Mitt barn ønsker ikke møte sitt søskenbarn

[AnonymBruker]

Jeg har en søster med barn som er vesentlig eldre enn mine barn. De to barna som er nærmest i alder er hennes yngste og min eldste. Mitt barn er i tidlig tenårene og hennes barn nærmer seg myndig. Hennes barn tar jevnlig kontakt med mitt barn og de har tidligere overnattet sammen (da de var yngre) men dette barnet er utrolig krevende, snakker hele tiden, lytter ikke, og overkjører alle. Inkludert oss voksne. Mitt barn som nå har blitt større kjenner nok mer på dette enn da de var små og orker rett og slett ikke sitt søskenbarn. Med det sagt så har jeg og min søster null kontakt utenom det aller «minste» som er til jul, kanskje en gang om sommeren og innimellom når noen i familiene har bursdag.

Ironisk nok har jeg alltid sett opp til min søster og vært tydelig på at jeg ønsker mer kontakt men hun har vært avvisende mot meg, og jo eldre jeg ble jo mindre orket jeg å «sloss» for at vi skulle ha en relasjon. (Jeg er hennes yngste bror og vi har stor aldersforskjell mellom oss, hun kunne nesten vært min mor) 

Nå setter altså mitt barn foten ned og ønsker ikke delta på årets obligatoriske juletreff med sin tante og søskenbarn. 
Skal jeg tvinge henne eller ikke? 🤷‍♂️

Anonymkode: edb47...c9c

[AnonymBruker]

Jeg tenker om det er en tradisjon,  så ja. Og så kan hun velge å gjøre som hun vil ellers.

Anonymkode: 5895f...6a8

[Gjest theTitanic]

Dere skal alle dit? I så fall må hun. Vi må alle lære å kunne omgås familie en gang i året og være hyggelige. Selv om vi ikke liker alle. Det er en bra ting å kunne og som vil komme til nytte i andre sammenhenger senere i livet også. 

[AnonymBruker]

Kan noe ha skjedd på overnattingene som har trødd over ditt barns grenser? Enten direkte overgrep, selvfølelse eller annet? 

Dette er en prat dere må ha først, og om barnet ditt bare ikke kan fordra personligheten til søskenbarnet sitt så hadde jeg sagt at middag er obligatorisk men at vi drar hjem etter ett par timer. 

Anonymkode: 3c558...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan noe ha skjedd på overnattingene som har trødd over ditt barns grenser? Enten direkte overgrep, selvfølelse eller annet? 

Dette er en prat dere må ha først, og om barnet ditt bare ikke kan fordra personligheten til søskenbarnet sitt så hadde jeg sagt at middag er obligatorisk men at vi drar hjem etter ett par timer. 

Anonymkode: 3c558...841

Ikke noe form for overgrep men mitt barn har nok fått sine grenser tråkket over.

Jeg måtte stoppe overnatting mellom de da mitt barn kom hjem og så ut som en tungnarkoman etter en natt sammen med søskenbarnet.. Min kone og jeg har hatt noen samtaler rundt at barnet kan ha hatt (eller har?) - en udiagnostisert diagnose,.. eller det kan skyldes manglende grensesetting. Uansett så er dette et barn som ikke gir plass til andre, respekterer ikke andre sine grenser det bruker andre som publikum og er utrolig slitsom, ja, ubehagelig å være sammen med. Om min svoger snakker til meg (barnets far) kan barnet som nå altså nærmer seg 18 år avbryte hele samtalen med høy samtale og snakke om noe helt annet eller ta over samtalen. Vi ville korrigert våre barn og sagt at nå må den som prater få fullføre samtalen men her har det vært sånn siden ungen var liten og sist besøk nå så fortsatte bare barnet og far å prate til meg samtidig i munnen på hverandre uten å hensynta hverandre. Så jeg hørte to stykker snakke samtidig i lang tid, ble helt shizofren av det, er jo helt merkelig. Det var som om begge to var i en samtale med meg uten at de hørte hverandre prate i munnen på hverandre. Mitt barn får bare beskjed av søskenbarnet «kom nå», «sitt der», «spis det», «gjør sånn» «vi går». Sist vi var der protesterte mitt barn og sa «nei det vil jeg ikke» men 17 åringen har ingen respekt og gir seg ikke. Jeg kunne se at mitt barn vrir seg i misnøye. Jeg måtte si «Hun bestemmer selv»! Og «hør hva hun sier» osv. foreldrene reagerte ikke. Tvinger jeg ungen min blir det garantert at hun viser at hun mistrives (og jeg klandrer henne ikke) 

Anonymkode: edb47...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg tenker om det er en tradisjon,  så ja. Og så kan hun velge å gjøre som hun vil ellers.

Anonymkode: 5895f...6a8

Det er ikke en tradisjon. Noen år har vi bare byttet gaver.
 

theTitanic skrev (20 minutter siden):

Dere skal alle dit? I så fall må hun. Vi må alle lære å kunne omgås familie en gang i året og være hyggelige. Selv om vi ikke liker alle. Det er en bra ting å kunne og som vil komme til nytte i andre sammenhenger senere i livet også. 

jeg vet ikke om jeg vil lære ungene mine at de skal tvinge seg selv til å tilbringe tid med noen de ikke har det bra med fordi det er «hva man gjør» 

Anonymkode: edb47...c9c

[AnonymBruker]

Når man ser hvordan voksne mennesker klikker i vinkel og får hele jula ødelagt fordi de må spise is i stede for riskrem, så er det litt underlig at barn skal presses gjennom en hver opplevelse fordi «dette er noe man må»… 

Hadde byttet gaver på forhånd og hatt julaften hjemme. 

Anonymkode: 3db36...298

[AnonymBruker]

Ja det sykes jeg man må 

Anonymkode: dc601...622

[AnonymBruker]

Dette er veldig enkelt. Dere lar datteren være hjemme.

Anonymkode: e278b...f54

[Juniper]

Med tanke på hva hun utsettes for på et sånt besøk så ville jeg selvsagt la henne være hjemme! Tror jeg ville prøvd å droppe sosiale ting selv også, det der høres ikke trivelig ut. 

[svartkatt]

Nei, ikke tvinge dette. Det kan ødelegge mye fremover, etter min erfaring.

[BobbySocks]

Nei, det hadde jeg glatt latt henne slippe. Hva lærer hun av det? At tradisjoner skal følges selv om man blir overkjørt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke noe form for overgrep men mitt barn har nok fått sine grenser tråkket over.

Jeg måtte stoppe overnatting mellom de da mitt barn kom hjem og så ut som en tungnarkoman etter en natt sammen med søskenbarnet.. Min kone og jeg har hatt noen samtaler rundt at barnet kan ha hatt (eller har?) - en udiagnostisert diagnose,.. eller det kan skyldes manglende grensesetting. Uansett så er dette et barn som ikke gir plass til andre, respekterer ikke andre sine grenser det bruker andre som publikum og er utrolig slitsom, ja, ubehagelig å være sammen med. Om min svoger snakker til meg (barnets far) kan barnet som nå altså nærmer seg 18 år avbryte hele samtalen med høy samtale og snakke om noe helt annet eller ta over samtalen. Vi ville korrigert våre barn og sagt at nå må den som prater få fullføre samtalen men her har det vært sånn siden ungen var liten og sist besøk nå så fortsatte bare barnet og far å prate til meg samtidig i munnen på hverandre uten å hensynta hverandre. Så jeg hørte to stykker snakke samtidig i lang tid, ble helt shizofren av det, er jo helt merkelig. Det var som om begge to var i en samtale med meg uten at de hørte hverandre prate i munnen på hverandre. Mitt barn får bare beskjed av søskenbarnet «kom nå», «sitt der», «spis det», «gjør sånn» «vi går». Sist vi var der protesterte mitt barn og sa «nei det vil jeg ikke» men 17 åringen har ingen respekt og gir seg ikke. Jeg kunne se at mitt barn vrir seg i misnøye. Jeg måtte si «Hun bestemmer selv»! Og «hør hva hun sier» osv. foreldrene reagerte ikke. Tvinger jeg ungen min blir det garantert at hun viser at hun mistrives (og jeg klandrer henne ikke) 

Anonymkode: edb47...c9c

Du har latt din datter og hennes eldre, mannlige søskenbarn ha overnattinger? Du sier at denne gutten trår over grenser titt og ofte, og liker å kontrollere andre. Din datter har så mye avsky for ham at hun nekter å oppholde seg i samme hus som han i noen timer. 

Og du er sikker på at det ikke har vært noe overgrep inn i bildet? 

Kanskje ikke, men din datter er ekstremt ukomfortabel rundt han, og likevel lurer du på om du skal tvinge henne å være rundt han.

Jeg mener at du absolutt bør lytte til din datter.

Anonymkode: 5601a...0c7

[AnonymBruker]

Juniper skrev (12 minutter siden):

Med tanke på hva hun utsettes for på et sånt besøk så ville jeg selvsagt la henne være hjemme! Tror jeg ville prøvd å droppe sosiale ting selv også, det der høres ikke trivelig ut. 

Jeg har begynt å fase ut min eldre søster, dessverre. Jo eldre jeg blir jo mer ser jeg at jeg har nok, som yngre bror, sett veldig opp til henne, og hun ned på meg  

Jeg tror hennes barn ubevisst har «arvet» en god dose selvtillit til den grad at dette barnet ikke har noe selvinnsikt. Barnet ser ikke seg selv slik omgivelsene gjør, og tror at når hun prater om seg selv og sine ting synes alle dette er utrolig spennende. En gang (da hun var på samme alder som min datter er nå) husker jeg hun ville vise meg en video hun hadde laget av seg selv som var over 1,5 time lang. Det var bare henne, hele tiden. 

svartkatt skrev (11 minutter siden):

Nei, ikke tvinge dette. Det kan ødelegge mye fremover, etter min erfaring.

Kan du dele litt om din erfaring? Jeg vet at min søster blir skuffet om tenåringen vår ikke er med, eneste årsaken til at vi er invitert er at hun vil ha henne som «lekekamerat» til sitt barn. Det har hun mer eller mindre sagt, i form av at «vi må ha kontakt for at søskenbarna skal treffes». Men min datter ønsker å treffe hennes barn like lite som min søster ønsker å treffe meg, 

Anonymkode: edb47...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har latt din datter og hennes eldre, mannlige søskenbarn ha overnattinger? Du sier at denne gutten trår over grenser titt og ofte, og liker å kontrollere andre. Din datter har så mye avsky for ham at hun nekter å oppholde seg i samme hus som han i noen timer. 

Og du er sikker på at det ikke har vært noe overgrep inn i bildet? 

Kanskje ikke, men din datter er ekstremt ukomfortabel rundt han, og likevel lurer du på om du skal tvinge henne å være rundt han.

Jeg mener at du absolutt bør lytte til din datter.

Anonymkode: 5601a...0c7

De er begge jenter

Anonymkode: edb47...c9c

[svartkatt]

Vil bare si at jeg er over 40 nå, og har fremdeles problemer med min slektning. Du ser vel hva du skriver? Kanskje les det som om det er andre personer.. Jeg skjønner ikke at dette er noe å lure på.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har begynt å fase ut min eldre søster, dessverre. Jo eldre jeg blir jo mer ser jeg at jeg har nok, som yngre bror, sett veldig opp til henne, og hun ned på meg  

Jeg tror hennes barn ubevisst har «arvet» en god dose selvtillit til den grad at dette barnet ikke har noe selvinnsikt. Barnet ser ikke seg selv slik omgivelsene gjør, og tror at når hun prater om seg selv og sine ting synes alle dette er utrolig spennende. En gang (da hun var på samme alder som min datter er nå) husker jeg hun ville vise meg en video hun hadde laget av seg selv som var over 1,5 time lang. Det var bare henne, hele tiden. 

Kan du dele litt om din erfaring? Jeg vet at min søster blir skuffet om tenåringen vår ikke er med, eneste årsaken til at vi er invitert er at hun vil ha henne som «lekekamerat» til sitt barn. Det har hun mer eller mindre sagt, i form av at «vi må ha kontakt for at søskenbarna skal treffes». Men min datter ønsker å treffe hennes barn like lite som min søster ønsker å treffe meg, 

Anonymkode: edb47...c9c

Men er det din søster som i år inviterer dere alene? 
 

Vet ikke jeg altså. Tenker uansett du og må ta litt ansvar her om jenta kom hjem utkjørt og hun ofte måtte overnatte 🤷‍♀️

Ungen har åpenbart en tungtveiende diagnose i motsetning til dere voksne.

Men nei, hun må ikke være med. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke noe form for overgrep men mitt barn har nok fått sine grenser tråkket over.

Jeg måtte stoppe overnatting mellom de da mitt barn kom hjem og så ut som en tungnarkoman etter en natt sammen med søskenbarnet.. Min kone og jeg har hatt noen samtaler rundt at barnet kan ha hatt (eller har?) - en udiagnostisert diagnose,.. eller det kan skyldes manglende grensesetting. Uansett så er dette et barn som ikke gir plass til andre, respekterer ikke andre sine grenser det bruker andre som publikum og er utrolig slitsom, ja, ubehagelig å være sammen med. Om min svoger snakker til meg (barnets far) kan barnet som nå altså nærmer seg 18 år avbryte hele samtalen med høy samtale og snakke om noe helt annet eller ta over samtalen. Vi ville korrigert våre barn og sagt at nå må den som prater få fullføre samtalen men her har det vært sånn siden ungen var liten og sist besøk nå så fortsatte bare barnet og far å prate til meg samtidig i munnen på hverandre uten å hensynta hverandre. Så jeg hørte to stykker snakke samtidig i lang tid, ble helt shizofren av det, er jo helt merkelig. Det var som om begge to var i en samtale med meg uten at de hørte hverandre prate i munnen på hverandre. Mitt barn får bare beskjed av søskenbarnet «kom nå», «sitt der», «spis det», «gjør sånn» «vi går». Sist vi var der protesterte mitt barn og sa «nei det vil jeg ikke» men 17 åringen har ingen respekt og gir seg ikke. Jeg kunne se at mitt barn vrir seg i misnøye. Jeg måtte si «Hun bestemmer selv»! Og «hør hva hun sier» osv. foreldrene reagerte ikke. Tvinger jeg ungen min blir det garantert at hun viser at hun mistrives (og jeg klandrer henne ikke) 

Anonymkode: edb47...c9c

Hadde SELVSAGT latt mitt barn sluppet å møte sitt grenseoverskridende søskenbarn . Gudene vet hva han/hun  får henne til å føle , ikke akseptabelt . ( uansett hvilken diagnose vedkommende måtte ha). Hadde bare enkelt å greit sagt at datteren var invitert i bursdag akkurat den dagen . Om din søster blir skuffet for det, er helt irrelevant . 

Endret 10. desember 2022 av NiceOrNothing

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (6 minutter siden):

Men er det din søster som i år inviterer dere alene? 
 

Vet ikke jeg altså. Tenker uansett du og må ta litt ansvar her om jenta kom hjem utkjørt og hun ofte måtte overnatte 🤷‍♀️

Ungen har åpenbart en tungtveiende diagnose i motsetning til dere voksne.

Men nei, hun må ikke være med. 

«Ofte overnatte»..? Hvor har jeg skrevet det?

Nei, søskenbarnet maste og maste og min kone og meg gikk nesten tom for unnskyldinger. Dessuten var vi opptatt av at vi ikke skulle være dømmende eller stå i veien for relasjonsbygging uansett hva vi måtte tenke..  Vår datter ville selv overnatte i starten, men så klart mistet hun interessen når det gikk helt over styr.
 

Hun har overnattet kanskje fem ganger, maks, på 14 år. Vi kan ikke ha deres datter på overnatting her. Hun klarer ikke roe seg. Vi forsøkte en gang som resulterte i at min kone måtte legge barna i vår seng og be søskenbarnet falle til ro gjentatte ganger. Vår datter sovnet, men søskenbarnet klarte ikke falle til ro, hun fortsette å forsøke å vekke vår datter. Når min kone ble streng og sa «du må sove nå» påsto hun at det var vår sovende datter som holdt henne våken. Hun har altså ingen selvinnsikt. 
 

Jeg ser at dette er veldig tydelig for mange i tråden jeg skjønner at vi gjør rett i å lytte til vår datter. Det setter jeg stor pris på at dere gir tydelig tilbakemelding om. Takk. 
 

Jeg føler på et ansvar for søskenbarnet og min søster som jeg vet vil føle seg sviktet når vår datter melder pass. Derfor jeg ber om råd. 

Anonymkode: edb47...c9c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Ofte overnatte»..? Hvor har jeg skrevet det?

Nei, søskenbarnet maste og maste og min kone og meg gikk nesten tom for unnskyldinger. Dessuten var vi opptatt av at vi ikke skulle være dømmende eller stå i veien for relasjonsbygging uansett hva vi måtte tenke..  Vår datter ville selv overnatte i starten, men så klart mistet hun interessen når det gikk helt over styr.
 

Hun har overnattet kanskje fem ganger, maks, på 14 år. Vi kan ikke ha deres datter på overnatting her. Hun klarer ikke roe seg. Vi forsøkte en gang som resulterte i at min kone måtte legge barna i vår seng og be søskenbarnet falle til ro gjentatte ganger. Vår datter sovnet, men søskenbarnet klarte ikke falle til ro, hun fortsette å forsøke å vekke vår datter. Når min kone ble streng og sa «du må sove nå» påsto hun at det var vår sovende datter som holdt henne våken. Hun har altså ingen selvinnsikt. 
 

Jeg ser at dette er veldig tydelig for mange i tråden jeg skjønner at vi gjør rett i å lytte til vår datter. Det setter jeg stor pris på at dere gir tydelig tilbakemelding om. Takk. 
 

Jeg føler på et ansvar for søskenbarnet og min søster som jeg vet vil føle seg sviktet når vår datter melder pass. Derfor jeg ber om råd. 

Anonymkode: edb47...c9c

Det er på ingen måte ditt ansvar å tilfredsstille søster med masete datter. Ditt ansvar er å beskytte din datter .