Jeg vil ikke bo med mannen lenger, men jeg vil ikke skilles fra barna mine halvparten av tiden heller!

[AnonymBruker]

Så hva gjør man?
Nå har jeg tenkt på dette i mer enn halvannet år og jeg orker snart ikke mer. 
Dere som har skilt dere eller gått fra samboer (med barn i bildet), hvordan gikk det? 
Tok dere riktig valg, enten dere ble eller gikk?

Anonymkode: 302a5...415

[AnonymBruker]

Kan parterapi være en løsning?

Hvis ikke så må du nesten ta et valg på hva som vil være best for din livskvalitet.

Anonymkode: ae488...5dd

[AnonymBruker]

Kjøp hus med kjellerleilighet..

Anonymkode: 102ee...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan parterapi være en løsning?

Hvis ikke så må du nesten ta et valg på hva som vil være best for din livskvalitet.

Anonymkode: ae488...5dd

Har prøvd. Ingenting å hente. Dødt. 
En annen ting som er dritt er at hvis vi bryter har han ingenting. Han blir stående blakk på gata, og det vet jeg ikke om jeg har samvittighet til. Ts

Anonymkode: 302a5...415

[NakenPanda]

Hvis han ikke har en plass å bo vil han ikke få omsorg halvparten av tiden, kanskje besøk etter at han ordner seg noe.

Beskytt deg selv, gå ut av det, det er ikke enkelt og i en overgang vil det bli verre før det blir bedre.

Det vil bli bedre når man får litt avstand til det, han må også ta ansvar for sin situasjon.

[AnonymBruker]

Dette er dessverre er enten- eller valg, hvor det ikke finnes et kompromiss. Du får ikke begge deler. Enten et liv med mannen til ungene er voksne, og gå da. Eller gå nå og tåle konsekvensene. Har gjort sistnevnte selv. Var riktig fordi jeg var utslitt etter år med beskyldninger, utskjelling mm. Men vondt pga tapet av drømmen om en sammensveiset familie og følelsen av å mislykkes med livets hovedmål. Barna tåler det nok og mannen får stå i det han og. Det er en av realitetene ved å velge å bli sammen med noen og få barn, man risikerer å skille seg enten av egen lyst eller fordi den andre vil. 
 

Du kan jo lufte om han er interessert i å ha mindre samvær enn 50/50. Men skjønner på deg at det ikke høres helt realistisk ut.

 

Lykke til!

Anonymkode: ec650...4c8

[AnonymBruker]

Rart det der, med folk som finner ut først etter mange år sammen, barn og hele greia, at mannen ikke var kjærlig, intelligent, på samme nivå som en selv osv. 

Anonymkode: 98ccd...d4e

[Snok1]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har prøvd. Ingenting å hente. Dødt. 
En annen ting som er dritt er at hvis vi bryter har han ingenting. Han blir stående blakk på gata, og det vet jeg ikke om jeg har samvittighet til. Ts

Anonymkode: 302a5...415

Dette er jo fullstendig opp til dere. Selv om du KAN ta alt betyr ikke det at du MÅ ta alt.

Jeg sørget for at min eks fikk råd til å kjøpe et sted i nabolaget.

Det ER lov å være raus overfor forelderen til barnet ditt.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har prøvd. Ingenting å hente. Dødt. 
En annen ting som er dritt er at hvis vi bryter har han ingenting. Han blir stående blakk på gata, og det vet jeg ikke om jeg har samvittighet til. Ts

Anonymkode: 302a5...415

Samvittighet skal du glemte. Du kan ikke leve i et ekteskap pga samvittighet. Ikke kommer han til å bo på gata heller. Da blir det å leie noe via nav. 

Du må enten leve med han eller leve med at han har barna halve tiden. Kjipe valg. Du venner deg til å se de halve tiden. Det går fint. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Rart det der, med folk som finner ut først etter mange år sammen, barn og hele greia, at mannen ikke var kjærlig, intelligent, på samme nivå som en selv osv. 

Anonymkode: 98ccd...d4e

Folk forandrer seg faktisk. 

Anonymkode: 96047...519

[AnonymBruker]

Tja. Det kommer jo ann på hvordan forholdet deres er ellers. Er dere venner, klarer dere å samarbeide og leve sammen selv om samlivet er dødt? Har en kollega med 3 barn hvor hun og mannen har valgt åpent forhold. De er gift, bor sammen men på vært sitt rom, feirer jul, nyttår og bursdager sammen. Reiser på ferier sammen som en familie, følger opp barna like mye etc. Så har de en dag i uka hver med tid til seg selv og en helg i mnd hvor den andre tar med ungene på hytta, til besteforeldre etc. Hva de gjør på sin respektive fritid er helt opp til dem selv og det er ikke noe de snakker om. Men, de er helt enig i at de skal leve sånn og at det ikke blir noe skilsmisse før ungene flytter ut.

Anonymkode: 720b9...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Rart det der, med folk som finner ut først etter mange år sammen, barn og hele greia, at mannen ikke var kjærlig, intelligent, på samme nivå som en selv osv. 

Anonymkode: 98ccd...d4e

Folk forandrer seg. Da jeg og eksmannen min ble sammen var vi begge ca 20 og umodne pga at vi var så unge. Vi var ganske like da. Så flyttet vi sammen med baby i magen. Og man roer seg gjerne når man går fra studenttilværelsen til familie og jobb. Vi utviklet oss i hver vår retning. Han fungerte fint på jobb (bortsett fra at han var en slask som forventet at kollegaene skulle rydde opp griset hans, og klaget hjemme hver gang noen hadde påpekt dette), men hjemme så ville han slappe av og være "ungdom". Feste, trene når han ville. Slippe å gjøre husarbeide og ta arbeidsoppgaver som følger med å få barn (ble sur når han ble bedt om å bidra, slik at jeg grudde meg til å spørre. Var bedre å bare gjøre det selv). Jeg ble utslitt, og fikk dårlig med søvn. 100% hus og barn lar seg dårlig kombinere med 100% jobb. Han måtte jo bare kombinere sitt med å skifte dekk på bilen to ganger i året... Og klage på at jeg var for trøtt til sex hver dag 🙄

Jeg ante IKKE at han fungerte dårlig som familiefar. Det vet man ikke før de er det, og da er det for sent. Nå har han ny samboer. Hun ante nok ikke at kjekkasen som sprang rundt på puben og hadde "glemt" ringen hjemme skulle føre til at hun ble hushjelp og barnepike for barnet vårt 👀

Anonymkode: 1dd22...3db

[AnonymBruker]

Om han ikke har råd til å forsørge seg selv, så kan han ikke ha 50% samvære. Selv ikke med barnebidrag fra deg.

Anonymkode: 1dd22...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja. Det kommer jo ann på hvordan forholdet deres er ellers. Er dere venner, klarer dere å samarbeide og leve sammen selv om samlivet er dødt? Har en kollega med 3 barn hvor hun og mannen har valgt åpent forhold. De er gift, bor sammen men på vært sitt rom, feirer jul, nyttår og bursdager sammen. Reiser på ferier sammen som en familie, følger opp barna like mye etc. Så har de en dag i uka hver med tid til seg selv og en helg i mnd hvor den andre tar med ungene på hytta, til besteforeldre etc. Hva de gjør på sin respektive fritid er helt opp til dem selv og det er ikke noe de snakker om. Men, de er helt enig i at de skal leve sånn og at det ikke blir noe skilsmisse før ungene flytter ut.

Anonymkode: 720b9...8b6

Åpent forhold er uaktuelt. 

theTitanic skrev (5 timer siden):

Samvittighet skal du glemte. Du kan ikke leve i et ekteskap pga samvittighet. Ikke kommer han til å bo på gata heller. Da blir det å leie noe via nav. 

Du må enten leve med han eller leve med at han har barna halve tiden. Kjipe valg. Du venner deg til å se de halve tiden. Det går fint. 

Ja, jeg vet jo egentlig det, men den er nå der likevel denne samvittigheten. Jeg hater han jo ikke, og på grunn av dette valget, vil jeg legge livet hans i ruiner.

Ts

Anonymkode: 302a5...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Folk forandrer seg faktisk. 

Anonymkode: 96047...519

Sjeldent. 

Men negative egenskaper blir alltid verre med alderen.

Og når man er forelsket så viser man alltid den beste siden av seg selv, og man ser alltid bare de beste sidene hos den andre. 

De gangene det har endt med brudd hos venninner har jeg egentlig visst det fra tidlig i forholdet deres. 

Anonymkode: f9e2e...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Sjeldent. 

Men negative egenskaper blir alltid verre med alderen.

Og når man er forelsket så viser man alltid den beste siden av seg selv, og man ser alltid bare de beste sidene hos den andre. 

De gangene det har endt med brudd hos venninner har jeg egentlig visst det fra tidlig i forholdet deres. 

Anonymkode: f9e2e...c19

Veldig bombastisk. Det er da ikke alltid sånn. I vårt tilfelle har følelsene gradvis blitt borte. Ts

Anonymkode: 302a5...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Veldig bombastisk. Det er da ikke alltid sånn. I vårt tilfelle har følelsene gradvis blitt borte. Ts

Anonymkode: 302a5...415

Leste du innlegget den jeg siterte, siterte?

Om at mannen at mannen likevel ikke er den man trodde. Til og med at han er uintelligent, og på et helt annet nivå enn man selv er? 

Anonymkode: f9e2e...c19

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Gikk til slutt. Status to år etter er at det suger. Barna (slutten av tenårene) er fortsatt sure på meg, vil bo hos far. Økonomien er drit dårlig og exen er tydligvis veldig lykkelig med sin nye kjæreste…

karma der altså

Anonymkode: 924e6...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sjeldent. 

Men negative egenskaper blir alltid verre med alderen.

Og når man er forelsket så viser man alltid den beste siden av seg selv, og man ser alltid bare de beste sidene hos den andre. 

De gangene det har endt med brudd hos venninner har jeg egentlig visst det fra tidlig i forholdet deres. 

Anonymkode: f9e2e...c19

Tro meg, det skjer. 

Anonymkode: 96047...519