Hva slags hjelp kan man egentlig få når livet er tungt og man ikke ser noen utvei ?

[AnonymBruker]

Ja.. Hva skal man si, jeg har "alt".. Bortsett fra å ha det godt med meg selv. Har masse folk rundt meg som bryr seg om meg, men  jeg har ingenting å gi. Skjønner ikke at mannen min holder ut med meg fordi han får liksom all dritten fra meg. Han er verdens snilleste og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bli et bedre menneske mot han.

Alt er slitsomt , jeg må fungere på mange plan og har ansvar for både barn og mange dyr. Økonomien begynner og bli dårlig. Jeg er så sliten og lei. Liker ikke og klage. Ble henvist til psykolog en gang for 2-3 år siden. Var da i samtale kanskje 10 ganger. Dette var psykolog innenfor noe som heter norsk arbeidshelse. Kom ingenting godt ut av det. Føler ikke vi kom til noen konklusjon eller kom til bunns i problemene i det hele tatt. Ingenting ble bedre. Så hva gjør man da ?? Skjønner godt at folk tar livet sitt og ikke ser noen lys i enden av tunellen.. 😕

vet at legen er superopptatt og med lang ventetid. Jeg føler problemene mine er så små i forhold til mange som har det skikkelig ille og har opplevd store traumatiske ting. Føler på at jeg skal ta deres plass .. 

 

Anonymkode: bcad7...0d8

[AnonymBruker]

Prøv igjen. Jeg har endelig funnet en psykolog som skjønner at det må tas tak i det som har gjort meg deprimert gang på gang, i stedet for å behandle depresjonen og sende meg på dør. 

Jeg får også medisiner fra fastlegen, uten dem hadde jeg vært død i dag. 

Jeg har god jobb, leilighet, barn, venner, osv., og "fungerer" utad. Vi har rett på hjelp vi og ❤️

Anonymkode: 2eb3a...219

[AnonymBruker]

Fastlegen har timer ledig hver dag, nettopp for slike ting som dette som må tas tak i fort. Du kan henvises til dps, eller til en annen psykolog. Har vært hos mange psykologer, og kjemien har mye å si. Prøv igjen, og prøv å få hjelp 🧡

Anonymkode: e68f3...af5

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator.