Mitt første kraftige angstanfall

[Honey Dew]

Jeg er innlagt på sykehus med hjertesvikt og som overskriften viser har jeg hatt midt første angstanfall (ikke pga hjertet).

Jeg fikk en Sobril som hjalp meg.

Det jeg lurer på er om noen har råd å komme med om hvordan en kan takle slike anfall uten å ty til beroligende?

[AnonymBruker]

Bli sint

Anonymkode: befd1...a26

[Humas]

Lære å puste som en Buddha, lær yonyoga og meditasjon, og prøv å nøste litt i hva som ligger bak. Du bæret på litt traumer og klarer å prosessere det. (De kan ligge dypt, de fleste har det, fra lett til alvorlig. Piller tar symptom, ikke årsak. Hva liker du å gjøre, av hobby som roer, strikke, gå tur, male, lese. Har mye erfaring i traumer og angst. Har sendt skam og skyld vekk, og prøver å gå veien hjertet leder meg. Om det ikke er så alvorlig med deg - det er ihvertfall en ubalanse som trigger angst. Medfølelse til deg🥰

[Honey Dew]

Jeg er ekstremt lydsensentiv. Lå på tomannsrom og hun ved siden av meg skrudde på tv'en og hun hadde den ikke lavt på, for å si det sånn.

Nå er jeg flyttet til enkeltrom og det har roet seg.

Jeg har jo hatt begynende angstanfall, som jeg klarer å kontrollere med pusteteknikk, men denne kom så hardt og brått at jeg trodde hjertet skulle stoppe.

Endret 8. desember 2022 av Honey Dew

[Humas]

Når man tror hjertet skulle stoppe så er det panikkangst-anfall. Mange havner på sykehus av det. Det er noe som ligger under, alltid. Jeg måtte mye lenger ned enn gjentatte panikkangst-anfall før korthuset raste, inkludert grunnmuren for å si det sånn.. måtte også kvitte meg med psykolog for å bygge meg opp, da hun ville medisinere mer, og jeg ville ha tak i følelsene for å bearbeide de. Medisiner bare sløvet meg. Men metoden er ikke for alle, mange knekker av ‘demonene’ man må jobbe seg ut av. Enkeltrom er bra, jeg tåler ikke særlig lyder, det er gjerne veldig sensitive personer som får angst. (Vel, de med alvorlig ptsd og traumer skal jeg ikke uttale meg bastant om..) Lykke til, ta symptomene på alvor, og ikke bli avhengig av piller, da kommer man seg aldri ut av det. 

[Honey Dew]

Humas skrev (14 minutter siden):

Når man tror hjertet skulle stoppe så er det panikkangst-anfall. Mange havner på sykehus av det. Det er noe som ligger under, alltid. Jeg måtte mye lenger ned enn gjentatte panikkangst-anfall før korthuset raste, inkludert grunnmuren for å si det sånn.. måtte også kvitte meg med psykolog for å bygge meg opp, da hun ville medisinere mer, og jeg ville ha tak i følelsene for å bearbeide de. Medisiner bare sløvet meg. Men metoden er ikke for alle, mange knekker av ‘demonene’ man må jobbe seg ut av. Enkeltrom er bra, jeg tåler ikke særlig lyder, det er gjerne veldig sensitive personer som får angst. (Vel, de med alvorlig ptsd og traumer skal jeg ikke uttale meg bastant om..) Lykke til, ta symptomene på alvor, og ikke bli avhengig av piller, da kommer man seg aldri ut av det. 

Jeg vil heller ikke bruke tabletter, men nå har jeg fått gode råd her inne og skal prøve disse.

[Andrine&]

Dette har jeg hatt i mange år. Har aldri dempet det med piller. 
Det er ikke annet å gjøre enn å akseptere at det her er en sykdom du har nå. Se på det som smerter. Mange mennesker må leve med smerter. 

Du må bare ta tiden til hjelp. For hvert anfall du har vil du bli mer øvet til å tåle det. Jeg har hatt dette i ca 20 år. Jeg ber deg være skeptisk til piller du får tilbud om. 
 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen som gjorde at jeg tenkte "nå får jeg ikke puste mer, hjertet hopper nesten ut av brystet på meg også"... men jeg repeterer om og om igjen for meg selv at "det er ikke farlig - selv om det føles sånn, man dør ikke av det, det vil gå over snart".

Det er jævlig mens det pågår, og de gangene jeg har hatt det verst har jeg ligget i sengen i mørket og skulle sove. Har endt med at jeg har slått på lyset igjen, satt meg opp i sengen og tatt mobiltelefonen og sett på noe videoer eller lest noe - hva som helst. Hva som helst som leder tankene vekk fra angsten der og da. Og ja, det har gått over etter en stund, selv om det virker som en evighet der og da. Det er det man må si til seg selv mens det pågår - DET VIL GÅ OVER !

Anonymkode: d4338...495