Er det bare slitsomt å få baby?

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt første barn, og gleder meg veldig. Men jeg får så mange kommentarer av typen «nå blir det slutt på egentid og søvn»,  «jeg er så glad det ikke er meg», «jeg skal IKKE ha flere», «se frem til den slitsomste tida i ditt liv», og jeg syns det er så rart at ingen nevner hvor fint det også er? Jeg er selvsagt ikke naiv, og forstår at det blir lite søvn, at det er slutt på egentid og at det blir slitsomt, men er det virkelig bare det? Er det ikke litt koselig og litt idyll også? Vil gjerne høre fra dere som har noen positive ting å si om spedbarnstiden

Anonymkode: 672b3...a60

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt andre barn nå, og ja jeg syntes tiden forrige gang var veldig slitsomt men likevel så gleder jeg meg til å få en baby til 😊 Veldig rart for det var så mange ting som gjorde det slitsomt. Det er nok fordi det er så mange andre ting som gjør det verdt det til slutt 🥰 Vet jo aldri hva slags baby man får og syns derfor man ikke skal høre på hva alle andre tenker om babytiden. 

Ja, det blir slitsomt men folk er forskjellig og takler ting forskjellig. At du gleder deg veldig er et super fint utgangspunkt tenker jeg🥰

Anonymkode: e5487...839

[AnonymBruker]

De første 5 månedene tenkte jeg «aldri igjen», gråt hver eneste dag og hadde egentlig mest lyst til å legge med ned på togskinna. Nå er hun 6 måneder, og nå synes jeg det er mer kos enn slitsomt 🥰 Skal definitivt ha flere!

Anonymkode: f9495...54d

[AnonymBruker]

Med førstemann var det vel kanskje 95% slit og drit, og 5% kos. Han var en såkalt high need baby, og jeg gikk på en skikkelig fødselsdepresjon attåt. 

Med andremann var det mer kos - men fremdeles tyk 70% slit, 30% kos. Han var en helt annen type, ikke kolikk, ikke ammeproblemer, sov mye greiere, osv. 

Anonymkode: 2bbdf...c3d

[AnonymBruker]

Jeg fikk også slike advarsler på forhånd. Vi fikk verdens roligste unge. Strevde litt med amming helt i starten, så vi gav litt morsmelkerstatning som tillegg til amminga den første uka, etter dette gikk det problemfritt og jeg fullammet til 5 mnd. Han hadde en del kvelds-uro og gråt i ca 30 min hver kveld fra han var 3-8 uker. Han hadde også vansker med å finne roen i egen seng, så vi samsov hele første år. Men så lenge vi fulgte hans behov og ikke stressa så mye med å gjøre ting på svigermors måte, gikk det aller meste enklere enn forventet. Ikke bruk unødvendig med energi på å grue deg 💕

Anonymkode: 42991...d07

[AnonymBruker]

Det ER veldig mye slit med de fleste babyer. Jeg syns overgangen var tung. Første ble født mye for tidlig, med behov for mye medisinsk oppfølging. Den andre hadde kolikk og sov «aldri». Kunne aldri gå på cafe eller noe i barseltiden fordi babyen bare hylte. Jeg var utslitt. Endte med å bytte med pappaen halvveis som tok resten av permisjonen, slik at jeg kunne gå tilbake på jobb. 😄 Men det var selvsagt mange hyggelige øyeblikk og koselige stunder også. Nå er de større og det er veldig koselig. 

Anonymkode: 1cb6e...391

[AnonymBruker]

Fordi mange opplever at det ikke er noe fint i det hele tatt? Jeg skulle ønske folk forberedte meg mer på alt det kjipe, og ikke bare fokuserte på alt det fine. For jeg har aldri hatt det mer miserabelt, og trodde jo ærlig talt at det fantes noe fint med å få  baby. 

Anonymkode: 19551...3f4

[AnonymBruker]

Nei, det er masse kos også ❤️❤️

Anonymkode: 6f3cf...926

[AnonymBruker]

Foreløpig ja, baby er 9 mnd.

Anonymkode: 20285...bbf

[AnonymBruker]

Fikk de samme kommentarene. "Sov mens du kan", noe som er irriterende som høygravid, da jeg sov ganske dårlig fra før.

Så kom barnet, verdens roligste sovebaby. Måtte vekkes for mat om natten og sovnet fort igjen. Var også veldig rolig da hun var våken på dagtid.

De første fire månedene var på grensen til kjedelige. Fikk hele tiden høre "bare vent til..", men det skjedde ikke. Ja, det ble jo mer "fart" med tiden, men vi har aldri slitt med søvn f.eks.

Har masse egentid etter at baby har lagt seg, og vi er også flinke på å avlaste hverandre hvis den ene vil finne på noe.

Anonymkode: 5c857...8eb

[AnonymBruker]

Må personlig svare ja på det. Har aldri vært så sliten i mitt liv. Nå, etter 4 år, kan jeg tenke at det var koselig og fint. Men da det sto på opplevde jeg tiden som grusom. 

Anonymkode: 6a552...5b1

[AnonymBruker]

Med førstemann - veldig slitsomt. Kolikk de tre første mnd og måtte trille turer i timesvis hver dag. 
 

Andremann- Skikkelig sovebaby, myyye kos

Det er slitsomt, men verdt det ♥️

Anonymkode: ec1b8...5e3

[AnonymBruker]

Så rart? Alle sa til meg: dere må huske på å kose dere og nyte det. Og det var ikke noe vi kunne glemme, for det eneste vi gjorde var å kose og nyte. Jeg hadde to skjønne, veldig lettvindte babyer. Mye annet krevende når barna ble større, men nattevåk kan jeg telle på én hånd antall netter vi har hatt, med to barn. Lite/ingen skriking i grunn. Veldig veldig fint. Savner barselstiden (men det er gøy og kos med større barn også altså).

Anonymkode: a3b4d...cc8

[Regnbuefisk]

Jeg har to gutter, minste er 10 mnd. Hvis jeg kunne velge hadde jeg lett fått nestemann levert ved ca 7 mnd. Frem til det synes jeg uten tvil at det negative overskygger kosen. Men det er jo ingen tvil dor meg om at det er verdt det   Nå når han er 10 mnd så er det fortsatt slitsomt, men mye gøy og kos også. Med eldste som er tre så er livet en lek i forhold. Jeg gleder meg til å være med han hver dag.

Det å få en baby er jo en kjempestor opplevelse uansett. Lykke til!

 

[AnonymBruker]

Det var helt fantastisk. ❤️ Det ble lite søvn med nr 1, nr 2 sov godt. Bebiser er forskjellige. Vi var unge foreldre og tålte søvnmangel godt.

 

Syns du skal glede deg av hele ditt hjerte. Lykke til 😊 

Anonymkode: 9bf8d...742

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det mye koselig og fint, det vet du vel selv også.. Hvordan du opplever det kommer helt an på hvordan du er og hva slags baby du får. Noen elsker babytiden, andre hater den. De fleste er mist i mellom - slitsomt men fantastisk. 

Anonymkode: 46e3c...19a

[AnonymBruker]

De første ukene var slitsomme. Hvorfor? Jeg hadde svangerskapsforgiftning, ble igangsatt og endte med hastekeisersnitt etter 18 timer aktiv fødsel. Jeg slet med søvnen de siste månedene før babyen ble født og var innlagt på sykehus før fødsel hvor jeg hadde dobbeltrom og sov enda dårligere.. Den såkalte barselperioden var babyen veldig sulten hele tiden og jeg slet med amming pga smerte, så det var et styr med sterilisering og vasking av flasker i tillegg til minimalt med søvn. Heldigvis så begynte det å roe seg etter 6 uker og babyen sov litt lengre om gangen. Ved 2 måneders alder begynte babyen å sove hele natten, opp til 12 timer uten å spise i tillegg til at ammingen løste seg. Nå er babyen 4 måneder og sover enda natten gjennom, er smørblid hele tiden stort sett og jeg venter i grunn på at det skal bli slitsomt igjen. Jeg sover liksom mye mer enn før jeg fikk barn, koser meg når babyen er våken. Hen kan ligge i babygym alene og leke og trenger ikke bysses og bæres hele tiden. Jeg får spist,trent og gjort mye annet. På helsestasjonen forberedte de meg på at babyer gråt i timesvis om dagen, men det har i grunn ikke vært sånn for meg. Selv i begynnelsen var det ikke krise med gråting. Kanskje jeg er heldig men så langt klager jeg ikke. 

Anonymkode: 9a837...f51

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fikk de samme kommentarene. "Sov mens du kan", noe som er irriterende som høygravid, da jeg sov ganske dårlig fra før.

Så kom barnet, verdens roligste sovebaby. Måtte vekkes for mat om natten og sovnet fort igjen. Var også veldig rolig da hun var våken på dagtid.

De første fire månedene var på grensen til kjedelige. Fikk hele tiden høre "bare vent til..", men det skjedde ikke. Ja, det ble jo mer "fart" med tiden, men vi har aldri slitt med søvn f.eks.

Har masse egentid etter at baby har lagt seg, og vi er også flinke på å avlaste hverandre hvis den ene vil finne på noe.

Anonymkode: 5c857...8eb

Samme her. Har ofte fått høre i ettertid av venner og familie, at "jeg ikke vet hvordan det er å ha en baby". Søvnmangel vet jeg ikke hva er🤭 

Så nei ts, det trenger ikke å bare være slitsomt med baby 😁

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig å si at det er tider hvor jeg har tenkt at "nå gidder jeg ikke mer", men du har også de momentene hvor alt er bra og du bare elsker alt. Jeg skal ha en til, men det blir ikke før første mann er noen år eldre.

Anonymkode: 563e4...4ae

[AnonymBruker]

Jeg "liker ikke" barn og syns de er sykt stressende og slitsomme og jeg orker ikke være med venner som hat barn sammen med barna deres. Aner ikke hvordan  jeg skal prate til et barn og føler meg bare dum, og måten de glaner og stirrer på gjør meg ukomfortabel som F. Får angst av det, virkelig. 

Samtidig så har jeg alltid følt at å barn er noe som hører med livet, og finner jeg en kjæreste jeg har hatt over tid som vil ha barn så er det jo trist å ikke gi han det, men jeg føler at hele jeg synker sammen bare av tanken på å styre med en baby hele tiden. Jeg tåler ikke søvnmangel og sult (spesielt blandet med stress) og blir en demon av det. 

Er drt andre som har følt det som meg, men allikevel lykkes med det å få barn og alt drt innebærer uten å bli innlagt på psykiatrisk på livstid ? Som har vært glade og ikke angret på at de fikk barn? 

Jeg vil ha barn, men føler jeg ikke kommer til å klare meg gjennom det styret jeg hører at det er. Jeg tror jeg hadde blitt psykisk pleiepasient av det og at BV hadde tatt ungen uten at jeg hadde brydd meg engang fordi jeg hadde vært helt ute. 

Anonymkode: 0be12...637