Ufør, hva fyller du dagene med?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er imponerende, og jeg kjenner litt til hva du mener. At kropp og psyke henger sammen er egentlig en merkelig ting å si, for hvordan skal man kunne skille dem i utgangspunktet. Kun kropp uten psyke, hvem er slik? 

Tankene påvirker kroppens stressrespons. Det er derfor man får panikkanfall på en helt vanlig dag uten at noe skjer i den ytre verden. Tankene lager historier om det kroppen sanser, og skaper reaksjoner som frykt, glede, etc. Og om tankene faktisk tror det er fare på ferde, sa kan et panikkanfall være helt logisk: man får servert et adrenalinrush for å flykte eller kjempe. 

Alt dette er sikkert velkjent for deg, men jeg mener "folk flest" ikke er kjent med disse mekanismene. Det handler ikke om å tenke seg syk, det er en helt uskyldig reaksjon, og faktisk ganske logisk, all den tid vi i våre dager vokser opp uten en storfamilie eller et samfunn vi kan føle oss en del av, vi må liksom prestere og forsvare vår rett til å ta opp plass på denne jorda.. men tenk på hvordan vi tar imot en baby. Når blir det fantastiske lille livet til en potensiell byrde for samfunnet? Jo, når den får trassanfall, ikke vil sove om natta, ikke vil "oppføre seg" i barnehagen.. for da blir hverdagen vanskeligere for personene rundt, og man ser utfordringer istedetfor å tilpasse og gi rom for reaksjonene. 

Det lille barnet der var oss, de fleste av oss har alle måttet utvikle "forsvarsstrategier" for å ikke bli møtt med strenge reaksjoner. Enten det er å trekke sg unna, være fredsmegler eller gå i strupen. Og de færreste av oss klarer å se at historiene i hodet er nettopp historier, tolkninger vi lager oss. 

Dette jeg skriver nå, er jo også en tolkning og en historie, sånn det ser ut for meg å henge sammen. Mens andre vil være helt uenig. Og vi viser til vitenskapen for å komme til endelige svar. Men vitenskapen er bygd på sannsynlighet og feil, man får aldri validert et resultat, så vitenskapen kan aldri gi definitive svar.

Beklager at jeg tar helt av, men disse temaene er mine største hjertesaker, siden jeg selv har vært der at jeg så selvmord som eneste vei ut av kronisk sykdom. 

Heia oss alle som gjør så godt vi kan 💐

Anonymkode: c4d5c...500

Det handler heller ikke om å tenke seg frisk, men det å gi kroppen de verktøyene den trenger for å få det bedre. Og når man er alvorlig syk, og kroppens forsvar er fullstendig nede, så er det siste den trenger mer "gift". Man blir ekstra var for alle inntrykk når man er syk, så man MÅ være bevisst hvis man ønsker endringer. 

Denne "gifta" er alt fra ytre påvirkninger (nyheter, voldelige filmer, visse mennesker, og våre egne tanker/fokus. Uansett hvor ille situasjonen er, så har vi alltid valg om hvor vi velger å rette tankene våre. Det betyr ikke at vi skal gå rundt og være helt "happy go lucky" hele tiden. Vi skal ikke undertrykke følelser, for det er ikke bra. Men underveis så må vi ta grep om tanker og fokus, og vi må for all del slutte å sammenligne livene våres med andres.

Hvis jeg fokuserer på alle vennene som forsvant da jeg ble syk, drastisk nedgang i inntekt, og alle årene som er tapt pga sykdom, så blir jeg veldig nedstemt. Livet blir fort "ikke verdt å leve" når man vikler seg inn i denne tankegangen. Men velgere jeg å fokusere på nye positive bekjentskaper, familien, at jeg har et hjem, og det jeg faktisk har prestert for helsen min (selv om jeg ikke er frisk), så blir humøret noe helt annet. 

Vi må slutte å måle suksess i penger og status, fått barn/ikke fått barn, osv. Drit i karriere, min personlige vekst pga situasjonen og hva jeg har oppnåd med det, er den største suksessen jeg har opplevd i livet. Klisje kanskje, men veldig sant.

Dert er utrolig godt å høre alt du skriver her, og at du også har fått det så mye bedre.

Ja, virkelig, heia oss, og alle som virkelig prøver! Jeg vet at det ikke er lett ❤️ 
 

Anonymkode: 8bea9...faf

[n_97]

Akkurat nå: på rehabsenter, så langt veldig fornøyd. 

Til daglig: Frivillig arbeid på nett. Har adoptert to dyr med spesielle behov. Trene må jeg ellers klager ryggen (ikke pga den jeg er ufør). Kunne hatt mer struktur på hverdagen, jobber med det sammen med behandlerene. 

Håper å bli friskere til å gjøre enda mer frivillig, eller deltidsjobb. 

[rampeguri]

Jeg jobber litt som frivillig i gjenbruksbutikk. Vi setter oss opp for en måned om gangen ut fra hva som passer den enkelte. 

Vi har en dag i uka hvor vi klargjør før ny uke  - da er det ofte det kommer fler enn det som står på lista. Butikken er åpen 3 dager i uka, det hender at det ikke er nok folk som har satt seg opp eller er blitt syke - og da er det greit å ha noen å ringe forcå fylle opp.

Kanskje det kan være en mulighet å være frivillig et slikt sted?  Overskuddet i butikken "min" går tilbake til lokalsamfunnet så det føles meningsfullt å jobbe der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det handler heller ikke om å tenke seg frisk, men det å gi kroppen de verktøyene den trenger for å få det bedre. Og når man er alvorlig syk, og kroppens forsvar er fullstendig nede, så er det siste den trenger mer "gift". Man blir ekstra var for alle inntrykk når man er syk, så man MÅ være bevisst hvis man ønsker endringer. 

Denne "gifta" er alt fra ytre påvirkninger (nyheter, voldelige filmer, visse mennesker, og våre egne tanker/fokus. Uansett hvor ille situasjonen er, så har vi alltid valg om hvor vi velger å rette tankene våre. Det betyr ikke at vi skal gå rundt og være helt "happy go lucky" hele tiden. Vi skal ikke undertrykke følelser, for det er ikke bra. Men underveis så må vi ta grep om tanker og fokus, og vi må for all del slutte å sammenligne livene våres med andres.

Hvis jeg fokuserer på alle vennene som forsvant da jeg ble syk, drastisk nedgang i inntekt, og alle årene som er tapt pga sykdom, så blir jeg veldig nedstemt. Livet blir fort "ikke verdt å leve" når man vikler seg inn i denne tankegangen. Men velgere jeg å fokusere på nye positive bekjentskaper, familien, at jeg har et hjem, og det jeg faktisk har prestert for helsen min (selv om jeg ikke er frisk), så blir humøret noe helt annet. 

Vi må slutte å måle suksess i penger og status, fått barn/ikke fått barn, osv. Drit i karriere, min personlige vekst pga situasjonen og hva jeg har oppnåd med det, er den største suksessen jeg har opplevd i livet. Klisje kanskje, men veldig sant.

Dert er utrolig godt å høre alt du skriver her, og at du også har fått det så mye bedre.

Ja, virkelig, heia oss, og alle som virkelig prøver! Jeg vet at det ikke er lett ❤️ 
 

Anonymkode: 8bea9...faf

Det der er litt toxic positivity og da.

Enig i deler av dette, men dette er ikke for meg noe hjelpsomt.

Anonymkode: 844ac...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det der er litt toxic positivity og da.

Enig i deler av dette, men dette er ikke for meg noe hjelpsomt.

Anonymkode: 844ac...11d

Å være takknemlig for det man har er ikke toxic positivity. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det der er litt toxic positivity og da.

Enig i deler av dette, men dette er ikke for meg noe hjelpsomt.

Anonymkode: 844ac...11d

Som jeg skrev så handler det ikke om å gå rundt og være helt "happy go lucky". Folk som er på en eneste stor positiv snurr og påtatt glade er bare slitsomt. Det er ikke det jeg sier i det hele tatt. Man skal ikke fake å være glad og positiv, det er meningsløst.
Man skal kjenne på at ting er vanskelig også.

Det handler dog om å gjøre et indre skifte, et skifte i fokus. Det spiller ingen rolle hva slags utfordringer man står i i livet, tilstedeværelse og bevissthet rundt eget fokus er viktig for alle. Og særlig for dem som sliter med sykdom. 

Anonymkode: 8bea9...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Å være takknemlig for det man har er ikke toxic positivity. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

Enig. 

Det å konstant snakke om sykdom og smerter, er veldig toxic. 

 

Anonymkode: 8bea9...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. 

Det å konstant snakke om sykdom og smerter, er veldig toxic. 

 

Anonymkode: 8bea9...faf

Absolutt, både for seg selv om andre. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Absolutt, både for seg selv og andre. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

 

Anonymkode: b8a0b...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å være takknemlig for det man har er ikke toxic positivity. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

Den der vil jeg gjerne få henge meg på. 

Spørsmålet tråden starter med er hva jeg som ufør fyller dagene med. Jeg prøver å fylle dagene mine med lykke. Jeg ønsker å leve lykkelig. Og da har jeg lært meg at takknemlighet er nøkkelen. Takknemlighet avler faktisk lykke. Finn noe å være takknemlig over og prøv å føle på takknemlighet. Si takk høyt, så vil du føle noe som ligner på lykke.

Stopp litt opp neste gang du skrur på lyset f.eks. Når du skrur på bryteren og rommet fylles med lys, ligger det mye arbeid fra mange mennesker bak. Det er noen som har gitt deg muligheten til å tenne dette lyset.

Noen har gravd ned en ledning helt fram til huset ditt. Andre har montert bryteren og lysere og noen sleit lange dager og netter for å bygge kraftstasjonen i andre enden av ledningen. Uten dem ville det ha vært mørkt. Neste gang du skrur på lyset, kan du jo tenke på dem og si takk for at dere ga meg muligheten til å få lys. Da vil du faktisk føle takknemlighet. Du provoserte frem ei følelse av takknemlighet ved å si takk.

Og den følelsen er grunnmuren som lykke bygger på.

Jeg prøvde å anbefale takknemlighet som metode til en ulykkelig ungdom en gang. 

- Hvem faen skal jeg takke da, spurte han.

Synd du ikke tror på Gud, tenkte jeg i mitt stille. De som tror på Gud (enten de kaller det Jesus, Allah eller Manitou) har det enklere sånn. De kan bare fyre av ei bønn og si takk for å føle takknemlighet. 

Jeg får nøye meg med å sende en takknemlig tanke til menneskene som står bak det jeg har fått. Når jeg setter meg inn i bilen min, sender jeg en takk til gjengen nede i Sør-Korea som skrudde den sammen. Takket være dem, slipper jeg å gå i snøfokket langs mørke landeveier. Noen har til og med bygget en vei til meg. Takk til dem også.

Det høres sikkert banalt ut, men å fokusere på å si takk for muligheten jeg har fått, gir meg faktisk ei følelse av lykke. Jeg kan provosere fram lykkefølelse ved å gjennomføre ei takknemlig handling. Kall det gjerne en illusjon, men hvis det ikke skal mer til for å fylle dagene med lykke, så gjør jeg det gjerne.

Takk til deg også, for at du leste det jeg skrev.

Anonymkode: 52099...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den der vil jeg gjerne få henge meg på. 

Spørsmålet tråden starter med er hva jeg som ufør fyller dagene med. Jeg prøver å fylle dagene mine med lykke. Jeg ønsker å leve lykkelig. Og da har jeg lært meg at takknemlighet er nøkkelen. Takknemlighet avler faktisk lykke. Finn noe å være takknemlig over og prøv å føle på takknemlighet. Si takk høyt, så vil du føle noe som ligner på lykke.

Stopp litt opp neste gang du skrur på lyset f.eks. Når du skrur på bryteren og rommet fylles med lys, ligger det mye arbeid fra mange mennesker bak. Det er noen som har gitt deg muligheten til å tenne dette lyset.

Noen har gravd ned en ledning helt fram til huset ditt. Andre har montert bryteren og lysere og noen sleit lange dager og netter for å bygge kraftstasjonen i andre enden av ledningen. Uten dem ville det ha vært mørkt. Neste gang du skrur på lyset, kan du jo tenke på dem og si takk for at dere ga meg muligheten til å få lys. Da vil du faktisk føle takknemlighet. Du provoserte frem ei følelse av takknemlighet ved å si takk.

Og den følelsen er grunnmuren som lykke bygger på.

Jeg prøvde å anbefale takknemlighet som metode til en ulykkelig ungdom en gang. 

- Hvem faen skal jeg takke da, spurte han.

Synd du ikke tror på Gud, tenkte jeg i mitt stille. De som tror på Gud (enten de kaller det Jesus, Allah eller Manitou) har det enklere sånn. De kan bare fyre av ei bønn og si takk for å føle takknemlighet. 

Jeg får nøye meg med å sende en takknemlig tanke til menneskene som står bak det jeg har fått. Når jeg setter meg inn i bilen min, sender jeg en takk til gjengen nede i Sør-Korea som skrudde den sammen. Takket være dem, slipper jeg å gå i snøfokket langs mørke landeveier. Noen har til og med bygget en vei til meg. Takk til dem også.

Det høres sikkert banalt ut, men å fokusere på å si takk for muligheten jeg har fått, gir meg faktisk ei følelse av lykke. Jeg kan provosere fram lykkefølelse ved å gjennomføre ei takknemlig handling. Kall det gjerne en illusjon, men hvis det ikke skal mer til for å fylle dagene med lykke, så gjør jeg det gjerne.

Takk til deg også, for at du leste det jeg skrev.

Anonymkode: 52099...668

Jeg er helt enig med deg! Jeg prøver også å leve på denne måten fordi det gir meg en meningsfull og fin hverdag ❤️ utrolig fint skrevet, og du fikk godt frem hva jeg mente med takknemlighet. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg! Jeg prøver også å leve på denne måten fordi det gir meg en meningsfull og fin hverdag ❤️ utrolig fint skrevet, og du fikk godt frem hva jeg mente med takknemlighet. 

Anonymkode: b8a0b...c8a

Hurra! Da er vi to.😀 Tredjemann er denne karen:

 

Anonymkode: 52099...668

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva gjør du her da?

Anonymkode: 3e6c3...7d7

Jeg støtter opp om disse menneskene 

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2022 den 8.42):

Nevøen min er blitt ufør som 24 år. Skiftet døgnrytme helt.  Ønsker seg så inderlig en kjæreste. Men hvordan skal han få det? Det er ingen å møte om natten. De fleste er oppe på dagtid å treffer mennesker. Jeg forstår ikke at han orker det livet der. 

 Håper han en dag våkner opp å skjønner at han må endre døgnrytme og ut blant folk. Mistenker han liker å være ufør og lat. Men det straffer seg senere. Han har uttalt at han hadde det som plommen i egget med å få trygda inn på konto. Det blir et langt liv å leve ufør å alene til man er 70-80-90 år... Tror ikke han har skjønt den ennå. Om noen år så begynner han å kjede seg tenker jeg. Han har ingen venner lengre pga. de har jobb å er våken i normal tid på døgnet. Det punktet at du sitter å underholder deg selv med filmer om natten tar slutt. Vet han går til psykolog. H#n bruker han som "kirsten giftekniv". Eneste han ønsker av psykologen er at h#n hjelper han med en kjæreste. Jeg tror psykologen prøver å snakke fornuft med han, men hva vet vel jeg? Er nesten glad jeg er for lengst død den dagen han blir gammel. Om han blir gammel da... så slipper jeg å se hvor trist alt blir med han.

Anonymkode: 003d5...e6c

Får håpe resten av familien hans er mer sympatiske en deg. Høres ut som han kunne trenge støtte fra gode menneskene rundt seg ❤️