Svigerfamilie, aldri følt meg velkommen.

[AnonymBruker]

Dette blir nok et langt innlegg da jeg forklarer litt bakgrunnen for situasjonen som er nå. Det er MYE såre følelser og ikke like lett forklare alt, men jeg gjør er forsøk. Ønsker gjerne konstruktiv kritikk, men ikke ufine kommenterer.

Jeg og mannen min har vert gift i snart 3år, sammen i 11år totalt. Vi hadde begge hvert vårt barn fra før da vi møttes og etter to år fikk vi ett barn sammen.  
 

Jeg har helt siden vi ble sammen vert opptatt av at barna skal føle seg velkommen og like mye ønsket hos oss, om de er min, din eller vår og alle er velkommen når som helst på døgnet. 
Jeg har tatt meg av hans barn som om han var mitt eget når han er hos oss, han har ønsket å komme her selv om far er borte på jobb og ringer meg gjerne om han har konflikt med sitt andre hjem osv. Ergo, problemet jeg vil frem til med å skrive her handler ikke om at jeg og bonus ikke funker å alt det der. 
 

Problemet ligger hos svigers, (eller meg?) jeg vil tro at jeg som de fleste andre, gjerne ønsket å bli likt og komme godt overens med svigerfamilien. De skal sies at de er skilt og har nye partnere begge to og de jeg snakker om nå, er svigerfar med kone. De bor 1.5t unna med bil og har leilighet i syden. 
 

Jeg og mannen har  begge reise/turnus jobb og de helgene vi har hjemme sammen ønsker vi ofte bruke på oss og barna.
Da vårt felles barn var 2år og svigers kun viste seg i bursdager, sendte jeg en sms og skrev at de var velkommen når de ville, det også når mannen min var bortreist på jobb. Det ble likevel ikke bedre. 

Jeg har barnet jeg har fra før 100%, vi har hatt hans sønn 50/50 så og si hele tiden.

Det jeg opplever som sårt her, er at svigers går til xen hans og henter bonus, de er i byen har han på overnatting tar han med på tur til syden osv. Dette gjør dem også en del med min svogers to barn, men de bor mye nærmere igjen. De andre barna får også dyre gaver (fitbit, klær, penger) da spesielt bonus.

Jeg har tatt dette med min mann utallige ganger, uten at det er noe bedre. Og jo mer dette har foregått, jo mer trekker jeg meg unna dem. 

 Slik har det vert i 8år nå, de kommer ikke innom til oss for å hilse på vår datter, de spør ikke om å få hente henne å ha henne med seg, får ikke gaver utenom jul eller bursdag slik de andre gjør. 
Jeg kan gjerne se at det ikke er lett ha dem med når de er små, men nå er hun blitt så stor at det burde ikke være et problem lenger. 
I vår da hun hadde bursdag spurte hun om ikke hun snart skulle være få med på tur, da svarte stesvigermor at dette var slik barn fikk lov til når de var 12år. (Selv om hele hennes IG er ren dokumentasjon på at det var løgn, da det finnes bilder av mine to tantebarn og bonus der, som de har hatt med på tur fra de var 6år.)  Og alle disse bildene har hun tagget min svigerinne, min mann og mor til sønnen hans. Jeg og mine barn er ikke eksisterende. 

Da de like etterpå tok med bonus på tur igjen mens han var hos sin mor, la ut bilder av han på snap og IG, rant det over for meg. Jeg vet jeg burde ha latt dette ansvaret ligge hos min mann, men som sagt det boblet litt over, og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg sendt dem en sms og sa hva jeg mente om måten de oppførte seg. Jeg forklarte dem at jeg har invitert dem til oss, at dette er vondt for oss, at jeg skulle ønske de kunne ta med vår datter også. Ikke at de skulle utelukke bonus men ta med henne også iblandt, at jeg ikke synest noe om den forskjellsbehandlingen jeg ser de gjør ovenfor barna. 

En direkte, men ikke ufin sms. Jeg hadde da kanskje trodd de så situasjonen fra et annet perspektiv. Men resultatet ble forsvar også angrep. Da min mann prøvde forklare dem at jeg hadde et poeng, sa svigerfar til han at de ikke ville ha noe med oss å gjør og de tålte ikke våre falske anklager. Der hans kone svarer på smsen min, med å gå til angrep på meg som person og prøver legge frem som at vår 8år gamle (ganske selvstendige jente) «skal få være med til syden og andre steder når hun klarer tørke seg etter toalett og vakse hendene og pusse tenner uten å få beskjed om det, da dette ikke er slik de brukte tid på da de var på ferie». 
De går i full fornektelse, selv om både jeg, mannen min, min mor og andre rundt ser det som skjer. 

I fjord jul gav (vi og svoger) svigers billetter til en konsert i julegave, igår hadde de benyttet seg av den og alle fikk felles takk for gaven sms, utenom jeg. Der min mann legger meg til for å gjøre det tydelig at vi er ett par og jeg var også med på gaven. 

Svigers hadde sagt til min mann at de forventet at jeg sa unnskyld for mine falske beskyldninger, men jeg føler ikke jeg har gjort noe galt. 
 

Vil legge til at i bryllupstalen vår fra svigerfar, reiste hans jeg opp og sa de hadde håpet at sønnen hadde funnet en dame med mer ben i nesen, at jeg hadde sagt jeg var familiekjær og at bonus var deres favorittbarnebarn og takket meg for at jeg hadde vert snill med han. Dette er bare noe av den, men den talen var en snakkis etterpå, og alle jeg har snakket med skjemmes av talen hans. 


Jeg kan være svært rolig og trenger tid for å føle meg vel rundt nye mennesker, før jeg viser mitt livlige jeg.  Men det kan koke over hvis push comes to shove hos meg også. 
 

Jeg trenger i utgangspunkt bare ventilere, gjerne høre hva andre mener jeg burde gjør fremover (ikke hva jeg burde ha gjort!)
Det som er skrevet er jo bare en brøkdel av de 10-åra som har gått. Jeg forstår ikke hva de har mot meg og mine barn. Jeg har prøvd gå inn i meg selv og tenke hva har jeg gjort elle kunne jeg gjort annerledes disse årene, men jeg klarer ikke finne forklaringen på hvorfor de fryser oss ut. Det er ingen logisk forklaring på det, slik jeg kan se. 

 

❤️

Anonymkode: 4ed5d...498

[AnonymBruker]

Kutt kontakten med de, dere har et usunt forhold som barna plukker opp, og de forskjellsbehandler så til de grader. Dette kan skape dårlig selvbilde hos barna deres. Jeg er selv vokst opp med besteforeldre som behandlet mine søskenbarn bedre, de fikk være med på sommerferier hvert år, de fikk lommepenger, middager , gaver osv, jeg og mine søsken ingenting. Det hele endte med at vi kuttet kontakten helt , og vi har hatt det mye bedre siden. Husker jeg som liten tenkte at jeg ikke var bra nok, siden jeg ikke fikk være med de på tur, og at de fikk masse godteri og penger, mens jeg og søsknene mine fikk ingenting. Det med gaver var også sårt, vi merket forskjellene godt… 

Anonymkode: 6143e...fb0

[AnonymBruker]

Du kan ikke prøve å diktere andre mennesker på den måten. Spør din side til å ta med barnet ditt på tur, da vel. For et drama.

Anonymkode: 51bf5...ebb

[AnonymBruker]

Ang. sønnen som blir tatt med på tur: Skal ikke begge foreldre gi tillatelse til at barnet reiser ut av landet? For selv om svigers henter ham mens han er hos moren, må faren da ha godkjent det?  

 

Anonymkode: 5d71a...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ang. sønnen som blir tatt med på tur: Skal ikke begge foreldre gi tillatelse til at barnet reiser ut av landet? For selv om svigers henter ham mens han er hos moren, må faren da ha godkjent det?  

 

Anonymkode: 5d71a...465

Jo, men er det riktig å straffe bonusfor dette?
 

ts

Anonymkode: 4ed5d...498

[AnonymBruker]

Dette er mannen ditt sitt ansvar å ordne opp i. Ikke ditt. 

Anonymkode: 4cc78...9b0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, men er det riktig å straffe bonusfor dette?
 

ts

Anonymkode: 4ed5d...498

Jeg spør fordi jeg ikke helt skjønner, hvorfor faren har tilladt at farfar og ste-farmor tar barnet-med-eksen ("bonus") med på tur men ikke barnet-med-dig ("felles"). (Har jeg misforstått noe her?)

Anonymkode: 5d71a...465

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

barnet-med-dig ("felles")

Anonymkode: 5d71a...465

*deg

Anonymkode: 5d71a...465

[AnonymBruker]

Har ingen råd til deg, vil bare sende deg en klem ❤ Har det på samme måte hos oss også. Svigers har aldri likt meg og tar det utover barna. Forferdelig at voksne mennesker kan oppføre seg på den måten! Og jeg må si at jeg syns du var skikkelig modig som sendte den sms'n. Har drømt om det samme selv mange ganger.. Men aldri turt fordi svigermor da vil ta det utover barna våre 😢

Anonymkode: 25a6f...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg spør fordi jeg ikke helt skjønner, hvorfor faren har tilladt at farfar og ste-farmor tar barnet-med-eksen ("bonus") med på tur men ikke barnet-med-dig ("felles"). (Har jeg misforstått noe her?)

Anonymkode: 5d71a...465

Såvidt jeg er blitt fortalt, så har han prøvd. Han får til svar at bonus er gullungen til farfar. 
Han synest det er vanskelig, svigers har ingen respekt for det han sier. Jeg ønsker å bryte kontakten, men denne delen får mannen min ta seg av om det skulle bli aktuelt.  

De har aldri hatt en verdi og barna her har ikke noe savn om de ikke er i livet vårt lenger. Det sier litt hvor lite dem har sett barnebarna sine. 

Ts

Anonymkode: 4ed5d...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Såvidt jeg er blitt fortalt, så har han prøvd. Han får til svar at bonus er gullungen til farfar. 
Han synest det er vanskelig, svigers har ingen respekt for det han sier. Jeg ønsker å bryte kontakten, men denne delen får mannen min ta seg av om det skulle bli aktuelt.  

De har aldri hatt en verdi og barna her har ikke noe savn om de ikke er i livet vårt lenger. Det sier litt hvor lite dem har sett barnebarna sine. 

Ts

Anonymkode: 4ed5d...498

Mye skjer forresten i samarbeid med mor til barnet, vi får ofte vite om ting i ettertid. 

Anonymkode: 4ed5d...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg spør fordi jeg ikke helt skjønner, hvorfor faren har tilladt at farfar og ste-farmor tar barnet-med-eksen ("bonus") med på tur men ikke barnet-med-dig ("felles"). (Har jeg misforstått noe her?)

Anonymkode: 5d71a...465

Slik jeg forstår teksten så har TS og mannen et barn hver fra før av, og et felles. Og at siden TS(og mannen hennes)har 100 prosent omsorg for barnet som kun er hennes, så ønsker hun at hennes barn fra tidligere blir akseptert som barnebarn av svigerforeldrene, og får de samme godene som de "ekte" svigerbarna får. Stemmer dette TS?

Anonymkode: 93cd4...715

[AprilLudgate]

Altså.

Om du ikke holder tilbake vesentlig informasjon av ganske alvorlig grad her så er svigerfar og kona 100% uspiselige. 
 

Denne måten å omtale jenta på er virkelig drøy, og ment å være ekkel kritikk- virkelig en smålig og lite oppegående måte å snakke på.

Men angående eksen til din mann - vet hun om denne forskjellsbehandlingen, og er hun også vanskelig å snakke med om dette?

Jeg tenker ikke dere skal få henne til å si nei, men bare gjøre henne klar over hvordan de behandler deres felles barn og at dere må sette noen grenser hos dere da barna jo merker det nå.

Jeg tenker tja….

Si ifra til søsken og eks om hva som skjer og hva de har sagt. 
 

De hadde ikke svart så absurd om de virkelig hadde omsorg og aldri mente ting slik. 
 

Og den talen i bryllupet - den tilsier nok dessverre at han er et rasshøl av dimensjoner og aldri kommer til å forandre seg.

Skjønner ikke helt at mannen din ikke satte grenser der og da?

Si ifra til alle at nå setter dere en strek for kontakt med svigerfar og hans samboer grunnet beger som er rent fullstendig over.

Og bruk tiden på de andre i familien som er oppegående folk. 
 

Ta et besøk til svigerfar og kona sammen uten barn - og ta en ordentlig samtale først. Se om de lar seg snakke til. 
 

Men bare for å få klarhet i det:

Det er deres felles barn du snakker om at aldri blir tatt med?

Ditt første barn kan du ikke regne med at sidestilles - h*n har jo sine egne besteforeldre. 

 

Endret 8. desember 2022 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har ingen råd til deg, vil bare sende deg en klem ❤ Har det på samme måte hos oss også. Svigers har aldri likt meg og tar det utover barna. Forferdelig at voksne mennesker kan oppføre seg på den måten! Og jeg må si at jeg syns du var skikkelig modig som sendte den sms'n. Har drømt om det samme selv mange ganger.. Men aldri turt fordi svigermor da vil ta det utover barna våre 😢

Anonymkode: 25a6f...438

Takk❤️

Jeg har hatt lyst si fra i lang tid, men har valgt å holde meg litt i bakgrunnen i håp om at mannen min skal ta det. Men som hun første skriver, når det blir slik at barna ser det selv, så står jeg ikke ser på at de får denne behandlingen av sine egne besteforeldre. Da føler jeg at jeg har et ansvar som mor. 
 

ts

Anonymkode: 4ed5d...498

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

«skal få være med til syden og andre steder når hun klarer tørke seg etter toalett og vakse hendene og pusse tenner uten å få beskjed om det, da dette ikke er slik de brukte tid på da de var på ferie». 

Disse folkene hadde jeg ikke sendt barnet mitt av gårde med. Enkelt og greit.

TS, jeg sier som andre at dette får mannen din ta tak i. Når de er såpass utrivelige så hadde jeg holdt meg laangt unna og priset meg lykkelig for at det ikke var min familie.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Slik jeg forstår teksten så har TS og mannen et barn hver fra før av, og et felles. Og at siden TS(og mannen hennes)har 100 prosent omsorg for barnet som kun er hennes, så ønsker hun at hennes barn fra tidligere blir akseptert som barnebarn av svigerforeldrene, og får de samme godene som de "ekte" svigerbarna får. Stemmer dette TS?

Anonymkode: 93cd4...715

Nei, jeg har en fra før men vi har ett barn sammen også. Det er vårt felles som blir ekskludert. 
Barnet jeg har fra før ønsker ikke være med til svigers, han har sett adferden deres lenge. 
ts

Anonymkode: 4ed5d...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette blir nok et langt innlegg da jeg forklarer litt bakgrunnen for situasjonen som er nå. Det er MYE såre følelser og ikke like lett forklare alt, men jeg gjør er forsøk. Ønsker gjerne konstruktiv kritikk, men ikke ufine kommenterer.

Jeg og mannen min har vert gift i snart 3år, sammen i 11år totalt. Vi hadde begge hvert vårt barn fra før da vi møttes og etter to år fikk vi ett barn sammen.  
 

Jeg har helt siden vi ble sammen vert opptatt av at barna skal føle seg velkommen og like mye ønsket hos oss, om de er min, din eller vår og alle er velkommen når som helst på døgnet. 
Jeg har tatt meg av hans barn som om han var mitt eget når han er hos oss, han har ønsket å komme her selv om far er borte på jobb og ringer meg gjerne om han har konflikt med sitt andre hjem osv. Ergo, problemet jeg vil frem til med å skrive her handler ikke om at jeg og bonus ikke funker å alt det der. 
 

Problemet ligger hos svigers, (eller meg?) jeg vil tro at jeg som de fleste andre, gjerne ønsket å bli likt og komme godt overens med svigerfamilien. De skal sies at de er skilt og har nye partnere begge to og de jeg snakker om nå, er svigerfar med kone. De bor 1.5t unna med bil og har leilighet i syden. 
 

Jeg og mannen har  begge reise/turnus jobb og de helgene vi har hjemme sammen ønsker vi ofte bruke på oss og barna.
Da vårt felles barn var 2år og svigers kun viste seg i bursdager, sendte jeg en sms og skrev at de var velkommen når de ville, det også når mannen min var bortreist på jobb. Det ble likevel ikke bedre. 

Jeg har barnet jeg har fra før 100%, vi har hatt hans sønn 50/50 så og si hele tiden.

Det jeg opplever som sårt her, er at svigers går til xen hans og henter bonus, de er i byen har han på overnatting tar han med på tur til syden osv. Dette gjør dem også en del med min svogers to barn, men de bor mye nærmere igjen. De andre barna får også dyre gaver (fitbit, klær, penger) da spesielt bonus.

Jeg har tatt dette med min mann utallige ganger, uten at det er noe bedre. Og jo mer dette har foregått, jo mer trekker jeg meg unna dem. 

 Slik har det vert i 8år nå, de kommer ikke innom til oss for å hilse på vår datter, de spør ikke om å få hente henne å ha henne med seg, får ikke gaver utenom jul eller bursdag slik de andre gjør. 
Jeg kan gjerne se at det ikke er lett ha dem med når de er små, men nå er hun blitt så stor at det burde ikke være et problem lenger. 
I vår da hun hadde bursdag spurte hun om ikke hun snart skulle være få med på tur, da svarte stesvigermor at dette var slik barn fikk lov til når de var 12år. (Selv om hele hennes IG er ren dokumentasjon på at det var løgn, da det finnes bilder av mine to tantebarn og bonus der, som de har hatt med på tur fra de var 6år.)  Og alle disse bildene har hun tagget min svigerinne, min mann og mor til sønnen hans. Jeg og mine barn er ikke eksisterende. 

Da de like etterpå tok med bonus på tur igjen mens han var hos sin mor, la ut bilder av han på snap og IG, rant det over for meg. Jeg vet jeg burde ha latt dette ansvaret ligge hos min mann, men som sagt det boblet litt over, og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg sendt dem en sms og sa hva jeg mente om måten de oppførte seg. Jeg forklarte dem at jeg har invitert dem til oss, at dette er vondt for oss, at jeg skulle ønske de kunne ta med vår datter også. Ikke at de skulle utelukke bonus men ta med henne også iblandt, at jeg ikke synest noe om den forskjellsbehandlingen jeg ser de gjør ovenfor barna. 

En direkte, men ikke ufin sms. Jeg hadde da kanskje trodd de så situasjonen fra et annet perspektiv. Men resultatet ble forsvar også angrep. Da min mann prøvde forklare dem at jeg hadde et poeng, sa svigerfar til han at de ikke ville ha noe med oss å gjør og de tålte ikke våre falske anklager. Der hans kone svarer på smsen min, med å gå til angrep på meg som person og prøver legge frem som at vår 8år gamle (ganske selvstendige jente) «skal få være med til syden og andre steder når hun klarer tørke seg etter toalett og vakse hendene og pusse tenner uten å få beskjed om det, da dette ikke er slik de brukte tid på da de var på ferie». 
De går i full fornektelse, selv om både jeg, mannen min, min mor og andre rundt ser det som skjer. 

I fjord jul gav (vi og svoger) svigers billetter til en konsert i julegave, igår hadde de benyttet seg av den og alle fikk felles takk for gaven sms, utenom jeg. Der min mann legger meg til for å gjøre det tydelig at vi er ett par og jeg var også med på gaven. 

Svigers hadde sagt til min mann at de forventet at jeg sa unnskyld for mine falske beskyldninger, men jeg føler ikke jeg har gjort noe galt. 
 

Vil legge til at i bryllupstalen vår fra svigerfar, reiste hans jeg opp og sa de hadde håpet at sønnen hadde funnet en dame med mer ben i nesen, at jeg hadde sagt jeg var familiekjær og at bonus var deres favorittbarnebarn og takket meg for at jeg hadde vert snill med han. Dette er bare noe av den, men den talen var en snakkis etterpå, og alle jeg har snakket med skjemmes av talen hans. 


Jeg kan være svært rolig og trenger tid for å føle meg vel rundt nye mennesker, før jeg viser mitt livlige jeg.  Men det kan koke over hvis push comes to shove hos meg også. 
 

Jeg trenger i utgangspunkt bare ventilere, gjerne høre hva andre mener jeg burde gjør fremover (ikke hva jeg burde ha gjort!)
Det som er skrevet er jo bare en brøkdel av de 10-åra som har gått. Jeg forstår ikke hva de har mot meg og mine barn. Jeg har prøvd gå inn i meg selv og tenke hva har jeg gjort elle kunne jeg gjort annerledes disse årene, men jeg klarer ikke finne forklaringen på hvorfor de fryser oss ut. Det er ingen logisk forklaring på det, slik jeg kan se. 

 

❤️

Anonymkode: 4ed5d...498

Derfor kuttet vi svigers! Når det var forskjelmsbehandling og mye annet dritt. . Men her var det stor forskjell på mormor og farmorbarna. Noe barna merket mye til. Enten de var tilstede eller ikke. Så kom dr andre barna og sa hva de hadde fått eller fått være med på. At de har passet de, vært på hytten osv. Kjøpte klær for mange penger til de mens jeg stod med mine og handlet og betalte alt selv. De hjalp oss aldri med noe. Barnepass eller å være med barnebarna var ett ork. Men de andre kunne de gjerne passe og skjemme bort. En dag får vi nok. Heldigvis var mannen min bein i nesa og stod opp for oss og var møkkalei selv! No er det mange år siden vi kuttet kontakten og kommer aldri til å snakke mer med de. Det ligger mye mer bak enn bare dette. Og veldig gode grunner til at vi kuttet!

Men poenget er vel at dere kan ikke finne dere i alt. Barna plukker det opp. De merker det. Det er fælt og sårt. Selv om de ikke sier noe. Stå opp for dere selv! La mannen ta en alvorsprat med de. Kutt kontakten om de ikke skjønner det da heller! Dette er ikke greit. Håper virkelig jeg selv blir en snill svigermlr i framtiden. Det fina mange av de gode men fy så mange drittsekker det fins og!

Anonymkode: 3bfb5...81c

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (7 minutter siden):

Altså.

Om du ikke holder tilbake vesentlig informasjon av ganske alvorlig grad her så er svigerfar og kona 100% uspiselige. 
 

Denne måten å omtale jenta på er virkelig drøy, og ment å være ekkel kritikk- virkelig en smålig og lite oppegående måte å snakke på.

Men angående eksen til din mann - vet hun om denne forskjellsbehandlingen, og er hun også vanskelig å snakke med om dette?

Jeg tenker ikke dere skal få henne til å si nei, men bare gjøre henne klar over hvordan de behandler deres felles barn og at dere må sette noen grenser hos dere da barna jo merker det nå.

Jeg tenker tja….

Si ifra til søsken og eks om hva som skjer og hva de har sagt. 
 

De hadde ikke svart så absurd om de virkelig hadde omsorg og aldri mente ting slik. 
 

Og den talen i bryllupet - den tilsier nok dessverre at han er et rasshøl av dimensjoner og aldri kommer til å forandre seg.

Skjønner ikke helt at mannen din ikke satte grenser der og da?

Si ifra til alle at nå setter dere en strek for kontakt med svigerfar og hans samboer grunnet beger som er rent fullstendig over.

Og bruk tiden på de andre i familien som er oppegående folk. 
 

Ta et besøk til svigerfar og kona sammen uten barn - og ta en ordentlig samtale først. Se om de lar seg snakke til. 
 

Men bare for å få klarhet i det:

Det er deres felles barn du snakker om at aldri blir tatt med?

Ditt første barn kan du ikke regne med at sidestilles - h*n har jo sine egne besteforeldre. 

 

Dette er vårt felles barn jeg skriver om ja, min sønn som jeg har fra før ønsker ikke være med dem da han ser hvordan de holder på. Talen til svigerfar ble sagt foran min sønn (11år) da han skulle bli hentet like etter, etter dette har han ikke ville ha med dem å gjør.  Ts

Anonymkode: 4ed5d...498

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt å snakke med de om dette før? Satt dere ned og hatt en samtale om hvordan dere føler det og at dere føler at barnet deres blir ekskludert? 

Anonymkode: 127e7...4f1

[AnonymBruker]

Du har ikke alle fall ikke gjort noe galt utifra det jeg har lest. Her er nok det beste å kutte kontakten, vi har gjort det samme med min svigermor og mannen etter 10 år med uakseptabel oppførsel. Man skal virkelig ikke finne seg i alt, og i alle fall ikke når det går utover barn. 

Anonymkode: 39b6f...4af