«Det er litt uattraktivt at du ikke har selvtillit/er selvsikker»

[AnonymBruker]

Husker ikke hvordan samtalen startet, men den endte med en slik kommentar.

Det er greit nok det, jeg forstår at selvtillit og selvsikkerhet er attraktivt, og at mangel på det er uattraktivt. 

Det jeg reagerer på, er at han sa dette uten å ta hensyn til hvordan og hvorfor jeg har blitt slik som jeg er. 

Jeg vet jeg har ansvar for egen psyke og helse, og egentlig ikke burde legge noe over på han. Men min mangel på selvtillit og selvsikkerhet bunner i hans oppførsel ifht prioritering av fest, venner og andre jenter. Det var hans mangel på respekt mot meg, og måten han behandlet meg på, som fikk meg til å bli slik som jeg er.

Jeg savner den jenta jeg var, som ikke fantes det minste sjalu. Den jenta som ikke hadde blitt brukt og tråkket på. Den jenta jeg er nå, er en jeg skammer meg over å være, står i alle mulige sårende situasjoner.

Er jeg urimelig som ble såra av kommentaren?

Anonymkode: 0cc6c...65f

[mellowyellow]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Husker ikke hvordan samtalen startet, men den endte med en slik kommentar.

Det er greit nok det, jeg forstår at selvtillit og selvsikkerhet er attraktivt, og at mangel på det er uattraktivt. 

Det jeg reagerer på, er at han sa dette uten å ta hensyn til hvordan og hvorfor jeg har blitt slik som jeg er. 

Jeg vet jeg har ansvar for egen psyke og helse, og egentlig ikke burde legge noe over på han. Men min mangel på selvtillit og selvsikkerhet bunner i hans oppførsel ifht prioritering av fest, venner og andre jenter. Det var hans mangel på respekt mot meg, og måten han behandlet meg på, som fikk meg til å bli slik som jeg er.

Jeg savner den jenta jeg var, som ikke fantes det minste sjalu. Den jenta som ikke hadde blitt brukt og tråkket på. Den jenta jeg er nå, er en jeg skammer meg over å være, står i alle mulige sårende situasjoner.

Er jeg urimelig som ble såra av kommentaren?

Anonymkode: 0cc6c...65f

Jeg synes ikke du er helt urimelig TS. 

Du har selvinnsikt i at du har ansvar for egen psyke/helse, og at det ikke bør legges over på ham - det er jeg helt enig i.

Men et sunt forhold bygger på god kommunikasjon, forståelse for hverandre som individer og å spille hverandre gode. 

Om han velger å prioritere slik du sier, er det veldig forståelig hvorfor psyken din «reagerer» som den gjør, samtidig kan du ikke la han «styre» din selvfølelse basert på valgene han tar, for de har ikke noe med deg å gjøre. 

Vit at du kan bli den jenta igjen, men kanskje ikke sammen med han om han ikke er villig til å jobbe sammen med deg om det. 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med en mann som psyker deg ned? Det er jo ikke greit i det hele tatt?

Anonymkode: e86f9...c8e

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er, og jeg var så "svak" at jeg ikke gikk fra han, selv om han behandlet meg som "an option, not a choice". Han festa masse og flørta åpenlyst med andre foran meg og nektet for det. Han var garantert utro mot meg også, men jeg nektet å se sannheten siden jeg aldri hadde håndfaste bevis. 

Jeg er fremdeles med han, og forholdet er endelig på vei til å bli en sunn relasjon for første gang, men her er måten jeg klarte få oss fra der vi var, til her vi er nå:

Alt som skjedde, brøt meg ned fullstendig til den verste versjonen av meg selv. Null selvtillit eller selvrespekt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg på det verste slet med suicidale tanker. Jeg skyldte på han, og jeg mener fremdeles at det var hans handlinger som utløste denne verste versjonen av meg, men jeg ser jo nå at dette var ting som lå latent i meg. Jeg hadde aldri veldig god selvfølelse, og jeg hadde lett for å sammenligne meg selv. Jeg hadde nok ofte lett for å tenke at jeg ikke var bra nok, men jeg levde et liv som aldri tvang meg til å måtte ta tak i dette. Jeg følte meg aldri sjalu, fordi det aldri ble trigget, men det var definitivt i meg fra langt tilbake. 

Så når jeg da var så langt nede, så måtte jeg ta et valg. Enten kan jeg fortsette med å være denne versjonen som jeg hater, og som han misliker mer og mer, og på den måten miste han. Eller jeg kunne jobbe meg opp igjen til å bli en bedre versjon enn noensinne - og jeg skal ærlig innrømme at det var endel bitterhet i det valget, for jeg ville at han skulle miste meg mens jeg var på mitt beste. På den måten ville han alltid angre som en hund tenkte jeg. 

Så jeg tenkte hvilke ting jeg trenger for å føle meg best mulig, og for min del ble det trening. Etter bare to uker følte jeg en enorm forskjell, og det førte til en boost i selvtilliten og humøret. Jeg var hyggelig mot han, men uinteressert. Jeg fokuserte på meg selv og mine ting, og han ble nedprioritert, men alltid med et smil og et "beklager, jeg er opptatt da, men vi kan spise middag sammen i morgen?" Feks. 

Det var også et sitat jeg leste i en bok som traff meg fullstendig. Jeg husker det ikke ord for ord, men det stod at dersom man føler et behov for mer kjærlighet i sitt liv (noe jeg sårt savnet fra min samboer), så er dette noe vi alltid har tilgjengelig til å gi oss selv. Vi kan alltid velge å gi oss selv mer kjærlighet. Og det er så riktig! Og når vi begynner å gjøre det, så blir det etterhvert en vane, og selvfølelsen kommer løpende - og så kommer mannen løpende etter.

Det viser seg at mange menn hater å bli fortalt hva de skal gjøre, eller ikke gjøre, men at det blir stilt krav til dem, kan faktisk øke deres respekt for deg. Mange baserer din verdi på hvordan du selv gir deg selv verdi. Dermed, øk din selvfølelse for å øke din selvverdi, slik at han skal se din verdi.

Eller bare gå fra han og finn en person som behandler deg bra fra starten 😂

Anonymkode: 887c8...459

[Fremmed fugl]

Flott svar ovenfor.

SKILLE

Er egentligen ikke trådens tema. Men hvis vi med psykisk helse, faktisk snakker om psykisk helse som frisk eller syk, så er vi ikke der at vi sier at den psykisk syke må skylde seg selv. Man velger ikke å være psykisk syk. Faktisk kan vi i mye påvirke vår risiko for å få somatisk sykdom eller skader i mye større grad, en psykisk sykdom. Men tråden handlet ikke om psykisk uhelse som sykdom, men vel mer om å ha det godt med seg selv.

SKILLE

Vi har ansvar for våre valg. Men vi kan ikke ta ansvar for hva andre gjør, og hvordan det påvirker oss. Men på de valg vi gjør som følge av andres handlinger. I posten ovenfor beskrives det godt et eksempel på å ta kloke valg når brukeren valgte å bli i et forhold med problemer som plaget henne. Som ser ut å fungere.

TS, Som jeg leser det, så er det umulig å vite helt sikkert om kjæresten din prøver å manipulere deg, eller ga det et godt råd. Kom han med noen tanker kring hvordan han skulle kunne hjelpe deg med å få bedre selvtillit? 

Vi "skal" være selvsikre, selvstendige, trygge, og med det ikke sjalu. Er vel ingen som ønsker å være usikker, uselvstendig, utrygg og sjalu. Eller se på seg selv som det. Det gjør at det er lett å bruke dette til å manipulere sin partner.

"Din usikkerhet er uattraktiv"

"Uten tillit (les din manglende trygghet) er ikke et forhold vært noe"

"Er du sjalu!?"

Sjalusi er utrygghet rundt det å miste noe som er verdifult. Jeg mener at i et godt forhold så vil begge parter se at dem vil kunne ta ansvar for at sjalusi ikke blir et problem i forholdet. Noe sjalusi er i følge det jeg har fått med meg både fra forskning og egne usystematiske observasjoner, meget vanlig, ved stor nok trussel mot et forhold så er mye sjalusi vanlig (som når en ektefelle oppdager pågående utroskap). Vil tro at de fleste vil være enig at det er ikke min kone som skal få skylden for å være sjalu hvis hun oppdager at jeg har en elskerinne på jobben. Hvis hun blir sjalu for at jeg er høflig mot dama i kassa på REMA, så vil vel de fleste tenke at hun har et problem. Men det meste av sjalusi vil havne i en type av mer uklar gråsone.

"Det er et problem for meg at min kjæreste plages av sin sjalusi, jeg ønsker å bidra til at hen ikke skal være sjalu."

"Det er et problem for meg at min kjæreste plages av min sjalusi, jeg ønsker å bidra til å ikke bli sjalu."

Hvis man tenker slikt, så tenker jeg at man har det beste utgangspunktet å få gjort sjalusi til et minst mulig problem for forholdet og med det begge parter.

Det motsatte.

"Det er et problem for meg at min kjæreste plager meg med sin sjalusi, hen må slutte med det"

"Det er et problem for meg at min kjæreste gjør meg sjalu, hen må slutte med det."

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er du sammen med en mann som psyker deg ned? Det er jo ikke greit i det hele tatt?

Anonymkode: e86f9...c8e

Det er jo hun selv som psyker seg ned. Som i de fleste andre scenariorer hvor dere tror det er mannen som gjør det.

Anonymkode: b6541...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo hun selv som psyker seg ned. Som i de fleste andre scenariorer hvor dere tror det er mannen som gjør det.

Anonymkode: b6541...a47

Nei, det er det ikke. Det er han som forteller henne at hun er lite attraktiv fordi hun er usikker. Det er ikke ok i det hele tatt. 

Anonymkode: e86f9...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Husker ikke hvordan samtalen startet, men den endte med en slik kommentar.

Det er greit nok det, jeg forstår at selvtillit og selvsikkerhet er attraktivt, og at mangel på det er uattraktivt. 

Det jeg reagerer på, er at han sa dette uten å ta hensyn til hvordan og hvorfor jeg har blitt slik som jeg er. 

Jeg vet jeg har ansvar for egen psyke og helse, og egentlig ikke burde legge noe over på han. Men min mangel på selvtillit og selvsikkerhet bunner i hans oppførsel ifht prioritering av fest, venner og andre jenter. Det var hans mangel på respekt mot meg, og måten han behandlet meg på, som fikk meg til å bli slik som jeg er.

Jeg savner den jenta jeg var, som ikke fantes det minste sjalu. Den jenta som ikke hadde blitt brukt og tråkket på. Den jenta jeg er nå, er en jeg skammer meg over å være, står i alle mulige sårende situasjoner.

Er jeg urimelig som ble såra av kommentaren?

Anonymkode: 0cc6c...65f

Samme her med min eks, han kom også med nedsettende kommentarer og det var alltid hb som hadde makten.

Jeg gikk fra å ha mye selvtillit og være en ganske «strong independent woman» til å være sutrete, sjalu og lei meg hele tiden. Jeg driter i «eget ansvar blabla», det var HAN som gjorde meg slik, og jeg tror helt ærlig han likte det. 
 

Det sekundet vi slo opp ble jeg meg selv igjen.. Møtte han en god stund etterpå og tror han ble litt sjokkert over hvordan jeg var da og at han ikke hadde makt over meg lengre. Det gikk ikke så lang tid før jeg lurte på hva faen jeg hadde gjort med han så lenge..

 

Hvis du ikke slår opp med han, som jeg tenker kanskje er like greit, for vil du egentlig være sammen med en som gjør livet ditt verre og trykker deg ned, enn en som gjør livet ditt bedre og drar deg opp? Uansett, da tsr du å begynner å ta litt bedre vare på deg selv, hør på girlpower selvtillit sanger, pynt deg mer, kjøp deg noe nytt, finn en ny hobby(?) og begynn å gå ut mer, gå på fester du og, nyt at du får oppmerksomhet.. Rett og slett lat litt som at du er singel, sier ikke at du skal være utro, men at du skal ta litt makten tilbake. 
 

Så kan du jo se et par romantiske filmer, de fleste er jo veldig urealistiske, men kanskje du blir litt forelsket i hoved personen og derfor klarer å løsrive deg litt fra kjæresten.. og i tillegg så får du se menn som faktisk gjør en innsats og hvor godt man kan ha det.. 

Anonymkode: bf7ae...ff5

[Gjest vilkåret]

Kjæresten din ser at du har dårlig selvtillit

Hans løsning: fortelle deg at du er uattraktiv

Jeg må si det ikke ville vært min metode for å forsøke hjelpe min partner om han hadde dårlig selvtillit...

[mannemannen]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Husker ikke hvordan samtalen startet, men den endte med en slik kommentar.

Det er greit nok det, jeg forstår at selvtillit og selvsikkerhet er attraktivt, og at mangel på det er uattraktivt. 

Det jeg reagerer på, er at han sa dette uten å ta hensyn til hvordan og hvorfor jeg har blitt slik som jeg er. 

Jeg vet jeg har ansvar for egen psyke og helse, og egentlig ikke burde legge noe over på han. Men min mangel på selvtillit og selvsikkerhet bunner i hans oppførsel ifht prioritering av fest, venner og andre jenter. Det var hans mangel på respekt mot meg, og måten han behandlet meg på, som fikk meg til å bli slik som jeg er.

Jeg savner den jenta jeg var, som ikke fantes det minste sjalu. Den jenta som ikke hadde blitt brukt og tråkket på. Den jenta jeg er nå, er en jeg skammer meg over å være, står i alle mulige sårende situasjoner.

Er jeg urimelig som ble såra av kommentaren?

Anonymkode: 0cc6c...65f

Hvis han prioriterer andre jenter og fest er du ikke kjæresten hans. Bare noen han ligger med og henger med innimellom.

[AnonymBruker]

Jeg har kjæreste med dårlig selvtillit men forteller ham selvsagt ikke at det er uattraktivt. Det er jo ikke noe han gjør og tror er attraktivt... Han har det vanskelig med seg selv, og det er vårt felles problem. Jeg vil at han skal føle seg trygg hos meg. 

Anonymkode: 5a9ee...5b1

[AnonymBruker]

Du må gå fra forholdet når det får frem disse sidene i deg. Jeg ble sånn selv i forrige forhold og mistet de positive sidene mine fordi de negative tok overhånd pga hans oppførsel. Fikk endelig igjen meg selv når jeg slo opp og fikk han ut av livet! Det var kjempevanskelig å gjøre det slutt men det er ikke noe tvil om at det var det rette 

Anonymkode: 56085...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samme her med min eks, han kom også med nedsettende kommentarer og det var alltid hb som hadde makten.

Jeg gikk fra å ha mye selvtillit og være en ganske «strong independent woman» til å være sutrete, sjalu og lei meg hele tiden. Jeg driter i «eget ansvar blabla», det var HAN som gjorde meg slik, og jeg tror helt ærlig han likte det. 
 

Det sekundet vi slo opp ble jeg meg selv igjen.. Møtte han en god stund etterpå og tror han ble litt sjokkert over hvordan jeg var da og at han ikke hadde makt over meg lengre. Det gikk ikke så lang tid før jeg lurte på hva faen jeg hadde gjort med han så lenge..

 

Hvis du ikke slår opp med han, som jeg tenker kanskje er like greit, for vil du egentlig være sammen med en som gjør livet ditt verre og trykker deg ned, enn en som gjør livet ditt bedre og drar deg opp? Uansett, da tsr du å begynner å ta litt bedre vare på deg selv, hør på girlpower selvtillit sanger, pynt deg mer, kjøp deg noe nytt, finn en ny hobby(?) og begynn å gå ut mer, gå på fester du og, nyt at du får oppmerksomhet.. Rett og slett lat litt som at du er singel, sier ikke at du skal være utro, men at du skal ta litt makten tilbake. 
 

Så kan du jo se et par romantiske filmer, de fleste er jo veldig urealistiske, men kanskje du blir litt forelsket i hoved personen og derfor klarer å løsrive deg litt fra kjæresten.. og i tillegg så får du se menn som faktisk gjør en innsats og hvor godt man kan ha det.. 

Anonymkode: bf7ae...ff5

Og bare for å nevne det også, så fikk jeg senere en ny kjæreste som gav meg komplementer hele tiden, aldri sa nedsettende kommentarer eller spøkte på min bekostning og jeg fikk faktisk opp selvtilliten min av å være sammen med han. Han prøvde heller aldri å gjøre meg sjalu med vilje, han gjorde det ganske tydelig at jeg var ALT for han.. Det skal sies at han faktisk var utro mot meg så det var jo ikke helt reelt (men det var han andre også), det var uansett bedre enn den forrige, kanskje neste gang får jeg en som øker selvtilliten min OG ikke er utro, det er lov å håpe, hehe. 

Anonymkode: bf7ae...ff5

[AnonymBruker]

Takk for svar alle.

Jeg ser flere nevner å forlate forholdet, men det er så vanskelig. Det er sååå mange gode sider ved forholdet også fordi han har forbedret og endret seg sååå mye.

Jeg syns det er vanskelig å forlate forholdet når det endelig går mot det forholdet jeg alltid drømte om at det skulle være.

TS

Anonymkode: 0cc6c...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar alle.

Jeg ser flere nevner å forlate forholdet, men det er så vanskelig. Det er sååå mange gode sider ved forholdet også fordi han har forbedret og endret seg sååå mye.

Jeg syns det er vanskelig å forlate forholdet når det endelig går mot det forholdet jeg alltid drømte om at det skulle være.

TS

Anonymkode: 0cc6c...65f

Da må du bare jobbe med deg selv og fake it until you make it. Sett klare grenser til han også om hvordan han prater til deg og hva han gjør. Fortell grunnene til hvorfor du er usikker.

Anonymkode: bf7ae...ff5

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2022 den 2.16):

Det er greit nok det, jeg forstår at selvtillit og selvsikkerhet er attraktivt, og at mangel på det er uattraktivt. 

Selvtillit kan være så mye, og er ofte ikke assosiert med indre ro og trygghet. Men mer med stress og overfladiskhet. Det høres ut som at det er partneren din som er årsaken til din usikkerhet. At du bare er den du er, er viktigere og mer attraktivt, enn god og ofte overdreven selvtillit. Det er nok av mennesker med selvtillit.
De som er usikre og søker trygghet kan være vel så behagelig å være med, framfor de som hele tiden jager etter nye opplevelser for å stimulere rastløshet og ego. Å innrømme lav selvtillit krever oftest en god selvinnsikt, en selvinnsikt de med høy selvtillit alt for ofte mangler. 

[AnonymBruker]

Paramount skrev (9 minutter siden):

Å innrømme lav selvtillit krever oftest en god selvinnsikt

Ja, men det er likevel bare halve jobben. Man må også lære å leve med det. 

Anonymkode: 5a9ee...5b1

[AnonymBruker]

Paramount skrev (10 minutter siden):

Selvtillit kan være så mye, og er ofte ikke assosiert med indre ro og trygghet. Men mer med stress og overfladiskhet. 

Dette er ikke selvtillit. 

Anonymkode: 5a9ee...5b1

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke selvtillit. 

Anonymkode: 5a9ee...5b1

Nei, det var det jeg mente også.

[ClausSaus]

Ekte selvtillit er ikke noe i seg selv: Det er fraværet av noe. Nærmere bestemt, fraværet av tanker som holder deg tilbake.

Det er egentlig ingenting som heter å "få mer" selvtillit, alt handler om å kvitte deg med tankegods som er til hinder for deg.

Og de aller fleste av disse tankene er forøvrig totalt irrasjonelle, primært av to grunner:

For det første stemmer de stort sett ikke overens med virkeligheten. Som eksempel er menn som er redde for å ta kontakt med en søt dame stort sett redde for noe som bortimot aldri skjer: At de blir latterliggjort. Men de aller fleste kvinner avviser høflig. Og da er det bare å ta hintet. Hvilken skade er i så fall skjedd?

Tilsvarende med dama som ikke tror hun er bra nok for typen sin, som hun synes er så kjekk: Han har valgt bort andre damer, som han formodentlig hadde tilgang på, for henne – og det er ingen liten ting! Hva forteller det?

For det andre handler negative tanker stort sett alltid om ting du uansett ikke rår over. Sett at typen din faktisk er utro; vil det at du bekymrer deg for dette forandre noe? Kommer han ikke til å være utro hvis du bare bekymrer deg nok?

Har du slike superkrefter? Hvis ikke, hva oppnår du ved å bekymre deg? Sannsynligvis gjør han jo ikke noe galt, men dersom noe skulle skje kunne du uansett ikke forhindret det. Så hva skal bekymring utrette?

Fjerner du irrasjonelle tanker som holder deg tilbake, så "avduker" du selvtilliten din. Den ligger der begravet under en masse unødvendig dritt.

Se dritten. Se at det bare er dritt. Og fjern det.

Så enkelt er det faktisk.