Venninne i dårlig forhold snakker ikke om annet men går ikke heller

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg er sliten, psykisk utmattet av å engasjere meg i venninnen min. Hun møtte en fyr for noen måneder siden og alt forandret seg med en gang, vi rundt henne påpekte at ting kanskje ikke er som de skal. De krangler mye, han kjefter konstant på henne, det er ikke fysisk vold, hun setter seg i en sånn dramatisk offerrolle på en måte og skriver lange avhandlinger til meg på sms når det går for seg for å dele av seg følelsene sine. Som en dagbok tekst rett og slett  det er så tøft og vanskelig. Føler det er lenge siden vi hadde et vennskap, lenge siden hun brydde seg om noe annet, jeg skjønner ikke hvorfor hun bare ikke driter i ham og går, de bor ikke sammen en gang. 

I helgen skjedde det noe nytt på min front som jeg er glad og stolt over så jeg delte det med vennene mine, svar fra henne var at hun kommenterte det ikke en gang, men en lang melding om at hun er helt utslitt og typen kjefta på henne 20min i strekk fordi hun hadde sett feil på en bartender på byen. Jeg bare føler de ordene oser av tyngde og desperasjon, om dere skjønner, det slutter aldri med at det går bra, det er bare doomed og helt undergang stemning.

Hva hadde dere gjort? Prøver å trøste og snakke, men det bare koker bort liksom 

Anonymkode: 610c3...f82

[AnonymBruker]

Vær ærlig mot henne. Si at du blir sliten. Be henne kontakte fagfolk. Virker som hun er utsatt for latent vold. Hun kan få veiledning på telefon av blant annet fvk og krisesenter 

Anonymkode: af3cd...24c

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg er i samme situasjon nå. All den dritten hun finner seg i, men dumper ikke typen. 
 

Jeg blir brukt som klagemur og spør ikke engang hvordan det går med meg. Jeg har bare trukket meg unna for ikke å bli utslitt. Min venninne bor ikke med typen engang. Og han har dumpet henne to ganger allerede🙄

 

Hun finner seg i alt det idiotiske han gjør mot henne. Hun er en vakker og selvstendig kvinne med god og trygg jobb. Eier egen bolig i Oslo og har ellers en god økonomi, så hun er ikke avhengig av han økonomisk. Man blir frustrert. 
 

 

Anonymkode: cd447...00a

[AnonymBruker]

Sett grenser for den dustete venninnen din. 

"Jeg vil ikke høre mer om forholdet ditt. Enten får du gå fra han eller holde dramaet i det forholdet for deg selv fremover. Du gjør ingenting med din egen situasjon og sliter bare ut andre også med all klagingen din.  Jeg orker ikke mer nå. Du er heller ikke noen god venninne om dagen, for du ser ingen andre og bryr deg bare om deg selv og ditt. Jeg beklager hvis jeg fornærmer deg nå, men et vennskap må gå begge veier. Det kan ikke være bare meg som gir. "

Anonymkode: 2f970...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vær ærlig mot henne. Si at du blir sliten. Be henne kontakte fagfolk. Virker som hun er utsatt for latent vold. Hun kan få veiledning på telefon av blant annet fvk og krisesenter 

Anonymkode: af3cd...24c

Hun går til psykolog fra før, jeg vet ikke om hun har tatt det opp der, men jeg oppmuntrer forsiktig for jeg tenker at de må ha bedre råd enn hva jeg har til dette. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler med deg. Jeg er i samme situasjon nå. All den dritten hun finner seg i, men dumper ikke typen. 
 

Jeg blir brukt som klagemur og spør ikke engang hvordan det går med meg. Jeg har bare trukket meg unna for ikke å bli utslitt. Min venninne bor ikke med typen engang. Og han har dumpet henne to ganger allerede🙄

 

Hun finner seg i alt det idiotiske han gjør mot henne. Hun er en vakker og selvstendig kvinne med god og trygg jobb. Eier egen bolig i Oslo og har ellers en god økonomi, så hun er ikke avhengig av han økonomisk. Man blir frustrert. 
 

 

Anonymkode: cd447...00a

Ja, akkurat!  Føler med deg! Forstår ingenting! Venninnen min og, sterk person med livet i orden, men bare opphørte å eksistere når han dukket opp omtrent.. 

Jeg prøver å trekke meg  bort, samtidig får jeg så dårlig samvittighet og av å vite at hun bare er der alene og ikke kan snakke med meg, men føler jeg ofrer mitt ve og vel ved å prøve og redde henne. Og hun vil på en måte ikke reddes, bare klage nestem føler jeg 

Anonymkode: 610c3...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver å trekke meg  bort, samtidig får jeg så dårlig samvittighet og av å vite at hun bare er der alene og ikke kan snakke med meg, men føler jeg ofrer mitt ve og vel ved å prøve og redde henne.

så du og venninnen din er muligens ganske like? Hun prøver kanskje å trekke seg unna typen, men får dårlig samvittighet fordi han da vil ende opp alene ... 

Anonymkode: 23869...07b

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I helgen skjedde det noe nytt på min front som jeg er glad og stolt over så jeg delte det med vennene mine, svar fra henne var at hun kommenterte det ikke en gang, men en lang melding om at hun er helt utslitt og typen kjefta

OK, dette kan du og de andre vennene løse i fellesskap med at en av de andre bryter inn i samtalen/ tråden og sier "Men nå vil jeg høre mer om den gode nyheten til TS. Hvordan..."

Jeg skjønner at dette er slitsomt, men det litt trøblete her er at hvis hun er i faresonen for å havne i et voldelig forhold så er det enda farligere om hun blir isolert. Kanskje hadde jeg sagt til henne at det ble litt mye og at det føltes som hun ikke var så interessert i mitt liv, men jeg vet ikke om jeg ville ha trukket meg bort.

[AnonymBruker]

Henne: [Lang avhandling].
Du: «Dump ham»

Henne: [Lang avhandling].
Du: «For en idiot»

Henne: [Lang avhandling].
Du: «At du gidder»

 

Anonymkode: 7fb52...372

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei slik venninne før. Jeg sa rett ut: "Jeg er ikke din filter". Hun ble sur og sluttet å ringe meg. 

Deilig. 

Anonymkode: 29614...862

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (7 minutter siden):

OK, dette kan du og de andre vennene løse i fellesskap med at en av de andre bryter inn i samtalen/ tråden og sier "Men nå vil jeg høre mer om den gode nyheten til TS. Hvordan..."

Jeg skjønner at dette er slitsomt, men det litt trøblete her er at hvis hun er i faresonen for å havne i et voldelig forhold så er det enda farligere om hun blir isolert. Kanskje hadde jeg sagt til henne at det ble litt mye og at det føltes som hun ikke var så interessert i mitt liv, men jeg vet ikke om jeg ville ha trukket meg bort.

Jeg skjønner hva du mener, men vi var ikke samlet, det var på sosiale medier..

 

Ja, vi er sikkert litt like der, følte jeg ble tatt på senga nå, jeg føler jo ikke at hun VIL det forholdet men hun klarer jo ikke å si Det er slutt og gå heller, og jeg forstår ikke hvorfor. 

Anonymkode: 610c3...f82

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet som veninne den dagen min forhenværende veninne ble etablert i et godt forhold🫢🫣🥹Følte meg totalt verdiløs, samtidig som det var litt godt også, da jeg er syk og sliter med fatique. Gi henne beskjed om at du ikke har kapasitet til å være søppelkassen hennes. Evt at du tar 70% av det en psykolog koster🤭😁30% rabatt for manglende utdannelse; erfaring har du i massevis🤗

Anonymkode: cedf7...0db

[AnonymBruker]

Haha! Ja det verste er jeg er faktisk øitt bekymret for at hun dumper meg, og hvorfor er jeg det egentlig! Når hun har gode perioder med han villbassen sin så hører jeg omtrent ingenting fra henne på flere dager, og hun glemmer ting som er viktige for meg, men med en gang hun går gjennom noe så får jeg a4 sider skrevet på Chat sendt. 

Høres ut som jeg er i dårlig forhold med henne. 

Anonymkode: 610c3...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg kjenner jeg er sliten, psykisk utmattet av å engasjere meg i venninnen min. Hun møtte en fyr for noen måneder siden og alt forandret seg med en gang, vi rundt henne påpekte at ting kanskje ikke er som de skal. De krangler mye, han kjefter konstant på henne, det er ikke fysisk vold, hun setter seg i en sånn dramatisk offerrolle på en måte og skriver lange avhandlinger til meg på sms når det går for seg for å dele av seg følelsene sine. Som en dagbok tekst rett og slett  det er så tøft og vanskelig. Føler det er lenge siden vi hadde et vennskap, lenge siden hun brydde seg om noe annet, jeg skjønner ikke hvorfor hun bare ikke driter i ham og går, de bor ikke sammen en gang. 

I helgen skjedde det noe nytt på min front som jeg er glad og stolt over så jeg delte det med vennene mine, svar fra henne var at hun kommenterte det ikke en gang, men en lang melding om at hun er helt utslitt og typen kjefta på henne 20min i strekk fordi hun hadde sett feil på en bartender på byen. Jeg bare føler de ordene oser av tyngde og desperasjon, om dere skjønner, det slutter aldri med at det går bra, det er bare doomed og helt undergang stemning.

Hva hadde dere gjort? Prøver å trøste og snakke, men det bare koker bort liksom 

Anonymkode: 610c3...f82

 

Det er først når det gikk opp for meg at det blir feil å hele tiden gi støtte til venninna når hun selv er en del av problemet. Hva er det vi egentlig gjør i de tilfellene vi kun gir støtte, vi gir også aksept for at hun kan oppføre seg slik. 

Derfor har jeg blitt mer kritisk til slik upartisk støtte. 

Hvor brutalt ærlig du skal være med henne får være opp til deg. 

Anonymkode: 77810...de4

[RockyRose]

Uff, kjenner meg litt igjen. Berre at veninna mi snakkar om ei sak med barnevernet(pågått i alle år), og snakkar hol i hovudet på meg kvar gong vi møtast. Det handlar kun om det, og alt om det, og eg har vanskar med å følgje med. Sist ho møtte meg helste ho ikkje på sonen min og spurte ikkje korleis det gjekk med høggravide meg, snakka kun om seg og sitt utan at eg får sleppe til. Vi bur heldigvis ikkje nært og ringer aldri, så eg kan begrense til det minimale, men blir utslitt og får ingenting igjen i det venskapet.

Eg ville prøvd å vore litt direkte: "Eg forstår at du syns det er vanskeleg i forholdet ditt. Eg føler eg har gjeve deg råda eg kan, og har gjort det tydleg på at dette ikkje er eit bra forhold og det kan faktisk forverre seg, men du vil ikkje høyre og fortset forholdet utan endringar. Eg er her for deg, men eg klara ikkje vere klagemuren din om du ikkje vil høyre på meg lenger".

[AnonymBruker]

Velkommen til min verden. Bare at min søster og venn har holdt det gående med en dårlig mann i 13 år. Hun skal hele tiden gjøre det slutt for alt er så forferdelig. Men gjør aldri det. Og hver gang så skal hun ventilere hos meg. Han er sånn, han er sånn. Hu gråter og er så ulykkelig. En dag eller to så er de tilbake til hverandre, hu har tilgitt han og fått lovnader om ditt og datt og alt skal bli bra igjen. Jeg håper det kommer noen råd i denne tråden jeg kan bruke for å kommuniser til hu at jeg er dritt lei.

Anonymkode: 77410...94e

[AnonymBruker]

Du må nok være litt mer direkte om at det blir for mye. Gjøre henne oppmerksom på at det er hun som faktisk velger å være i et dårlig forhold. Og at hun ikke er en spesielt god venn for tiden. 

Anonymkode: aa97c...74d

[AnonymBruker]

Faktisk veldig enkelt for dere som ikke er i sånt forhold å rakke ned på. Skjønner det er dritt slitsomt å være en klagemur,  skal absolutt ikke være sånn. Skjønner dere som trekker dere unna.

Samtidig så var jeg selv i et sånt forhold i 6 år, vi har 2 barn. Han bare rakk ned på meg, brukte manipulasjon for å trekke seg inn igjen, var bare sint, brukte samvittigheten min for at man skulle syntes synd på han.

Det er ikke lett når man står i det å komme seg ut av det. Man er trykt så langt ned, at det blir også en så vanesak at til slutt er det andre som påpeker det. 

Etter jeg kom meg ut av det og brukte tid på å få meg opp igjen, ser jeg tilbake på som at jeg selv ikke forstår hvordan jeg kunne være så lenge I det. Man ser det ikke selv før man er ferdig.

Når det er sagt har han ikke vært en dritt bedre etter. Så jeg har endelig fra august satt grenser og kutta han totalt ut av mitt personlige liv. Aldri hatt det bedre:)

Håper hun kommer seg ut. Det er tøft å stå i det, hun trenger noen rundt seg mer enn noen gang. Så uansett hvor mange ganger man må si det til henne, ikke slutt. Hun ser det tilslutt 💖

Anonymkode: 1752c...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Velkommen til min verden. Bare at min søster og venn har holdt det gående med en dårlig mann i 13 år. Hun skal hele tiden gjøre det slutt for alt er så forferdelig. Men gjør aldri det. Og hver gang så skal hun ventilere hos meg. Han er sånn, han er sånn. Hu gråter og er så ulykkelig. En dag eller to så er de tilbake til hverandre, hu har tilgitt han og fått lovnader om ditt og datt og alt skal bli bra igjen. Jeg håper det kommer noen råd i denne tråden jeg kan bruke for å kommuniser til hu at jeg er dritt lei.

Anonymkode: 77410...94e

Du velger jo å tolerere det. 

Anonymkode: 29614...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Faktisk veldig enkelt for dere som ikke er i sånt forhold å rakke ned på. Skjønner det er dritt slitsomt å være en klagemur,  skal absolutt ikke være sånn. Skjønner dere som trekker dere unna.

Samtidig så var jeg selv i et sånt forhold i 6 år, vi har 2 barn. Han bare rakk ned på meg, brukte manipulasjon for å trekke seg inn igjen, var bare sint, brukte samvittigheten min for at man skulle syntes synd på han.

Det er ikke lett når man står i det å komme seg ut av det. Man er trykt så langt ned, at det blir også en så vanesak at til slutt er det andre som påpeker det. 

Etter jeg kom meg ut av det og brukte tid på å få meg opp igjen, ser jeg tilbake på som at jeg selv ikke forstår hvordan jeg kunne være så lenge I det. Man ser det ikke selv før man er ferdig.

Når det er sagt har han ikke vært en dritt bedre etter. Så jeg har endelig fra august satt grenser og kutta han totalt ut av mitt personlige liv. Aldri hatt det bedre:)

Håper hun kommer seg ut. Det er tøft å stå i det, hun trenger noen rundt seg mer enn noen gang. Så uansett hvor mange ganger man må si det til henne, ikke slutt. Hun ser det tilslutt 💖

Anonymkode: 1752c...294

Kjenner ikke til din situasjon, men i HI så skriver ts at de ikke har vært sammen lenge og bor heller ikke sammen. 
 

Jeg er i samme situasjon og orker ikke å sette helsen min i fare for en som ikke vil hjelpe seg selv, men bare bruke deg som søppelbøtte og ikke bry seg om noe annet. Jeg stiller opp den dagen hun finner det for godt å dumpe han. Jeg har min egen familie å ta meg av og bruke tiden min på i tillegg til en krevende jobb. 

Anonymkode: cd447...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kjenner ikke til din situasjon, men i HI så skriver ts at de ikke har vært sammen lenge og bor heller ikke sammen. 
 

Jeg er i samme situasjon og orker ikke å sette helsen min i fare for en som ikke vil hjelpe seg selv, men bare bruke deg som søppelbøtte og ikke bry seg om noe annet. Jeg stiller opp den dagen hun finner det for godt å dumpe han. Jeg har min egen familie å ta meg av og bruke tiden min på i tillegg til en krevende jobb. 

Anonymkode: cd447...00a

Ja man skal såklart sette seg selv aller først. Jeg mener ikke det ikke er riktig å bryte ut av det. Det skal ikke være sånn at hverdagen blir fyllt med negativitet. 

Mener bare at det er litt veldig enkelt for andre å bare si "hvorfor gidder du? Gjør det slutt" osv. For det er ikke så like enkelt alltid når hverdagen blir fyllt av manipulasjon🙈

Men når de ikke har vært sammen lenge så er det absolutt beste å bryte ut med en gang. Jo lenger man er i forholdet, jo vanskeligere blir det å komme ut

Anonymkode: 1752c...294