrives i bhg, men jeg skulle ønske jeg kunne tilbragt småbarns årene med barna i mye større grad enn det jeg gjør nå). Savner å kunne gå ut av huset når jeg ville. Savner å kunne gå på do i fred. Savner sex. Savner å ikke være sliten. 

Anonymkode: 061e0...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har bedt om hjelp i fire år jeg. 

Anonymkode: 228ab...d25

Uff, det er vanskelig  😕 Er du en sånn som fremstår ressurssterk og oppegående og derfor tror de ikke på at du har behov for hjelp?

Anonymkode: 186b0...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er gravid med mitt første barn og selv om barnet er veldig ønsket så gruer jeg meg veldig mye til å miste den store friheten. Jeg vet at det ikke bare er å dra på trening med mannen min uten planlegging (han er min beste treningskamerat) så vi planlegger nå for trening sammen hjemme. Jeg gruer meg til å måtte planlegge mer, ikke kunne være like spontan. Jeg gruer meg til at kjærestetid ikke lenger er en selvfølge å ha. Jeg gruer meg til stressende morgener og stressende ettermiddager. 

Vi prøvde lenge før vi klarte det og var på venteliste til prøverør. Jeg har brukt mye tid på å tenke over hvor bra livet uten barn også ville bli. Men for meg var det viktigste når min beste venninne sa til meg at hun ikke ville vært mindre lykkelig uten barn. Hun elsker virkelig barna sine, så det betydde mye. 

Stay strong! ❤️

Anonymkode: 7d2bc...21e

dette kjenner jeg meg så mye i! Jeg er selv gravid nå, vi prøvde lenge og var selv på veg til prøverør, gikk på fertilitetsmedisiner. Har likevel, til tross for at babyen er ekstremt ønsket, ironisk nok pådratt meg en heftig svangerskapsdepresjon. Ikke bare det at jeg sliter med tilknytning til barnet, men ting jeg trodde jeg hadde reflektert over før (miste friheten, all stresset etc) har jeg faktisk ikke reflektert over før nå. Er i en sorg prosess over små enkle ting som til sammen utgjør mye, feks det å miste friheten. Jeg er veldig spontan og elsker å dra ut spontant (ut som i bare en bytur en tirsdag ettermiddag for å kjøpe noen telys). 
 

Jeg vet jo objektivt at ungen blir elsket og at livet blir fint, men de negative tingene er det mye over og jeg angrer på at jeg tok de for gitt og ikke nøt de mer i prøveperioden. Var i sorg lenge i prøveperioden og tenkte hele tiden at «jamen alle de tunge tingene er verdt det, det er tyngre å være uten barn». Har nå lært å ikke ta noen ting for gitt. Og vet også at disse ordene ikke er veldig til trøst, det var ikke det for meg i prøveperioden, men om det kan trøste bare bittelitt, så er jeg glad for å hjelpe!

Anonymkode: fc11b...284

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 6 mnd, og hun er puslespillbrikken som manglet i livet mitt ❤ MEN det har vært og er beintøft. Vi har slitt masse med amming og hun har vært en klistremerkebaby som kun vil sove oppå meg. 

Savner sammenhengende søvn, og jeg savner å kunne holde på uforstyrret med hobbyting (jeg er en sånn som kan sitte timevis og sulle med mitt). Jeg har måttet ta en pause fra frivillig arbeid som har betydd mye for meg de siste årene. Savner å drikke meg litt tipsy på rødvin en lørdagskveld, haha. Savner å kunne være en time på badet. Og helt ærlig synes jeg babytiden ikke er så kos som mange skal ha det til. Gleder meg til hun blir litt større. 

Anonymkode: 9ec8d...87d

[AnonymBruker]

Savner å ligge litt på sofaen eller spise et måltid i fred uten å kaste maten i meg. Savner å sove i den stillingen jeg vil (samsover med liten baby som ikke godtar annet). Savner å gå ut døra bare meg uten noen å bære på og masse forberedelser og på kledning. 

Anonymkode: 47a86...6d1

[flusa]

Å være ung🙈🤣

[AnonymBruker]

Må vel bare være at dersom jeg ikke fikk sove på natten så var det ikke noe stress fordi jeg trengte ikke stå opp med barn. 

Om jeg hadde dårlig råd en periode så gjorde det ikke noe fordi jeg trengte ikke ta hensyn til noen andre og sørge for at jeg/vi hadde mat, bleier, middag osv. 

Jeg kunne være spontan å gå på byen, kino, møte folk ( da jeg var singel da) dra på ferie, sove lenge, ta ekstravakt på jobben uten å ta hensyn til noen.  Samt være fyllesyk og feste uten å tenke på at du skal hjem eller stå opp med barn dagen derpå. 

Gå tur eller kjøre på bensinstasjonen kl 21 for å kjøpe en kaffe eller noe. ( dersom man er alene med barna) 

Alltid vært veldig spontan. 

Null stress å bli satt opp på vakt på julaften, 17 mai og ellers når bhg/skolen er stengt. 

Slike type ting tenker jeg. 

 

Håper du får drømmen din oppfylt og får det som du ønsker, for alle disse tingene je listet opp betyr jo ingenting. Eneste jeg savner er punkt nr 1. 

Anonymkode: b8f71...f68

[AnonymBruker]

Igjen, tusen takk for svar! Ser at innlegget mitt har blitt flyttet til prøvere og ufrivillig barnløse forumet.. aner ikke hvorfor, da spørsmålet mitt er til de med barn 🙈

TS

Anonymkode: 2a5d5...001

[MyCupOfTea]

Mange færre bekymringer.

Friheten til å disponere min egen tid.

Overskudd i hverdagen.