Veldig redd for fødsel

[AnonymBruker]

Uke 37 nå 🙏🏻🙏🏻🙏🏻 alt er som det skal. Hodet har festet seg ned. Så nå er det bare vente, sier jordmoren min. Men nå som fødselen nærmer seg, blir jeg så nervøs og kanskje litt redd. Har noen råd hvordan heg skal komme over det ? Første barn, null erfaring!! 

Anonymkode: 38f19...089

[AnonymBruker]

Man må bare hoppe i det 🙊 Veldig vanskelig å forberede seg på noe man ikke vet helt hva er. Les masse - bestill kanskje hefter fra fodebagen.no? Det er en jordmor som skriver informasjonshefter, bedre informasjon enn å google  

Ellers; forbered deg på at det gjør sykt vondt, og det er ingen nedtur å ta i mot smertelindring. Jeg prøvde å fokusere på at dette har damer gjort, flere ganger, siden tidenes morgen og det går jo fint med de fleste! Og går det ikke fint, har Norge et fantastisk apparat og moderne medisin tilgjengelig. 

Jeg endte med en fødsel hvor både jeg og barnet hadde dødd i et u-land. Heldigvis fødte jeg i Norge og vi er begge friske og raske, uten mén! 

Det går nok helt fint med deg og skal du se ❤️ lykke til! 

Anonymkode: b5a84...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uke 37 nå 🙏🏻🙏🏻🙏🏻 alt er som det skal. Hodet har festet seg ned. Så nå er det bare vente, sier jordmoren min. Men nå som fødselen nærmer seg, blir jeg så nervøs og kanskje litt redd. Har noen råd hvordan heg skal komme over det ? Første barn, null erfaring!! 

Anonymkode: 38f19...089

Det beste er å bare slappe av å la kroppen bestemme når det skjer. Jeg innstilte meg på at i det jeg skulle inn sykehus døra, aksepterer jeg alt de sier til meg. Og at alt blir som det blir. Sykt overasket at det ikke var i nærheten så ille som jeg trodde. Det var ikke uvondt selvfølgelig,  men ikke så ille som skrekk historiene jeg ble servert heller.

Anonymkode: 7f854...e69

[AnonymBruker]

En hører jo ofte historier om hvor tøft og vondt det var å føde. Men for ganske mange er det en vond, men stor og god opplevelse også.

Om jeg skulle hatt et barn til, skulle jeg gladelig byttet svangerskapskvalmen mot et par ekstra fødsler. Jeg kunne tatt en fødsel i måneden, mot å slippe kvalme den måneden. Jeg har hatt gode fødselsopplevelser.

For meg var det fint å se på serier som "Fødeavdelingen" før første fødsel, mens jeg kjenner andre som ikke orket å se på det. 

Det hjalp også å tenke på at fødselssmertene ikke er smerter som betyr fare, men fremgang i fødselen. I motsetning til smerter ved sykdom og skade. Det gjorde mye med min opplevelse av smertene, det var absolutt til å holde ut selv om det var vondt. Sånn blir det ikke for alle, noen har tøffere fødsler. I familien min har de fleste kvinnene hatt harde fødsler, de fleste endte med akutt keisersnitt, så det var egentlig det jeg forventet på forhånd. Men også de gjorde det frivillig igjen, så jeg tenkte på det.

Anonymkode: e24b5...e0d

[AnonymBruker]

Du bør skaffe mest mulig kunnskap om hva som skal skje. Se fødselsvideoer på YouTube, med og uten bedøvelse så du ser forskjellen. Adrenalin hemmer oxytocinproduksjon som fremmer fødselen. Med andre ord vil du ha minst mulig frykt. Skriv fødebrev. Kartlegg hva du er redd for og skriv ned hva partner/jordmor/du kan gjøre for å hjelpe. Fødsel er en helt nydelig og sterk opplevelse. Kroppen din og baby vet hva den skal gjøre og din oppgave er å gi slipp og stole på kroppen din.

Anonymkode: 7244a...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du bør skaffe mest mulig kunnskap om hva som skal skje. Se fødselsvideoer på YouTube, med og uten bedøvelse så du ser forskjellen. Adrenalin hemmer oxytocinproduksjon som fremmer fødselen. Med andre ord vil du ha minst mulig frykt. Skriv fødebrev. Kartlegg hva du er redd for og skriv ned hva partner/jordmor/du kan gjøre for å hjelpe. Fødsel er en helt nydelig og sterk opplevelse. Kroppen din og baby vet hva den skal gjøre og din oppgave er å gi slipp og stole på kroppen din.

Anonymkode: 7244a...f69

Vel, det tror jeg kommer an på personen. Jeg hadde fødselsangst, og hadde jeg gått inn for å finne ut alt, hadde det dyrket frykten min. Jeg valgte å ikke gå inn i det, men ta det som det kommer. Ikke skape forventninger, ikke tenke på hva jeg skal gjennom og bestemte meg for å bare følge alle beskjeder jeg får. Ikke tro at ting skal bli på en måte eller annen, for jeg har ingen kontroll egentlig. Det gjorde at jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse, for jeg ante hverken bedre eller verre. 

Anonymkode: 46f4b...5f7

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vel, det tror jeg kommer an på personen. Jeg hadde fødselsangst, og hadde jeg gått inn for å finne ut alt, hadde det dyrket frykten min. Jeg valgte å ikke gå inn i det, men ta det som det kommer. Ikke skape forventninger, ikke tenke på hva jeg skal gjennom og bestemte meg for å bare følge alle beskjeder jeg får. Ikke tro at ting skal bli på en måte eller annen, for jeg har ingen kontroll egentlig. Det gjorde at jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse, for jeg ante hverken bedre eller verre. 

Anonymkode: 46f4b...5f7

Vil råde om det samme! Jeg leste meg minst mulig opp og sa også til jordmor at jeg ville gå inn i det lykkelig uvitende, det sa hun var helt ok. Eneste jeg gjorde var at jeg så en sesong av fødeavdelingen, synes det var nyttig å se hvor bra det gikk og at alle kom igjennom helt utmerket! 😊 Har ikke noe for seg å skremme seg opp.

Hadde en fin opplevelse!

 

[AnonymBruker]

Ææh fødsel er så fantastisk spennende 🥰🥰

Anonymkode: 10369...1cf

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å forberede deg. Les deg opp på rier, fødselens ulike faser, smertelindring og pust.

Jeg hadde mye kunnskap før fødsel og visste hvor jeg var i fødsel til enhver tid og ble aldri redd. Det var heller ikke så vondt som jeg trodde. Så for meg smerter som jeg ville dø av 😅 Men det var faktisk litt å gå på på smerteskalaen for min del.

Anbefaler STERKT epidural. Mas og press på for å få den. Ikke gi deg! 

Noe jeg ikke kan poengtere nok er at DU BESTEMMER OVER DIN KROPP! Les deg opp på vaginale undersøkelser og andre inngrep for å se om dette er noe du ønsker eller ikke.

Jeg synes det var kult å føde  Fikk en baby i år.

Anonymkode: 564aa...d08

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at det var lite vits å bruke energi på å grue meg til noe som var helt uunngåelig, fødselen må man gjennom og det er umulig å vite hvordan den blir. 

Fødsel er en så fantastisk, spennende og unik opplevelse at du heller må glede deg. Ja, det er helvetes vondt, men stol på kroppen din, og tenk at dette er vi skapt for å gjøre.

Anonymkode: 7c552...f18

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig angst for fødsel, og fryktet en langvarig fødsel, men det som hjalp meg var å vite at det ikke gjør (så) vondt i starten. For meg var smertene helt overkommelige de første 6-8 timene, og det hjalp med bevegelse og varmeflaske. Og så varer ikke de verste smertene så lenge om gangen, for meg varte riene 1 minutt, men det gikk drastisk opp og ned på smerteskalaen, og så var det pause imellom. Ja eg prøvde også å tenke at for hver rie var jeg én rie nærmere fødselen. 

Epidural er effektivt for mange og du kan få pudendal i skjeden i tillegg. Jeg kjente ikke at baby kom ut feks, selv om riene var heftige på det tidspunktet. 

Lite tips til slutt: sørg for å ha med masse brus (cola var alt jeg fikk i meg en stund) og kaloririk snacks. Det hjelper veldig å få i seg noe næring!

Anonymkode: 02f8c...e4c

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg heldigvis ikke, så akkurat det kan jeg ikke relatere meg til, men kan dele min erfaring. Jeg fødte for en måned siden. Min anbefaling er å gå inn i det med åpent sinn. Jeg ønsket vaginal fødsel og tenkte i utgangspunktet å ikke ha epidural. Men siden jeg aldri hadde født før, så visste jeg jo ikke hva jeg gikk til, så jeg hadde også som innstilling at dersom ting endrer seg underveis, så skal jeg være åpen for alt. Vel, jeg endte med en heftig igangsettelse som til tross for kjempemasse riestimulerende og sykt vonde rier, ikke gav nok fremdrift. Så jeg endte med både epidural og til slutt akutt KS med masse komplikasjoner. 
 

Det var en ganske pyton opplevelse de første to ukene etter fødsel pga smerter, men jeg sitter ikke igjen med en dårlig fødselsopplevelse likevel. Tror det hjalp å ikke være så fryktelig bestemt på forhånd, men være åpen for alt. 

Anonymkode: 41467...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Anbefaler deg å forberede deg. Les deg opp på rier, fødselens ulike faser, smertelindring og pust.

Jeg hadde mye kunnskap før fødsel og visste hvor jeg var i fødsel til enhver tid og ble aldri redd. Det var heller ikke så vondt som jeg trodde. Så for meg smerter som jeg ville dø av 😅 Men det var faktisk litt å gå på på smerteskalaen for min del.

Anbefaler STERKT epidural. Mas og press på for å få den. Ikke gi deg! 

Noe jeg ikke kan poengtere nok er at DU BESTEMMER OVER DIN KROPP! Les deg opp på vaginale undersøkelser og andre inngrep for å se om dette er noe du ønsker eller ikke.

Jeg synes det var kult å føde  Fikk en baby i år.

Anonymkode: 564aa...d08

Bare pass på å ikke forvente å få epidural, da man kan ikke alltid få det. Det kan være for sent. Og andre faktorer. Bare så du ikke går helt i lås om det er beskjeden du får. Absolutt mas og krev det, men ikke gå inn i «jeg skal ha det for å føde». 

Anonymkode: 46f4b...5f7

[AnonymBruker]

Søk om kurs om hypnofødsel/ positiv fødsel. Ikke hør på andres skrekkhistorier! Søk opp positive fødselhistorier. Masse lykke til.

Anonymkode: 2efe5...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Uke 37 nå 🙏🏻🙏🏻🙏🏻 alt er som det skal. Hodet har festet seg ned. Så nå er det bare vente, sier jordmoren min. Men nå som fødselen nærmer seg, blir jeg så nervøs og kanskje litt redd. Har noen råd hvordan heg skal komme over det ? Første barn, null erfaring!! 

Anonymkode: 38f19...089

Alt du føler og tenker er heeelt naturlig og ekstremt normalt. Hvis du tenker heller sånn at dette er noe kvinne kroppen er skapt for og at vi er skapt for og tåle det so. Kommer så vil du jobbe bedre med kroppen og hodet når du står i det. Husk også at det også går over! Uansett utfall. Bare ikke planlegg hva du ønsker at slal skje under fødselen for det er så uforutsigbart. Jeg har lært av den etter min første. Alt alt alt kan skje men msnnå ta alt med en klype salt. Ta det akkurat som det kommer. Pust deg gjennom. De siste ukene og soooov. Du vil savne søvn så fælt at du vil angre på at du ikke møt de siste ukene. Alt kommer. Stol på mine ord. Din kropp og dine instinkter som kommende mamma vil forstå alt med tiden. 

 

Vær. Tålmodig. Dette er du og jeg skapt for, ❤️

 

Masse lykke til❤️! 

Anonymkode: 88a49...7a1

[AnonymBruker]

Jeg leste meg ikke opp noe særlig før fødsel siden man aldri kan vite hva man egentlig har i vente og jeg ville gå inn i det med åpent sinn. Men to dager før fødsel leste jeg (her på KG tror jeg) at å telle inn og utpust under riene er gull verdt, og det var det virkelig - anbefales! Når man kommer til 4 er toppen nådd og det verste over, rien er over når man kommer til 10. Jeg prøvde til og med å telle under pressrie, men det gikk ikke gitt! (Da var det andre ting som gjaldt). Fødsel er mer heftig enn smertefull etter min mening. Og helt fantastisk. Lykke til! Det kommer til å gå kjempebra!

Anonymkode: 8d91b...0df

[AnonymBruker]

Fødsel er fantastisk 💕 jeg er i uke 35 selv (andregangs) og begynner å glede meg til å oppleve det igjen. Brukte bare lystgass sist, og varierte fødestilling ofte gjennom fødselen.

- Lytt til kroppen! Sier kroppen «beveg hoftene» så gjør den det av en grunn - for at du skal hjelpe barnet mest mulig ned i bekkenet. Altfor mange kvinner tror at man MÅ ligge på rygg. Det er DIN fødsel, DU bestemmer. Jordmødrene er «bare» gode hjelpere. 
 

- spis gjerne masse dadler nå de siste ukene. Forskning tyder på at et eller annet i dadler bidrar til å modne livmorhaIsen og gjøre fødselen lettere.

 

lykke til! Håper du får en drømmefødsel 🎈

Anonymkode: 1bab6...d44

[AnonymBruker]

Har født to ganger. Jeg hadde skikkelig fødselsangst gjennom hele mitt første svangerskap, slet med søvn og var redd for hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut på. Men plutselig en natt gikk vannet, og jeg var HELT rolig. All frykt forsvant og jeg gikk inn i et modus, overlevensesinnstinkt kanskje? 

Prøv å tenk at du ikke kan kontrollere det, babyen må ut, og bare tenk hvor mange milliarder kvinner som har gjort dette før deg. ❤️

 

Lykke til!! 

Anonymkode: d4312...067

[AnonymBruker]

Fødsel er mest av alt fascinerende! Å oppleve hvordan kroppen kan dette, uten at du trenger å gjøre så mye fra eller til.

Du trenger bare å puste dypt og rolig for å gi godt med oksygen til musklene som arbeider. Og slapp helt av i bekkenet imellom riene. Det skjer ting da også, det åpner seg, og hvis du er anspent/spenner musklene så holder du igjen fremdrift i fødsel.

Det hjalp også å tenke at dette er smerter som varer en kort stund, og de har en hensikt. Så fort barnet er ute, så slutter riene å jage.

Åpningsrier føles som sterke menssmerter. Utdrivingsrier når barnet blir født var ikke vonde til meg, men veldig heftige. Det svir i åpningen når hodet skal ut, men det varer kort så gikk greit. Når hodet fikk passert, så gled hele barnet ut. Når du trykker så bruker du bæsjemusklene.

Anonymkode: a8e3e...b17

[AnonymBruker]

Synes det var superkrefter å følge Positiv fødsel på Instagram. Masse god info og fine fødehistorier om alle mulig typer fødsel. 

Anonymkode: 0aa60...8cb