Bli gravid som student - smart/dumt?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer kunne tenkt oss et barn nå, meeen jeg begynte nettopp på en bachelor!  Vi har egentlig alltid sett for oss å ha kanskje en leilighet på plass, at jeg skal bli ferdig med utdannelsen min og at ting skal bli mer stabilt økonomisk, men her en dag sa vi bare: «Hvorfor vente?» 

Det er da mitt spørsmål til dere som har gjort dere erfaringer, hvorfor/hvorfor ikke få barn som student? De innleggene jeg finner her på forumet sier det har vært fint å få baby som student 

Anonymkode: 078fe...d1c

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?  

Anonymkode: 21678...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært sammen?  

Anonymkode: 21678...4c6

Vi er straks på år nr. 10  Er i midten av 20 årene begge to  

Anonymkode: 078fe...d1c

[AnonymBruker]

Er du student, kan far ta over din permisjon sålenge han har opparbeidet sin rett til det. Du kan i tillegg til dette få engangsstønad. Som student har du mye selvstudie, så da får dere mye tid sammen alle tre.

Men kjipt om du blir dårlig og får forsinkelser i studie, men det betyr ikke nødvendigvis annet enn utsatt eksamen.

Anonymkode: cc735...228

[AnonymBruker]

Jeg er gravid student, og er overrasket over hvor mye fordeler det er med dette - om man bare har viljestyrke! De fleste tar et år permisjon. Det er selvsagt helt ok og de får omgjort all lån til stipend. Men det er også mulig å bare forsette. Noen studier, feks sykepleier, ville jeg absolutt ikke anbefalt dette med. Men de fleste studier har lite obligatorisk oppmøte og mye selvstudie, og det er da det er positivt å få barn. Her kan jeg liste opp ulike positive sider:

- dersom far jobber kan han få ta hele permisjonen (40 uker) så lenge mor fortsetter studie. Dette er ekstremt positivt fordi i praksis er begge foreldre hjemme med barnet utenom den lille tiden mor eventuelt må være på skolen. Dette er en ekstrem gode som «vanlige» arbeidere ikke får, og som er supersunt for babyens tilknytning til begge to!

- du som mor har som regel ikke en 100% jobb og kan ta det med ro med kroppen uten å måtte pushe deg selv på jobb. Jeg har jobbet 100% før jeg begynte på min bachelor men ble så fysisk dårlig i svangerskapet at en jobb hadde vært uaktuelt. Å lese har derimot gått greit, så man slipper å kjenne på dårlig samvittighet for jobb/presse kroppen for mye i en ellers tung tid

- man er ferdig med vertfall et barn til man begynner i arbeidslivet - selvsagt positivt for en arbeidsgiver men også positivt for deg som vet hva småbarnslivet innebærer, samtidig som man lærer masse om seg selv og vokser ekstremt mye!

- ikke en gode men en refleksjon; et barn koster ikke mye de første 1-2 årene. Og det lille ekstra man som fullverdig ansatt kan tilby et barn materalistisk vil ikke barnet engang huske. Derfor synes jeg at «dårlig økonomi» som argument for å ikke få barn er unødvendig. Det er selvsagt en liten ulempe og økonomien blir trangere en liten periode men du tar jo tross alt utdanning hvor du forventer å få en ok betalt jobb etterpå. De få årene betyr svært lite

- et annet økonomisk perspektiv: dersom dere ønsker og du klarer, kan dere vente med å sette barnet i barnehagen frem til barnet er 2 år. Dette er både sunt for barnet (og nei; jeg sier ikke og ønsker ikke en diskusjon om at det er usunt for 1 åring å begynne i barnehage; det har mange fordeler også! Poenget er at det er like mange fordeler med å vente som starte tidlig, så dette er ingen kritikk til de som starter barnet i barnehage ved 1 års alder) sin tilknytning til dere, samt at dere får kontantstøtte på 7500 pr mnd fra barnet er 13 måneder til 24 måneder. Som student har du da 16 000 utbetalt disse månedene, men til gjengjeld må du da være hjemme med barnet - så dette går kun dersom du har mulighet til det ift ditt studie. Jeg vet ikke hva du studerer eller hvor fleksibel din hverdag er.

 

Som du ser har du ekstremt store goder av å Få barn i studietiden, men på samme måte som det er goder er det selvsagt ulemper. SAMTIDIG er det ulemper med å få barn i arbeidslivet og, så det er ikke noe fasitsvar på dette. Du og dere må veie opp fordeler og ulemper og finne ut hva som er best for dere ut fra det dere finner av info. Dette passer for meg og min samboer, men bestevenninnen min som studerer sykepleier hadde det ikke passet like bra til på grunn av det ekstremt store oppmøtekravet med praksis og hele pakka. Du kan også søke opp grupper for gravide/nav på fb, der finner du masse info om rettigheter av personer i like situasjoner.

Anonymkode: e935f...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er gravid student, og er overrasket over hvor mye fordeler det er med dette - om man bare har viljestyrke! De fleste tar et år permisjon. Det er selvsagt helt ok og de får omgjort all lån til stipend. Men det er også mulig å bare forsette. Noen studier, feks sykepleier, ville jeg absolutt ikke anbefalt dette med. Men de fleste studier har lite obligatorisk oppmøte og mye selvstudie, og det er da det er positivt å få barn. Her kan jeg liste opp ulike positive sider:

- dersom far jobber kan han få ta hele permisjonen (40 uker) så lenge mor fortsetter studie. Dette er ekstremt positivt fordi i praksis er begge foreldre hjemme med barnet utenom den lille tiden mor eventuelt må være på skolen. Dette er en ekstrem gode som «vanlige» arbeidere ikke får, og som er supersunt for babyens tilknytning til begge to!

- du som mor har som regel ikke en 100% jobb og kan ta det med ro med kroppen uten å måtte pushe deg selv på jobb. Jeg har jobbet 100% før jeg begynte på min bachelor men ble så fysisk dårlig i svangerskapet at en jobb hadde vært uaktuelt. Å lese har derimot gått greit, så man slipper å kjenne på dårlig samvittighet for jobb/presse kroppen for mye i en ellers tung tid

- man er ferdig med vertfall et barn til man begynner i arbeidslivet - selvsagt positivt for en arbeidsgiver men også positivt for deg som vet hva småbarnslivet innebærer, samtidig som man lærer masse om seg selv og vokser ekstremt mye!

- ikke en gode men en refleksjon; et barn koster ikke mye de første 1-2 årene. Og det lille ekstra man som fullverdig ansatt kan tilby et barn materalistisk vil ikke barnet engang huske. Derfor synes jeg at «dårlig økonomi» som argument for å ikke få barn er unødvendig. Det er selvsagt en liten ulempe og økonomien blir trangere en liten periode men du tar jo tross alt utdanning hvor du forventer å få en ok betalt jobb etterpå. De få årene betyr svært lite

- et annet økonomisk perspektiv: dersom dere ønsker og du klarer, kan dere vente med å sette barnet i barnehagen frem til barnet er 2 år. Dette er både sunt for barnet (og nei; jeg sier ikke og ønsker ikke en diskusjon om at det er usunt for 1 åring å begynne i barnehage; det har mange fordeler også! Poenget er at det er like mange fordeler med å vente som starte tidlig, så dette er ingen kritikk til de som starter barnet i barnehage ved 1 års alder) sin tilknytning til dere, samt at dere får kontantstøtte på 7500 pr mnd fra barnet er 13 måneder til 24 måneder. Som student har du da 16 000 utbetalt disse månedene, men til gjengjeld må du da være hjemme med barnet - så dette går kun dersom du har mulighet til det ift ditt studie. Jeg vet ikke hva du studerer eller hvor fleksibel din hverdag er.

 

Som du ser har du ekstremt store goder av å Få barn i studietiden, men på samme måte som det er goder er det selvsagt ulemper. SAMTIDIG er det ulemper med å få barn i arbeidslivet og, så det er ikke noe fasitsvar på dette. Du og dere må veie opp fordeler og ulemper og finne ut hva som er best for dere ut fra det dere finner av info. Dette passer for meg og min samboer, men bestevenninnen min som studerer sykepleier hadde det ikke passet like bra til på grunn av det ekstremt store oppmøtekravet med praksis og hele pakka. Du kan også søke opp grupper for gravide/nav på fb, der finner du masse info om rettigheter av personer i like situasjoner.

Anonymkode: e935f...629

Jeg må si: Dette høres jo fantastisk ut, spesielt å ha samboeren hjemme, det er ikke mange som har den muligheten  Studiet jeg går har svært lite obligatorisk oppmøte, og per nå leser jeg stort sett hjemme uansett, møter en gang i blant på universitetet for arbeidskrav/gruppearbeid eller viktige forelesninger. 

Idag jobber jeg ca. 40% på siden av studiene og jobber da ofte kveldsvakter (sannsynligvis kan jeg få tilrettelagt vaktene litt mer), jeg regner med dette blir ganske individuelt ift hvordan graviditeten går vel og merke. 

Tusen takk for svar! Jeg skal sjekke ut den gruppa på facebook  

Anonymkode: 078fe...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er gravid student, og er overrasket over hvor mye fordeler det er med dette - om man bare har viljestyrke! De fleste tar et år permisjon. Det er selvsagt helt ok og de får omgjort all lån til stipend. Men det er også mulig å bare forsette. Noen studier, feks sykepleier, ville jeg absolutt ikke anbefalt dette med. Men de fleste studier har lite obligatorisk oppmøte og mye selvstudie, og det er da det er positivt å få barn. Her kan jeg liste opp ulike positive sider:

- dersom far jobber kan han få ta hele permisjonen (40 uker) så lenge mor fortsetter studie. Dette er ekstremt positivt fordi i praksis er begge foreldre hjemme med barnet utenom den lille tiden mor eventuelt må være på skolen. Dette er en ekstrem gode som «vanlige» arbeidere ikke får, og som er supersunt for babyens tilknytning til begge to!

- du som mor har som regel ikke en 100% jobb og kan ta det med ro med kroppen uten å måtte pushe deg selv på jobb. Jeg har jobbet 100% før jeg begynte på min bachelor men ble så fysisk dårlig i svangerskapet at en jobb hadde vært uaktuelt. Å lese har derimot gått greit, så man slipper å kjenne på dårlig samvittighet for jobb/presse kroppen for mye i en ellers tung tid

- man er ferdig med vertfall et barn til man begynner i arbeidslivet - selvsagt positivt for en arbeidsgiver men også positivt for deg som vet hva småbarnslivet innebærer, samtidig som man lærer masse om seg selv og vokser ekstremt mye!

- ikke en gode men en refleksjon; et barn koster ikke mye de første 1-2 årene. Og det lille ekstra man som fullverdig ansatt kan tilby et barn materalistisk vil ikke barnet engang huske. Derfor synes jeg at «dårlig økonomi» som argument for å ikke få barn er unødvendig. Det er selvsagt en liten ulempe og økonomien blir trangere en liten periode men du tar jo tross alt utdanning hvor du forventer å få en ok betalt jobb etterpå. De få årene betyr svært lite

- et annet økonomisk perspektiv: dersom dere ønsker og du klarer, kan dere vente med å sette barnet i barnehagen frem til barnet er 2 år. Dette er både sunt for barnet (og nei; jeg sier ikke og ønsker ikke en diskusjon om at det er usunt for 1 åring å begynne i barnehage; det har mange fordeler også! Poenget er at det er like mange fordeler med å vente som starte tidlig, så dette er ingen kritikk til de som starter barnet i barnehage ved 1 års alder) sin tilknytning til dere, samt at dere får kontantstøtte på 7500 pr mnd fra barnet er 13 måneder til 24 måneder. Som student har du da 16 000 utbetalt disse månedene, men til gjengjeld må du da være hjemme med barnet - så dette går kun dersom du har mulighet til det ift ditt studie. Jeg vet ikke hva du studerer eller hvor fleksibel din hverdag er.

 

Som du ser har du ekstremt store goder av å Få barn i studietiden, men på samme måte som det er goder er det selvsagt ulemper. SAMTIDIG er det ulemper med å få barn i arbeidslivet og, så det er ikke noe fasitsvar på dette. Du og dere må veie opp fordeler og ulemper og finne ut hva som er best for dere ut fra det dere finner av info. Dette passer for meg og min samboer, men bestevenninnen min som studerer sykepleier hadde det ikke passet like bra til på grunn av det ekstremt store oppmøtekravet med praksis og hele pakka. Du kan også søke opp grupper for gravide/nav på fb, der finner du masse info om rettigheter av personer i like situasjoner.

Anonymkode: e935f...629

Ingen av dette var noen spesielle goder i mine øyne. At begge er hjemme sammen fungerer fint så lenge man har et yrke hvor man kan ha hjemmekontor. Jeg ville tenkt kanskje litt mer på ulempene enn godene. Husk du skal fullføre en utdannelse midt oppi dette, ikke bare være hjemme med baby, hvis du velger å gi all permisjon til far. Det kan være krevende og tøft også. Du kan også ende opp med å studere og jobbe hvis økonomien ikke strekker til.

Man kan også ha barnet hjemme i to år om man vil, om man jobber. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi er straks på år nr. 10  Er i midten av 20 årene begge to  

Anonymkode: 078fe...d1c

Det høres jo fint ut! Jeg ville bare tenkt litt på økonomi og egen selvstendighet. Prioriter deg selv oppi det hele, sikre deg selv. Det koster å ha barn. Det koster å stå på bar bakke med et barn også. 

Anonymkode: 21678...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen av dette var noen spesielle goder i mine øyne. At begge er hjemme sammen fungerer fint så lenge man har et yrke hvor man kan ha hjemmekontor. Jeg ville tenkt kanskje litt mer på ulempene enn godene. Husk du skal fullføre en utdannelse midt oppi dette, ikke bare være hjemme med baby, hvis du velger å gi all permisjon til far. Det kan være krevende og tøft også. Du kan også ende opp med å studere og jobbe hvis økonomien ikke strekker til.

Man kan også ha barnet hjemme i to år om man vil, om man jobber. 

Det høres jo fint ut! Jeg ville bare tenkt litt på økonomi og egen selvstendighet. Prioriter deg selv oppi det hele, sikre deg selv. Det koster å ha barn. Det koster å stå på bar bakke med et barn også. 

Anonymkode: 21678...4c6

Hvorfor?

Anonymkode: a8b84...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ingen av dette var noen spesielle goder i mine øyne. At begge er hjemme sammen fungerer fint så lenge man har et yrke hvor man kan ha hjemmekontor. Jeg ville tenkt kanskje litt mer på ulempene enn godene. Husk du skal fullføre en utdannelse midt oppi dette, ikke bare være hjemme med baby, hvis du velger å gi all permisjon til far. Det kan være krevende og tøft også. Du kan også ende opp med å studere og jobbe hvis økonomien ikke strekker til.

Man kan også ha barnet hjemme i to år om man vil, om man jobber. 

Det høres jo fint ut! Jeg ville bare tenkt litt på økonomi og egen selvstendighet. Prioriter deg selv oppi det hele, sikre deg selv. Det koster å ha barn. Det koster å stå på bar bakke med et barn også. 

Anonymkode: 21678...4c6

Takk for svaret  Jeg er forsåvidt veldig enig med deg, og dette med å ha en litt mer stabil økonomi etter utdanningen er jo hovedårsaken til at vi i utgangspunktet ville vente, så jeg ser absolutt poenget der også

Anonymkode: 078fe...d1c

[Petra200]

Jeg studerte sykepleie under graviditet, gikk som smurt og fikk 120 000kr «gratis» av Lånekassen 

[AnonymBruker]

Det er dumt fordi du da vil miste vanlig tempo for utdanning og arbeidserfaring som igjen påvirker og forsinker lønnsinntekt, høyere lønnstrinn utviklingen i vanlig tempo, pensjonspoeng osv. 

Så du vil få en mye fattigere fremtid enn om du fullfører utdannelsen og er i jobb i 6-10 år først. 

Anonymkode: 4d7e2...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg og samboer kunne tenkt oss et barn nå, meeen jeg begynte nettopp på en bachelor!  Vi har egentlig alltid sett for oss å ha kanskje en leilighet på plass, at jeg skal bli ferdig med utdannelsen min og at ting skal bli mer stabilt økonomisk, men her en dag sa vi bare: «Hvorfor vente?» 

Det er da mitt spørsmål til dere som har gjort dere erfaringer, hvorfor/hvorfor ikke få barn som student? De innleggene jeg finner her på forumet sier det har vært fint å få baby som student 

Anonymkode: 078fe...d1c

Hei. I løpet av min bachelor i økonomi / revisjon så fikk jeg 4 barn på en periode over 6 år. Siden bacheloren er på 3 år så kan du selv regne deg til at jeg tok ikke et års permisjon etter hvert barn.

Det du evt må tenke på er hvor mye obligatoriske fag / timer det er i bacheloren. Jeg tok faktisk hele bacheloren (bortsett fra første halvåret) hjemmefra med bare å lese selv og dra på skolen for å ta eksamen.

Det var veldig greit å kombinere studier og barn. Dette kommer til å gå fint, dette har mange gjort før deg ❤️

Anonymkode: 65483...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svaret  Jeg er forsåvidt veldig enig med deg, og dette med å ha en litt mer stabil økonomi etter utdanningen er jo hovedårsaken til at vi i utgangspunktet ville vente, så jeg ser absolutt poenget der også

Anonymkode: 078fe...d1c

Jeg er gravid med termin rundt nyttår, går siste året på master. For oss løser det seg veldig fint økonomisk. Mannen tar gradert permisjon, 2 dager i uken, fra 6 uker etter fødsel og ut 2023 og full permisjon fra nyttår til sommeren 2024. Jeg har all intensjon om å levere masteren i mai. Så skal jeg jobbe deltid og/eller ta noen fag til høsten, og jobbe for fullt fra januar 2024. På den måten er vi hjemme med barnet til han er 1.5 år og begynner i bhg.

Økonomisk: normalt sett får man 49 uker med foreldrepenger fordelt mellom mor og far. Vi får istedenfor 40 uker foreldrepenger (far), engangsstønad på 90 000 (mor) og 49 uker foreldrestipend (mor). I tillegg får vi kontantstøtte i ca 6 mnd i 2024.

Vi vil dermed få mer utbetalt på denne måten, i tillegg til at vi får mer tid hjemme sammen med barnet og slipper å ta noe ulønnet

Anonymkode: a8b84...be2

[AnonymBruker]

Vi fikk våre barn som studenter, i ung alder. Mange år siden nå, men det var helt topp. Jeg gikk et veldig fleksibelt studie, og kunne være mye hjemme med barna da dem var små. Jeg tok også 1 år permisjon for hvert barn, har aldri angret på det.

Barna hadde veldig korte dager i barnehagen. Mannen tok bachelor og kom i jobb før meg som tok master. Da jeg var ferdig med master fikk jeg jobb og barna var da ganske store før dem måtte være "normale" dager i barnehagen. Nå, som vi begge jobber på heltid, er jeg innmari glad for at vi slipper å streve med småbarn og tidsklemma slik mine jevnaldrende gjør. Vi har tenåringer og dem som skulle ha alt perfekt før barn sliter med å få dagene til å gå rundt. Det passet oss mye bedre å ha de små når hverdagen var så fleksibel. 

Økonomisk har vi ikke unnet oss flotte ferier som studerende småbarnsforeldre, de tar vi heller nå som barna går på skolen og vi har bedre råd. Vi har levd sparsommelig men barna har ikke savnet noe. Og god, sunn mat har vi alltid prioritert. Ellers har vi kjøpt mye brukt og arvet en del.

Leilighet kjøpte vi da nr 2 kom og vi har siden kjøpt hus. Alt ordner seg om man jobber for det😊 Selvdisiplin er veldig viktig, da. 

Anonymkode: dbb8e...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. I løpet av min bachelor i økonomi / revisjon så fikk jeg 4 barn på en periode over 6 år. Siden bacheloren er på 3 år så kan du selv regne deg til at jeg tok ikke et års permisjon etter hvert barn.

Det du evt må tenke på er hvor mye obligatoriske fag / timer det er i bacheloren. Jeg tok faktisk hele bacheloren (bortsett fra første halvåret) hjemmefra med bare å lese selv og dra på skolen for å ta eksamen.

Det var veldig greit å kombinere studier og barn. Dette kommer til å gå fint, dette har mange gjort før deg ❤️

Anonymkode: 65483...bc6

Hei! Jeg tar forøvrig også en bachelor i økonomi med lite obligatorisk oppmøte  Har så langt lest hjemme (annet en møtt opp til arbeidskrav for å jobbe med gruppe) og møtt opp til eksamen og det har gått veldig bra dette semesteret iallefall  Takk for svaret 

Anonymkode: 078fe...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er dumt fordi du da vil miste vanlig tempo for utdanning og arbeidserfaring som igjen påvirker og forsinker lønnsinntekt, høyere lønnstrinn utviklingen i vanlig tempo, pensjonspoeng osv. 

Så du vil få en mye fattigere fremtid enn om du fullfører utdannelsen og er i jobb i 6-10 år først. 

Anonymkode: 4d7e2...ea6

Du vet at man får pensjonspoeng dersom man har omsorg for små barn som tilsvarer en inntekt på 4,5 G. Da opptjener man pensjonspoeng mens man studerer også, i motsetning til de som kun er studenter.

Anonymkode: 65483...bc6

[Piggsopp]

Jeg har nesten bare positive ting å si om å få barn som student, skjønner ikke at ikke flere gjør det egentlig. 

For det første er man jo i tjueårene i best alder for å få barn biologisk sett. Man har mer overskudd og tar våkenetter lettere. 

For det andre er det flere ordninger som gjør at man klarer seg økonomisk. Stipend, engangsstønad, studentbolig for studenter med barn og studentbarnehager. 

For det tredje er man mye mer fleksibel som student enn i 100% jobb. Det er veldig greit i småbarnsfasen. Da kan man starte dagen sent når man har sovet dårlig eller bare ta noen rolige dager hjemme om man føler for det. Mye lettere enn å måtte stresse til barnehagen hver dag før jobb. 

Det eneste jeg har syntes vært negativt med å få barn mens jeg har studert har vært perioder med sykdom. De sammenfaller ofte med eksamensperioder, noe som kan være veldig stressende. 

[Piggsopp]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er dumt fordi du da vil miste vanlig tempo for utdanning og arbeidserfaring som igjen påvirker og forsinker lønnsinntekt, høyere lønnstrinn utviklingen i vanlig tempo, pensjonspoeng osv. 

Så du vil få en mye fattigere fremtid enn om du fullfører utdannelsen og er i jobb i 6-10 år først. 

Anonymkode: 4d7e2...ea6

Men handler livet bare om å makse inntekt på kortest mulig tid? 

Mange kvinner venter for lenge på å få barn fordi de vil ha den rette mannen, jobb, hus, økonomien på stell, og så står de plutselig i en situasjon der de ikke klarer å få barn pga alder og helse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor?

Anonymkode: a8b84...be2

Hvorfor hva? 

Anonymkode: 21678...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du vet at man får pensjonspoeng dersom man har omsorg for små barn som tilsvarer en inntekt på 4,5 G. Da opptjener man pensjonspoeng mens man studerer også, i motsetning til de som kun er studenter.

Anonymkode: 65483...bc6

Nei det visste jeg ikke. 

Hvis man har et langt studie som kan kombineres med det å være mor slik at man ikke trenger å avbryte studiene, og når man skal ut i jobb så er barnet stort nok for barnehage så man ikke trenger å miste år fra arbeidslivet så ser jeg at det kan være smart å få barn når man studerer gitt at ting er så fleksibelt

Anonymkode: 4d7e2...ea6