Gå til innhold

Rot-og-kaos-personlighet sammen med ordensmenneske?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Noen som har erfaringer med et samliv mellom rot og kaos-personlighet, og noen som er mer organisert?

Har dere tips, triks, erfaringer, forslag til å gjøre hverdagen bedre?

Personlig er jeg ganske organisert, god på planlegging og med kontroll på økonomien, avtaler, osv. Jeg kommer aldri for sent (der dette er min egen skyld), har bufferkonto, var ferdig med julegavene i september, osv.

Min samboer er verdens snilleste og mest godhjertede mann, og verdens beste og kjærligste pappa - men:

Det er konstante purregebyr, parkeringsbøter, tilleggskatt ved forsinket innlevering av skattemelding, taxiregning for å hente bil på verksted (kunne tatt bussen gratis, men sjekket ruta så seint at det måtte bli taxi), osv. osv. 

Alle skuffer forlates åpne, ingen emballasje kastes (jeg skal f.eks. hente ris i esken som står i skapet, men esken er tom - bare ikke kastet), ting besvares ikke i tide (f.eks. vannmåler), dekk skiftes ikke innen fristen, gjenstander mistes, ting og avtaler glemmes. Barnas våte klær er tatt inn, men ikke tatt hånd om, så morgenen etter er sko og jakker fortsatt søkkevåte. Ja jeg kunne fortsatt, men dere skjønner tegningen.

Situasjonen er at hele "det tredje skiftet" faller på meg - timeplaner, møter, avtaler, svarfrister, skjemaer, bestillinger, m.m. - for absolutt alle i hele familien.

Dette begynner å bli utrolig utmattende.

Hva gjør jeg/vi?

Anonymkode: 9dacc...c85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er ting jeg regner som altfor store forskjeller til å passe sammen. 

Anonymkode: 7fa6f...74a

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen som har erfaringer med et samliv mellom rot og kaos-personlighet, og noen som er mer organisert?

Har dere tips, triks, erfaringer, forslag til å gjøre hverdagen bedre?

Personlig er jeg ganske organisert, god på planlegging og med kontroll på økonomien, avtaler, osv. Jeg kommer aldri for sent (der dette er min egen skyld), har bufferkonto, var ferdig med julegavene i september, osv.

Min samboer er verdens snilleste og mest godhjertede mann, og verdens beste og kjærligste pappa - men:

Det er konstante purregebyr, parkeringsbøter, tilleggskatt ved forsinket innlevering av skattemelding, taxiregning for å hente bil på verksted (kunne tatt bussen gratis, men sjekket ruta så seint at det måtte bli taxi), osv. osv. 

Alle skuffer forlates åpne, ingen emballasje kastes (jeg skal f.eks. hente ris i esken som står i skapet, men esken er tom - bare ikke kastet), ting besvares ikke i tide (f.eks. vannmåler), dekk skiftes ikke innen fristen, gjenstander mistes, ting og avtaler glemmes. Barnas våte klær er tatt inn, men ikke tatt hånd om, så morgenen etter er sko og jakker fortsatt søkkevåte. Ja jeg kunne fortsatt, men dere skjønner tegningen.

Situasjonen er at hele "det tredje skiftet" faller på meg - timeplaner, møter, avtaler, svarfrister, skjemaer, bestillinger, m.m. - for absolutt alle i hele familien.

Dette begynner å bli utrolig utmattende.

Hva gjør jeg/vi?

Anonymkode: 9dacc...c85

Du har dine styrker og han har sine. Høres ut som du kan lære han mye bra, men han må være villig til å jobbe med seg selv. Dere lever sammen, og skal passe på hverandre. Dere elsker vel hverandre og vil ikke at en skal utslette seg selv , mens den andre slapper av. Alle må jobbe i livet for å bli sitt beste jeg og man skal ikke ta en annen for gitt eller bruke en person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har vi det, bare at det er jeg, damen, som er som mannen din. Men vi utfyller hverandre, egentlig. Og vi har blitt vant. Jeg endrer ikke hele meg og han endrer ikke hele seg, men vi prøver å gjøre litt for hverandre. 

Anonymkode: 121fc...d55

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres jo i overkant organisert ut, men det er kanskje nødvendig når mannen din er et rotehue?

Kjenner jeg blir veldig nysgjerrig på hvilken jobb mannen din har. Andre med slike trekk også. Slik oppførsel i arbeidslivet går jo bare ikke. Blir katastrofe eller sparken…!

Jeg kunne nok levd med en som glemmer en avtale eller regning en sjelden gang, men de tingene med tom emballasje og avglemt å ta hånd om vått barnetøy hadde jeg ikke takla hvis det skjedde ofte. 
 

Førstnevnte fordi det er provoserende barnslig oppførsel, det andre fordi det går rett på oppfølging av barna. Man risikerer jo da at de må ha på seg vått tøy neste dag.

Endret av Bacteria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I begynnelsen når forelskelsen stormer kan sånne forskjeller være sjarmerende og søte, men etter noen år når hverdagen setter inn blir det problematisk.

Jeg er i et forhold med en sånn rotekopp og jeg er overhodet ikke så ordensmenneske som ts, men noe midt i mellom, og jeg holder på å få nok fordi hans stress og rot både i leiligheten og ellers påvirker meg og min psyke.

Han blir stresset og irritert på seg selv ofte hvis ikke jeg blir det, og jeg er MØKKLEI av å rydde opp etter han/det 3 skiftet.

Hvis det er barn i bildet er det mye verre enn hvis man bare er to voksne.

Jeg er på vei ut av forholdet.

Anonymkode: aad04...3d5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kommer nok an på hvor fleksibel den mest ordentlige er. Personlig unngår jeg kaotiske mennesker, fordi jeg veldig raskt blir en irritert, dårlig partner som føler dem som en klamp om foten som gjør livet mitt mer miserabelt enn det trenger å være. For meg er det no-go for jeg syns absolutt ikke det er søtt eller sjarmerende med kaos og rot. Tror du enten må akseptere han med alle hans feil, eller finne noen som har orden i sakene selv. 

Anonymkode: ea094...7ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være sammen med en kronisk rotekopp, tror jeg man må være glad i å rydde opp etter andre, og være en person som ikke irriterer seg over rot og at man må rydde andres rot.

Kanskje dere kan få til en arbeidsfordeling dere begge kan leve med? Du tar det tredje skiftet, sier du. De som IKKE tar det tredje skiftet er ofte av den oppfatning av at det tredje skiftet er en myte. Her må dere begge bli enige om at det eksisterer, at det teller som "jobb", og at dere da ikke skal dele resten 50/50 pga at du allerede gjør mye jobb i det tredje skiftet som TELLER! Du bør ta deg av ting som han ikke greier og som får konsekvenser. Spesielt det som får konsekvenser for andre også. Vær obs på at mange gjør ting "feil" og sier de "ikke greier det" pga at det er en arbeidsoppgave de ikke har LYST til å gjøre.

Anonymkode: 88321...09a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen som har erfaringer med et samliv mellom rot og kaos-personlighet, og noen som er mer organisert?

Har dere tips, triks, erfaringer, forslag til å gjøre hverdagen bedre?

Personlig er jeg ganske organisert, god på planlegging og med kontroll på økonomien, avtaler, osv. Jeg kommer aldri for sent (der dette er min egen skyld), har bufferkonto, var ferdig med julegavene i september, osv.

Min samboer er verdens snilleste og mest godhjertede mann, og verdens beste og kjærligste pappa - men:

Det er konstante purregebyr, parkeringsbøter, tilleggskatt ved forsinket innlevering av skattemelding, taxiregning for å hente bil på verksted (kunne tatt bussen gratis, men sjekket ruta så seint at det måtte bli taxi), osv. osv. 

Alle skuffer forlates åpne, ingen emballasje kastes (jeg skal f.eks. hente ris i esken som står i skapet, men esken er tom - bare ikke kastet), ting besvares ikke i tide (f.eks. vannmåler), dekk skiftes ikke innen fristen, gjenstander mistes, ting og avtaler glemmes. Barnas våte klær er tatt inn, men ikke tatt hånd om, så morgenen etter er sko og jakker fortsatt søkkevåte. Ja jeg kunne fortsatt, men dere skjønner tegningen.

Situasjonen er at hele "det tredje skiftet" faller på meg - timeplaner, møter, avtaler, svarfrister, skjemaer, bestillinger, m.m. - for absolutt alle i hele familien.

Dette begynner å bli utrolig utmattende.

Hva gjør jeg/vi?

Anonymkode: 9dacc...c85

Han må ta tak i problemet sitt og få hjelp. Det kan ikke fortsette slik. Nå er jeg ikke psykiater og skal ikke gi ham en diagnose, men høres ut som han har en hjerne lik en med adhd (feks uoppmerksom type). Så kan høres ut som han hadde hatt godt av et kurs og to på lik linje hva de med slik diagnose ville fått😌

Anonymkode: d9703...815

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faste arbeidsoppgaver, kan kanskje funke her? Problemet vil være at han bruker tre ganger så lang tid på sine oppgaver enn det du ville gjort. Men det må han nesten bare få lov til, samt å gjøre ting på sin måte uten innblanding fra deg - som er viktig for selvfølelsen.

Anonymkode: 18ffe...f50

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette løser du ved at du tar over mer organisering mot at han får større ansvar for faste, konkrete oppgaver a la legge ungene. 

Anonymkode: 9fd95...092

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker i hvert fall at det er viktig at en prøver å komme hverandre litt i møte. 

Vi er to rotemennesker som har flyttet sammen og fått barn, men mannen min er mer ekstrem enn meg. Så vi havnet i et mønster hvor jeg følte meg nødt til å rydde og organisere, mens han ikke så at det var nødvendig. Forskjellen på oss er at jeg setter den tomme melkekartongen inn i kjøleskapet igjen i blant og tenker at det er jo litt dumt gjort, men jeg skal brette og kaste den senere, altså, mens han gjør det omtrent hver gang og ser ikke problemet.

Jeg klarer fint å skjerpe meg, selv om det til tider blir i siste liten. Jeg kommer aldri for sent på jobb, men jeg er ofte sent ute til mindre viktige ting. Det er f.eks. lite som er klart til jul, og som alle år, blir det en hektisk siste uke før julaften, tenker jeg. Jeg SKAL få sendt alle pakker innen fristen, og jeg pleier å klare det. Mannen min kan også skjerpe seg, men vi har måttet ha en del grundige og alvorlige samtaler om det. Jeg må være tydelig på at det er viktig for meg. På samme måte kan jeg tenke meg at mannen din kan trenge at du kommer ham litt i møte også. Jeg syns f.eks. det er slitsomt å feire jul med svigerinne med f.am fordi de er skikkelig organiserte av seg og glade i å planlegge i detalj. 

Anonymkode: 3359d...cd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg setter den tomme melkekartongen inn i kjøleskapet igjen i blant og tenker at det er jo litt dumt gjort, men jeg skal brette og kaste den senere, altså

Så du setter søppel i kjøleskapet? Du trenger ikke å brette den. Bare kverk den og kast den. Eller kast den med luft i om det er så vanskelig. Alt er verre enn å sette søppel i kjøleskapet. Tenk hvis mannen din hadde begynt å sette tom kjøttdeigemballasje i kjøleskapet?

Anonymkode: 88321...09a

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette var jo ekstremt, så det vet jeg ikke om jeg hadde orket.

Her er jeg den som er ekstremt organisert og nøye. Jeg vil ikke kalle han en kaos-personlighet, men det er noen knepp ned fra der jeg helst vil være.

Så vi har fordelt oppgaver og ansvar deretter. Jeg styrer alt av økonomi, også hans skattemelding. Jeg er den som rydder og organiserer. Koster meg ingenting å plukke opp klær etter han, fiske lunsjboksen ut av bagen hans. Jeg planlegger, og kjøper gaver til alle. Han er super til å ta unna rutineoppgavene. Han vasker ned badene hver torsdag, støvsuger over annenhver dag, er alltid den som måker en tidlig morgen. Hver gang det er ad-hoc oppgaver som å hente/levere pakker nå i førjulstiden så er det han som tar turen (på instruks fra meg). Han står faktisk og vasker og rydder kjøkkenet akkurat nå, uten at jeg har sagt noe selvfølgelig - og jeg vet det vil være 90% strøkent, men det gjør meg ingenting å ta de siste 10%. 

Anonymkode: d11b4...fbd

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg tenker i hvert fall at det er viktig at en prøver å komme hverandre litt i møte. 

Vi er to rotemennesker som har flyttet sammen og fått barn, men mannen min er mer ekstrem enn meg. Så vi havnet i et mønster hvor jeg følte meg nødt til å rydde og organisere, mens han ikke så at det var nødvendig. Forskjellen på oss er at jeg setter den tomme melkekartongen inn i kjøleskapet igjen i blant og tenker at det er jo litt dumt gjort, men jeg skal brette og kaste den senere, altså, mens han gjør det omtrent hver gang og ser ikke problemet.

Jeg klarer fint å skjerpe meg, selv om det til tider blir i siste liten. Jeg kommer aldri for sent på jobb, men jeg er ofte sent ute til mindre viktige ting. Det er f.eks. lite som er klart til jul, og som alle år, blir det en hektisk siste uke før julaften, tenker jeg. Jeg SKAL få sendt alle pakker innen fristen, og jeg pleier å klare det. Mannen min kan også skjerpe seg, men vi har måttet ha en del grundige og alvorlige samtaler om det. Jeg må være tydelig på at det er viktig for meg. På samme måte kan jeg tenke meg at mannen din kan trenge at du kommer ham litt i møte også. Jeg syns f.eks. det er slitsomt å feire jul med svigerinne med f.am fordi de er skikkelig organiserte av seg og glade i å planlegge i detalj. 

Anonymkode: 3359d...cd8

Herlighet 🙈 Har dere barn? Er dere utredet for diagnoser? Tipper huset deres er veldig rotete.

Anonymkode: aad04...3d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Noen som har erfaringer med et samliv mellom rot og kaos-personlighet, og noen som er mer organisert?

Har dere tips, triks, erfaringer, forslag til å gjøre hverdagen bedre?

Personlig er jeg ganske organisert, god på planlegging og med kontroll på økonomien, avtaler, osv. Jeg kommer aldri for sent (der dette er min egen skyld), har bufferkonto, var ferdig med julegavene i september, osv.

Min samboer er verdens snilleste og mest godhjertede mann, og verdens beste og kjærligste pappa - men:

Det er konstante purregebyr, parkeringsbøter, tilleggskatt ved forsinket innlevering av skattemelding, taxiregning for å hente bil på verksted (kunne tatt bussen gratis, men sjekket ruta så seint at det måtte bli taxi), osv. osv. 

Alle skuffer forlates åpne, ingen emballasje kastes (jeg skal f.eks. hente ris i esken som står i skapet, men esken er tom - bare ikke kastet), ting besvares ikke i tide (f.eks. vannmåler), dekk skiftes ikke innen fristen, gjenstander mistes, ting og avtaler glemmes. Barnas våte klær er tatt inn, men ikke tatt hånd om, så morgenen etter er sko og jakker fortsatt søkkevåte. Ja jeg kunne fortsatt, men dere skjønner tegningen.

Situasjonen er at hele "det tredje skiftet" faller på meg - timeplaner, møter, avtaler, svarfrister, skjemaer, bestillinger, m.m. - for absolutt alle i hele familien.

Dette begynner å bli utrolig utmattende.

Hva gjør jeg/vi?

Anonymkode: 9dacc...c85

Jeg er og den mest organiserte, jeg har akseptert at slik er det. Kan ikke endre den andre personen. Jeg rydder og vasker til min egen standard. Jeg visste det var slik før vi flyttet sammen og bestemte meg for at jeg skulle ta mesteparten av organiseringen. Jeg er heller ikke feilfri…

Anonymkode: 686eb...aca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Noen som har erfaringer med et samliv mellom rot og kaos-personlighet, og noen som er mer organisert?

Har dere tips, triks, erfaringer, forslag til å gjøre hverdagen bedre?

Personlig er jeg ganske organisert, god på planlegging og med kontroll på økonomien, avtaler, osv. Jeg kommer aldri for sent (der dette er min egen skyld), har bufferkonto, var ferdig med julegavene i september, osv.

Min samboer er verdens snilleste og mest godhjertede mann, og verdens beste og kjærligste pappa - men:

Det er konstante purregebyr, parkeringsbøter, tilleggskatt ved forsinket innlevering av skattemelding, taxiregning for å hente bil på verksted (kunne tatt bussen gratis, men sjekket ruta så seint at det måtte bli taxi), osv. osv. 

Alle skuffer forlates åpne, ingen emballasje kastes (jeg skal f.eks. hente ris i esken som står i skapet, men esken er tom - bare ikke kastet), ting besvares ikke i tide (f.eks. vannmåler), dekk skiftes ikke innen fristen, gjenstander mistes, ting og avtaler glemmes. Barnas våte klær er tatt inn, men ikke tatt hånd om, så morgenen etter er sko og jakker fortsatt søkkevåte. Ja jeg kunne fortsatt, men dere skjønner tegningen.

Situasjonen er at hele "det tredje skiftet" faller på meg - timeplaner, møter, avtaler, svarfrister, skjemaer, bestillinger, m.m. - for absolutt alle i hele familien.

Dette begynner å bli utrolig utmattende.

Hva gjør jeg/vi?

Anonymkode: 9dacc...c85

Dere skaffer dere vaskehjelp og han betaler for det meste av regninga. Er du heldig så kanskje han skjerper seg. Men d er vanskelig å vende en vond vane i voksen alder

Anonymkode: 14cd8...0a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts sjekk organized mom blog :) der er ark du kan printe ut med oppgaver per uke som hjelper på å holde det ryddig og rent hjemme. Evt kan du lage dine egne i samma stil. 

Anonymkode: cb12f...1cd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så du setter søppel i kjøleskapet? Du trenger ikke å brette den. Bare kverk den og kast den. Eller kast den med luft i om det er så vanskelig. Alt er verre enn å sette søppel i kjøleskapet. Tenk hvis mannen din hadde begynt å sette tom kjøttdeigemballasje i kjøleskapet?

Anonymkode: 88321...09a

Jeg vil brette den, den tar for mye plass med luft i. Om mannen hadde satt tom kjøttdeigemballasje i kjøleskapet, hadde jeg blitt oppgitt og bekymret. 

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herlighet 🙈 Har dere barn? Er dere utredet for diagnoser? Tipper huset deres er veldig rotete.

Anonymkode: aad04...3d5

Diagnose på grunn av tom melkekartong i kjøleskapet eller tendens til å være ute i siste liten? Huset vårt er ganske rotete inni en del av skapene. Lite tellekanter. Vi vasker gulv på lørdager for tiden, så nå ser det nesten strøkent ut så lenge en ikke åpner ett av nevnte skap. 

Anonymkode: 3359d...cd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ordensmennesker, han er kaos (ikke på økonomi heldigvis, da kunne vi ikke vært sammen). Det har vært en prosess med mye irritasjon fra begge sider på veien. Jeg har senket kravene mine, han har fått faste oppgaver som SKAL gjennomføres. Vi har vaskehjelp, som betyr at på et gitt tidspunkt hver andre uke MÅ det være ryddig. Det er hans ansvar. Jeg har forsøkt å si vi kan gjøre det sammen på ettermiddagen, men han surrer med alt mulig annet då jeg endte opp med hele jobben der og, så da ble det hans oppgave. Så kan han gjøre det når han vil. Alltid i siste liten. Han roter helt sykt mye på kjøkkenet, så han har ansvar for at kjøkkenet er ryddig/rent før jeg kommer hjem fra jobb og skal lage middag. 
 

sånne type avtaler har vi, hvor han har rom for å gjøre ting på sin måte, når det passer han. Og jeg må bare ignorere at det er rot i mellomtiden. Der må jeg jobbe med mine forventninger/krav og ikke mase. 
 

Det funker sånn passe greit. Noen irritasjonsmomenter her og der blir det, men det gjør det vel i alle forhold. 

Anonymkode: 3df3b...10d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...