Hvordan snakke med barn om døden

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på snart 3 år. Bestefaren hans, min samboers pappa altså, er veldig syk. Vi vet at han er i livets siste fase. Det er jo selvfølgelig veldig vondt for oss alle sammen. Jeg har et nært forhold til svigerfamilien min og kjenner på en stor sorg sammen med samboeren min.

Vi har snakket mye om hvordan vi skal fortelle barnet vårt at bestefar er død, når det skjer. Vi er ikke religiøse og ønsker ikke å fortelle barnet vårt at bestefar er i himmelen eller at han ser ned på oss fra en sky. Vi vil være så ærlige som mulig, men det må jo tilpasses alder... Er det noen som har erfaring med dette, eller som eventuelt kan anbefale noe god litteratur om temaet?

Anonymkode: b0ee7...701

[AnonymousBruker]

Hmm, vanskelig og sårt tema der det er som du sier, ærlighet er det viktigste. Jeg tror jeg ville ha sagt ting rett ut, at mennesket vil aldri kunne leve for alltid, men at vi bare må ta vare på den tiden vi får. Jeg vet det er veldig filosofisk og vanskelig for en 3-åring å forstå, men det er samtidig aldri mulig å kunne forstå alt helt. Som barn vil det alltid være noen ting som er uforklarlige, og som man bare finner ut av senere anledninger.

Det finnes mange barnelitteraturer for barn rundt livet og døden, men jeg tror mange av dem er perfeksjonert (i en religiøs retning), så det kan være lurt å være litt obs. Ønsker dere masse lykke til, et barn kan ikke beskyttes mot alt, og en litt vond sannhet og ærlighet er bedre enn foreldre som skjuler noe (barn vil trolig finne ut av det).

[AnonymBruker]

Vi har et barn som har vært veldig opptatt av døden fra han kunne snakke omtrent. 

Vi har pratet ærlig om det. At når man er død, er det som om man sover, men det er bare kroppen som er der. Man tenker ikke mer, føler ikke, puster ikke, og våkner aldri igjen. 

Det er sånn de har snakket om det i bhg også. Der har de hatt mye om døden, begravet døde dyr de har funnet ute i skogen og sånt, og pratet mye rundt det. 

Anonymkode: 52623...ce9

[Gjest EmKay]

Min kusine døde ung av kreft og hadde da tre små barn. Yngste var vel to når hun gikk bort. Vet ikke spesifikt hva som ble sagt til dem om døden, men siden hun døde av sykdom var de jo med på hele prosessen. De pleier hvertfall å si at hun nå er en stjerne på nattehimmelen, og at hun passer på dem hver natt. De vet jo at det ikke er sånn det fungerer og at det ikke er det som fysisk skjer med kroppen, men det har vært en veldig fin greie for dem likevel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har et barn som har vært veldig opptatt av døden fra han kunne snakke omtrent. 

Vi har pratet ærlig om det. At når man er død, er det som om man sover, men det er bare kroppen som er der. Man tenker ikke mer, føler ikke, puster ikke, og våkner aldri igjen. 

Det er sånn de har snakket om det i bhg også. Der har de hatt mye om døden, begravet døde dyr de har funnet ute i skogen og sånt, og pratet mye rundt det. 

Anonymkode: 52623...ce9

Sånn har jeg også forklart det til mine barn. Veldig enkel og grei forklaring, og det enkle er faktisk ofte det beste. 

I tillegg har jeg forklart dem at når eldre mennesker dør, har de et langt og innholdsrikt liv bak seg. De har opplevd maaange ting, og de har på en måte "levd seg ferdig". Kanskje har de allerede mistet partner og venner, så døden er ikke nødvendigvis noe vondt og skummelt. Døden er den evige hvilen man får etter et (forhåpentligvis) langt liv.

Anonymkode: 99674...cea

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger. Jeg syns det hadde vært lettere å snakke med 3-åringen om dette hvis bestefar faktisk var gammel og «ferdig levd». Men han er bare 59 år og vi skulle jo så gjerne hatt han her i mange år til. Har aldri stått i en slik situasjon før. Tror vi skal lete etter noen gode bøker for barn om temaet. 
 

TS

Anonymkode: b0ee7...701

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er ikke ærlig å si at når man er død så er det ingenting. Det er en tro, og man kan selvsagt fortelle barna sine hva man selv tror på, men så er det også viktig at en forteller at det er ingen som har fasiten på om det er noe mer etter døden eller ikke. Ateisme er jo på mange måter en tro, spesielt nå når vi er på randen av å se at spiritualisme er svært økende og sannsynligvis vil være den dominante tro om kanskje 50 år, fordi mange rett og slett finner i seg selv at de er en del av noe mer gjennom meditasjon. 

Anonymkode: 47802...b9f

[AnonymBruker]

Petra får besøk(Karsten og Petra). Det tar Petra med seg Karsten til graven til faren. 
Lillesøster og Mimmi som handler om at mormoren til lillesøster er død av alderdom. Lillesøster og Mimmi er bok veldig fin i dette tilfelle. Den er veldig konkret uten å være åndelig. 

Anonymkode: 91e5b...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har et barn på snart 3 år. Bestefaren hans, min samboers pappa altså, er veldig syk. Vi vet at han er i livets siste fase. Det er jo selvfølgelig veldig vondt for oss alle sammen. Jeg har et nært forhold til svigerfamilien min og kjenner på en stor sorg sammen med samboeren min.

Vi har snakket mye om hvordan vi skal fortelle barnet vårt at bestefar er død, når det skjer. Vi er ikke religiøse og ønsker ikke å fortelle barnet vårt at bestefar er i himmelen eller at han ser ned på oss fra en sky. Vi vil være så ærlige som mulig, men det må jo tilpasses alder... Er det noen som har erfaring med dette, eller som eventuelt kan anbefale noe god litteratur om temaet?

Anonymkode: b0ee7...701

Si det enkelt: bestefar er død. Barn  aksepterer ofte enkle opplysninger lettere. Noen voksne overfører sine kompliserte følelser og tanker til dem og de blir usikre. Ikke la barnet bære din tristhet i tillegg til sin egen. 

Lillesøster og mimmi er en fin og enkel bok om besteforeldre som dør, døden generelt og det å minnes. Og lillesøster er herlig enkel.  

Anonymkode: a21cc...1ce

[Fjaselina]

Forsiktig med å seie at det er som å sove. Har høyrt at små barn kan bli redde for å sovne. 

Det går an å seie at folk trur forskjellige ting om kva som skjer etter døden. 

[AnonymBruker]

I så ung alder, tenker jeg at det enkle er ofte det beste. Si at han er død og svar på spørsmål han evt måtte ha.

I starten da vi snakka om døden, snakka vi også om hva forskjellige tror som skjer etter døden. Både reinkarnasjon, nirvana, intet, himmelen osv. Men da gikk hun i andre klassen.

Anonymkode: 4c1a4...f26

[tangent]

Vi forklarte, riktignok til en fireåring, at bestefar var veldig syk og kom til å dø snart. Hun spurte om hvordan syk og vi sa at han hadde en sykdom som het kreft. Så lurte hun på om hun kom til å dø om hun ble syk, så snakket vi om at det kom hun ikke til fordi det er en annen sykdom. Så ville hun leke. 

Men når dødsfallet var faktum så snakket vi om at bestefar ikke levde lengre. Hun synes det var trist og hadde veldig praktiske spørsmål om hva som skulle skje med huset til bestefar etc. Det har hele tiden vært små, korte samtaler der vi noen ganger har snakket om praktiske ting, noen ganger om at det er lov å være lei seg når man savner noen og vi har sett på bilder etc. Men det har alltid bare vært små drypp innimellom. Barn beveger seg ofte fort mellom følelser og aktiviteter.