Hvordan være venninne for en med spiseforstyrrelser?

[AnonymBruker]

Blir det helt feil å snakke om mat, gå på cafe, invitere på middag osv eller er det positivt å bli invitert på middag og på den måten bli påminnet om at man må spise og gjøre spising til noe hyggelig? Min venninne har fått påvist anoreksi og vi har skjønt at hun har slitt lenge men nå har vi en diagnose å forholde oss til men så innså jeg at jeg kan veldig lite om hvordan en med anoreksi tenker og har det. 

Hun har fortalt selv at hun vil bli frisk men at hun har en stemme som nekter hun å spise. 

Anonymkode: ddd12...fca

[AnonymBruker]

Mitt råd er å snakk med venninnen din om det. Selv om man har samme diagnose så har man forskjellige utfordringer. Selv så syntes jeg det var enklere å spise med bestevenninnen min. Vi var innimellom ute å spiste. Hun valgte spisested og jeg valgte samme rett som henne for å gjøre det enklere for meg selv. Å spise ble enklere siden fokuset ble på samtalen mellom meg og henne. Vi pratet mye mens vi spiste og det avledet tankene mine. 
Og hvis du ikke tør å snakke med henne om dette så er det mye bedre å invitere enn å ta avgjørelser på hennes vegne. Da slipper hun å føle seg alene.

Anonymkode: 2a44f...c68

[AnonymBruker]

Bare vær åpen med henne om hva du tenker. Har slitt med spiseforstyrrelser hele livet selv, kan skjønne det er vanskelig for andre å forholde seg til. Ikke ha for mye fokus på kalorier og slikt, men som du tenker gjør matsituasjon til noe fint. Det kan hende hun ikke er komfortabel med å spise ute, for da mister man kontroll, men samtidig er det fin øvelse. Spør om det er noe du kan gjøre for henne, også vil jeg bare si at du virker som en fin venn ❤️ 

Anonymkode: 662e9...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir det helt feil å snakke om mat, gå på cafe, invitere på middag osv eller er det positivt å bli invitert på middag og på den måten bli påminnet om at man må spise og gjøre spising til noe hyggelig? Min venninne har fått påvist anoreksi og vi har skjønt at hun har slitt lenge men nå har vi en diagnose å forholde oss til men så innså jeg at jeg kan veldig lite om hvordan en med anoreksi tenker og har det. 

Hun har fortalt selv at hun vil bli frisk men at hun har en stemme som nekter hun å spise. 

Anonymkode: ddd12...fca

Fortsett å inviter selvom hun sier nei og respekter om hun ønsker å komme,men ikke har lyst til å spise. Og vær ærlig på at du ikke har mye kunnskap,men at du er der om hun ønsker å snakke 

 

Anonymkode: abef2...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt råd er å snakk med venninnen din om det. Selv om man har samme diagnose så har man forskjellige utfordringer. Selv så syntes jeg det var enklere å spise med bestevenninnen min. Vi var innimellom ute å spiste. Hun valgte spisested og jeg valgte samme rett som henne for å gjøre det enklere for meg selv. Å spise ble enklere siden fokuset ble på samtalen mellom meg og henne. Vi pratet mye mens vi spiste og det avledet tankene mine. 
Og hvis du ikke tør å snakke med henne om dette så er det mye bedre å invitere enn å ta avgjørelser på hennes vegne. Da slipper hun å føle seg alene.

Anonymkode: 2a44f...c68

Må si meg enig med deg. Jeg sliter også med spisevegring, men det er lettere på cafe. De få gangene jeg møter venner ute får jeg i meg mest næring. Andre vil kanskje synes det er helt forferdelig å gå på cafe. 

Anonymkode: 01c0b...11d

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd dessverre, for jeg er i en lignende situasjon selv og aner ikke hva jeg bør gjøre 😧

Forskjellen er at min venninne har delt diagnosen (bulimi) med meg lenge etter hun fikk den, og påstår nå at hun er så og si frisk. 

Men jeg tror ikke på henne.....! 

Hun er like tynn som alltid, og spiser aldri når vi møtes - hverken på kafé, hos meg, seg selv eller andre. Kommer alltid med påstander som "jeg spiste sååå masse kake i familebesøk før jeg kom hit" eller "har lovet ungene masse godis når jeg kommer hjem, så må ha plass i magen til da". Eller så er det mat hun ikke kan spise for hun tåler tilfeldigvis ikke løk....eller mye krydder....eller sjømat....eller paprika....

Hun er også veldig opptatt av sunn mat, og kjøleskapet hjemme hos de er stappfull av smoothier både til henne selv og de 3 barna. Hun har ofte en halvtom smoothie i hånda når hun kommer til meg, og jeg mistenker det er for at jeg skal tro hun er mett, som vanlig 😐

Har prøvd forsiktig å ta det opp med henne, som "har du egentlig så bra som du sier? Du vet jeg er din beste venn og spør ut av kjærlighet og ikke nysgjerrighet eller gossip behov". Men hun er så flink å prate meg trill rundt, og har mange og lange forklaringer og forsikringer, så jeg blir til slutt bare sittende og nikke og smile dumt...

Er så redd for at jeg gjør for lite, og plutselig en dag er det for sent! Men samtidig er jeg redd for at hun skal stenge meg ute om jeg blir for konfronterende 😢

 

Anonymkode: d9afb...bf8

[AnonymBruker]

Behandle henne som alle andre og inviter henne med på ulike aktiviteter. Du kan egentlig se på anoreksi som angst for mat, der eksponering og normalisering av mat er det som til syvende og sist vil kurere henne. Hvis hun ikke spiser når dere er sammen, insisterer på å ta med/spise sin egen mat, blir aggressiv og irritabel når dere skal spise sammen er kanskje andre aktiviteter enn kafé besøk/middager være en idé for en periode. Men bare inviter henne hele veien. Anorektikere trekker seg gjerne bort fra andre, men isolasjon og ensomhet gjør bare sykdommen verre. 

Anonymkode: 96dea...aaa

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere, jeg vil ikke gjøre noe som er triggende for henne så er litt redd for å spørre henne rett ut også siden hun har sagt at hun ikke vil at vi skal ha fokus på sykdommen "jeg er ikke sykdommen min" 

Men høres ut som det uansett er riktig å inkludere henne i alt sosialt som før , også når det er mat involvert? Bør man da spørre hva hun spiser eller kan jeg risikere å lage mat og julekaker som bare gjør hun lei seg og kanskje trigger vond reaksjon når hun kommer hjem? 

Anonymkode: ddd12...fca

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Behandle henne som alle andre og inviter henne med på ulike aktiviteter. Du kan egentlig se på anoreksi som angst for mat, der eksponering og normalisering av mat er det som til syvende og sist vil kurere henne. Hvis hun ikke spiser når dere er sammen, insisterer på å ta med/spise sin egen mat, blir aggressiv og irritabel når dere skal spise sammen er kanskje andre aktiviteter enn kafé besøk/middager være en idé for en periode. Men bare inviter henne hele veien. Anorektikere trekker seg gjerne bort fra andre, men isolasjon og ensomhet gjør bare sykdommen verre. 

Anonymkode: 96dea...aaa

Dette 👆

[AnonymBruker]

Min datter har anoreksi, og jeg kan egentlig bare svare for hvordan det er for henne. Hun sier at det å skulle dra på cafe eller å spise med venninder er de måltidene som fungerer best for henne. Da klarer hun å "glemme" sykdommen litt. Hun føler seg friskere under disse stundene. Men så blir det alltid vanskligere med mat enten før eller etter disse måltidene, for å gjøre opp for de ekstra kaloriene på et vis..  Men det er uansett verdt det sier hun. Vennindetreffene får henne til å føle seg levende.

Allikevel er det å henge med venner i perioder ekstremt vanskelig. Så ikke ta det personlig om venninden din trekker seg litt unna i perioder. Det er bare det at en sykdom som anoreksi krever så ekstremt mye energi fra den som er syk...

Anonymkode: b8835...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tusen takk for svar dere, jeg vil ikke gjøre noe som er triggende for henne så er litt redd for å spørre henne rett ut også siden hun har sagt at hun ikke vil at vi skal ha fokus på sykdommen "jeg er ikke sykdommen min" 

Men høres ut som det uansett er riktig å inkludere henne i alt sosialt som før , også når det er mat involvert? Bør man da spørre hva hun spiser eller kan jeg risikere å lage mat og julekaker som bare gjør hun lei seg og kanskje trigger vond reaksjon når hun kommer hjem? 

Anonymkode: ddd12...fca

Jeg tenker at det lureste kanskje er å bare servere det som du ellers ville ha servert?.. Iallefall er det det som fungerer best for min datter. Hun orker ikke å forholde seg til valg ifht mat. Det blir på et vis lettere for henne om det er andre som har bestemt. Da har hun ikke noe "valg" og spisetankene får ikke samme spillerom..

Og så er det veldig veldig viktig å aldri kommentere mengde mat eller hva som blir spist. Ofte mener man jo godt med å be folk forsyne seg engang til. 

Mulig noe helt annet gjelder fir din venninde. Så jeg støtter opp om å rett og slett snakke med henne om det. 

Anonymkode: b8835...5ad