Blir dårlige behandlere fanget opp av psykiatrien?

[Pipaluk]

På alle arbeidsplasser, så finnes det ansatte som ikke egner seg til en jobb eller en stilling.. De har enten ikke den kompetansen man forventer at de skal ha, eller personligheten passer ikke inn i stillingsbeskrivelsen. Noen sliter psykisk eller fysisk og det kan gå ut over jobbprestasjonen. 

Hvordan blir dette for en behandler som jobber i det offentlige? Som pasient får man ikke noen spørreundersøkelse etter endt behandling. Man får ikke spørsmål om hvorvidt man føler at terapeuten er kompetent til å hjelpe, og om du vil anbefale terapeuten til andre. Du kan ikke gi et terningskast. Det blir også et assymmetrisk maktforhold, hvor pasienten kan være redd for å kritisere terapeuten eller be om en ny.  En vet jo ikke hva terapeuten vil skrive i journalen. Kanskje blir man sett på som vanskelig?

Hvem kontrollerer hva terapeuten faktisk gjør i timen?  Vil noen fra øverste hold reagerer hvis psykologen bare vil gjøre yoga og pusteøvelser ( som jeg leser at noen terapeuter på DPS har gjort?).  Er alt greit så lenge de dokumenterer hva de gjør? pasientens mening blir jo ikke vektlagt. 

Og vil noen reagere hvis psykologen viser tegn til depresjon og motløshet. Hen er negativt innstilt og driver med det motsatte av positiv psykolog. Kanskje vedkommende tar seg sammen under teammøter, men det vil kanskje skinne igjennom likevel?

Hva tenker dere?

 

 

[AnonymBruker]

Håper du får noen svar. 

Som pasient stiller man definitivt dårlig. Klager man på behandleren så hevner behandleren seg og skriver at du ikke nyttigjør deg behandling eller motsetter deg behandling eller alt mulig annet negativ de finner på. 

Man har rett og slett ikke genuin klagerett. 

Anonymkode: 747ee...92b

[AnonymBruker]

Det er dessverre ingen som kontrollerer det vi gjør i timene, iallfall ikke på min arbeidsplass. Men, vi bruker et verktøy som kalles FIT, der pasienten scorer på utbytte av samtalen for hver samtale. Da scorer pasienten på relasjon, tilnærming/metode, om vi arbeider med det pas ønsker og en generell opplevelse av timen. Her oppfordrer vi pas til å komme med ærlige tilbakemeldinger som vi diskuterer sammen. Dersom jeg opplever at pasienten ikke «nyttiggjør» seg av behandling, foreslår jeg for pasienten å bytte terapeut. Dette er også noe jeg informerer om i oppstartssamtalen, at pas når som helst kan bytte behandler. 
Jeg og de andre på min arbeidsplass tenker ikke noe negativt om de som ønsker å bytte, og vi har full forståelse for at ikke alle passer med alle. Jeg har en måte å jobbe på, mens mine kollegaer har sine måter å jobbe på. Målet er jo at pas skal få det bedre, og da «driter jeg i» hvem som hjelper pasienten, bare pasienten føler at h*n får hjelp

Anonymkode: 00beb...ad6

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er dessverre ingen som kontrollerer det vi gjør i timene, iallfall ikke på min arbeidsplass. Men, vi bruker et verktøy som kalles FIT, der pasienten scorer på utbytte av samtalen for hver samtale. Da scorer pasienten på relasjon, tilnærming/metode, om vi arbeider med det pas ønsker og en generell opplevelse av timen. Her oppfordrer vi pas til å komme med ærlige tilbakemeldinger som vi diskuterer sammen. Dersom jeg opplever at pasienten ikke «nyttiggjør» seg av behandling, foreslår jeg for pasienten å bytte terapeut. Dette er også noe jeg informerer om i oppstartssamtalen, at pas når som helst kan bytte behandler. 
Jeg og de andre på min arbeidsplass tenker ikke noe negativt om de som ønsker å bytte, og vi har full forståelse for at ikke alle passer med alle. Jeg har en måte å jobbe på, mens mine kollegaer har sine måter å jobbe på. Målet er jo at pas skal få det bedre, og da «driter jeg i» hvem som hjelper pasienten, bare pasienten føler at h*n får hjelp

Anonymkode: 00beb...ad6

Jeg har aldri hørt om FIT. er det utbredt på DPSene?  For man kan vel ikke unngå å vite om man scorer på utbytte av samtalene? Og hva man skårer.  Bruker dere mye tid på det hver gang?

En ting er jo relasjonen mellom pasient og behandler. Behandleren kan være varm, sympatisk og tillitsvekkende. Hva hvis det faglige mangler? Behandleren gir  (helt) feil diagnose, noe som skaper krøll i systemet med tanke på videre hjelp, eller simpelthen ikke fanger opp at pasienten er inne i en dårlig fase og at det ligger mye mer bak depresjonen enn det som først kommer frem. 

Er det noen andre som tar en kvalitetssjekk og kontroll av behandlers faglige arbeid? Stilles det spørsmål ved om en diagnose er riktig, og om behandlingsløpet fører frem? 

Mange velrennomerte steder som feks Modum Bad vil ha de beste psykologene/psykiaterene/ psykiatriske sykepleiere i sitt team.  Hvordan sikrer de seg de mest dyktige og som samtidig har gode relasjonelle ferdigheter?  Kan de dokumentere gode skussmål fra pasienter i søknaden?

 

 

[AnonymBruker]

Enig med dere over at det kan være vanskelig å klage inn psykologen. Jeg vil legge til at jeg hadde en psykolog som var svært hyggelig og som jeg likte svært godt. Følte at hun var som en slags venninne for meg. Men det gjorde også at det satt langt inne å ta det opp når jeg følte hun gjorde en dårlig jobb faglig. Ser en av psykologene sier at hun ikke har noe i mot at ærlige tilbakemeldinger. Men psykologer er vel som alle andre, det er greit med tilbakemeldinger så lenge de ikke er alvorlige nok. Ingen liker å høre: Nå gjør du en dårlig jobb. Og ingen liker å høre: Nå gjør du vondt verre for pasienten du skulle hjelpe. Eller: Du sliter med å ta ansvar for feilene du gjør og du kan være direkte uredelig. 

Anonymkode: 5b758...315

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Håper du får noen svar. 

Som pasient stiller man definitivt dårlig. Klager man på behandleren så hevner behandleren seg og skriver at du ikke nyttigjør deg behandling eller motsetter deg behandling eller alt mulig annet negativ de finner på. 

Man har rett og slett ikke genuin klagerett. 

Anonymkode: 747ee...92b

Eller så vrir de seg unna og lyver, "nei, det har jeg aldri sagt/gjort, sånn pleier jeg ikke å reagere", og så står pasienten igjen uten bevis. Anbefaler nesten at folk tar lydopptak av behandlingstimene, i tilfelle det skulle være noe. Da har man bevis.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en helt elendig behandler som jeg og flere andre ble verre av. Var en sånn ovenfra og ned holdning og «stakkar deg». Pasientene gikk der lenge og ingen ble noe særlig bedre, heldigvis er hun pensjonert nå for som pasient er det tungt å snakke for seg på slike ting. Derfor står jeg uten hjelp nå som «vanskelig pasient og behandlingsresistent».

Anonymkode: 5d117...1b1

[AnonymBruker]

Gikk til traumebehandling i 5 år uten at det hjalp. Ingen ting hun lærte meg om hvordan takle ting. Ble ganske sjokkert når jeg ser at folk har fått tips som har funket og forklaringer på hvordan man er som man er. Klarte ikke fortelle henne noe om traumene heller uansett hvor mye jeg prøvde det bare stoppet. Tror jeg kunne fått mere ut av det hos noen andre. Nektet og sjekke meg får autisme pga det bare var traumene som gjorde meg rar. Skjønner det ikke i det heletatt endelig gå ting mening å når jeg så jeg ville sjekkes var det responsen. Hun viste at i mange år har jeg følt meg annerledes å alltid sakt at jeg vet det er mere en kptsd det er noe mere jeg er så annerledes. Så aldri noe mer om det da. Hun så jeg aldri vill bli frisk men jeg følte jeg aldri fikk muligheten og det sier en del på de årene. 

Anonymkode: 5aad6...7ce

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (17 timer siden):

På alle arbeidsplasser, så finnes det ansatte som ikke egner seg til en jobb eller en stilling.. De har enten ikke den kompetansen man forventer at de skal ha, eller personligheten passer ikke inn i stillingsbeskrivelsen. Noen sliter psykisk eller fysisk og det kan gå ut over jobbprestasjonen. 

Hvordan blir dette for en behandler som jobber i det offentlige? Som pasient får man ikke noen spørreundersøkelse etter endt behandling. Man får ikke spørsmål om hvorvidt man føler at terapeuten er kompetent til å hjelpe, og om du vil anbefale terapeuten til andre. Du kan ikke gi et terningskast. Det blir også et assymmetrisk maktforhold, hvor pasienten kan være redd for å kritisere terapeuten eller be om en ny.  En vet jo ikke hva terapeuten vil skrive i journalen. Kanskje blir man sett på som vanskelig?

Hvem kontrollerer hva terapeuten faktisk gjør i timen?  Vil noen fra øverste hold reagerer hvis psykologen bare vil gjøre yoga og pusteøvelser ( som jeg leser at noen terapeuter på DPS har gjort?).  Er alt greit så lenge de dokumenterer hva de gjør? pasientens mening blir jo ikke vektlagt. 

Og vil noen reagere hvis psykologen viser tegn til depresjon og motløshet. Hen er negativt innstilt og driver med det motsatte av positiv psykolog. Kanskje vedkommende tar seg sammen under teammøter, men det vil kanskje skinne igjennom likevel?

Hva tenker dere?

 

 

Nei. Du blir bare fjernet som pasient fordi du enten ikke er økonomisk lønnsom nok, eller behandlingen ikke virker på deg. 

Du kan klage, det skjer ikke noe hvis ingen klager. Hvis mange nok klager, så kan det ikke lyves vekk. 

Det fins syke mennesker som aldri skulle ha jobbet i slike stillinger også. 

Anonymkode: aab88...d13

[AnonymBruker]

På sykehusene så har de et team over seg som evaluerer om du er økonomisk lønnsom som pasient. Er du ikke det, så avsluttes behandling, og nye pasienter kommer inn.

Anonymkode: aab88...d13

[AnonymBruker]

Som privatpraktiserende så er det annerledes igjen. 

Psykologen min sluttet pga at hen ble nektet å behandle pasienter som var langtidssyke, fordi de ikke ble friske fort nok, og trengte tid. I dag dreier alt seg om penger og lønnsomhet. Hen er ansett som en av byens beste psykologer, og klarer å hjelpe pasienter som ellers bare ble faset vekk. 

Anonymkode: aab88...d13

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei. Du blir bare fjernet som pasient fordi du enten ikke er økonomisk lønnsom nok, eller behandlingen ikke virker på deg. 

Du kan klage, det skjer ikke noe hvis ingen klager. Hvis mange nok klager, så kan det ikke lyves vekk. 

Det fins syke mennesker som aldri skulle ha jobbet i slike stillinger også. 

Anonymkode: aab88...d13

Det skulle ikke forundre meg om de putter de de kaller behandlingsresistente på de mest uerfarne behandlerne, eller behandlere som ikke fungerer så bra i teamet.  Hvis det ikke lønner seg å ha dem i behandling så....så kan de ende opp med en student eller sykepleier under utdanning. Ikke for å bli psykiatrisk sykepleier men bedrive kognitiv terapi.  Ikke hadde hun modulen psykisk helse heller. Det er  vel da man innser at man ikke er lønnsom 🤷‍♀️

 

[AnonymBruker]

Nå er det jo gjennom forskning vist at ca bare 50% av de som mottar psykoterapi oppnår nevneverdig bedring av behandlingen. Det vil si at det er litt hipp som happ om terapi har effekt. Årsakene til dette er sammensatte. Vi vet at det viktigste for endring er hva som skjer mellom terapitimene, altså i pasientens liv utenfor terapirommet. Kvaliteten på terapirelasjonen, arbeidsalliansen mellom terapeut og pasient, og terapeutens faglighet er selvsagt også viktig. Men samtidig må man huske på at mange som oppsøker hjelp har sammensatte problemer, og å tro at en samtale en gang i uka skal gjøre underverker er kanskje å håpe på for mye i mange tilfeller. Pasienter er også veldig forskjellige mht hvor mottakelige de er for hjelp og hvor villige de er til å endre seg. Endringsprosesser er tidkrevende, og på DPS`ene har man begrenset med tid.

Der hvor det foreligger komplekse traumer og personlighetsvansker, blir det enda vanskeligere å oppnå endringer. Inngrodde mønstre og pasientens forsvarsmekanismer kan gjøre terapeutisk arbeid utfordrende.

Husk at den viktigste kilden til endring ikke er psykologen, men deg selv. Hvis du mener at behandleren ikke er faglig dyktig nok, eller også gjør direkte feil, så har du jo overblikk over din egen situasjon og hva du behøver. Da er du med på å sabotere din egen prosess dersom du ikke går i dialog med behandler om hva du opplever som manglende i terapien. OG, du har også alltid ansvar for deg selv og egen helse og må ta nødvendige grep, f.eks. bytte terapeut og ta mer aktive selvstendige grep mht. å prøve bli friskere, i form av selvhjelp. Oppskriften på f.eks. depresjons- og angstmestring ligger ute på nettet og er tilgjengelig for alle.

Anonymkode: 5b957...054

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er det jo gjennom forskning vist at ca bare 50% av de som mottar psykoterapi oppnår nevneverdig bedring av behandlingen. Det vil si at det er litt hipp som happ om terapi har effekt. Årsakene til dette er sammensatte. Vi vet at det viktigste for endring er hva som skjer mellom terapitimene, altså i pasientens liv utenfor terapirommet. Kvaliteten på terapirelasjonen, arbeidsalliansen mellom terapeut og pasient, og terapeutens faglighet er selvsagt også viktig. Men samtidig må man huske på at mange som oppsøker hjelp har sammensatte problemer, og å tro at en samtale en gang i uka skal gjøre underverker er kanskje å håpe på for mye i mange tilfeller. Pasienter er også veldig forskjellige mht hvor mottakelige de er for hjelp og hvor villige de er til å endre seg. Endringsprosesser er tidkrevende, og på DPS`ene har man begrenset med tid.

Der hvor det foreligger komplekse traumer og personlighetsvansker, blir det enda vanskeligere å oppnå endringer. Inngrodde mønstre og pasientens forsvarsmekanismer kan gjøre terapeutisk arbeid utfordrende.

Husk at den viktigste kilden til endring ikke er psykologen, men deg selv. Hvis du mener at behandleren ikke er faglig dyktig nok, eller også gjør direkte feil, så har du jo overblikk over din egen situasjon og hva du behøver. Da er du med på å sabotere din egen prosess dersom du ikke går i dialog med behandler om hva du opplever som manglende i terapien. OG, du har også alltid ansvar for deg selv og egen helse og må ta nødvendige grep, f.eks. bytte terapeut og ta mer aktive selvstendige grep mht. å prøve bli friskere, i form av selvhjelp. Oppskriften på f.eks. depresjons- og angstmestring ligger ute på nettet og er tilgjengelig for alle.

Anonymkode: 5b957...054

Innlegget ditt underbygger jo bare hvordan det er vanskelig å få fanget opp dårlige behandlere. Hele innlegget ditt handler om å gi pasienten alt ansvaret. Det er riktig at det er pasienten som må ta alle konsekvensene av at behandlingen ikke fungerer, og det er pasienten som må gjøre nærmest all jobben. Men det betyr ikke at det ikke finnes dårlige behandleere og det betyr ikke at ikke dette vil gå utover pasienten. 

Å gi pasienten alt ansvaret er også en måte å si at psykiatrisk behandling ikke fungerer. Hvis det er tilfelel så burde man jo ikke bruke skattebetalernes penger på psykiatrisk behandling. 

Anonymkode: 5b758...315

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (På 8.12.2022 den 11.02):

På alle arbeidsplasser, så finnes det ansatte som ikke egner seg til en jobb eller en stilling.. De har enten ikke den kompetansen man forventer at de skal ha, eller personligheten passer ikke inn i stillingsbeskrivelsen. Noen sliter psykisk eller fysisk og det kan gå ut over jobbprestasjonen. 

Hvordan blir dette for en behandler som jobber i det offentlige? Som pasient får man ikke noen spørreundersøkelse etter endt behandling. Man får ikke spørsmål om hvorvidt man føler at terapeuten er kompetent til å hjelpe, og om du vil anbefale terapeuten til andre. Du kan ikke gi et terningskast. Det blir også et assymmetrisk maktforhold, hvor pasienten kan være redd for å kritisere terapeuten eller be om en ny.  En vet jo ikke hva terapeuten vil skrive i journalen. Kanskje blir man sett på som vanskelig?

Hvem kontrollerer hva terapeuten faktisk gjør i timen?  Vil noen fra øverste hold reagerer hvis psykologen bare vil gjøre yoga og pusteøvelser ( som jeg leser at noen terapeuter på DPS har gjort?).  Er alt greit så lenge de dokumenterer hva de gjør? pasientens mening blir jo ikke vektlagt. 

Og vil noen reagere hvis psykologen viser tegn til depresjon og motløshet. Hen er negativt innstilt og driver med det motsatte av positiv psykolog. Kanskje vedkommende tar seg sammen under teammøter, men det vil kanskje skinne igjennom likevel?

Hva tenker dere?

 

 

Jeg skriver saftige innlegg på Legelisten hver eneste gang jeg får ny behandler av noe slag. Sier nøyaktig hva som var positivt og negativt. Legelisten er vel vårt eneste verktøy i denne kampen.

Anonymkode: 4e37a...58c

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skriver saftige innlegg på Legelisten hver eneste gang jeg får ny behandler av noe slag. Sier nøyaktig hva som var positivt og negativt. Legelisten er vel vårt eneste verktøy i denne kampen.

Anonymkode: 4e37a...58c

Gjelder ikke den bare for privatpraktiserende?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Innlegget ditt underbygger jo bare hvordan det er vanskelig å få fanget opp dårlige behandlere. Hele innlegget ditt handler om å gi pasienten alt ansvaret. Det er riktig at det er pasienten som må ta alle konsekvensene av at behandlingen ikke fungerer, og det er pasienten som må gjøre nærmest all jobben. Men det betyr ikke at det ikke finnes dårlige behandleere og det betyr ikke at ikke dette vil gå utover pasienten. 

Å gi pasienten alt ansvaret er også en måte å si at psykiatrisk behandling ikke fungerer. Hvis det er tilfelel så burde man jo ikke bruke skattebetalernes penger på psykiatrisk behandling. 

Anonymkode: 5b758...315

Nei, innlegget mitt handler ikke om å gi pasienten alt ansvar. Men at du velger å tolke det slik, tilkjennegir nettopp kanskje at du vegrer deg for å ta innover deg at alle mennesker til syvende og sist har mest ansvar for seg selv? For de færreste som går i psykoterapi er umyndiggjorte eller har et så lavt funksjonsnivå at deres tilfriskningsprosess skal avhenge primært av en samtalebehandler.

Det finnes såklart dårlige behandlere. Men det finnes også pasienter som, av en hel rekke årsaker, ikke klarer nyttiggjøre seg av terapi. Og som i for stor grad lener seg på ansvarsfraskrivelse for eget liv, og urealistiske forventninger til hva en behandler kan og skal tilby/hva slags funksjon og rolle en behandler kan innta ift pasientens liv.

Derfor er det essensielt å avklare pasentens forventninger til terapien og terapeuten. En terapeut har endel rammer å arbeide innenfor, mht. metoder og tidsrammer. En terapeut kan ikke være alt for deg. Endel terapeuter er gode terapeuter for mange, mens for mange andre fungerer ikke metodene/rammene. Man har selv et ansvar for å formidle egne behov og tanker om ha man tror kan hjelpe en, og så får man forhåpentligvis byttet behandler dersom det ikke skulle fungere med den man har fått tildelt. 

Anonymkode: 5b957...054

[AnonymBruker]

Tviler, rett og slett fordi det ikke er nok av dem 

Anonymkode: 1a637...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg skriver saftige innlegg på Legelisten hver eneste gang jeg får ny behandler av noe slag. Sier nøyaktig hva som var positivt og negativt. Legelisten er vel vårt eneste verktøy i denne kampen.

Anonymkode: 4e37a...58c

Legelisten nekter jo å godta reviews som er negative! Jeg prøvde gjentatte gabge rå få lagt inn en kommentar om en lege som var virkelig dårlig men de ble bare avvist. Og nei jeg var bare ærlig og ikke slem i kommentaren min så ingen grunn til å ikke godta. 

Anonymkode: 747ee...92b

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, innlegget mitt handler ikke om å gi pasienten alt ansvar. Men at du velger å tolke det slik, tilkjennegir nettopp kanskje at du vegrer deg for å ta innover deg at alle mennesker til syvende og sist har mest ansvar for seg selv? For de færreste som går i psykoterapi er umyndiggjorte eller har et så lavt funksjonsnivå at deres tilfriskningsprosess skal avhenge primært av en samtalebehandler.

Det finnes såklart dårlige behandlere. Men det finnes også pasienter som, av en hel rekke årsaker, ikke klarer nyttiggjøre seg av terapi. Og som i for stor grad lener seg på ansvarsfraskrivelse for eget liv, og urealistiske forventninger til hva en behandler kan og skal tilby/hva slags funksjon og rolle en behandler kan innta ift pasientens liv.

Derfor er det essensielt å avklare pasentens forventninger til terapien og terapeuten. En terapeut har endel rammer å arbeide innenfor, mht. metoder og tidsrammer. En terapeut kan ikke være alt for deg. Endel terapeuter er gode terapeuter for mange, mens for mange andre fungerer ikke metodene/rammene. Man har selv et ansvar for å formidle egne behov og tanker om ha man tror kan hjelpe en, og så får man forhåpentligvis byttet behandler dersom det ikke skulle fungere med den man har fått tildelt. 

Anonymkode: 5b957...054

Men hva har dette med mitt innlegg å gjøre?  Innlegget handler om dårlige terapeuter og hvorvidt de blir fanget opp av systemet. Dårlige ansatte finnes overalt.  Skal man bare akseptere det?  

Tenker du at man skal   godta å bli skamklipt av en dårlig frisør? Spise dårlig mat, fordi restauranten ansatte en kokk som ikke har snøring.  Altså du bestiller gåselever og får bæsj! Jeg hadde blitt forbannet.

Eller melde seg på et franskkurs for så å erfare at læreren er for dårlig til å lære bort. Riktignok finnes det bøker og youtube, men  hey da faller jo poenget bort med å gå på kurs.  

Og nei, det er ikke bare bare å bytte behandler i psykiatrien. Ikke alle steder legger opp til det uten veldige gode grunner. Da kan det være vanskelig å bli hørt om hva man synes er vanskelig. Og noe av problemet med sterk angst og alvorlig depresjon er at slike ting er veldig vanskelige å ta tak i. Det blir ikke lettere hvis man ikke blir oppmuntret til å selv gå for et bytte. 

 

Endret 9. desember 2022 av Pipaluk