Når og hvordan får man bevissthet om man er «pen» eller «stygg»?

[AnonymBruker]

Jeg begynte i barnehage da jeg var 5, og har vage minner om at jeg tenkte over utseende da. Da i form av at det var to jenter der jeg syns var så veldig søte. 

Ellers vet jeg at kommentarer i skolealder har påvirket meg mye.  Jeg ble ertet for overbitt og at jeg var mindre og tynnere enn gjennomsnittet. Etter hvert hadde jeg et bilde av meg selv som stygg, og jeg slet veldig med det gjennom ungdomsårene. En periode følte jeg at jeg så ufyselig ut, og ble nedstemt av å se eget speilbilde om det så bare var en refleksjon i et vindu.  

Som voksen har jeg et godt selvbilde. Jeg syns ikke jeg er så pen, og er ikke videre glad i å se bilder av meg selv, men det fører ikke til mye vonde følelser heller. Jeg stoler på at mannen min liker utseende mitt. Om jeg ser meg selv som jeg virkelig er, vet jeg ikke helt. Det hadde jo vært kjekt hvis jeg egentlig var penere, og litt kjipt om det er motsatt. Men jeg bruker heller ikke tid på å gruble over det. 

Anonymkode: e7191...0c8

[AnonymBruker]

Ganske tidlig. Skjønte det raskt på måten folk behandlet meg på. Den dag i dag er det fremdeles slik. Kan føle meg helt normal inntil jeg ser at ingen menn har noen interesse av å snakke med meg, men gjerne med alle de andre jentene.

Anonymkode: ddecb...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ganske tidlig. Skjønte det raskt på måten folk behandlet meg på. Den dag i dag er det fremdeles slik. Kan føle meg helt normal inntil jeg ser at ingen menn har noen interesse av å snakke med meg, men gjerne med alle de andre jentene.

Anonymkode: ddecb...246

Det er ikke menn som skal definere om du er pen eller ikke. Ikke la random folk definere hvem du er og om du er pen eller ikke. 

Anonymkode: ae506...2d8

[AnonymBruker]

Tidlig. Lærte fort at jeg var tykk. For ble fortalt hvorfor jeg ikke måtte drikke helmelk da jeg var rundt 4 år. Så fikk jeg sminkedukke. Var ordenlig fin. Min bestemor sa jeg var så lik dukka, men jeg viste at så pen var ikke jeg. Da var jeg rundt 8 år.  Gikk hele ungdomsiden og var misfornøyd med meg selv. For tykk, problemhud, feil former osv. Så fant jeg igjen et bilde min mor tok av meg en nyttårsaften da jeg var rundt 15 år. Og jeg så en ungdom som har brukt ungdomsårene på å tenke ned meg selv. Jeg var ikke tykk, ingen problemhud. Jeg så bare ikke lykkelig ut. 

Anonymkode: 70ebb...ffc

[AnonymBruker]

Mitt første minne er å sitte i sportsvogna mens ei dame vi kjente viser stor sympati med min mor som har fått et så stygt barn. Jeg husker jeg snudde meg og sjekka om babyen i mors mage var blitt født og ville se hvor stygg den var. 

Jeg skjønte det kanskje ikke den første gangen, at det var meg det ble snakket om. Men det var jo ikke akkurat siste gangen (for å si det forsiktig) noen bare måtte påpeke hvor uheldig jeg var med utseendet, i starten mest til min mor, etterhvert direkte til meg. Så i 4-års alderen var jeg i hvert fall allerede fullt klar over at jeg ikke kunne ha et pent barn, jeg som var så stygg. Så jeg godtok uten å mukke å alltid ha den styggeste dukka og den styggeste bamsen og jeg tegnet flekker på den fineste dukka mi med tusj så ingen skulle ta den fra meg fordi den var for pen. Da jeg skulle få ny dukke, valgte jeg ei som hadde et defekt øye og var feilvare, for da passa den godt hos meg. 

 

 

Anonymkode: 202c7...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er ikke menn som skal definere om du er pen eller ikke. Ikke la random folk definere hvem du er og om du er pen eller ikke. 

Anonymkode: ae506...2d8

Nei, jeg ser hva du mener altså, men jeg bor ikke under en stein heller. Dette er selvfølgelig ikke det eneste jeg måler min stygghet utifra, men det kan gi en god indikasjon. Jeg har levd lenge nok til å forstå at jeg er stygg.

Anonymkode: ddecb...246

[AnonymBruker]

Barneskolen, for da ble jeg mobbet. Tenkte ikke over det før fjerde klasse. Ja, det er mulig å slutte og tenke på, men ikke ved å forsøke å tvinge det ut. Du må rett og slett rette oppmerksomheten din mot et annet sted som fenger, arbeid, hobby, evner. I dag bryr jeg meg lite, selv om jeg selvfølgelig kan tenke på det innimellom, men det gjør jo ALLE til tider. Har en lidenskap jeg dyrker, så hjernen min bryr seg ikke så mye om utseende lenger.

Anonymkode: 406e1...5f3