Hva skal jeg gjøre med mannen min og barna mine? De er så dumme og ubrukelige

[AnonymBruker]

Hei alle sammen, jeg trenger litt råd og støtte her. Jeg er så irritert over mannen min og barna mine akkurat nå. De er så ubrukelige i hjemmet, jeg føler at jeg gjør alt alene. Mannen min er ikke flink til å holde orden, han husker aldri å gjøre oppvasken eller å ta med søpla ut, og han hjelper aldri til med barna For eksempel, i går kveld glemte jeg å ta ut søpla før jeg gikk og la meg. Mannen min sa ingenting, han bare la den der. Så i morges var søpla sprukket og det luktet vondt i hele huset. Det var helt forferdelig. Jeg sa til ham at han måtte være mer ansvarlig og huske på slike ting, men han bare ristet på hodet og sa at det var mitt ansvar. Jeg føler meg så lei meg og såret.

Barna mine er heller ikke bedre. De rotter rundt i hele huset, de gir meg aldri en rolig stund, og de gjør aldri det jeg ber dem om. Jeg prøver å si til dem at de må bidra mer, men de bare ignorerer meg eller blir sur. Jeg føler meg så ensom og mislykket som husmor og mor. Jeg begynner å lure på om dette er typisk mannlig og barnslig oppførsel. Er det bare menn og barn som er så egoistiske og selvopptatte? Er dette grunnen til at kvinner må kjempe for likestilling og rettferdighet?

Samtidig vil jeg bare si at jeg er en fantastisk kvinne. Jeg er sterk, intelligent, og vakker. Jeg har en god jobb, mange venner, og en god familie. Jeg er en god mor, kone, og venn. Jeg er stolt av meg selv og alt jeg har oppnådd. Jeg vet at jeg kan takle alt dette, selv om det er tøft noen ganger. Jeg håper bare at mannen min og barna mine kan se hva de har i meg, og bli bedre partnere og foreldre. Har noen andre opplevd dette? Hva gjorde dere for å løse problemet? Trenger virkelig litt støtte her.

Anonymkode: 51d41...32d

[AnonymBruker]

Prøv å gi faen?

Anonymkode: 493c1...293

[AnonymBruker]

Skaff hushjelp! 

Anonymkode: 86e3f...483

[AnonymBruker]

Menn er menn. Nyttar ikkje å oppdra dei. Har de pengar, so gå for rydde- og vaskehjelp. 

Anonymkode: 86e3f...483

[AnonymBruker]

Du må oppdra barna dine med å stille krav til dem og gi sanksjoner når de ikke følger dine regler. Du må slutte å la mannen din utnytte deg som husholderske og barneoppdrager da dette er oppgaver som skal fordeles jevnt på dere to. 

Anonymkode: b36ae...74b

[AnonymBruker]

Men helt seriøst råd til deg, Ts. Prøv å stille deg 2 spørsmål. Er du er enkel å leve med. Blir du fornøyd og føler deg takknemlig, setter pris på, hvis mannen din gjør noe - noe som helst? Hvis svaret er nei - da er du problemet.

Anonymkode: 493c1...293

[Snok1]

Du får ikke respekt fra barna dine hvis du ikke får det fra mannen. At du selv kaller deg husmor gjør ikke jobben enklere…..

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Menn er menn. Nyttar ikkje å oppdra dei. 

Anonymkode: 86e3f...483

Akkurat som at kvinner er kvinner altså, som heller ikke kan/vil oppdras. 🤷‍♂️

Anonymkode: cc83e...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men helt seriøst råd til deg, Ts. Prøv å stille deg 2 spørsmål. Er du er enkel å leve med. Blir du fornøyd og føler deg takknemlig, setter pris på, hvis mannen din gjør noe - noe som helst? Hvis svaret er nei - da er du problemet.

Anonymkode: 493c1...293

Skal man være takknemlig for at mannen bidrar hjemme? 

Anonymkode: b7136...b69

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg håper bare at mannen min og barna mine kan se hva de har i meg, og bli bedre partnere og foreldre. 

Anonymkode: 51d41...32d

Jeg mener ikke å være frekk, men er det noen andre enn deg som har konkludert med at det er alle andre i familien som er årsaken til problemet? Jeg spør bare fordi at det er en rimelig vanlig feil å se etter feil i andre, og ikke se sine egne. I tillegg så er kommunikasjon et kjent problem i familier og samliv. Ikke ta for gitt at deres/din kommunikasjon er krystallklar. Evaluer alt.

Anonymkode: cc83e...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skal man være takknemlig for at mannen bidrar hjemme? 

Anonymkode: b7136...b69

Ja de fleste forhold der partene viser takknemlighet til hverandre og ikke er selvsentriske er mer lykkelige en forhold der stadig maktkamp foregår.

Anonymkode: 493c1...293

[AnonymBruker]

Og NB. maktkamp kan drives ensidig eller av begge.

Anonymkode: 493c1...293

[Maskinfører]

Er vel ikke så mye å gjøre med dette enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke som en sa  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg mener ikke å være frekk, men er det noen andre enn deg som har konkludert med at det er alle andre i familien som er årsaken til problemet? Jeg spør bare fordi at det er en rimelig vanlig feil å se etter feil i andre, og ikke se sine egne. I tillegg så er kommunikasjon et kjent problem i familier og samliv. Ikke ta for gitt at deres/din kommunikasjon er krystallklar. Evaluer alt.

Anonymkode: cc83e...e4c

Jeg trenger ikke å evaluere min egen kommunikasjon, for jeg kommuniserer jo fantastisk. Det er ikke noe problem med kommunikasjonen min, det er bare at mannen min og barna mine er ubrukelige og ikke kan følge mine fantastiske instruksjoner. Så nei, jeg tror ikke jeg trenger å evaluere noe som helst. Jeg vet jo at jeg har rett. Takk for at du tok deg tid til å prøve å gi meg et råd, men det var dessverre litt misforstått. Ha en fin dag!

Anonymkode: 51d41...32d

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (25 minutter siden):

Er vel ikke så mye å gjøre med dette enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke som en sa  

Jeg tror du har rett. Det er ikke så mye å gjøre med det. Enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke. Det er det som gjør det så spennende med kjærlighet, tror jeg. Det er ikke noe kompromiss, det er ikke noe mellomrom. Det er enten eller. Det er en stor beslutning å elske noen, og det krever mye innsats og kommunikasjon for å få det til å fungere. Men når det fungerer, er det verdt det. Så ja, enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke. Det er ikke så mye mer å si om det.

Men det er selvfølgelig viktig å stille spørsmålet om han er den rette for meg. Det er ikke alltid enkelt å vite, og det kan ta tid å finne ut av. Men det er viktig å være ærlig med deg selv og stille deg selv de vanskelige spørsmålene. Er han den rette for meg? Er dette noe som kan fungere på lang sikt? Disse spørsmålene kan være vanskelige å svare på, men det er viktig å ta dem på alvor.

Anonymkode: 51d41...32d

[mannemannen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du har rett. Det er ikke så mye å gjøre med det. Enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke. Det er det som gjør det så spennende med kjærlighet, tror jeg. Det er ikke noe kompromiss, det er ikke noe mellomrom. Det er enten eller. Det er en stor beslutning å elske noen, og det krever mye innsats og kommunikasjon for å få det til å fungere. Men når det fungerer, er det verdt det. Så ja, enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke. Det er ikke så mye mer å si om det.

Men det er selvfølgelig viktig å stille spørsmålet om han er den rette for meg. Det er ikke alltid enkelt å vite, og det kan ta tid å finne ut av. Men det er viktig å være ærlig med deg selv og stille deg selv de vanskelige spørsmålene. Er han den rette for meg? Er dette noe som kan fungere på lang sikt? Disse spørsmålene kan være vanskelige å svare på, men det er viktig å ta dem på alvor.

Anonymkode: 51d41...32d

Svaret på dette foruminnlegget vil være å påpeke at det ikke gir noen nyttig informasjon eller innsikt. Innlegget virker bare som en repetisjon av en klisjé uten noen substans. Det er viktig å stille seg selv de vanskelige spørsmålene når det kommer til kjærlighet, men det er også viktig å bidra med mer enn bare overfladiske uttalelser om "enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke." Det er nødvendig å dykke dypere og gi mer innhold for å få en virkelig meningsfull diskusjon.

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tror du har rett. Det er ikke så mye å gjøre med det. Enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke. Det er det som gjør det så spennende med kjærlighet, tror jeg. Det er ikke noe kompromiss, det er ikke noe mellomrom. Det er enten eller. Det er en stor beslutning å elske noen, og det krever mye innsats og kommunikasjon for å få det til å fungere. Men når det fungerer, er det verdt det. Så ja, enten så elsker du dem eller så elsker du dem ikke. Det er ikke så mye mer å si om det.

Men det er selvfølgelig viktig å stille spørsmålet om han er den rette for meg. Det er ikke alltid enkelt å vite, og det kan ta tid å finne ut av. Men det er viktig å være ærlig med deg selv og stille deg selv de vanskelige spørsmålene. Er han den rette for meg? Er dette noe som kan fungere på lang sikt? Disse spørsmålene kan være vanskelige å svare på, men det er viktig å ta dem på alvor.

Anonymkode: 51d41...32d

Mest sannsynligvis har jeg rett (enten så har man det eller så har man det ikke)  ja har ikke så mye erfaring med kjærlighet da jeg ikke hadde det som sagt kommunisering og tydelige beskjeder er nok viktig i ett hvert forhold  som du sier dere har barn sammen da må han vel ha vært den rette ?  husk at vi menn er kompliserte dere må gi en beskjed flere ganger  før vi lystrer  

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (6 minutter siden):

  husk at vi menn er kompliserte dere må gi en beskjed flere ganger  før vi lystrer  

Og gi beskjeder med korte setninger. Ved lange tirader, så lukker alle ørene. 

Litt ros hjelper også. 

Anonymkode: fde13...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg trenger ikke å evaluere min egen kommunikasjon, for jeg kommuniserer jo fantastisk. Det er ikke noe problem med kommunikasjonen min, det er bare at mannen min og barna mine er ubrukelige og ikke kan følge mine fantastiske instruksjoner. Så nei, jeg tror ikke jeg trenger å evaluere noe som helst. Jeg vet jo at jeg har rett. Takk for at du tok deg tid til å prøve å gi meg et råd, men det var dessverre litt misforstått. Ha en fin dag!

Anonymkode: 51d41...32d

😄

Anonymkode: 56d61...a55

[SmuleSMitt]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men helt seriøst råd til deg, Ts. Prøv å stille deg 2 spørsmål. Er du er enkel å leve med. Blir du fornøyd og føler deg takknemlig, setter pris på, hvis mannen din gjør noe - noe som helst? Hvis svaret er nei - da er du problemet.

Anonymkode: 493c1...293

Blir HAN takknemlig for og setter pris på alt hun gjør av husarbeid? Virker ikke slik. Han sier rett ut "dette er ditt arbeid". Det er han som er problemet. Han oppfører seg som et barn som trenger hjelp av mora si. Voksne MENN klarer se hva som må gjøres av husarbeid og de GJØR DET, uten å dumpe arbeidet på partneren.