Hvorfor/hvordan kan noen bestemme stemningen?

[AnonymBruker]

Har jo vært borti det flere ganger ila livet, men ikke så altfor ofte heller. Men det er den personen som bestemmer stemninga. Hvordan får de det til? Personen er ikke negativ og går rundt og er sur og tung nødvendigvis. Vedkommende kan være nøytral eller hyggelig mot alle. Men så er de også den eneste og gjerne første til å kritisere noe. Kan ta et ferskt eksempel. Jeg var en veldig stille person og jeg ble mobbet på skolen (er voksen, så mange år siden). Har brukt mange år på å bygge meg opp, mange tunge år. Kan være litt alderen og, men jeg er mye mer selvsikker enn det jeg var før. Men siden jeg var veldig isolert pga sjenanse, dårlig selvtillit, depresjon og angst før så turte jeg heller ikke å oppleve så mye, så jeg fikk ikke så mye erfaring med ting. Men jeg var kjent som hun stille og jeg hatet det. Det var liksom galt at jeg var stille. Nå er jeg nøytral og prater lett, om andre også er lette å prate med. Opplever flere som lettere å prate med nå som jeg har fått erfaringer og kan bedre de sosiale reglene. Men her om dagen hadde jeg og en annen det litt gøy. Men så var det den ene personen som alltid drar ned stemninga, og hun er bare sånn mot meg. Hun uttrykket at det ikke var det minste gøy. 
Dette var ikke noe personangrep eller noe som kunne krenke noen i det hele tatt. 
Jeg hadde aldri fått meg til å svare noen så surt som det hun gjorde. Hvordan kan noen klare å oppføre seg så surt og likevel klare å beholde en god tone med folk? Hadde jeg oppført meg sånn så hadde folk unngått meg.

Anonymkode: 2f8d8...39e

[-Missi-]

Jeg skjønner hva du mener og synes selv slikt er veldig vanskelig. Jeg er veldig følsom tror jeg på andres energi og noen tapper meg helt ut mens andre løfter meg opp. Har egentlig ikke noe godt råd men jeg var også et veldig stille barn og "flink pike". Hvis det blir en veldig negativ stemning så blir jeg også i dag som voksen veldig stille og lukket. Hadde det slik i går ute på en middag var en person der jeg står nær og er veldig glad i (familie) som plutselig begynte å angripe meg for noe jeg ble veldig satt ut, lei meg og på gråten men klarte ikke si noe gikk rett inn i rollen som stille og var stille resten av kvelden prøvde å få opp stemningen i meg selv for å gi av meg selv til de andre der men klarte det ikke😪i dag sitter fortsatt den vonde følelsen i, klarer ikke helt riste den av meg.