Et helvete å være vikar i barnehage

[AnonymBruker]

Og spesielt når du ikke har noen utdanning å skilte med. Din stemme vil derfor ikke bli hørt..

Når jeg forsøker å få info rundt det praktiske i jobben relatert til oppgaver, eller komme med forslag; så blir de faste ansatte irriterte! Du skal sees men ikke høres. Hva oppgaver angår så skal du kun ta deg av barna, og bare glemme å få ta del i samtaler. De prater over hodet på deg, og du er bare en person de kan bruke  til «gulvarbeid». 
 

Heldigvis har jeg planer om å utdanne meg høyt, for bare da får du respekt. Men det smerter meg at man skal bli behandlet deretter, om du er vikar eller pedagogisk leder. Kommer du til barnehagen som vikar, er du fritt vilt. Du blir mobbet, hakket på, sett ned på og utfryst.

Vit dette før dere ønsker å jobbe som vikar i barnehagen<3

Anonymkode: c03ad...d56

[AnonymBruker]

Jeg jobbet et år som assistent i barnehage, og visste ingenting om barn og hadde aldri vært i en barnehage før.

Ble tatt godt imot men fikk ikke noen innføring i barnehage terminologi overhodet.

Husker alle snakket om motorikk, og jeg visste ikke hva det var før det hadde gått mange måneder, fordi jeg turde ikke å spørre.😁

Anonymkode: c83ca...2ce

[AnonymBruker]

Frister med et ringevikariat i barnehage og sette de kjerringene på plass 

Anonymkode: 00e91...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg jobbet et år som assistent i barnehage, og visste ingenting om barn og hadde aldri vært i en barnehage før.

Ble tatt godt imot men fikk ikke noen innføring i barnehage terminologi overhodet.

Husker alle snakket om motorikk, og jeg visste ikke hva det var før det hadde gått mange måneder, fordi jeg turde ikke å spørre.😁

Anonymkode: c83ca...2ce

Google?

Anonymkode: d9af5...894

[AnonymBruker]

Jobbet som vikar i 1 år. Har språkgrupper med barn som sliter med språket. Jeg åpner og stenger barnehager.

Jeg hjelper til i utredninger hvis de trenger nye øyne på et barn. 

Så det du opplever gjør ikke jeg. Min arbeidshverdag består av mye ansvar. Noe de ansatte gir meg også. Så hvis du er misfornøyd er det fordi du ikke bidrar med det de trenger.

Anonymkode: d0c7e...52a

[AnonymBruker]

Det samme gjelder vikar i skolen. Der kan du snakke om dårlig tilværelse...Det var et mareritt. 

Det verste var at jeg hadde en god økonomistilling, så måtte jeg operere begge armene. Det var ikke sikkert jeg kunne bruke dem i det hele tatt og ergo ikke pc, så NAV overtalte meg til å prøve ut andre jobber. På skolen trengte jeg ikke bruke armene så veldig og der fikk jeg testet ut læreryrket.

Det var ingen som spurte meg hva jeg hadde gjort tidligere. Jeg ble bare rett og slett plassert som en taper av lærerne. Det var sååå ydmykende. Det var ingen som forberedte meg til timene jeg ble sendt i. Det var altså rett og slett den beste dagen i mitt liv da jeg kunne gå tilbake til yrket mitt, tjene dobbelt så mye som lærerne, lukke døra til kontoret, og ikke se en eneste unge i mils omkrets!! aah... Det var gratis kaffe av alle sorter, croissanter, og kantine med tre varme måltider. 

Jeg husker at jeg forsynte meg av kaffe første dagene jeg kom på skolen, og fikk et ugleblikk. Vi måtte legge penger i kassen for å kunne ta en kopp kaffe. Da visste jeg at skolen...nei, det var ikke noe for meg. Bare virre rundt med umulige unger som man liksom skulle passe på, uten at det var så mye å gjøre med dem og en haug av usympatiske lærere som elsket å vise at de var bedre enn deg. Mareritt!!

Anonymkode: f97eb...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jobbet som vikar i 1 år. Har språkgrupper med barn som sliter med språket. Jeg åpner og stenger barnehager.

Jeg hjelper til i utredninger hvis de trenger nye øyne på et barn. 

Så det du opplever gjør ikke jeg. Min arbeidshverdag består av mye ansvar. Noe de ansatte gir meg også. Så hvis du er misfornøyd er det fordi du ikke bidrar med det de trenger.

Anonymkode: d0c7e...52a

Dette er feil, ts har rett-det er mange vikarer som er fritt villt i norske barnehager, det er skremmende.

Anonymkode: 383d8...a26

[AnonymBruker]

KJære TS, det er sånn det er å være vikar, deltidsansatt og ringehjelp. 

Du er en brikke som settes inn ved behov. Og det er alltid deres behov som teller. Om du har en dødssyk slektning, har jobbet en måned i strekk på en annen jobb, har 5 eksamener foran deg, blir slått ut av influensa eller hva som helst, betyr det ingenting så lenge de har behov for deg. 

 

Anonymkode: 8bb87...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

KJære TS, det er sånn det er å være vikar, deltidsansatt og ringehjelp. 

Du er en brikke som settes inn ved behov. Og det er alltid deres behov som teller. Om du har en dødssyk slektning, har jobbet en måned i strekk på en annen jobb, har 5 eksamener foran deg, blir slått ut av influensa eller hva som helst, betyr det ingenting så lenge de har behov for deg. 

 

Anonymkode: 8bb87...8b8

Nei, og hva sier det til måten å behandle mennesker på? Dere må huske at barnehager i Norge har menneskelige verdier de skal jobbe for, når de bryter det med å rakke ned på vikarer så er det alvorlig.

Anonymkode: 383d8...a26

[AnonymBruker]

Hmm.. håper virkelig ikke vikarene som jobber der jeg er ped.leder har det sånn. Hverdagen hadde ikke gått rundt uten de fantastiske vikarene. Men ja, det er jo hovedsaklig på gulvet (les med barna) vi trenger vikar 🤷‍♀️

Men hva har du selv gjort for å bedre situasjonen?

Anonymkode: 43699...a3b

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn i alle barnehager. 

Anonymkode: 55db0...a88

[AnonymBruker]

Dette er nok heldigvis ikke tilfellet i alle barnehager. Men vit at om beskjeder blir gitt på en krass eller direkte måte så er det nok stress som ligger bak og ikke mot deg som er vikar personlig. Jeg har de 2 siste ukene stått alene som fast ansatt på jobb med en avdeling med 17 2-3 åringer og forskjellige vikarer fra vikarbyrå. Noen vikarer har mye erfaring og vet hvor de trengs og hva som er forventet av dem, mens andre vikarer igjen må gis beskjed om absolutt alt de må gjøre og hvordan. Da kan stresset spise deg opp og beskjeder blir gjerne gitt direkte og tydelig, og kan fort tolkes som frekk. Når det koker har vi ikke alltid tid til å høre på vikarens ønsker og behov, men rett og slett å organisere og ta kjappe avgjørelser for å overleve dagen. Men vit at vikarer er SUPERVIKTIGE og absolutt satt pris på, men det rekker vi kanskje ikke å si mens stormen herjer. 

Anonymkode: f3518...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei, og hva sier det til måten å behandle mennesker på? Dere må huske at barnehager i Norge har menneskelige verdier de skal jobbe for, når de bryter det med å rakke ned på vikarer så er det alvorlig.

Anonymkode: 383d8...a26

Jeg sier ikke at det er greit, og jeg mente på generell basis, ikke bare i barnehager. 

Det er ikke nødvendigvis nedrakking eller at folk er slemme, man blir bare behandlet som en brikke eller maskin som trengs for at de skal få det som de vil-

Kanskje de til og med slenger på noen hjerte-emojis her og der, men i praksis merker man hvor lite de bryr seg.

Anonymkode: 8bb87...8b8

[AnonymBruker]

Vikarer er gull verdt, når de er gode. Er de ikke det blir de bare en ekstra belastning for personalet.

Kanskje du er litt inaktiv, passiv eller ikke er så flink med barn? Altfor mange vikarer setter seg ned og diller med noe greier uten mål og mening. De som har greie på hvordan de skal være blant barn og som ikke sitter og ser på når man rydder av bordet og vasker borfene det mens barna løper løpsk rundt blir som regel tatt godt imot. Jeg forventer da at vikaren enten er med å rydde og vaske eller prøver å gjøre noe for å minimere kaoset. Hvis jeg må si at vikaren må hjelpe meg, når det tross alt er derfor du er der, så blir jeg irritert ja. Da har jeg ikke så lyst til å spørre deg om hvem du er for jeg kommer til å si til sjefen at vi setter deg på nei-lista. Dessuten, de dagene vi går vikar er det helt krise og deg er ikke tid til å prate så mye med hverandre, fokuset er på barna.

Anonymkode: b780e...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jobbet som vikar i 1 år. Har språkgrupper med barn som sliter med språket. Jeg åpner og stenger barnehager.

Jeg hjelper til i utredninger hvis de trenger nye øyne på et barn. 

Så det du opplever gjør ikke jeg. Min arbeidshverdag består av mye ansvar. Noe de ansatte gir meg også. Så hvis du er misfornøyd er det fordi du ikke bidrar med det de trenger.

Anonymkode: d0c7e...52a

Oj 😳 assistent uten utdanning og erfaring og satt til å ha språkgrupper og bidra i utredning av barn? 😳

Anonymkode: fa73c...ce6

[AnonymBruker]

Hmmm…jeg har en kollega som også synes at andre behandler henne på denne måten, men det hun mangler er selvinnsikt. Kan det være måten du snakker på, kommer med forslag etc på som gjør at de ignorerer deg, ts? Rett og slett din væremåte. Fordi det virker samtidig som du synes veldig synd på deg selv, og da blinker varsellampene mine litt om det egentlig er du som er problemet, og ikke de. 

Anonymkode: 8b47e...2d9

[AnonymBruker]

Det er et helvete å være fast ansatt i barnehage for tiden også. For ikke snakke om å være pedagogisk leder.

Det er sykt mange syke ansatte, sykt mange syke vikarer, ekstremt manko på vikarer og er man så heldig å få vikar så må man bare ta til takke med det man får. Det er ikke tid til å drive opplæring av vikarer (men altså, hvor vanskelig kan det være? Man forventer at vikarbyråer holder en viss standard men neida.)

Når vikaren sitter på rumpa og viser null initiativ så blir man "beordret" til å hente snørrpapir, rydde etter måltider, hente den boka, rekke meg tlf som ringer. Selv har jeg tre stykker på fanget og en rundt hvert bein og er "stuck" der jeg sitter for det er det barna trenger akkurat da, tryggheten om at jeg i hvertfall er der.

Og akkurat det med å være ped.leder, jeg gjør ABSOLUTT ALT det du gjør, eller burde ha gjort, i TILLEGG til de oppgaver som er knyttet til min stillingsinnstruks! Og når vikarene uteblir så forsvinner mine plantimer, ledermøter etc, men oppgavene blir ikke færre og må løses etter beste evne.

Anonymkode: 822cf...d54

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som vikar i mange ulike barnehager rundt i Oslo. Jobbet gjennom byrå og ble sendt dit de trengte folk, så har vært innom de fleste bydeler.

Jeg ble tatt godt imot og folk var hyggelige, og takknemlige for vikarhjelp 
Selvsagt fikk jeg de enkleste oppgavene, tok meg av barna og gjorde "gulvarbeid" som TS kaller det. Jeg hadde jo ikke forutsetninger for så mye annet som vikar. 

Om man blir behandlet dårlig, bytt barnehage? Om man blir behandlet dårlig flere steder, så er det muligens noe med egen holdning eller hvordan man forholder deg til arbeidsoppgavene?  

Anonymkode: db493...b5d

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at noen har opplevd det du beskriver. Men det er ikke slik over alt, heldigvis. Jeg har blitt tatt veldig godt imot som vikar i barnehage selv. Om en er vikar uten pedagogisk utdanning, er det først og fremst "gulvarbeid" en skal bidra med. Men å bli stengt ute fra de samtalene som foregår mellom resten av personalet, og ikke få informasjon, det er ugreit selv når det er svært hektisk og krevende dager. 

Anonymkode: 90c88...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2022 den 22.49):

Og spesielt når du ikke har noen utdanning å skilte med. Din stemme vil derfor ikke bli hørt..

Når jeg forsøker å få info rundt det praktiske i jobben relatert til oppgaver, eller komme med forslag; så blir de faste ansatte irriterte! Du skal sees men ikke høres. Hva oppgaver angår så skal du kun ta deg av barna, og bare glemme å få ta del i samtaler. De prater over hodet på deg, og du er bare en person de kan bruke  til «gulvarbeid». 
 

Heldigvis har jeg planer om å utdanne meg høyt, for bare da får du respekt. Men det smerter meg at man skal bli behandlet deretter, om du er vikar eller pedagogisk leder. Kommer du til barnehagen som vikar, er du fritt vilt. Du blir mobbet, hakket på, sett ned på og utfryst.

Vit dette før dere ønsker å jobbe som vikar i barnehagen<3

Anonymkode: c03ad...d56

På min Jobb er det folk med ekte høyere utdanning og høy lønn, som økonomer, samfunnsvitere og jurister.

Vi behandler assistenter uten utdanning med respekt og lar dem komme med innspill. Vi mener det er bare en berikelse.

Men de barnehagelærere blir fort høy på pæra og tror plutselig de er toppledere og har makt og behandler andre dårlig.

Samme gjelder sykepleiere som behandler de under seg dårlig. Jeg tror det har noe med kvinnekulturen å gjøre.

Anonymkode: 91ed2...ddf