Ånei, jeg har så dårlig råd og vet ikke hva jeg skal gjøre! Hva skulle jeg gjort uten naive råd fra middelklassen?

[AnonymBruker]

(Jeg er ufør, men har det egentlig greit-ish økonomisk. Har ikke barn, har ikke lån. Denne teksten er skrevet for å belyse den typen råd og naivitet, samt fiendtlighet man møter når man ytrer seg om mangelen på penger, og handler ikke om meg spesifikt, men mange med dårlig råd er som meg. Alle rådene er ekte - jeg har fått dem selv, eller sett andre få dem... Skriftlig. Ofte her inne.)

1: Jeg må slutte å gå på restaurant så ofte. Jeg kan rett og slett ikke spise ute hver helg og forvente å ikke være blakk på slutten av måneden. Jeg må dessuten ta meg sammen og ikke spandere på andre bare jeg blir litt full.
(Jeg har ikke spist på restaurant siden mamma spanderte bursdagsmiddag i fjor, og lager all middag fra bunnen - så billig som mulig).

2: Nevnte jeg fylla? Jeg kan heller ikke oppsøke fyll og festligheter hver gang noen spør! Og skal jeg først drikke, kan jeg ikke være fin på det. Jeg må kjøpe billig vin, må vite. Og jeg må i alle fall ikke kjøpe nattmat på vei hjem, det er jo dyrt. Brødskiver hjemme får holde!
(Jeg har ikke vært på byen siden... Jeg vet ikke. Og jeg drikker ikke, heller.)

3: Jeg kan ikke kjøpe dyre, fine klær bare fordi alle andre er pene i tøyet. Nei, jeg må pent tåle å kjøpe klær bare et par ganger i året. Man må ikke ha det alle andre har!
(Utover undertøy og sokker en gang i blant kjøper jeg aldri nytt. Alt jeg bruker, er gammelt, brukt, tilbyttet eller gaver. Kunne kanskje kjøpt mer nytt om jeg brydde meg om trender og sånt, men det har jeg aldri gjort.)

4: Jeg kan IKKE forvente å dra på ferie flere ganger i året. Der må det altså strammes inn. Fly er dyrt - skal jeg absolutt reise kunne jeg kanskje tatt tog? Det er i tillegg miljøvennlig. Ferie er IKKE viktig! Skjerpings!
(I sommer var jeg utenlands for første gang på mange år, da var jeg på en hytte i Sverige med noen som allerede hadde leid den, og jeg satt på med noen som allerede skulle dit. Det kostet meg 200 kr til og fra i bensin)

5: Man kan definitivt IKKE kjøpe dyre gaver til alle når det er jul, eller spandere dyre presanger til enhver fødselsdag. Jeg må SLUTTE å bekymre meg for hva folk tror om min økonomi og gi etter evne!
(Jeg pleier å lage smykker eller male små bilder til folk som har bursdag, til jul pleier jeg å finne nyttige, brukte gjenstander og - hvis det trengs - restaurere dem. Til jul i år brukte jeg totalt 600 kr på gaver til ca 20 familiemedlemmer og venner)

6: Hvis jeg har dårlig råd der jeg bor, må jeg rett og slett flytte et billigere sted! Jeg kan ikke forvente at Staten skal betale for mitt behov for luksusbolig, vel?
(De fleste i min situasjon har veid alle mulige pros and cons med bosituasjonen sin, og hvis de blir værende i en litt dyr bolig er det gjerne pga nærhet til kollektivtransport, barnas skole, behandlingstilbud osv. Flytter man lenger fra disse tingene må f.eks. mange anskaffe bil, og det er såpass dyrt at selv med billigere leie i Gokk, blir det dyrere enn det forrige stedet sammen med bilen. Dessuten, mange opplever å ha dårligere råd nå som strøm, bensin og mat er dyrere - skal alle med dårlig råd forsvinne ut i ingensteds fordi inflasjonen løper løpsk? Folk er gjerne dessuten sjuke og det å flytte når økonomien blir dårlig er dårlig for helsa. Det koster også mye å flytte, for de fleste.)

7: Om jeg ikke har råd til ting jeg trenger, får jeg bare selge eiendeler jeg ikke trenger på Finn - eller pante flasker, kanskje? Kanskje jeg kunne klippet gress eller måkt snø for noen gamle?
(Altså. Vi som ikke har god råd har gjerne ikke salgbare gjenstander liggende og slenge med mindre de har enorm affeksjonsverdi. Skal ikke fattige få lov til å beholde oldemors bunad eller noe man selv fikk i barnedåp som spedbarn? Flaskepant tar som regel rumenerne seg av, og skulle det være noe til overs er det snakk om småpenger for svært hardt arbeid som tar hele dagen. Som sagt, folk som meg er sjuke. Og de som ikke er sjuke jobber ofte i lavtlønna stillinger og har ikke tid til fuckings flaskepant. Hva angår gressklipp og snømåking - igjen, folk er sjuke eller jobber. Og de som har kropp til snømåking møter gjerne minstepensjonister som ikke har råd til å betale i dyre dommer.)

8: Mat! Jeg kan ikke bruke tusenvis på Rema hver gang jeg er der, jeg kan ikke kjøpe dyre oster og surdeigsbrød, fersk fisk fra fiskedisken og økologisk tomatjuice. Jeg må se etter de BILLIGE alternativene! Jeg kan heller ikke løpe på butikken hver dag, jeg må faktisk planlegge litt i forveien! 
(I morges spiste jeg knekkebrød med makrell i tomat til frokost. Ikke Stabburet-makrell, men den til Coop Xtra. Den hentet jeg fra lageret i boden, der har jeg beredskap for to uker bestående av vann, billige tørrvarer og hermetikk. Jeg har en liten bok der jeg skriver handlelister, samt hvor mye alt koster hver gang, samt limer inn kvitteringer.)

- - -

Det beste er at dersom man påpeker at disse rådene faktisk suger, da får man beskjed om at folk bare ville hjelpe, at man må slutte å klage om man ikke er mottagelig for innspill, og at det ikke er rart man har dårlig råd med den holdningen der, osv. 
Nå leser du kanskje dette og tenker at jeg er mønster-ufør, en sånn Flink, Syk Person som gjør alt rett og at andres harme over lavtlønna slubberter ikke gjelder meg. 

...Men hva om jeg ramla på lommeboka en gang i blant, da - og kjøpte meg en fin jakke eller airpods? Hva hvis jeg hadde barn og tok hen med på Tusenfryd? Fortjener jeg kjeft da, for at ikke hver eneste krone ble nitidig forvaltet i fortvilelse over morgendagens mulige utgifter?

Middelklasse med naive råd til fattige - skjerp dere. Lytt. Lær. Og hold kjeft. 


 

Anonymkode: c689c...729

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

(Jeg er ufør, men har det egentlig greit-ish økonomisk. Har ikke barn, har ikke lån. Denne teksten er skrevet for å belyse den typen råd og naivitet, samt fiendtlighet man møter når man ytrer seg om mangelen på penger, og handler ikke om meg spesifikt, men mange med dårlig råd er som meg. Alle rådene er ekte - jeg har fått dem selv, eller sett andre få dem... Skriftlig. Ofte her inne.)

1: Jeg må slutte å gå på restaurant så ofte. Jeg kan rett og slett ikke spise ute hver helg og forvente å ikke være blakk på slutten av måneden. Jeg må dessuten ta meg sammen og ikke spandere på andre bare jeg blir litt full.
(Jeg har ikke spist på restaurant siden mamma spanderte bursdagsmiddag i fjor, og lager all middag fra bunnen - så billig som mulig).

2: Nevnte jeg fylla? Jeg kan heller ikke oppsøke fyll og festligheter hver gang noen spør! Og skal jeg først drikke, kan jeg ikke være fin på det. Jeg må kjøpe billig vin, må vite. Og jeg må i alle fall ikke kjøpe nattmat på vei hjem, det er jo dyrt. Brødskiver hjemme får holde!
(Jeg har ikke vært på byen siden... Jeg vet ikke. Og jeg drikker ikke, heller.)

3: Jeg kan ikke kjøpe dyre, fine klær bare fordi alle andre er pene i tøyet. Nei, jeg må pent tåle å kjøpe klær bare et par ganger i året. Man må ikke ha det alle andre har!
(Utover undertøy og sokker en gang i blant kjøper jeg aldri nytt. Alt jeg bruker, er gammelt, brukt, tilbyttet eller gaver. Kunne kanskje kjøpt mer nytt om jeg brydde meg om trender og sånt, men det har jeg aldri gjort.)

4: Jeg kan IKKE forvente å dra på ferie flere ganger i året. Der må det altså strammes inn. Fly er dyrt - skal jeg absolutt reise kunne jeg kanskje tatt tog? Det er i tillegg miljøvennlig. Ferie er IKKE viktig! Skjerpings!
(I sommer var jeg utenlands for første gang på mange år, da var jeg på en hytte i Sverige med noen som allerede hadde leid den, og jeg satt på med noen som allerede skulle dit. Det kostet meg 200 kr til og fra i bensin)

5: Man kan definitivt IKKE kjøpe dyre gaver til alle når det er jul, eller spandere dyre presanger til enhver fødselsdag. Jeg må SLUTTE å bekymre meg for hva folk tror om min økonomi og gi etter evne!
(Jeg pleier å lage smykker eller male små bilder til folk som har bursdag, til jul pleier jeg å finne nyttige, brukte gjenstander og - hvis det trengs - restaurere dem. Til jul i år brukte jeg totalt 600 kr på gaver til ca 20 familiemedlemmer og venner)

6: Hvis jeg har dårlig råd der jeg bor, må jeg rett og slett flytte et billigere sted! Jeg kan ikke forvente at Staten skal betale for mitt behov for luksusbolig, vel?
(De fleste i min situasjon har veid alle mulige pros and cons med bosituasjonen sin, og hvis de blir værende i en litt dyr bolig er det gjerne pga nærhet til kollektivtransport, barnas skole, behandlingstilbud osv. Flytter man lenger fra disse tingene må f.eks. mange anskaffe bil, og det er såpass dyrt at selv med billigere leie i Gokk, blir det dyrere enn det forrige stedet sammen med bilen. Dessuten, mange opplever å ha dårligere råd nå som strøm, bensin og mat er dyrere - skal alle med dårlig råd forsvinne ut i ingensteds fordi inflasjonen løper løpsk? Folk er gjerne dessuten sjuke og det å flytte når økonomien blir dårlig er dårlig for helsa. Det koster også mye å flytte, for de fleste.)

7: Om jeg ikke har råd til ting jeg trenger, får jeg bare selge eiendeler jeg ikke trenger på Finn - eller pante flasker, kanskje? Kanskje jeg kunne klippet gress eller måkt snø for noen gamle?
(Altså. Vi som ikke har god råd har gjerne ikke salgbare gjenstander liggende og slenge med mindre de har enorm affeksjonsverdi. Skal ikke fattige få lov til å beholde oldemors bunad eller noe man selv fikk i barnedåp som spedbarn? Flaskepant tar som regel rumenerne seg av, og skulle det være noe til overs er det snakk om småpenger for svært hardt arbeid som tar hele dagen. Som sagt, folk som meg er sjuke. Og de som ikke er sjuke jobber ofte i lavtlønna stillinger og har ikke tid til fuckings flaskepant. Hva angår gressklipp og snømåking - igjen, folk er sjuke eller jobber. Og de som har kropp til snømåking møter gjerne minstepensjonister som ikke har råd til å betale i dyre dommer.)

8: Mat! Jeg kan ikke bruke tusenvis på Rema hver gang jeg er der, jeg kan ikke kjøpe dyre oster og surdeigsbrød, fersk fisk fra fiskedisken og økologisk tomatjuice. Jeg må se etter de BILLIGE alternativene! Jeg kan heller ikke løpe på butikken hver dag, jeg må faktisk planlegge litt i forveien! 
(I morges spiste jeg knekkebrød med makrell i tomat til frokost. Ikke Stabburet-makrell, men den til Coop Xtra. Den hentet jeg fra lageret i boden, der har jeg beredskap for to uker bestående av vann, billige tørrvarer og hermetikk. Jeg har en liten bok der jeg skriver handlelister, samt hvor mye alt koster hver gang, samt limer inn kvitteringer.)

- - -

Det beste er at dersom man påpeker at disse rådene faktisk suger, da får man beskjed om at folk bare ville hjelpe, at man må slutte å klage om man ikke er mottagelig for innspill, og at det ikke er rart man har dårlig råd med den holdningen der, osv. 
Nå leser du kanskje dette og tenker at jeg er mønster-ufør, en sånn Flink, Syk Person som gjør alt rett og at andres harme over lavtlønna slubberter ikke gjelder meg. 

...Men hva om jeg ramla på lommeboka en gang i blant, da - og kjøpte meg en fin jakke eller airpods? Hva hvis jeg hadde barn og tok hen med på Tusenfryd? Fortjener jeg kjeft da, for at ikke hver eneste krone ble nitidig forvaltet i fortvilelse over morgendagens mulige utgifter?

Middelklasse med naive råd til fattige - skjerp dere. Lytt. Lær. Og hold kjeft. 


 

Anonymkode: c689c...729

Forstår ikke helt problemet? Du kan så klart bruke pengene dine akkurat som du vil ❤️, ingen andre kan jo bestemme det. Men, ikke alle har et like gjennomtenkt forhold til økonomien sin som deg, og kan ha bruk for rådene. Det er jo en gang sånn at alle har ansvar for å forsørge seg selv. Velferdsstaten har et (knapt) sikkerhetsnett som gir penger til det aller nødvendigste men ikke mer enn det. Du kan gi gode råd tilbake til "middelklassen" om livs- og uføreforsikring slik at de ikke havner i samme leie situasjon.

Anonymkode: 18bfe...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

(Jeg er ufør, men har det egentlig greit-ish økonomisk. Har ikke barn, har ikke lån. Denne teksten er skrevet for å belyse den typen råd og naivitet, samt fiendtlighet man møter når man ytrer seg om mangelen på penger, og handler ikke om meg spesifikt, men mange med dårlig råd er som meg. Alle rådene er ekte - jeg har fått dem selv, eller sett andre få dem... Skriftlig. Ofte her inne.)

1: Jeg må slutte å gå på restaurant så ofte. Jeg kan rett og slett ikke spise ute hver helg og forvente å ikke være blakk på slutten av måneden. Jeg må dessuten ta meg sammen og ikke spandere på andre bare jeg blir litt full.
(Jeg har ikke spist på restaurant siden mamma spanderte bursdagsmiddag i fjor, og lager all middag fra bunnen - så billig som mulig).

2: Nevnte jeg fylla? Jeg kan heller ikke oppsøke fyll og festligheter hver gang noen spør! Og skal jeg først drikke, kan jeg ikke være fin på det. Jeg må kjøpe billig vin, må vite. Og jeg må i alle fall ikke kjøpe nattmat på vei hjem, det er jo dyrt. Brødskiver hjemme får holde!
(Jeg har ikke vært på byen siden... Jeg vet ikke. Og jeg drikker ikke, heller.)

3: Jeg kan ikke kjøpe dyre, fine klær bare fordi alle andre er pene i tøyet. Nei, jeg må pent tåle å kjøpe klær bare et par ganger i året. Man må ikke ha det alle andre har!
(Utover undertøy og sokker en gang i blant kjøper jeg aldri nytt. Alt jeg bruker, er gammelt, brukt, tilbyttet eller gaver. Kunne kanskje kjøpt mer nytt om jeg brydde meg om trender og sånt, men det har jeg aldri gjort.)

4: Jeg kan IKKE forvente å dra på ferie flere ganger i året. Der må det altså strammes inn. Fly er dyrt - skal jeg absolutt reise kunne jeg kanskje tatt tog? Det er i tillegg miljøvennlig. Ferie er IKKE viktig! Skjerpings!
(I sommer var jeg utenlands for første gang på mange år, da var jeg på en hytte i Sverige med noen som allerede hadde leid den, og jeg satt på med noen som allerede skulle dit. Det kostet meg 200 kr til og fra i bensin)

5: Man kan definitivt IKKE kjøpe dyre gaver til alle når det er jul, eller spandere dyre presanger til enhver fødselsdag. Jeg må SLUTTE å bekymre meg for hva folk tror om min økonomi og gi etter evne!
(Jeg pleier å lage smykker eller male små bilder til folk som har bursdag, til jul pleier jeg å finne nyttige, brukte gjenstander og - hvis det trengs - restaurere dem. Til jul i år brukte jeg totalt 600 kr på gaver til ca 20 familiemedlemmer og venner)

6: Hvis jeg har dårlig råd der jeg bor, må jeg rett og slett flytte et billigere sted! Jeg kan ikke forvente at Staten skal betale for mitt behov for luksusbolig, vel?
(De fleste i min situasjon har veid alle mulige pros and cons med bosituasjonen sin, og hvis de blir værende i en litt dyr bolig er det gjerne pga nærhet til kollektivtransport, barnas skole, behandlingstilbud osv. Flytter man lenger fra disse tingene må f.eks. mange anskaffe bil, og det er såpass dyrt at selv med billigere leie i Gokk, blir det dyrere enn det forrige stedet sammen med bilen. Dessuten, mange opplever å ha dårligere råd nå som strøm, bensin og mat er dyrere - skal alle med dårlig råd forsvinne ut i ingensteds fordi inflasjonen løper løpsk? Folk er gjerne dessuten sjuke og det å flytte når økonomien blir dårlig er dårlig for helsa. Det koster også mye å flytte, for de fleste.)

7: Om jeg ikke har råd til ting jeg trenger, får jeg bare selge eiendeler jeg ikke trenger på Finn - eller pante flasker, kanskje? Kanskje jeg kunne klippet gress eller måkt snø for noen gamle?
(Altså. Vi som ikke har god råd har gjerne ikke salgbare gjenstander liggende og slenge med mindre de har enorm affeksjonsverdi. Skal ikke fattige få lov til å beholde oldemors bunad eller noe man selv fikk i barnedåp som spedbarn? Flaskepant tar som regel rumenerne seg av, og skulle det være noe til overs er det snakk om småpenger for svært hardt arbeid som tar hele dagen. Som sagt, folk som meg er sjuke. Og de som ikke er sjuke jobber ofte i lavtlønna stillinger og har ikke tid til fuckings flaskepant. Hva angår gressklipp og snømåking - igjen, folk er sjuke eller jobber. Og de som har kropp til snømåking møter gjerne minstepensjonister som ikke har råd til å betale i dyre dommer.)

8: Mat! Jeg kan ikke bruke tusenvis på Rema hver gang jeg er der, jeg kan ikke kjøpe dyre oster og surdeigsbrød, fersk fisk fra fiskedisken og økologisk tomatjuice. Jeg må se etter de BILLIGE alternativene! Jeg kan heller ikke løpe på butikken hver dag, jeg må faktisk planlegge litt i forveien! 
(I morges spiste jeg knekkebrød med makrell i tomat til frokost. Ikke Stabburet-makrell, men den til Coop Xtra. Den hentet jeg fra lageret i boden, der har jeg beredskap for to uker bestående av vann, billige tørrvarer og hermetikk. Jeg har en liten bok der jeg skriver handlelister, samt hvor mye alt koster hver gang, samt limer inn kvitteringer.)

- - -

Det beste er at dersom man påpeker at disse rådene faktisk suger, da får man beskjed om at folk bare ville hjelpe, at man må slutte å klage om man ikke er mottagelig for innspill, og at det ikke er rart man har dårlig råd med den holdningen der, osv. 
Nå leser du kanskje dette og tenker at jeg er mønster-ufør, en sånn Flink, Syk Person som gjør alt rett og at andres harme over lavtlønna slubberter ikke gjelder meg. 

...Men hva om jeg ramla på lommeboka en gang i blant, da - og kjøpte meg en fin jakke eller airpods? Hva hvis jeg hadde barn og tok hen med på Tusenfryd? Fortjener jeg kjeft da, for at ikke hver eneste krone ble nitidig forvaltet i fortvilelse over morgendagens mulige utgifter?

Middelklasse med naive råd til fattige - skjerp dere. Lytt. Lær. Og hold kjeft. 


 

Anonymkode: c689c...729

Du har helt rett. Utrolig mye bullshit fra økonomer om hva man ikke skal bruke penger på. De lever i en middelklasseboble.

Anonymkode: 59fa8...d47

[AnonymBruker]

Jepp ts, du har helt rett. 

Anonymkode: 27117...e7d

[AnonymBruker]

Har et genuint spørsmål jeg lurer litt på. De av dere som mottar uføretrygder, hva mener dere at man skulle mottatt i året i støtte? Hva er en anstendig lønn i kroner og øre for at trygdemottakere skal kunne leve anstendige liv?

Anonymkode: fad6a...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har et genuint spørsmål jeg lurer litt på. De av dere som mottar uføretrygder, hva mener dere at man skulle mottatt i året i støtte? Hva er en anstendig lønn i kroner og øre for at trygdemottakere skal kunne leve anstendige liv?

Anonymkode: fad6a...739

Definer hva som er et anstendig liv, så skal du få svar. 

Anonymkode: 0e494...dd6

[AnonymBruker]

Det er jo ein del folk generelt på KG som gir dårlige råd da, uansett tema liksom.

Fleste uføretråder = slutt å bruka pengar du ikkje har.
Fleste parforhold problemtråder = Dump han.

Eg trur ikkje folk med sterk økonomi skjønner korleis det er å ha lite på konto. Kanskje langt tilbake i studietida som er glemt. Det er dyrt å vere fattig i norge.

 

Anonymkode: 9fe23...4c5

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Definer hva som er et anstendig liv, så skal du få svar. 

Anonymkode: 0e494...dd6

Jeg stiller jo dette spørsmålet for at den enkelte skal kunne få definere dette selv. Hva er anstendig for deg, og hva tilsvarer det?

Anonymkode: fad6a...739

[Gjest ti10]

Jeg tror det beste rådet du kan få og ta til deg, er at ikke alt som skrives på KG er rettet mot akkurat deg eller folk i akkurat din situasjon.

Det meste du ramser opp der, er jo sånt som "liksom-fattige" eller såkalt "nyfattige" gjør.

Alle vet, og det pleier gjerne å nevnes i trådene også, at det finnes folk som virkelig har dårlig økonomi, og ikke har noe mer å kutte ned på. Det høres ut som om du havner i den kategorien, men da trenger du heller ikke å ta til deg kritikk som er rettet mot andre.

 

[AnonymBruker]

Haha spot on! 

Det er alltid: "Si opp Netflix abonnementet, kutt ut frisørtime, kjøp billigere mat!"

Som om vi ikke allerede gjør det.

Privilegerte vil aldri forstå hvordan det er å leve på et minimum og faktisk ikke ha flere ting å kutte i. 

"Hvis du hadde vært flinkere å spare hadde du hatt litt penger i nød nå!"

Når man fra før lever på et minimum og har levd på det allerede i mange år og det ikke er noen kroner til overs å spare. 

🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: 0fa58...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har et genuint spørsmål jeg lurer litt på. De av dere som mottar uføretrygder, hva mener dere at man skulle mottatt i året i støtte? Hva er en anstendig lønn i kroner og øre for at trygdemottakere skal kunne leve anstendige liv?

Anonymkode: fad6a...739

Hva er et anstendig liv? 
For og leve et anstendig liv , hva du nå mener med det, er lønn i kroner og øre individuelt for og leve et anstendig liv. Har man bolig? Barn og forsørge? Dyre medisiner? Oppsparte midler? En og dele utgiftene med? Osv.. 

66% av tidligere inntekt holder for noen til og leve et greit liv. Målrettede støtteordninger i større grad en generell øking er mitt svar , ikke en sum i kroner og øre. 
det var uansett ikke det det handlet om. Det er ovenfra og ned holdningen til enkelte som gir råd om og kutte ut ting en åpenbart ikke har råd til fra før heller. Er det dumskap eller mobbing ? 

Anonymkode: a3fa8...d82

[Million]

Godt sagt i innlegget ditt, ts. Dette er "råd" jeg ofte har sett bli gitt også. Som om uføretrygdede har for vane å gå og handle seg røkelaks, roastbiff og lignende til pålegg hver uke liksom? De trenger ikke få "råd" om å kjøpe First Price, det vet hva som er billigst for lenge siden!

Jeg er mange ganger sjokkert over hvor nedlatende holdninger og "råd" folk kan komme med til lavtlønte, alenemødre og uføretrygdede som er i vanskelige økonomiske situasjoner, rett og slett fordi inntekten er for lav til å dekke elementære behov i dag med prisene som rår.  

 

Endret 9. desember 2022 av Million

[AnonymBruker]

Spot on, TS. Men du glemmer at du må sette av tid hver uke til å gå gjennom absolutt alt av abonnementer og forsikringer du måtte ha. Gjorde du det i forrige uke og uka før der igjen, sa du? Spiller ingen rolle, kanskje har du et dritdyrt, skjult Netflix-abonnement du ikke visste om! Eller kanskje det er kommet et nytt tilbud som gjør at du sparer 20 kroner i måneden på innboforsikringen din! Du har ikke råd til å tillate deg å slumse med sånt! Og skru gjerne av lyset og varmen mens du sitter der og taster på kalkulatoren, du har vel stearinlys og pledd? Egentlig burde du ikke ha tilgang til smarttelefon, ipad eller laptop så du får skrive her, det holder i lange baner med en Nokia fra 1998. Og hva skal du vel med oldemors arvede bunad, du har ikke råd til å gå utendørs og kose deg noen steder allikevel. Følger du ikke disse rådene, er du en uansvarlig sløser som bare kan skylde deg selv. PS. Ingen dør av å dusje bare én gang i uken.

Anonymkode: 15e65...69d

[AnonymBruker]

ti10 skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det beste rådet du kan få og ta til deg, er at ikke alt som skrives på KG er rettet mot akkurat deg eller folk i akkurat din situasjon.

Det meste du ramser opp der, er jo sånt som "liksom-fattige" eller såkalt "nyfattige" gjør.

Alle vet, og det pleier gjerne å nevnes i trådene også, at det finnes folk som virkelig har dårlig økonomi, og ikke har noe mer å kutte ned på. Det høres ut som om du havner i den kategorien, men da trenger du heller ikke å ta til deg kritikk som er rettet mot andre.

 

Er ikke riktig så enkelt.

Det lever en forestilling om at stønader er gode nok - og at all prat om fattigdom egentlig handler om folk som sløser bort pengene sine.

Det er ikke før nå i det aller siste nyfattige er kommet på banen.

Disse ‘gode’ rådene har sirkulert lenge, og er i høyeste grad myntet på uføre, AAP-mottakere og sosialklienter.

Er bare helt i det siste det begynner å demre for folk, at det går faktisk ikke rundt for de nederst på bordet.

Når vi er kommet dit at nyfattige er et begrep, så er det til sist blitt åpenbart at vi ikke snakker om relativ fattigdom og utenforskap i Norge (som en lenge har gjemt seg bak)? - men faktisk fattigdom hvor folk fryser og sulter.

 

Anonymkode: a37cc...9a9

[Rucula]

Jeg ville aldri stilt noe av spørsmålene du nevner til fattige...

Derimot kunne jeg spurt: 

-Hvorfor få flere unger når du knapt klarer å forsørge de du allerede har?????? 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har et genuint spørsmål jeg lurer litt på. De av dere som mottar uføretrygder, hva mener dere at man skulle mottatt i året i støtte? Hva er en anstendig lønn i kroner og øre for at trygdemottakere skal kunne leve anstendige liv?

Anonymkode: fad6a...739

Tror ikke mange uføre ønsker mye mer enn en nøktern bolig/leilighet, nok penger til faste regninger og mat til seg og evn barn. Litt til overs til å ha råd til nødvendig klær i året, en hobbyaktivitet for seg og evn barn så man kan ha noe livskvalitet, råd til nødvendig helsehjelp og behandling for sykdommen man er ufør for noe veldig få har råd til i dag, og litt for å kunne spare opp nok til å kunne kjøpe en liten bursdag eller julegave til nærmeste familie og barn i stedet for å avlyse jula år etter år fordi man ikke har råd. 

Dette vil jeg tro alle arbeidsføre er ting som de ser som en selvfølge og minimum i løpet av et 60-80 år langt liv. Man kan ikke sammenligne det å være ufør med å være student eller midlertidig fattig og klare seg noen år uten å kjøpe vinterjakke eller ha noe hobby eller ikke kunne møte venner på cafe på en liten stund fordi man er blakk. Husk på at uføre lever under fattigdomsgrensen et helt liv og mange med så dårlig råd at de ikke har noe livskvalitet overhodet. Økonomi er en av de største årsakene til psykisk sykdom og selvmord. 

Det er ikke snakk om å ønske penger til å dra på cafe hver uke og flott ferie hvert år men jeg syns at uføre også fortjener å kunne ha råd til en billig ferie en gang i tiåret (spesielt de med barn) og kunne møte en gammel venn på cafe en sjelden gang i blandt og ikke miste alt av sosial omgang og livsutfoldelse bare fordi de er syke og for fattige. 

Anonymkode: 0fa58...f7f

[AnonymBruker]

Du må jo bare slutte å røyke og droppe kaffen fra starbucks, så skal du se at du får råd til å kjøpe deg et nye klær i stedet for brukte. Invester i dyrere kvalitetsplagg så holder de mye lenger. 

Anonymkode: 2ef47...5a9

[AnonymBruker]

Rucula skrev (3 minutter siden):

Jeg ville aldri stilt noe av spørsmålene du nevner til fattige...

Derimot kunne jeg spurt: 

-Hvorfor få flere unger når du knapt klarer å forsørge de du allerede har?????? 
 

Hva vet du om folk ble ufør før eller etter de fikk barn? 

 

Anonymkode: 0fa58...f7f

[c_buk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror ikke mange uføre ønsker mye mer enn en nøktern bolig/leilighet, nok penger til faste regninger og mat til seg og evn barn. Litt til overs til å ha råd til nødvendig klær i året, en hobbyaktivitet for seg og evn barn så man kan ha noe livskvalitet, råd til nødvendig helsehjelp og behandling for sykdommen man er ufør for noe veldig få har råd til i dag, og litt for å kunne spare opp nok til å kunne kjøpe en liten bursdag eller julegave til nærmeste familie og barn i stedet for å avlyse jula år etter år fordi man ikke har råd. 

Dette vil jeg tro alle arbeidsføre er ting som de ser som en selvfølge og minimum i løpet av et 60-80 år langt liv. Man kan ikke sammenligne det å være ufør med å være student eller midlertidig fattig og klare seg noen år uten å kjøpe vinterjakke eller ha noe hobby eller ikke kunne møte venner på cafe på en liten stund fordi man er blakk. Husk på at uføre lever under fattigdomsgrensen et helt liv og mange med så dårlig råd at de ikke har noe livskvalitet overhodet. Økonomi er en av de største årsakene til psykisk sykdom og selvmord. 

Det er ikke snakk om å ønske penger til å dra på cafe hver uke og flott ferie hvert år men jeg syns at uføre også fortjener å kunne ha råd til en billig ferie en gang i tiåret (spesielt de med barn) og kunne møte en gammel venn på cafe en sjelden gang i blandt og ikke miste alt av sosial omgang og livsutfoldelse bare fordi de er syke og for fattige. 

Anonymkode: 0fa58...f7f

Det er jo ikke et tall, som hen du svarte etterspurte? 

Tror ikke noen kommer til å si at ikke alle mennesker bør ha det du nevner der. Der uenigheten ligger er at det du nevner der opplever ulike mennesker ulikt. 

Da er det et fair spørsmål å spørre hvilken sum/lønn som da er rettferdig. 

[AnonymBruker]

Og forresten, litt off topic, men likevel en variant over samme tema, hvor ufør er du EGENTLIG? Alle kan jobbe litt, og hvis du absolutt ikke kan, hva med å melde deg som frivillig? Du kan besøke ensomme gamle eller nyankomne flyktninger som har enda mindre enn deg.  Hvis du sprer litt glede for andre og ikke bare fokuserer på deg selv, blir ditt eget liv så mye bedre også! Kanskje litt frisk luft og positiv tankegang er alt du trenger for å snu alt til det bedre. Hvem vet, kanskje du klarer å tenke deg så frisk at du kan begynne å jobbe igjen, da er det bare å kaste seg rundt, ta med CV-en og møte opp på steder du har lyst å jobbe. (Husk et fast håndtrykk når du hilser på daglig leder!). Da blir nok økonomien din en helt annen, skal du se. Var det dårlige forslag, sa du? Men jeg vil jo bare ditt beste!  

Anonymkode: 15e65...69d